5 BIBLIOTEK OG MARKEDSIMPERFEKSJONER
5.1 HVA YTER BIBLIOTEKSEKTOREN ?
Som oftest beskrives bibliotekvirksomhet ut fra hva de ansatte gjør
(akkvisisjon, katalogisering, klassifikasjon, informasjons-gjenfinning,
utlån osv.), men ikke ut fra hva bibliotekene gir. Et bilde kan gjøre
dette tydeligere: en baker elter, hever, kjevler, former osv., men bakerivirksomhet
beskrives ikke ut fra disse ulike arbeidsprosessene, men ut fra hvilke
produkter som blir resultatet - brød, rundstykker, horn, kaker,
osv.
Hva er så bibliotekenes produkter og tjenester? For biblioteksektoren
i Norge foreligger det pr. i dag ingen fullstendig opplisting av bibliotekenes
ytelser, der produktene og tjenestene er definert, systematisert, kvantifisert
og målt. Arbeid med å definere, kvantifisere og måle
tjenester er blitt aktualisert bl.a. ved den raske utviklingen av informasjonsteknologi,
og det foregår i mange land og institusjoner. I et informasjonsøkonomisk
prosjekt for Riksbibliotektjenesten er det argumentert for å prioritere
et slikt arbeid, jmf. Aabø (1988):
En fullstendig oversikt over biblioteksystemets ytelser vil kunne:
* føre til en bedre utnyttelse av bibliotekene, ved at nåværende
og potensielle brukere vil se mangfoldet i ytelsene som tilbys
* tydeliggjøre overfor samfunnet som helhet og bevilgende instans
noen av bibliotekenes resultater
* fungere som en inspirasjonskilde og idébank for enkeltbibliotek
til å utvide sitt spekter av ytelser
* virke motiverende innad i biblioteksektoren ved å vise bredden
i tjenestetilbudet
En systematisering av bibliotekenes ytelser vil kunne gi:
* en klar avgrensing mellom de ulike ytelsene, som er nødvendig
for å kunne kvantifisere dem
* en gruppering av ytelsene, som vil gjøre bibliotekenes "markedsføring"
overfor brukere og bevilgende instans enklere og mer effektiv
* en bedre oversikt over de oppgavene som er felles for hele biblioteksektoren
og dermed mulighet for å gi dem større tyngde
* en enklere vurdering av hvilke oppgaver innen egen sektor som er
tjent med sentraliserte løsninger eller ensartet praksis, og hvilke
oppgaver som er tjent med lokale løsninger
* en felles holdning og atferd overfor tilgrensende sektorer, både
når det gjelder samarbeid og konkurranse
En kvantifisering og måling av bibliotekenes ytelser vil kunne:
* gi faktiske opplysninger om resultater av ressursbruk i biblioteksystemet
* gjøre bibliotekene mer resultatorienterte
* gi oversikt over utviklingstendensen (positiv, negativ, stagnasjon)
over tid (f.eks. årlig)
- for enkeltytelser
- mellom ulike grupper av ytelser
Pr. i dag foreligger det altså ikke noen fullstendig og autoritativ
oversikt over bibliotekenes produkter og tjenester. Jeg har nedenfor listet
opp ytelser fra bibliotek til sluttbruker, sortert i generelle ytelser
og ytelser som er spesielle for fag- og forskningsbibliotek eller folkebibliotek.
Lista vil ikke være fullstendig, men tilstrekkelig for å illustrere
mangfoldet og allsidigheten i bibliotekvesenets tjenester. Hensikten er
her å få fram bredden i bibliotekenes ytelser til brukerne,
mens det i denne lista ikke legges vekt på hvilke tjenester som dominerer
og hvilke som er marginale.
Biblioteket tilbyr brukeren:
A. GENERELLE BIBLIOTEKYTELSER
1) Dokumentlån
2) Dokumentkopi
3) Lesesalsplass
4) Browsing-muligheter, omgivelser egnet for gressing.
a) systematisk oppstilte dokumenter
b) katalog som er systematisk og alfabetisk
c) egne hyller for nye tidsskrift
d) egne hyller for nye bøker
e) tilvekstliste (trykt oversikt over bibliotekets nyinnkjøp
av dokumenter)
5) Informasjonsgjenfinning
(Bibliografisk, referanse- og dokumentasjonsvirksomhet, verifisering
og lokalisering)
a) forslag til litteratur om et bestemt emne
b) oversikt over relevant litteratur innen et emne
c) oversikt over ny litteratur innen et emne
d) hjelp til å finne fram til en bestemt referanse
e) hjelp til å få svar på et bestemt spørsmål
6) Opplæring i bruk av biblioteket
B. YTELSER TIL SLUTTBRUKER SOM ER SPESIELLE FOR FAG- OG FORSKNINGSBIBLIOTEK
10) Tidsskrift på sirkulasjon
11) Tilsendt kopi av innholdsfortegnelsen i løpende hefter av
bestemte tidsskrift
12) Abonnement på SDI-tjenester, dvs. å bli holdt løpende
underrettet om ny litteratur innen et emne (månedlig, kvartalsvis
e.l.)
13) Tilgang til sekundærlitteratur innen eget fagområde
(i trykte utgaver eller i online-tilgjengelige databaser)
a) referatorganer
b) indekser
c) bibliografier
d) samkataloger
C. YTELSER TIL MODERINSTITUSJONEN SOM ER SPESIELLE FOR FAG- OG FORSKNINGSBIBLIOTEK
14) Dokumentkontroll over institusjonens rapporter og publikasjoner
15) Standardiseringsrutiner for institusjonens rapporter og publikasjoner
mht. tittelblad, kolofonside, referat, litteraturlister o.l.
D. YTELSER SOM ER SPESIELLE FOR FOLKEBIBLIOTEK
20) Aviskrok
21) Generelle litteraturoversikter
a) om bestemte fagområder
b) litteratur for bestemte grupper (barn, ungdom, pensjonister, innvandrere
osv.)
