| Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 1999. Gå til: | Digitale
tekster | Nettbiblioteket |
Svein Bjørkås: Skulpturer i Horten. Gå til: | forrige | forside| neste | Fontenen på Torvet Billedhugger Carl E. Paulsen
Carl E. Paulsen står også bak utførelsen av fontenen på Torvet. Årsaken til at Paulsen ble kontaktet, var at han var sin tids eneste landskjente og anerkjente billed-hugger som var fra Vestfold. Han hadde allerede gjort suksess i Horten med skulpturene av Oscar Wisting og Leif Welding som er typiske eksempler på Paulsens enkle, til tider nesten kjedelige modeleringsform. Fontenen ble avduket den 5.desember 1954, og det var Horten Gjensidige Brannassuranseforening som overrakte den til kommunen i forbindelse med foreningens 50-årsjubileum. Historien bak fontenens tilblivelse er lang. Allerede så tidlig som i 1945 ble det fremmet forslag i styret i det som nå heter Horten Gjensidige Brannkasse, om å avsette midler til et jubileumsfond. Noen få år senere dukket ideen om reising av en fontene opp, og det ble avsatt penger til formålet. En komité bestående av representanter fra foreningen og kommunen, kontaktet billedhuggeren og ba om å få utkast til utførelsen. Paulsen ble invitert til et formannskapsmøte hvor uenigheten var svært stor om hvordan fontenen burde ta seg ut. Dette endte med at kunstneren kontaktet formannen i komiteen og spurte hvor mange medlemmer det var i Formannskapet. Svaret var 13, og ved neste korsvei stilte Paulsen med 13 forskjellige utkast. Debatten førte frem til et flertall for den nåværende utførelsen som egentlig aldri har oppfylt intensjonene. Fontenen er ved siden av den kunstneriske utformingen, et resultat av samarbeide mellom arkitekt Lange og kommunen. Vannet skulle i følge kunstner Paulsens og giverens plan ha en langt større stråleeffekt enn det har.Dette har imidlertid aldri latt seg løse teknisk. Uenighet var det også om hvor fontenen skulle plasseres på Torvet. Striden gikk mellom to fløyer - en som mente at den skulle stå midt på Torvet og en som ville ha den foran Torvet 6 som dengang bare var på planleggingsstadiet. Sistnevnte gruppe vant, og om plasseringen er det forsåvidt ikke annet å si enn at det er beklagelig at fontenen lett forsvinner mellom bilene som parkerer på Torvet. Den lekende bjørnen på toppen av fontenen kunne vært mer livaktig enn den er. I sin lubne bronseutførelse har den fått en nesten statisk ro som ikke helt tilsvarer den livaktighet man venter av en lekende bjørnunge. De fire barna som sitter under vannstrålen er mer livfulle. Paulsen har gitt dem bløte og karakteristiske barnekropper, mens ansiktene har noe “voksent” over seg. Denne tendensen understrekes av de morsomme hårfasongene, store svungne lugger, som ikke ser ut til å la seg rokke av at vannet spruter uavlatelig. De fire barna er i likhet
med bjørnen og ballen støpt i bronse. De er montert på
en granittsokkel, og det samme materialet er brukt i kummen og platået
rundt fontenen.
Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 1999. Gå til: | Digitale
tekster | Nettbiblioteket |
|