Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Vestfold / Biblioteket / Digitale tekster
Svanhild Aabø: Bibliotek i samfunnsøkonomisk perspektiv. Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: forside  |  innholdsfortegnelse


 
 
 
 

6 BIBLIOTEKNETTETS ROLLE I KUNNSKAPSSAMFUNNET


Forrige kapittel konkluderte med at økonomisk teori tilsier at bibliotekvesenet sett som helhet, fortsatt bør være et offentlig ansvar. Nivået på virksomheten bør fastlegges gjennom politiske vedtak.
 

6.1 HVILKET NIVÅ SKAL BIBLIOTEKVIRKSOMHETEN HA?

Bibliotekvirksomhet er svært kompleks i økonomiskteknisk forstand. Ikke bare én markedsimperfeksjon, men flere må vurderes hver for seg og i samspill. Dette gjør at det generelt er svært vanskelig å bedømme hvilket nivå på virksomheten som er det riktige, hvilket nivå som er samfunnsmessig lønnsomt. Misforholdet mellom samfunnets økende etterspørsel etter dokumenttjenester, den økende dokumentmengden og bibliotekenes synkende selvforsyningsgrad tyder på at bibliotekene får for lave bevilgninger, at nivået på virksomheten er satt for lavt i forhold til hva som er samfunnsmessig lønnsomt.

Vanskelighetene med å bedømme hvilket nivå bibliotekvirksomheten bør ligge på gjelder generelt og under stabile økonomiske forhold. Kompleksiteten øker enda mer når økonomien er inne i en omleggingsfase.
 

6.2 OVERGANG FRA INDUSTRISAMFUNN TIL INFORMASJONS- OG KUNNSKAPSSAMFUNN


Den fasen vi er inne i nå, omtales gjerne som overgangen fra industrisamfunnet til informasjons-  eller kunnskapssamfunnet. Norge kan beskrives som et høyt utviklet industrisamfunn, men det er også høyt utviklet som et tjenesteytende samfunn. En sjettedel av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industrien, mens sysselsettingen i offentlig og privat tjenesteytende virksomhet utgjør en tredjedel (jmf. Statistisk årbok 1985). Informasjonsbehandling inngår i dag som en stadig viktigere komponent innenfor alle næringer.

Ny teknologi, som bio- og informasjonsteknologi, er i ferd med å føre til store forandringer nasjonalt og internasjonalt. Mikrokretsen omtales som den mest revolusjonerende oppfinnelsen etter dampmaskinen. Både teknologien og de politiske beslutningene i samfunnet i vid forstand bygger i økende grad på forskning og utviklingsarbeid.

St.meld.nr.60(1984-85) påpeker:
"Vi står overfor omstillinger og samfunnsmessige forandringer med større krav til kunnskap .

... Som grunnleggende tiltak for å styrke samfunnets kunnskapsmessige fundament prioriterer Regjeringen grunnforskning og langsiktig kompetanseoppbygging, forskerutdanning og rekruttering samt tiltak for å fremme forskningssystemets produktivitet, spesielt bedre vitenskapelig utstyr og forskningsbiblioteker .

... kunnskap- frembringelse, oppbygging, spredning og overlevering av kunnskap i ordets videste forstand  (er) et viktig element i samfunnets infrastruktur. Det tar lang tid for et samfunn å bygge opp et høyt kunnskapsnivå, men det er ingen langsiktige investeringer som er sikrere enn dette."
 

6.3 BIBLIOTEKNETTET - SENTRALT I EN NY INFRASTRUKTUR


Drambo (1985) skriver:
"Informationsteknologin leder til grundläggande förandringar i samhället. Kanske måste vi genomgå en andlig revolution lika genomgripande i sina effekter som den kopernikanska revolutionen och en institutionell revolution lika genomgripande som den industriella."

Han peker på at en helt ny infrastruktur er i ferd med å vokse fram, og at dette er et karakteristisk trekk ved informasjonssamfunnet. For å få en oppfatning av hvor stor betydning dette spørsmålet har, kan vi se på de fire eksisterende infrastrukturene:
* transportnettet som via veier, jernbaner og flyruter og med hjelpemidler som olje og maskin skapte forutsetning for industrisamfunnet
* energinettet som via kraftnett og med kraftverk utnytter naturens energikilder
* kommunikasjonsnettet som via telenett forbinder telefoner, radio og tv
* det sosiale nettet som via lovverk og avtaler tar hånd om fellesoppgaver og skaper sikkerhetsnett for individet i form av utdanning, omsorgsarbeid og arbeidsløshetstrygd.