22) Utstillinger
23) Kulturarrangementer
a) forfatterkvelder
b) debattmøter
c) faglige møter
24) Dokketeater o.l.
25) Eventyrstunder
26) Tilbud om å se
a) video
b) lysbildeprogram
d) fjernsyn
27) Tilbud om spill
a) sjakk
b) ulike barnespill
28) "Et sted å være"
a) lytte til musikk
b) sosialt samvær
osv.
29) Senter for kulturaktiviteter i lokalmiljøet
30) Bokorienteringer for ulike grupper:
a) skoleelever
b) lærere
c) barnehager
d) helse- og sosialinstitusjoner
e) eldresentre
f) innvandrermiljøer
osv.
31) Oppsøkende bibliotektjeneste
a) helse- og sosialinstitusjoner (sykehus, fengsel, aldershjem o.l.)
b) barnehager
c) ungdomsklubber
d) bestemte befolkningsgrupper (oljearbeidere, fiskere o.l.)
32) Lån av lokaler til studie- og foreningsvirksomhet
5.2 ER BIBLIOTEKENES ENKELTPRODUKTER OG - TJENESTER
KOLLEKTIVE GODER?
I forrige kapittel (se 4.4.1) drøftet vi kollektive goder.
Vi så at alle goder kan plasseres i en av de 4 kategoriene nedenfor,
ut fra om de har eller ikke har egenskapene rivaliserbarhet og ekskluderbarhet:
A. Individualgoder eller privatgoder.
Godene er både rivaliserende og ekskluderbare.
B. Delvis kollektive goder.
Godene er rivaliserende, men ikke ekskluderbare.
C. Delvis kollektive goder.
Godene er ekskluderbare, men ikke rivaliserende.
D. Helt kollektive goder.
Godene er verken rivaliserende eller ekskluderbare.
5.2.1 Ekskluderbarhet - folk kan lukkes ute fra bibliotekets
ytelser
For ytelser fra bibliotek lar det seg gjøre å etablere
utelukkelsesmekanismer. Balslev (1987) gjennomgår de ulike betalingsmodellene
som har vært nevnt:
* Lisens, medlemskap, betaling for lånekort
En årlig avgift for et ubegrenset forbruk av alle eller utvalgte
bibliotekytelser.
* Inngangspenger
En avgift for å komme inn i biblioteket.
* Standardavgift
En avgift pr. enhet av en ytelse. Eks.: låneavgift pr. bok kr.
10,- ; katalogavgift pr. oppslag kr. 5,-.
* Klippekort
En avgift for de ulike ytelsene betales med et eller flere klipp.
* Taksametersystem
En avgift beregnet på grunnlag av hvor mye brukeren belaster
biblioteksystemet, f.eks. hvor mye tid bibliotekaren bruker for å
besvare en bestemt forespørsel.
* Edb-basert brukerbetaling
En avgift automatisk beregnet på grunnlag av flere faktorer,
f.eks. både lånetid og ytelsens karakter.
Denne opplistingen av mulige betalingsmodeller viser at det er teknisk
mulig å lage utelukkelsesmekanismer
* for bibliotekets tjenester som helhet - ved å ta betalt for
å komme inn i biblioteket
* for mange av bibliotekets enkeltprodukter og -tjenester (avgift pr.
lån, pr. lesesalsplass, pr. forespørsel osv.)
For noen av bibliotekets enkeltprodukter og -tjenester lar det seg ikke
å gjøre å etablere utelukkelsesmekanismer, f.eks. browsing
(nr. 4 på lista foran), tilgang til sekundærlitteratur (nr.
13) og aviskrok (nr. 20). Er en person først kommet inn i biblioteket,
kan hun ikke lukkes ute fra disse ytelsene. Denne typen enkelttjenester
og -produkter har med andre ord ikke egenskapen ekskluderbarhet. De er
heller ikke rivaliserende - én persons forbruk av en tjeneste, f.eks
oppslag i et referanseverk, hindrer ikke andres mulighet til å forbruke
den samme tjenesten. Disse tjenestene er med andre ord helt kollektive
goder.
Men det synes klart at det ikke er vanskelig å lukke folk ute
fra de fleste av bibliotekets enkeltprodukter og -tjenester. Kostnadsfritt
vil det ikke være, og det er knyttet store problemer til en eventuell
prissetting av de enkelte ytelsene. Men størstedelen av bibliotekets
enkeltytelser har altså egenskapen ekskluderbarhet.
5.2.2 Bibliotekytelser brukes ikke opp - rivaliserer
ikke
Vi kan ta utgangspunkt i lista over bibliotekytelser, og plassere de enkelte
ytelsene i en matrise med to dimensjoner:
1) Godet er RIVALISERENDE eller IKKE-RIVALISERENDE
2) Tidsaspektene er STRAKS eller SEINERE
RIVALISERENDE
IKKE-RIVALISERENDE
STRAKS
1. Dokumentlån
2. Dokumentkopi
3. Lesesalsplass
4. Browsing
5. Informasjons-
11. Kopi av innholdsfortegnelse
gjennfinning
i løpende tidsskrift
6. Opplæring i bruk av
13. Tilgang til sekundær litteratur
biblioteket
10. Tidsskrift på sirkulasjon 14. Dokumentkontroll
12. Abonnement på SDI-tjeneste 15. Standardiseringsrutiner
26. Tilbud om å se video o.l. 20. Aviskrok
27. Tilbud om spill
21. Litteraturoversikter
30. Bokorientering
22. Utstillinger
32. Lån av lokaler
23. Kulturarrangementer
24. Dokketeater
25. Eventyrstund
28. "Et sted å være"
29. Kulturaktivitetssenter
31. Oppsøkende bibl.tjeneste
SEINERE
1. Dokumentlån
3. Lesesalsplass
5. Info-gjenfinning
6. Opplæring i bruk av bibl.
10. Tidsskrift på sirkulasjon
12. Abonnement på SDI-tjeneste
Kommentar til matrisen
Ved hjelp av denne matrisen ser vi klart to viktige særtrekk:
1. Alle bibliotektjenester som er plassert i rubrikken "rivaliserende
straks", er også plassert i rubrikken "ikke-rivaliserende seinere".
