3 DET NORSKE BIBLIOTEKSYSTEMET I DAG
Biblioteksektoren i Norge i dag består av mange elementer:
* Kontaktflaten mot publikum
Folkebiblioteksystemet har 1400 utlånssteder spredt rundt i landets
454 kommuner. I tillegg er det skolebibliotek i grunnskolen og den videregående
skolen, og bibliotek ved fylkeskommunale og statlige helseinstitusjoner.
Fag- og forskningsbibliotekene utgjør vel 400 bibliotekenheter,
fordelt på noe færre moderinstitusjoner. Bibliotekene er knyttet
til universitet, høgskoler og andre institusjoner - de fleste offentlige,
men også halvoffentlige og private.
Nasjonalbibliotekets* (*Nasjonalbibliotekfunksjonen ivaretas pr. i dag
fortsatt av Universitetsbiblioteket i Oslo, men et eget Nasjonalbibliotek
er i ferd med å bli etablert.) primære oppgave
er å samle inn, registrere, oppbevare og konservere landets egen
litteratur, og gjøre den tilgjengelig. Det skal stille norske trykk
og opplysninger om norsk litterær virksomhet til rådighet for
alle som trenger det. Det vil være både et forskningsbibliotek,
et folkebibliotek og et basisbibliotek for andre bibliotek, som det skal
supplere, ikke erstatte.
* Indre organer og kjernefunksjoner
Folkebiblioteksystemet:
Fylkesbibliotekene støtter opp om de kommunale bibliotekene med
supplerende litteratur og veiledning.
Emnefordelingsplanen er en landsomfattende plan der hvert fylkesbibliotek
er tildelt bestemte emneområder som de har ansvar for. Når
det gjelder dokumentdekningen for disse emneområdene, betjener fylkesbiblioteket
kommunale bibliotek over hele landet i tillegg til bibliotekene i eget
fylke.
Statens bibliotektilsyn ivaretar statens oppgaver med hensyn til å
sette Lov om folkebibliotek ut i livet.
Fag- og forskningsbiblioteksektoren:
Riksbibliotektjenesten er et planleggings-, utrednings- og koordineringsorgan
for landets vitenskapelige og faglige bibliotekvesen og dokumentasjonsvirksomhet.
Ansvarsbibliotekordningen er en organisert desentralisering av ansvaret
for sentrale emneområder, for å få en breiest mulig samlet
litteraturdekning i landet.
Felles:
Nasjonalbiblioteket har ansvaret for:
- nasjonalbibliografien
- nasjonale databaser for referanse- og lokaliseringsformål,
som samkatalog og MARC-brønn
- depotbibliotek
- innlån av dokumenter fra utlandet
Statens bibliotekhøgskole og Norsk bibliotekforening er beskrevet
i avsnitt 2.2.2.
* Produksjons- og grossistledd for bibliotekutstyr, -systemer og maskiner
I tillegg kommer bibliotek- og dokumentasjonstjenester utenfor bibliotekvesenet
i tradisjonell - og snever - forstand:
* Tilgrensende virksomhet
- Informasjonsmekling og -konsulenttjenester
- Bransjeinformasjons- og dokumentasjonstjenester
- Edb-miljøenes gjenfinningsprodukter
- Forlags- og bokhandlerbransjens referansetjenester
3.1 BIBLIOTEKSEKTORENS FORMÅL OG SAMFUNNSOPPGAVE
Biblioteksektoren som en helhet utgjør ryggraden i samfunnets
informasjonssystem. NOU 1983:17 framholder at bibliotekvesenet består
av samfunnets viktigste institusjoner for informasjonsformidling. Biblioteksektoren
har som oppgave både å tilfredsstille konkrete og spesielle
informasjonsbehov i forbindelse med forskning, utdanning, næringsliv
og forvaltning, og å være generelle kulturinstitusjoner som
fremmer folkeopplysning og kulturopplevelse.
Folkebibliotekene har ansvar for den litteraturen som store grupper
av befolkningen har behov for. Deres målsetting er formulert slik
i paragraf 1 i Lov om folkebibliotek:
"Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning
og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å
stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for
alle som bor i landet . ... Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem."
Folkeopplysning har sterke tradisjoner i Norge og er knyttet nært
sammen med en politisk tradisjon som legger vekt på aktiv deltaking
fra flertallet av samfunnsmedlemmene. Et av vilkårene for at demokrati
skal fungere - på arbeidsplassen eller i samfunnet som helhet - er
at hver enkelt har kunnskap om forholdene hun skal delta i beslutninger
om. Folkebibliotekene utgjør et system som har som mål å
gi alle medlemmene i samfunnet de opplysningene de søker.
Fag- og forskningsbibliotekenes viktigste oppgave er, formulert i NOU
1983:17:
"å formidle informasjon til dem som er opptatt med
- forskning, studier og undervisning
- utviklingsarbeid og forskning anvendt i næringsliv og industri
- offentlig eller kommunal forvaltning, styre og tjenesteytelser
- allment kulturarbeid
Oppgavene løses i samarbeid med folkebibliotekene, som mange
steder er eneste bibliotek."