De ulike infrastrukturene har visse fellestrekk:
* de er kollektive
* de har stor innvirkning på samfunnsutviklingen både økonomisk, sosialt, organisatorisk og kulturelt - og har samtidig vært en forutsetning for den faktiske utviklingen
* deres framtidige utvikling er vanskelig å forutsi
* deres framtidige utvikling er et samfunnsspørsmål som avgjøres av de politiske myndighetene
* deres daglige drift ledes av organisasjoner som har en klar nettverksorganisasjon, som veivesen og flyselskap, energiplanlegging og samkjøringsnett, televesen og tv, lovgivningsmakt og helse- og sosialvesen

Den nye infrastrukturen kan få betegnelsen informasjonsnettet. Ongstad (1988) konstaterer:
"Vi klarer kanskje bare delvis å fatte alle dens dimensjoner:
- den forutsetter kommunikasjonsstrukturen
- den adderer datateknikken til en ny hybrid telematikk-teknologi som vi også gjenkjenner som "value added services", "compunications" eller lignende
- den tilkopler infotek som kan ses på som en slags offentlig almenning av info-lagre og info-funksjoner."

Det fysiske eller tomme informasjonsnettet kan skapes av tele- og datasektorene i fellesskap. Innholdet, informasjons- eller datastrømmene, vil frambringes av forskning og så å si all annen virksomhet i samfunnet. Mengden av data vil være enorm. Biblioteksektoren - med sitt høyt utviklede apparat for registrering, systematisering og gjenfinning, med sine dokumentsamlinger og profesjonelle formidlere - vil kunne fylle en sentral funksjon ved å sørge for at den potensielle kunnskapen som ligger i dataene kan hentes ut.

Forskningspolitisk råd (1988) framholder:
"Hvis vi sier at kunnskap er fordøyd informasjon, må det bli en viktig oppgave å utvikle informasjonssamfunnet til et kunnskapssamfunn. Det innbærer at vi må utvikle evnen til å kommunisere og derved utvikle et fellesskap i normer. Det innebærer videre at vi må lære å se ting i sammenheng og utvikle en helhetsforståelse. Det er særlig viktig at det i et slikt kunnskapssamfunn ikke dannes nye klasseskiller mellom dem som kan nyttiggjøre seg informasjonen og dem som drukner i flommen. Kunnskaps-samfunnet må være et kunnskapssamfunn for alle."

Biblioteksektoren utgjør et nett, og dette nettet knytter nettopp sammen både forskning og folkeopplysning, faglig utviklingsarbeid, forvaltning og utdanning. Biblioteknettet er i dag godt utbygd ved folkebibliotekenhetene og enhetene ved universitet, høgskoler og deler av statsinstitusjonene. Når det gjelder næringsvirksomhet, tjenesteyting, offentlig forvaltning og frivillig organisasjonsarbeid, er bibliotekfunksjonene pr. i dag mer tilfeldige og dårligere utbygd.

I dag kan enhver virksomhet i samfunnet knytte seg til og dra fordel av de fullt utbygde infrastrukturene, som veinettet, elektrisitets- og telefonnettet. I kunnskapssamfunnet vil samfunnet som helhet  være tjent med et godt utbygd og vidt forgreinet biblioteknett. Nettverket eksisterer jo allerede, og å knytte flere institusjoner til, vil komme til å gi større nytte enn det koster*.  (*Jmf. Hirsleifer (1971). Dette kan illustreres ved et eksempel: Når en person knytter seg til telefonnettet, øker hennes nytte fordi hun nå kan ringe til alle andre telefonabonnenter. Men de tidligere abonnentenes nytte øker også noe, fordi de nå kan ringe til enda en person. Den samlede nytten kommer en fram til ved å summere alles nytteøkning.)

I dette ligger det sterke argumenter for at det er en samfunnsmessig lønnsom investering å satse på å bygge ut biblioteknettet til en sentral del av den nye infrastrukturen.
 
 




Høgskolen i Vestfold / Biblioteket / Digitale tekster toppen av siden