2. Ingen bibliotektjenester er plassert i rubrikken "rivaliserende
seinere".
Av punkt 1 kan vi trekke følgende slutning:
Dersom bruken eller etterspørselen etter bibliotekytelsene ikke
overskrider bibliotekets ressurser, så er ikke fordelene ved noen
av ytelsene rivaliserende - verken straks eller seinere. Men dersom bibliotekets
ressurser blir overbelastet, så får vi en situasjon der noen
av ytelsene har for liten kapasitet - og dermed vil fordelene ved bibliotektjenestene
rivalisere i øyeblikket.
Dette kan illustreres ved to eksempler:
Eks. 1: En bruker i et fagbibliotek ønsker å få sirkulert
et bestemt tidsskrift. Bibliotekaren sjekker hvor mange som allerede står
på sirkulasjonslista for dette tidsskriftet. Hvis antallet er nær
grensa for det som gir effektiv bruk av sirkulasjon, og alle som står
på lista fortsatt trenger tidsskriftet, så vil biblioteket
vurdere å abonnere på et eksemplar til av dette tidsskriftet.
Hvis det gjør det, får vi en situasjon der fordelene ved å
få dette tidsskriftet sirkulert, ikke er rivaliserende.
Eks. 2: Vi har samme situasjon som i eksemplet over. Men i dette tilfellet
har biblioteket et svært knapt dokumentbudsjett, og kan ikke abonnere
på et ekstra eksemplar av det etterspurte tidsskriftet. Vi får
da en situasjon der fordelene ved å få tidsskriftet sirkulert
rivaliserer: Den som står sist på sirkulasjonslista, får
tidsskriftet så seint at hun ikke får full nytte av det og
vil ønske å konkurrere med de andre på lista om å
komme høyere opp.
Hvis bibliotekets ressurser er for små i forhold til etterspørselen,
får vi overbelastningsproblemer og det oppstår situasjoner
med rivalisering. Bibliotektjenestene mister da karakteren av delvis kollektive
goder - de blir både ekskluderbare og rivaliserende - og det er det
svært viktig å unngå. Hvordan kan et bibliotek møte
slike situasjoner der ressursene er overbelastet?
Vi kan først gruppere bibliotekets ressurser for å se hvor
det kan oppstå overbelastning:
1. Dokumentbestand
* Dokumentlån - rivaliserer om samme tittel straks
* Tidsskriftsirkulasjon - rivaliserer når en nærmer seg
grensa for et antall som kan sirkulere ett abonnement effektivt
2. Personalressurser
* Info-gjenfinningsoppgaver - rivaliserer om løsning straks
* Opplæring i bruk av biblioteket
* Bokorienteringer
3. Utstyrsressurser
* Maskinressurser til SDI-tjenester, infogjenfinning, dokumentasjon
o.l.
* Kopimaskinressurser
* Fjernsyn, videomaskin
* Spill
* Lokaler til utlån
4. Aktiviteter
* Eventyrstund, dokketeater, kulturarrangementer, utstillinger osv.
Overbelastningsproblemene kan klassifiseres i følgende grupper:
A. Forbigående overbelastning
Enkelte boktitler, f.eks., har en voldsom etterspørsel, men bare
en kort tid. Det er dårlig bruk av ressurser å kjøpe
inn for mange eksemplarer av slike titler, som ofte vil bli stående
ubrukt når nyhetens interesse har lagt seg. Her får vi godta
rivalisering og løse den ved hjelp av ventelister eller andre køordninger.
B. Overbelastning som kan løses ved omfordeling
Dersom ett tidsskrift viser seg å være av stor interesse
for mange brukere, kan en vurdere å si opp abonnementet på
et lite brukt tidsskrift og i stedet tegne et ekstra abonnement på
det mest brukte. (Kvalitet og bredde i tidsskrifttilbudet må selvsagt
også med i vurderingen.)
C. Overbelastning som kan løses ved tilpasning
Brukernes behov kan forandre seg over tid. Noen av bibliotekets tjenester
vil ha overkapasitet, mens andre har underkapasitet. Ved å gjennomgå
hele bibliotekets virksomhet med jevne mellomrom, vil en kunne tilpasse
virksomheten den endrede etterspørselen.
D. Generell overbelastning
Hvis overbelastningen ikke kan klassifiseres i gruppene A - C, er den
generell. Den må da søkes løst ved at den generelle
budsjettrammen blir hevet.
Dersom bevilgende instans ikke øker bevilgningene, kan denne
typen overbelastning bare løses ved å senke aktivitetsnivået.
Aktivitetsnivået kan senkes på to måter:
- ved å spre overbelastningen på hele tjenestespekteret,
slik at alt blir noe overbelastet
- ved å kutte ut enkelte produkter og tjenester, for å
hindre overbelastning på resten
Å senke aktivitetsnivået i bibliotek er neppe samfunnsøkonomisk
lønnsomt, noe som vil drøftes i avsnittene 5.5 og 5.6. Men
tilsier budsjettrammene at aktivitetsnivået må senkes, vil
den førstnevnte måten å gjøre det på være
svært skadelig.
Det synes som om bibliotekytelser har et spesielt karaktertrekk. Det
skjer et sprang ved hvor stor nytte en bruker har av en bibliotektjeneste
når den er nær ved å bli overbelastet.
Et eksempel kan belyse dette:
Biblioteket har en lesesal der belegget varierer mye, helt fra 20%
til 90% av full kapasitet. For bibliotekbrukeren er nytten ved en lesesalsplass
uansett like stor. Hun kan gå til biblioteket og med stor sannsynligvis
få plass.