Nasjonalbiblioteket har to overordnede hovedoppgaver, formulert slik
i "Nasjonalbiblioteket" (1986):
"- å være hovedbiblioteket og den allment tilgjengelige
informasjonssentral - nasjonalt og internasjonalt - for studier av og forskning
i norsk kultur i videste forstand.
- å være en felles tjenesteinstans for norsk bibliotekvesen
og et sentrum for boklig kultur."
I nasjonalbiblioteket skal en være sikker på å finne
alle norske dokumenter og dokumenter utgitt i Norge. Her kan en finne alle
bind og årganger av alle norske tidsskrift, aviser og ukeblad, alle
kart og notetrykk, valgplakater og -brosjyrer, statlige og kommunale publikasjoner
osv., osv. Nasjonalbiblioteket har som oppgave å fungere som Norges
kollektive hukommelse.
3.2 ØKONOMISKE RAMMER
I etterkrigstida har hovedtendensen vært en jevn utbygging
og utvikling av det norske biblioteksystemet som helhet.
Tabellene nedenfor stiller sammen totaltall fra henholdsvis 1949 og
1954 med totaltall fra 1985, og kan gi et visst inntrykk av veksten i perioden:
ÅR
FOLKEBIBLIOTEK 1949 1985
Utlånssteder 1086 1374
Bind i mill. 2
17
Utlån i mill. 4
18
ÅR
FAG- OG FORSKNINGSBIBLIOTEK 1954 1985
Bibliotekenheter
124 404
Bind i mill.
4 13
Ser vi på etterkrigstida under ett, domineres den av en kraftig
utbygging av bokbestand og personale i hele biblioteksektoren.
Ser vi på fag- og forskningsbibliotekene samlet, så økte
både dokumentsamlingene og antall ansatte gjennom 1960-årene.
I 1970-årene stagnerte antall ansatte. Fra midten av 1970-tallet
har budsjettene så vidt holdt tritt med inflasjonen eller minsket.
Vokac (1986) har analysert ressursforbruk og tjenesteytelser i fag-
og forskningsbibliotekene i 30-års perioden 1955-1985, og kommenterer
utviklingen av universitetsbibliotekene slik:
"Tallene for deres ressurser (bokbestand, løpende periodika,
utgifter til akkvisisjon, og personale) samt tallene for tjenester (utlån)
har vært kontinuerlig statistikkført fra 1955 til 1985.
Trendene for utvikling av RESSURSER har vært nokså enhetlige
for alle 5 universitetsbiblioteker: det skjedde en kraftig oppbygging av
samlingene målt med bokbestand og løpende periodika inntil
de siste 2-3 år som viser stagnasjon eller nedgang. Stagnasjon i
utviklingen av personale og utgifter til akkvisisjon meldte seg allerede
i 70-årene..."
Like fullstendig dokumentasjon mangler for andre fag- og forskningsbibliotek.
Men samme stagnasjon av utgifter til akkvisisjon kan påvises i de
vitenskapelige høgskolebibliotekene. For spesialbibliotekene viser
analysen svært store forskjeller, og det er ikke grunnlag for å
generalisere noen bestemt trend.
For folkebibliotekene kan det påvises en klar og sammenhengende
realvekst fra 1968 til 1987. I 1968 brukte kommunene i gjennomsnitt kr.
64 (omregnet til 1987-kroner) til bibliotekvirksomhet pr. innbygger, og
denne summen er fordoblet i 20-årsperioden.
Olsen (1988) har studert kommunale og fylkeskommunale utgifter til kultur,
inklusive bibliotek, i femårsperioden 1983-1987 og konkluderer:
"Konklusjonen ... må bli at biblioteksektoren helt klart har
styrket sin plass i det kommunale kulturlandskapet når det
gjelder bredde og når det gjelder omfang i de små og mellomstore*
(*Færre enn 6300 innbyggere.) kommunene.
Det er her nærliggende å trekke inn både bibliotekloven
av 1971 og de mange spesifikke statstilskudd som forklaringer på
denne veksten. Fra 1986 til 1987 er det imidlertid klare tendenser til
stagnasjon i driftsutgifter til bibliotek, særlig gjelder dette de
store og de 9 største kommunene. Trolig er det ennå
litt tidlig å si om dette har en direkte tilknytning til nytt inntektssystem*."
(* Fra 1. januar 1986 ble et nytt inntektssystem innført for kommunene
og fylkeskommunene. Dette innebar at de fleste av de øremerkede
driftstilskuddene ble erstattet av rammetilskudd.)
Fylkesbibliotekene har samlet hatt en viss realvekst i perioden 1983-1987.
Oppsummering
Ser vi på 1980-årene for seg, er hovedtendensen at økonomien
er blitt strammere for fag- og forskningsbibliotekene. Bevilgningene har
stagnert, mens oppgavene har fortsatt å vokse*. (*Iflg. NOU
1983:17 er dokumentmengden blitt fordoblet hvert 10. år de siste
40 årene, og etterspørselen etter bibliotektjenester har vokst
tilsvarende, mens ressurstilgangen til bibliotekene ikke har vokst tilsvarende.)
Folke- og fylkesbibliotekene har derimot hatt realvekst også i
denne perioden. Det er for tidlig å vite om tendensen til stagnasjon
i bibliotekdrift i store kommuner, vil stabilisere seg.
|