6 BIBLIOTEKNETTETS ROLLE I KUNNSKAPSSAMFUNNET
Forrige kapittel konkluderte med at økonomisk teori tilsier
at bibliotekvesenet sett som helhet, fortsatt bør være et
offentlig ansvar. Nivået på virksomheten bør fastlegges
gjennom politiske vedtak.
6.1 HVILKET NIVÅ SKAL BIBLIOTEKVIRKSOMHETEN HA?
Bibliotekvirksomhet er svært kompleks i økonomiskteknisk forstand.
Ikke bare én markedsimperfeksjon, men flere må vurderes hver
for seg og i samspill. Dette gjør at det generelt er svært
vanskelig å bedømme hvilket nivå på virksomheten
som er det riktige, hvilket nivå som er samfunnsmessig lønnsomt.
Misforholdet mellom samfunnets økende etterspørsel etter
dokumenttjenester, den økende dokumentmengden og bibliotekenes synkende
selvforsyningsgrad tyder på at bibliotekene får for lave bevilgninger,
at nivået på virksomheten er satt for lavt i forhold til hva
som er samfunnsmessig lønnsomt.
Vanskelighetene med å bedømme hvilket nivå bibliotekvirksomheten
bør ligge på gjelder generelt og under stabile økonomiske
forhold. Kompleksiteten øker enda mer når økonomien
er inne i en omleggingsfase.
6.2 OVERGANG FRA INDUSTRISAMFUNN TIL INFORMASJONS- OG
KUNNSKAPSSAMFUNN
Den fasen vi er inne i nå, omtales gjerne som overgangen fra
industrisamfunnet til informasjons- eller kunnskapssamfunnet. Norge
kan beskrives som et høyt utviklet industrisamfunn, men det er også
høyt utviklet som et tjenesteytende samfunn. En sjettedel av den
yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industrien, mens sysselsettingen
i offentlig og privat tjenesteytende virksomhet utgjør en tredjedel
(jmf. Statistisk årbok 1985). Informasjonsbehandling inngår
i dag som en stadig viktigere komponent innenfor alle næringer.
Ny teknologi, som bio- og informasjonsteknologi, er i ferd med å
føre til store forandringer nasjonalt og internasjonalt. Mikrokretsen
omtales som den mest revolusjonerende oppfinnelsen etter dampmaskinen.
Både teknologien og de politiske beslutningene i samfunnet i vid
forstand bygger i økende grad på forskning og utviklingsarbeid.
St.meld.nr.60(1984-85) påpeker:
"Vi står overfor omstillinger og samfunnsmessige forandringer
med større krav til kunnskap .
... Som grunnleggende tiltak for å styrke samfunnets kunnskapsmessige
fundament prioriterer Regjeringen grunnforskning og langsiktig kompetanseoppbygging,
forskerutdanning og rekruttering samt tiltak for å fremme forskningssystemets
produktivitet, spesielt bedre vitenskapelig utstyr og forskningsbiblioteker
.
... kunnskap- frembringelse, oppbygging, spredning og overlevering av
kunnskap i ordets videste forstand (er) et viktig element i samfunnets
infrastruktur. Det tar lang tid for et samfunn å bygge opp et høyt
kunnskapsnivå, men det er ingen langsiktige investeringer som er
sikrere enn dette."
6.3 BIBLIOTEKNETTET - SENTRALT I EN NY INFRASTRUKTUR
Drambo (1985) skriver:
"Informationsteknologin leder til grundläggande förandringar
i samhället. Kanske måste vi genomgå en andlig revolution
lika genomgripande i sina effekter som den kopernikanska revolutionen och
en institutionell revolution lika genomgripande som den industriella."
Han peker på at en helt ny infrastruktur er i ferd med å
vokse fram, og at dette er et karakteristisk trekk ved informasjonssamfunnet.
For å få en oppfatning av hvor stor betydning dette spørsmålet
har, kan vi se på de fire eksisterende infrastrukturene:
* transportnettet som via veier, jernbaner og flyruter og med hjelpemidler
som olje og maskin skapte forutsetning for industrisamfunnet
* energinettet som via kraftnett og med kraftverk utnytter naturens
energikilder
* kommunikasjonsnettet som via telenett forbinder telefoner, radio
og tv
* det sosiale nettet som via lovverk og avtaler tar hånd om fellesoppgaver
og skaper sikkerhetsnett for individet i form av utdanning, omsorgsarbeid
og arbeidsløshetstrygd.