Men dersom biblioteket har en søkning til lesesalen som tilsvarer
et belegg på mellom 90% og 110%, så skjer det et kvalitativt
fall i brukerens nytte av tjenesten. Det er så usikkert om hun får
plass på lesesalen, at hun ikke kan regne med det - og dermed vil
hun måtte søke andre løsninger. Tjenesten har nærmest
mistet all nytte for denne brukeren, fordi det er så stor sannsynlighet
for at den ikke er tilgjengelig når hun trenger den.
Oppsummering
Vi kan konkludere med at bibliotekenes enkeltprodukter og -tjenester
er delvis kollektive goder:
* Bibliotekenes enkeltprodukter og -tjenester har egenskapen ekskluderbarhet.
Det lar seg gjøre å hindre folk i å få fordelene
ved dem.
* Bibliotekenes enkeltprodukter og -tjenester er ikke rivaliserende,
hvis overbelastningsproblemene blir løst tilfredsstillende.
Hvis overbelastningsproblemene derimot ikke løses, forandrer
bibliotekytelsene karakter. Da er ytelsene både rivaliserende og
ekskluderbare - som private goder! For å opprettholde bibliotekenes
produkter og tjenester som delvis kollektive goder, må overbelastning
unngås.
5.3 BIBLIOTEKSEKTOREN - EN HELHET
Bibliotekvesenet som helhet er mer enn summen av enkeltproduktene
og -tjenestene. Bibliotekvesenet utgjør et system med en felles
grunnleggende oppgave som dekker vesentlige samfunnsbehov. Gjennom en planmessig
anskaffelsespolitikk bygger bibliotekene opp systematiserte dokumentsamlinger
som er organisert for gjenfinning og bruk.
Bibliotek blir definert* slik: (*Bibliotekdefinisjonen er hentet
fra NORDINFOs vedtak i oktober 1987 om regler for felles nordisk forskningsbibliotekstatistikk,
basert på den internasjonale standarden ISO/DP/1987/2789.)
"Bibliotek : Bemannet og organisert samling av dokumenter, for eksempel
manuskripter, trykte bøker, periodiske publikasjoner og mikrofotograferte
dokumenter eller andre kartografiske, grafiske, audiovisuelle og elektroniske
dokumenter, som er tilgjengelige for lesing, studium, utlån og/eller
oppslag."
Felles for alle bibliotek er at de:
- anskaffer dokumenter etter en plan
- katalogiserer dokumentene, dvs. registrerer dem etter internasjonale
regler for å kunne gjenfinne dem etter bibliografiske opplysninger
(forfatter, tittel osv.)
- klassifiserer og indekserer dokumentene, dvs. beskriver dem innholdsmessig
for å kunne gjenfinne dem etter emne
- lagrer dokumentene
- vedlikeholder dokumentsamlingene ved å konservere eller kassere
uaktuelle eller lite brukte dokumenter etter en plan
- utvikler et gjenfinningsapparat for å kunne skape en så
rask og støyfri kommmunikasjon som mulig mellom bibliotekbrukeren
og dokumentsamlingen
Det er bibliotekvesenets oppgave både å ta vare på
og gjøre tilgjengelig alle dokumenter som produseres i Norge, og
å dekke etterspørselen etter utenlandsk litteratur. Når
det gjelder den etterspurte utenlandske litteraturen, bør den i
rimelig* (*"Med 'rimelig' vil man her forstå ikke lavere enn
70 % i gjennomsnitt totalt", uttaler NOU 1983:17 når det gjelder
utenlandsk fag- og forskningslitteratur.) grad dekkes fra norske
samlinger, og resten av behovet kan dekkes ved innlån fra utenlandske
bibliotek. Til sammen er bibliotekene et arsenal av dokumenter og opplysninger
som står til rådighet for alle medlemmene i samfunnet og som
alltid skal være tilgjengelig.
Hvis en bruker har sentrale bibliografiske opplysninger om et hvilket
som helst dokument (forfatter, tittel osv.), kan hun være sikker
på at det er mulig å få tak i dokumentet gjennom biblioteket.
Bibliotekvesenet har utviklet bestemte hjelpemidler for å kunne yte
denne tjenesten:
- nasjonalbibliografier og andre dokumentfortegnelser brukes for å
verifisere eller identifisere dokumentet entydig
- samkataloger, både nasjonale og internasjonale, letter lokaliseringen
av dokumentet på tvers av institusjoner og landegrenser
- interbiblioteklån, som er et samarbeid om lån og bruk
av dokumenter bibliotekene imellom, med etablerte låneveier nasjonalt
og internasjonalt
Hvis en bruker har behov for opplysninger og materiale om et bestemt
emne, men ikke kjenner til dokumenter som kan være aktuelle, så
kan hun gjennom biblioteket finne fram til referanser til relevante dokumenter.
Til denne dokumentasjonsvirksomheten har biblioteket en rekke hjelpemidler,
som med en samlebetegnelse kalles sekundærlitteratur:
- systematiske kataloger
- fortegnelser som ut fra emneord eller klassifikasjonsnummer gir referanser
til dokumenter
- referatorganer som systematisk oppstilt gir sammendrag av tidsskriftartikler
og andre dokumenter
- bibliografier over bestemte emneområder med referanser til
dokumenter
Bibliotekvesenet som et hele tilbyr en svært stor gruppe av enkeltprodukter
og -tjenester (jmf. lista i avsnitt 5.1). Ved at bibliotekene utgjør
et system og et nettverk, kan en bruker dra fordeler fra hele bibliotekvesenet,
og tjenestene er ikke begrenset til det lokale bibliotekets samling. I
tillegg fungerer bibliotekene samlet som et felles nasjonalt arkiv - dokumentene
tas vare på og stilles til rådighet ved behov. Bibliotekene
er også et potensiale for kunnskap - ethvert samfunnsmedlem kan få
opplysninger, dokumenter eller kulturopplevelser gjennom biblioteket.
