Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Vestfold / Biblioteket / Digitale tekster
Svanhild Aabø: Bibliotek i samfunnsøkonomisk perspektiv. Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: forside  |  innholdsfortegnelse


 

1  INNLEDNING

 

1.1  BAKGRUNN


I faget informasjon og samfunn er informasjonsøkonomi et delemne. Pensum i dette emnet er bl.a. utdrag fra Marc Porats store undersøkelse "The information economy : definition and measurement", jmf. Porat (1977). Her foreslås en begrepsramme for å kunne definere informasjonsaktivitetene i en utviklet økonomi og en metode for å kvantifisere dem. Hans resultater var oppsiktsvekkende: 46 % (25 % i den primære og 21 % i den sekundære info-sektoren) av USAs brutto nasjonalprodukt ble rapportert å ha sin opprinnelse i produksjon, behandling eller distribusjon av informasjonsvarer- eller -tjenester.

Studiene inspirerte til en semesteroppgave med tittelen "Hva er gjort for å måle en norsk informasjonssektor", som min medstudent Jan Bruusgaard og jeg gjennomførte våren 1987. Det viste seg at arbeidet med å måle og definere informasjonssektoren i Norge er kommet forholdsvis kort. Resultatet av arbeidet så langt er publisert i "The trends in the information economy", jmf. OECD ICCP (1986). Tallene fra Norge overrasker. De skiller seg ut ved å være de klart laveste av de undersøkte OECD-landene. Den primære informasjonssektorens andel av brutto nasjonalprodukt i 1980 var 14 % i Norge, mens den var 19 % i Sverige og 26 % i Storbritannia.

Som bibliotekar var det nærliggende å gå nærmere inn på biblioteksektoren, som en del av informasjonssektoren. Er bibliotekaktivitetene klart nok definert i den norske økonomien og finnes en metode for å kvantifisere dem? Som prosjektarbeid for VU fikk jeg anledning til å arbeide noe med disse spørsmålene. På oppdrag fra Riksbibliotektjenesten utarbeidet jeg rapporten "Fag- og forskningsbiblioteksektoren sett fra en informasjonsøkonomisk synsvinkel", som bl.a. inneholder en arbeidsplan som et skritt på veien mot den store oppgaven det er å få definert og målt biblioteksektoren. Å få løst denne oppgaven er vesentlig for å få et klarere bilde av bibliotekenes betydning i samfunnet.

I studiets fordypningsseminar har jeg sammen med Jan Bruusgaard og faglærer arbeidet videre med informasjonsøkonomiske problemstillinger.

Temaet for diplomoppgaven bygger på denne bakgrunnen, og jeg har ønsket å bidra til å klarlegge hvilken rolle biblioteksektoren spiller i samfunnsøkonomien.
 

1.2 PROBLEMSTILLING


I det siste tiåret har biblioteksektoren sett under ett fått trangere økonomi. Den økonomiske innstrammingen i samfunnet som helhet har medført at bevilgningene til fag- og forskningsbibliotekene har stagnert, mens oppgavene har økt. Dokumentmengden er fordoblet hvert 10. år de siste 40 årene, og etterspørselen etter bibliotektjenester har vokst i samme takt, mens ressurstilgangen til bibliotekene ikke har vokst tilsvarende. I tillegg har prisstigningen på utenlandske bøker og tidsskrift vært betydelig større enn inflasjonen.

Anstrengt økonomi resulterer for det enkelte bibliotek i at dokumentsamlingene oppdateres dårligere, nye fagområder følges ikke opp og informasjonsflyten går saktere fordi mer må lånes inn fra andre bibliotek. Slik blir bibliotekene dårligere rustet til å fylle sin oppgave i samfunnet.

Hvordan biblioteksektoren best bør forholde seg i denne situasjonen, er et viktig spørsmål som drøftes i de faglige organisasjonene og fagbladene. Dette har ført til en økende interesse for økonomiske spørsmål knyttet til bibliotekvirksomhet og til et behov for økt kunnskap på dette feltet.

Både i Norge og i andre vestlige land har en det siste tiåret sett tendenser til at områder som tidligere har vært offentlig finansiert, er blitt privatisert - helt eller delvis. Det kan konstateres at frie tjenesteytinger fra det offentlige i økende grad har veket plassen for egenandeler eller gebyrer, betalte tjenester til selvkost eller inntektsbringende salg av tjenester. Denne tendensen kan ses i flere sektorer, bl.a i helse- og sosialvesenet og utdanningssektoren.

Bibliotekene har ikke til nå fått gjennomslag hos politikerne om at bevilgningene bør økes. Spørsmålet om deler av virksomheten kan egenfinansieres, helt eller delvis, er blitt reist bl.a. i bibliotekorganisasjoner. Enkelte spissformulerer situasjonen slik: "Gratis, men få og dårlige bibliotektjenester - eller et bredt spekter av bibliotektjenester av høy kvalitet, men mot betaling." Spørsmålet om også bibliotektjenester skal prissettes og selges i et marked, står dermed sentralt i debatten.

Ressursknapphet kan spontant gi opphav til løsninger som utelukkende gagner enkeltbibliotek, og ikke biblioteksektoren som helhet - og samfunnet. Jeg har ønsket å se biblioteksektoren i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og å trekke linjer både bakover og framover. Hvordan oppsto den norske biblioteksektoren, hvilke elementer består den av i dag og hvilke samfunnsoppgaver skal de løse, hvilken rolle kan biblioteknettverket spille i morgen? Spørsmål som dette har betydning som bakgrunn for å vurdere hvordan virksomheten bør finansieres.
Hoveddelen av oppgaven er en drøfting av følgende problemstilling:
Kan markedet løse produksjon og distribusjon av bibliotekytelser med et samfunnsmessig godt resultat?

For å belyse problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i økonomisk teori. Jeg har sett på hvilke fordeler som fins ved markedsøkonomi med fullkommen konkurranse og hvilke forutsetninger som må være oppfylt. Avvik fra forutsetningene i frikonkurransemodellen kan forårsake markedssvikt. Med støtte i velferdsøkonomisk teori har jeg gjennomgått de avvikene som kan være sentrale for bibliotekenes plass i den norske økonomien:
* Kollektive goder
* Eksterne virkninger
* Fallende gjennomsnittskostnader
* Monopoltendenser
* Imperfekt informasjon

Bibliotekenes enkeltprodukter og -tjenester og ytelsene fra sektoren som helhet er analysert og vurdert i forhold til markedsimperfeksjonene.

Kapittel 2 gir et kort riss av norsk bibliotekhistorie.

Kapittel 3 ser på det norske biblioteksystemet i dag -  formål, samfunnsoppgaver og økonomiske rammer.

Kapittel 4 gjennomgår økonomisk teori.

Kapittel 5 bruker denne teorien i en økonomisk analyse av bibliotekvirksomhet.

Kapittel 6 ser på hvilken rolle biblioteknettet kan spille i den nye infrastrukturen som kunnskapssamfunnet er i ferd med å utvikle.
 
 


Høgskolen i Vestfold / Biblioteket / Digitale tekster toppen av siden