De ulike infrastrukturene har visse fellestrekk:
* de er kollektive
* de har stor innvirkning på samfunnsutviklingen både økonomisk,
sosialt, organisatorisk og kulturelt - og har samtidig vært en forutsetning
for den faktiske utviklingen
* deres framtidige utvikling er vanskelig å forutsi
* deres framtidige utvikling er et samfunnsspørsmål som
avgjøres av de politiske myndighetene
* deres daglige drift ledes av organisasjoner som har en klar nettverksorganisasjon,
som veivesen og flyselskap, energiplanlegging og samkjøringsnett,
televesen og tv, lovgivningsmakt og helse- og sosialvesen
Den nye infrastrukturen kan få betegnelsen informasjonsnettet.
Ongstad (1988) konstaterer:
"Vi klarer kanskje bare delvis å fatte alle dens dimensjoner:
- den forutsetter kommunikasjonsstrukturen
- den adderer datateknikken til en ny hybrid telematikk-teknologi som
vi også gjenkjenner som "value added services", "compunications"
eller lignende
- den tilkopler infotek som kan ses på som en slags offentlig
almenning av info-lagre og info-funksjoner."
Det fysiske eller tomme informasjonsnettet kan skapes av tele- og datasektorene
i fellesskap. Innholdet, informasjons- eller datastrømmene, vil
frambringes av forskning og så å si all annen virksomhet i
samfunnet. Mengden av data vil være enorm. Biblioteksektoren - med
sitt høyt utviklede apparat for registrering, systematisering og
gjenfinning, med sine dokumentsamlinger og profesjonelle formidlere - vil
kunne fylle en sentral funksjon ved å sørge for at den potensielle
kunnskapen som ligger i dataene kan hentes ut.
Forskningspolitisk råd (1988) framholder:
"Hvis vi sier at kunnskap er fordøyd informasjon, må det
bli en viktig oppgave å utvikle informasjonssamfunnet til et kunnskapssamfunn.
Det innbærer at vi må utvikle evnen til å kommunisere
og derved utvikle et fellesskap i normer. Det innebærer videre at
vi må lære å se ting i sammenheng og utvikle en helhetsforståelse.
Det er særlig viktig at det i et slikt kunnskapssamfunn ikke dannes
nye klasseskiller mellom dem som kan nyttiggjøre seg informasjonen
og dem som drukner i flommen. Kunnskaps-samfunnet må være et
kunnskapssamfunn for alle."
Biblioteksektoren utgjør et nett, og dette nettet knytter nettopp
sammen både forskning og folkeopplysning, faglig utviklingsarbeid,
forvaltning og utdanning. Biblioteknettet er i dag godt utbygd ved folkebibliotekenhetene
og enhetene ved universitet, høgskoler og deler av statsinstitusjonene.
Når det gjelder næringsvirksomhet, tjenesteyting, offentlig
forvaltning og frivillig organisasjonsarbeid, er bibliotekfunksjonene pr.
i dag mer tilfeldige og dårligere utbygd.
I dag kan enhver virksomhet i samfunnet knytte seg til og dra fordel
av de fullt utbygde infrastrukturene, som veinettet, elektrisitets- og
telefonnettet. I kunnskapssamfunnet vil samfunnet som helhet være
tjent med et godt utbygd og vidt forgreinet biblioteknett. Nettverket eksisterer
jo allerede, og å knytte flere institusjoner til, vil komme til å
gi større nytte enn det koster*. (*Jmf. Hirsleifer (1971).
Dette kan illustreres ved et eksempel: Når en person knytter seg
til telefonnettet, øker hennes nytte fordi hun nå kan ringe
til alle andre telefonabonnenter. Men de tidligere abonnentenes nytte øker
også noe, fordi de nå kan ringe til enda en person. Den samlede
nytten kommer en fram til ved å summere alles nytteøkning.)
I dette ligger det sterke argumenter for at det er en samfunnsmessig
lønnsom investering å satse på å bygge ut biblioteknettet
til en sentral del av den nye infrastrukturen.
|