Et bilde fra et annet fagområde kan være klargjørende:
Flere bilorganisasjoner har bygd opp et sikkerhetsnett for medlemmene sine,
med alarmtelefoner og heldøgnsservice. Hvis du opplever et uhell
på veien - og er medlem, er du sikker på å få hjelp.
Det er bare noen få prosent av medlemmene som kommer ut for ulykker
og i praksis trenger denne servicen, men det er sikkerheten en betaler
for - vissheten om at en har rett til hjelp hvis det skulle bli nødvendig.
Bibliotekvesenet kan ses på som et annet slags sikkerhetsnett
- eller som Norges felles bokhylle: du vet at dokumentene er samlet og
tilgjengelige, at du kan slå opp i dem etter bestemte opplysninger,
at du kan få hjelp til å finne fram til bestemte dokumenter
eller emneområder, at du kan få kunnskap og kunstopplevelser
osv. Det gir en sikkerhet å ha denne bokhylla og muligheten til å
bruke den etter behov. Det er bare en mikroskopisk sjanse for at person
A trenger dokument X, men det er sikkert at en et eller annet medlem i
samfunnet har behov for et eller annet dokument fra biblioteket. Det er
svært liten sannsynlighet for at én person trenger alle bibliotekets
tjenester, men det er sikkert at alle bibliotekytelsene er til nytte for
noen.
5.4 ER BIBLIOTEKSYSTEMET SOM HELHET ET KOLLEKTIVT GODE?
I hvilken kategori av goder (se 5.2) er det riktig å plassere
bibliotekvesenet som en helhet? Er fordelene ved godet ekskluderbare eller
rivaliserende?
Ekskluderbarhet
Vi kan bruke "Norges felles bokhylle" som et bilde på bibliotekvesenet
som helhet. Når godet først eksisterer, kan man da lukke noen
ute fra å få del i fordelene ved det? Svaret må bli nei:
Ingen kan ekskluderes fra den sikkerheten det gir å vite at Norges
felles bokhylle finnes, vedlikeholdes og ajourføres - med sitt potensiale
for et vell av kunnskap og kulturopplevelse.
Rivalisering
Er bibliotekvesenet som helhet rivaliserende? Dersom en person drar
fordeler av bibliotekvesenet, fjerner det fordelene som andre kan ha av
det? Som vi diskuterte i avsnitt 5.2.2, kan bibliotekenes enkeltytelser
rivalisere i øyeblikket. Men fordelene ved bibliotekvesenet som
et hele og sikkerheten det gir, konkurrerer ikke og brukes ikke opp ved
at en person forbruker godet. Tvert imot, det at ett samfunnsmedlem nyter
godt av tryggheten som det nasjonale biblioteksystemet gir, hindrer ikke
at andre kan nyte godt av den samme tryggheten.
Konklusjon
Vi kan konkludere med at bibliotekvesenet som helhet verken er ekskluderende
eller rivaliserende, men et helt kollektivt gode.
5.5 HAR BIBLIOTEKYTELSER EKSTERNE VIRKNINGER?
Eksterne virkninger ble behandlet i avsnitt 4.4.2 og kan forenklet,
men kort oppsummeres slik: En produsent og en forbruker inngår en
handel. Dersom denne handelen har virkninger på en tredjepart, så
kalles disse virkningene eksterne. Eksterne virkninger kan være positive
eller negative. Det er samfunnsmessig lønnsomt at produksjon med
positive eksterne virkninger stimuleres, mens produksjon med negative eksterne
virkninger bør bremses.
Har bibliotekytelser eksterne virkninger? Har bibliotekbruk virkninger
for andre enn det aktuelle bibliotek og den aktuelle brukeren?
Balslev (1987) framholder:
"...informationsudnyttelsen gennom bibliotekerne beriger først
og fremmest samfundet som helhed og ikke blot den enkelte bruger personligt.
Samfundet har brug for ressourcepersoner, for alsidige og idérige
miljøer, for indsigtsfulde vælgere og deltagere i det politiske
arbejde og for en befolkning med et generelt højt vidensniveau."
Fag- og forskningsbibliotek yter tjenester til høyere utdanning
og forskning, til næringsliv og industri, til offentlig forvaltning.
I tillegg til virkningene dette har på den enkelte bibliotekbruker
og hennes moderinstitusjon, har dette positive eksterne virkninger på
samfunnet som helhet ved at det generelle kunnskapsnivået øker.
Eks: Ved bruk av bibliotekets dokumentasjonstjeneste får en forsker
viktige opplysninger om et delfelt av sitt fagområde. Hun gir disse
opplysningene videre til kollegene sine. Det er en direkte virkning av
bibliotektjenesten at hennes kunnskap på dette feltet er økt.
At kollegene også får økt sin kunnskap, er positive
eksterne virkninger. Det generelle kunnskapsnivået i samfunnet høynes
når et eller flere samfunnsmedlemmer øker sin kunnskap, og
det er en ekstern effekt.
Folkebibliotek fremmer opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet.
I tillegg til virkningene dette har på den enkelte bibliotekbruker,
har det positive eksterne virkninger på samfunnet som helhet ved
at den generelle allmenndannelsen heves.
Eks.: En bibliotekbruker leser romanen "Skam" av inderen Rushdie, og
får en kunstopplevelse som også gir bakgrunn for å forstå
mer av indisk historie og dagligliv. Hvis leseren formidler denne forståelsen
til andre, gir det positive eksterne virkninger. Det samme er tilfelle
om denne forståelsen fører til et åpnere forhold til
indiske innvandrere i nabolaget. Det generelle dannelsesnivået i
samfunnet høynes når et eller flere samfunnsmedlemmer høyner
sin allmenndannelse, og det er en ekstern virkning.
Bibliotekbruk kan gi økte ferdigheter, dvs. evne til å
gjøre noe, f.eks. reparere en motor, behandle kjæledyr riktig,
løse matematikkoppgaver. Når disse ferdighetene blir formidlet
til andre, har det positive eksterne virkninger.
I eksemplene over er innholdet i flere av de positive eksterne virkningene
nøyaktig det samme som noe av innholdet i de direkte virkningene
- eller nytten - av bibliotekvirksomheten: økt kunnskap og dannelse,
økte ferdigheter. (Andre direkte virkninger av bibliotekbruk kan
f.eks. være: svar på et spørsmål, lån av
et tidsskrift, oppklaring av et problem.) Forskjellen ligger i at den som
får økt kunnskap som ekstern effekt, ikke selv har vært
i biblioteket, men får overført nytten fra biblioteket
indirekte.
Oppsummering
Vi kan konkludere med at det er godtgjort at bibliotekvirksomhet har
positive eksterne effekter. Men det er svært vanskelig å identifisere
nøyaktig hvilke eksterne virkninger bibliotekvirksomhet har og hvor
de forekommer, slik at de kan kvantifiseres og måles. På dette
området gjenstår det mye arbeid, og det finnes pr. i dag ikke
materiale som gir grunnlag for å anslå hvor store de eksterne
virkningene av bibliotekvirksomhet er.
5.6 HAR BIBLIOTEKVIRKSOMHET FALLENDE GJENNOMSNITTSKOSTNADER?
Virksomhet med fallende gjennomsnittskostnader er behandlet i avsnitt
4.4.3. Kort oppsummert kan en si at produksjon som krever særlig
store investeringskostnader, kan få fallende gjennomsnittskostnader.
Fra samfunnets side vil det i slike tilfeller være lønnsomt
med en større produksjon til en lavere pris, enn det som oppnås
i en uregulert markedsøkonomi.
Utgjør bibliotekvesenet som helhet en enhet i økonomisk
forstand? Det tradisjonelle svaret er nei. Alle de vel 400 fag- og forskningsbibliotekene
i Norge er etablert og styres av hver sin moderorganisasjon. Folke-, skole-
og fylkesbibliotekene er etablert og styres av kommunene og fylkeskommunene.
Bibliotekvesenet er ikke organisert i en egen etat, som f.eks. Post- eller
Televerket. Bibliotekene er deler av andre institusjoner, de er hjelpefunksjoner
for annen virksomhet.
Fra denne synsvinkelen ses bibliotekene på som punkter i en struktur
som utgår fra den tradisjonelle næringsoppdelingen av økonomien
- der et fagbibliotek i industrien hører inn under industrisektoren,
et sykehusbibliotek under helse- og sosialsektoren og et folkebibliotek
under den kommunale kultursektoren.
Men bibliotekvesenet kan også ses fra en annen synsvinkel. Det
utgjør en økonomisk delsektor som er pregnant ut fra råstoffer
som tas inn (innsatsmidler), produkter og tjenester som ytes og faglige
kvalifikasjoner hos de ansatte. Det utgjør også et nettverk
som knytter sammen alle bibliotek, uavhengig av fagområde og uavhengig
av om moderinstitusjonen er offentlig eller privat eller hvilken økonomisk
sektor den hører inn under.
Pr. i dag finnes det ingen fullstendig og samlet økonomisk oversikt
over alle sider ved bibliotekvesenet i Norge, slik at en med tall kan slå
fast om virksomheten har fallende gjennomsnittskostnader eller ikke. Vurderingen
må derfor bygge på skjønn.
Følgende argumenter taler for at bibliotekvirksomhet kan ha fallende
gjennomsnittskostnader:
- Kapitalintensive investeringer
Gjenfinningsapparatet er svært kostbart, og kjernen i det utgjør
faste og ikke variable kostnader. Det er svært dyrt å etablere
og opprettholde gjenfinningsapparatet, men det kan brukes mer enn i dag
uten at det påløper mer enn marginale kostnader. Gjennomsnittskostnadene
synker altså med økende volum.
Det pågående automatiseringsarbeidet i bibliotekene krever
store investeringer, først og fremst i system- og kompetanseutvikling,
men også til datamaskiner.
- Langsiktige investeringer
Det må investeres på lang sikt både når det
gjelder oppbygging av dokumentsamlingene og gjenfinningsapparatet generelt,
og for nasjonalbibliotekfunksjonen spesielt. Det kan gå svært
lang tid fra det påløper et dokument kostnader (det blir anskaffet,
registrert og lagret), til det tas i bruk. Hvilken nytte et dokument vil
ha om 100 år, kan ikke beregnes. Man kan heller ikke forutsi hvilke
av dokumentene som vil være av nytte.
Det er antydet (faktiske tall foreligger ikke) at det i gjennomsnitt
tar 5-6 år fra en investering i bibliotekvirksomhet gir avkastning.
Bibliotek kan da sammenliknes med et jordbruk hvor det går 6 år
fra en sår til en kan høste.
Oppsummering
Det finnes trekk som peker i retning av at bibliotekvirksomhet kan
ha fallende gjennomsnittskostnader, men det foreligger ikke faktiske regnskapstall
som gir grunnlag for å trekke noen konklusjon på dette punktet.
5.7 BIBLIOTEKVIRKSOMHET OG MONOPOL
Avvik fra frikonkurransemodellens markedsstruktur - monopol, oligopol
og monopolitisk konkurranse - er behandlet i avsnitt 4.4.4.
Hvis bibliotekvirksomhet medfører fallende gjennomsnittskostnader,
så kan det eksistere avgjørende stordriftsfordeler: kostnadene
pr. enhet blir markert lavere jo flere enheter som blir produsert. Virksomheten
har da tendenser til naturlig monopol og vil gi et samfunnsmessig tap hvis
den uregulert overlates til et privat monopol.
Biblioteksystemet, vidt definert og sett som en helhet og en økonomisk
delsektor (se avsnitt 5.3), har de facto monopol på bibliotekvirksomhet.
Det er en enkelt "selger" som kontrollerer hele tilbudet. Denne produsenten
og selgeren er i all hovedsak offentlig styrt, siden størstedelen
av bibliotekvesenet er i offentlig eie.
Bibliotek, sett som en del av sin moderinstitusjon, har som sin primære
oppgave "å skreddersy" bibliotekvirksomheten til moderinstitusjonens
behov. De produserer ikke "konfeksjon" til et marked.
De seinere års misforhold mellom ressurser og oppgaver*
(* Iflg. NOU 1983:17 er dokumentmengden blitt fordoblet hvert 10. år
de siste 40 årene, og etterspørselen etter bibliotektjenester
har vokst tilsvarende, mens ressurstilgangen til bibliotekene ikke har
vokst tilsvarende.) har ført til en ny situasjon for bibliotekenes
frivillige samarbeid, bl.a. interbiblioteklånet og - kopitjenesten.
Knappe dokumentbudsjetter har ført til at selvdekningsgraden i de
enkelte bibliotek er blitt lavere, og dermed er behovet for interbiblioteklån
blitt større.
Dette har gitt seg utslag i at vi nå ser tendenser til "mini-markeder".
Enkelte fag- og forskningsbibliotek har skåret ut en liten del av
virksomheten (det dreier seg om promiller av budsjettet) der de tilbyr
tjenester på et marked. Årsaken til at disse bibliotekene nå
har begynt å ta betaling for visse tjenester, er ikke et ønske
om å dra fordeler av markedet som styringsmekanisme for tilbud og
etterspørsel, men akutt ressursknapphet. De føler at det
er økonomisk krise og ønsker å bidra til å øke
budsjettets inntektsside. Dette er et symptom på at noe er galt med
helhetsfinansieringen av bibliotekvirksomheten. Situasjonen beskrives slik
i NOU 1983:17:
"En stadig større del av bibliotekenes tjenester går til
andre enn den institusjon hvert av dem er en del av, og som de er opprettet
for å betjene. For noen av bibliotekene gir dette store problemer
både med hensyn til ressurser, budsjettering og styringsordninger."
Ansvarsbibliotekordningen i fag- og forskningsbiblioteksektoren og emnefordelingsplanen
for fylkesbibliotekene var ment å skulle løse noen av disse
problemene. Men siden ansvarsbibliotekordningen ikke permanent får
egne budsjettmidler, er den bare realisert i beskjeden grad.
Disse problemene kan etablere en ny situasjon med konkurranse mellom
bibliotek. Situasjonen er labil - det er selvmotsigende både å
ha monopol og å selektivt velge ut visse tjenester for salg på
et marked.
Oppsummering
Det er argumenter for at biblioteksystemet sett som en helhet har stordriftsfordeler,
men det foreligger ikke faktisk tallmateriale som gir grunnlag for å
vurdere om stordriftsfordelene er avgjørende og dermed fører
til naturlig monopol.
Biblioteksystemet i Norge i dag er de facto monopol.
Misforholdet mellom de enkelte biblioteks selvforsyningsgrad av dokumenter
og økt etterspørsel, har forårsaket tendenser til minimarkeder
for interbibliotektjenester.
5.8 BIBLIOTEKVIRKSOMHET OG IMPERFEKT INFORMASJON
Imperfekt informasjon er behandlet i avsnitt 4.4.5. Det som er særegent
for bibliotek er at kjernen i de "varene" som virksomheten frambringer
- bibliotekytelsene - selv betegnes som informasjon.
Det finnes en mengde ulike definisjonsforslag til termen informasjon,
som er omstridt og mye diskutert. Wersig (1971) klassifiserer de ulike
forslagene i 6 hovedklasser, og argumenterer for sitt forslag til definisjon
av begrepet:
"Informasjon er reduksjon av uvisshet."
Likevel konkluderer Wersig med at termen informasjon ikke bør
brukes i bibliotek- og dokumentasjonsfaget, fordi den tillegges svært
ulike betydninger og fordi hans eget forslag til definisjon ligger svært
langt fra dagligtalen. Jeg velger derfor å bruke termen "opplysninger"
for å beskrive kjernen i bibliotekytelsene. Frasen "imperfekt informasjon"
beholdes for å uttrykke en generell markedsimperfeksjon, slik Bohm
(1972) har spesifisert dem (se avsnitt 4.4.5).
Kjernen - eller selve grunnlaget - både for bibliotekvirksomhetens
enkeltytelser og for ytelsene sett under ett, er opplysninger. Disse opplysningene
har et potensiale for å frambringe kunnskap, innsikt og ferdigheter.
Slike opplysninger konsumeres ikke i tradisjonell økonomisk betydning
- de blir "brukt", men ikke "brukt opp". Innholdet i et dokument kan brukes
om og om igjen uten at det reduserer andres mulighet til å bruke
det.
Vi skal se nærmere på to av de fire typene imperfekt informasjon
som Bohm behandler:
* Man vet ikke at en vare finnes
Eks.: En ingeniør møter et nytt konstruksjonsproblem
og går til sitt fagbibliotek for å se om problemet er behandlet
i de nye tidsskriftene. Hun kan ikke på forhånd vite om hun
vil - eller ikke vil - finne opplysninger som er til nytte.
* Man har mangelfull kjennskap til en vares kvalitet
Eks.: Den samme ingeniøren finner en tidsskriftartikkel som
omhandler et problem som likner det hun står overfor. Artikkelen
har en referanseliste, og biblioteket skaffer abstracts av de 15 referansene
som virker relevante. Etter å ha gått igjennom abstractene,
bestiller ingeniøren 8 av referansene. Når hun har lest de
nye artiklene, viser det seg at 2 av dem var til nytte.
Selv ved utstrakt bruk av sekundærlitteratur kan man aldri på
forhånd vite sikkert hvilke opplysninger som vil være til nytte
for den
aktuelle brukeren og i hvilken grad opplysningene vil være til
nytte.
Oppsummering
Det er vist at bibliotekytelser har en særlig stor grad av imperfekt
informasjon. Av denne grunn kan ikke bibliotekbrukere ved sin betalingsvilje
gi et marked riktige signaler om sine egentlige ønsker.
5.9 OPPSUMMERING AV MARKEDSIMPERFEKSJONER VED
BIBLIOTEKVIRKSOMHET
Vi har gjennomgått fem sentrale markedsimperfeksjoner som
er aktuelle for bibliotekvirksomhet:
* Kollektivt gode
Bibliotekenes enkeltytelser er delvis kollektive goder.
Hvis bibliotekenes ressurser overbelastes, forandrer enkeltytelsene
karakter og blir både rivaliserende og ekskluderbare - som private
goder.
Bibliotekvesenet som en helhet er et helt kollektivt gode.
Kjernen i all bibliotekvirksomhet - opplysninger, innholdet i dokumentene
- er et helt kollektivt gode.
Kollektive goder må finansieres og styres gjennom politiske vedtak.
* Eksterne virkninger
Bibliotekvirksomhet har positive eksterne virkninger.
De positive eksterne virkningene er ikke entydig definert, kvantifisert
eller målt.
Ved virksomhet med positive eksterne virkninger kan markedsmekanismen
korrigeres ved bruk av subsidier. Andre alternativer er at virksomheten
reguleres ved lover eller forskrifter, eller at den drives av det offentlige.
* Fallende gjennomsnittskostnader
Det er argumenter som taler for at bibliotekvesenet sett som en helhet
har fallende gjennomsnittskostnader. Men det foreligger ikke faktiske regnskapstall
som kan bekrefte eller avkrefte påstanden.
Ved virksomhet med fallende gjennomsnittskostnader kan markedsmekanismen
korrigeres gjennom investeringsstøtte.
* Monopol-tendenser
Biblioteksystemet som helhet kan ha avgjørende stordriftsfordeler
(fallende gjennomsnittskostnader) og dermed karakter av naturlig monopol.
Men det foreligger ikke tilstrekkelig faktiske opplysninger til å
trekke noen konklusjon på dette punktet.
Biblioteksystemet sett som en økonomisk enhet er de facto monopol.
De enkelte bibliotek sett isolert, er hjelpefunksjoner for moderinstitusjonen
og produserer ikke ytelser for et marked.
Monopol tilsier at de offentlige myndighetene selv driver virksomheten
eller at de tildeler eneretten til andre.
* Imperfekt informasjon
Bibliotekvirksomhet medfører imperfekt informasjon. Denne markedsimperfeksjonen
rammer bibliotekvirksomhet spesielt, fordi "varene" er av en slik art at
man aldri kan kjenne deres kvalitet før de er forbrukt.
Det kan godtgjøres at markedsimperfeksjonene kollektivt gode,
eksterne virkninger og imperfekt informasjon foreligger ved bibliotekvirksomhet.
Det er imidlertid ikke grunnlag for å konkludere når det gjelder
fallende gjennomsnittskostnader og monopoltendenser.
På grunnlag av de sentrale markedsimperfeksjonene som foreligger
ved bibliotekvirksomhet, kan vi konkludere med at det vil være stor
fare for at markedet svikter som en samfunnsmessig lønnsom allokeringsmekanisme.
Denne konklusjonen bekrefter den praksis som er valgt i Norge. Slutninger
trukket på grunnlag av økonomisk teori tilsier at bibliotekvirksomhet
bør behandles over offentlige budsjett og ikke styres av markedet.
5.9.1 Videre arbeid
I arbeidet med denne oppgaven har jeg hatt et ønske om å
bidra til å klarlegge hvilken rolle biblioteksektoren spiller i samfunnsøkonomien.
Av oppsummeringen i forrige avsnitt framgår det at mye arbeid gjenstår
før en kan:
* definere, kvantifisere og måle de positive eksterne virkningene
som bibliotekvirksomhet medfører
* bekrefte eller avkrefte påstanden om at bibliotekvirksomhet
har avgjørende stordriftsfordeler
Økonomisk teori tilsier at bibliotekvirksomhet ikke bør
styres av markedet. I en perfekt markedsøkonomi kan samfunnsmessig
effektivitet oppnås automatisk. Det er ikke tilfelle ved offentlig
virksomhet, og av den grunn bør det investeres i forsøk og
evalueringsarbeid for å sikre en mest mulig effektiv bibliotekvirksomhet.
Det blir ofte hevdet at offentlig virksomhet drives ineffektivt. I biblioteksektoren
finnes både helt offentlige, delvis offentlige og helt private bibliotek.
Slik ligger forholdene til rette for å kunne undersøke om
påstanden er holdbar. Kan det finnes indisier på at virksomheten
drives mer effektivt i et privat bedriftsbibliotek enn i et offentlig fagbibliotek?
Et stort område å utforske er hvilken nytte eller hvilken
verdi bibliotekytelser har, for den enkelte bruker og for samfunnet som
helhet. Arbeidet med å bestemme kriterier som avgrenser biblioteksektoren
fra tilgrensende sektorer, hører inn under dette området.
Det samme gjør arbeidet for å få en fullstendig oversikt
over hvilke produkter og tjenester det enkelte bibliotek og biblioteksektoren
som helhet kan tilby samfunnsmedlemmene (jfr. avsnitt 5.1). Punktet om
de positive eksterne virkningene kommer også inn her. Men til syvende
og sist må en inn til kjernen, eller selve grunnlaget, for all bibliotekvirksomhet:
Hvilken verdi har opplysninger? Hvilken verdi har opplysninger som et potensiale
for å frambringe kunnskap, innsikt og ferdigheter, og hvilken verdi
har opplysninger når de virkelig frambringer disse målene?
I arbeidet med å gi et bilde av bibliotekenes betydning i samfunnet,
hører norsk bibliotekhistorie med. Det finnes ingen samlet norsk
bibliotekhistorie, og her ligger en viktig oppgave. Det er nødvendig
å se linjene bakover, for å kunne trekke linjer framover.
|