1 INNLEDNING
1.1 BAKGRUNN
I faget informasjon og samfunn er informasjonsøkonomi et
delemne. Pensum i dette emnet er bl.a. utdrag fra Marc Porats store undersøkelse
"The information economy : definition and measurement", jmf. Porat (1977).
Her foreslås en begrepsramme for å kunne definere informasjonsaktivitetene
i en utviklet økonomi og en metode for å kvantifisere dem.
Hans resultater var oppsiktsvekkende: 46 % (25 % i den primære og
21 % i den sekundære info-sektoren) av USAs brutto nasjonalprodukt
ble rapportert å ha sin opprinnelse i produksjon, behandling eller
distribusjon av informasjonsvarer- eller -tjenester.
Studiene inspirerte til en semesteroppgave med tittelen "Hva er gjort
for å måle en norsk informasjonssektor", som min medstudent
Jan Bruusgaard og jeg gjennomførte våren 1987. Det viste seg
at arbeidet med å måle og definere informasjonssektoren i Norge
er kommet forholdsvis kort. Resultatet av arbeidet så langt er publisert
i "The trends in the information economy", jmf. OECD ICCP (1986). Tallene
fra Norge overrasker. De skiller seg ut ved å være de klart
laveste av de undersøkte OECD-landene. Den primære informasjonssektorens
andel av brutto nasjonalprodukt i 1980 var 14 % i Norge, mens den var 19
% i Sverige og 26 % i Storbritannia.
Som bibliotekar var det nærliggende å gå nærmere
inn på biblioteksektoren, som en del av informasjonssektoren. Er
bibliotekaktivitetene klart nok definert i den norske økonomien
og finnes en metode for å kvantifisere dem? Som prosjektarbeid for
VU fikk jeg anledning til å arbeide noe med disse spørsmålene.
På oppdrag fra Riksbibliotektjenesten utarbeidet jeg rapporten "Fag-
og forskningsbiblioteksektoren sett fra en informasjonsøkonomisk
synsvinkel", som bl.a. inneholder en arbeidsplan som et skritt på
veien mot den store oppgaven det er å få definert og målt
biblioteksektoren. Å få løst denne oppgaven er vesentlig
for å få et klarere bilde av bibliotekenes betydning i samfunnet.
I studiets fordypningsseminar har jeg sammen med Jan Bruusgaard og faglærer
arbeidet videre med informasjonsøkonomiske problemstillinger.
Temaet for diplomoppgaven bygger på denne bakgrunnen, og jeg har
ønsket å bidra til å klarlegge hvilken rolle biblioteksektoren
spiller i samfunnsøkonomien.
1.2 PROBLEMSTILLING
I det siste tiåret har biblioteksektoren sett under ett fått
trangere økonomi. Den økonomiske innstrammingen i samfunnet
som helhet har medført at bevilgningene til fag- og forskningsbibliotekene
har stagnert, mens oppgavene har økt. Dokumentmengden er fordoblet
hvert 10. år de siste 40 årene, og etterspørselen etter
bibliotektjenester har vokst i samme takt, mens ressurstilgangen til bibliotekene
ikke har vokst tilsvarende. I tillegg har prisstigningen på utenlandske
bøker og tidsskrift vært betydelig større enn inflasjonen.
Anstrengt økonomi resulterer for det enkelte bibliotek i at dokumentsamlingene
oppdateres dårligere, nye fagområder følges ikke opp
og informasjonsflyten går saktere fordi mer må lånes
inn fra andre bibliotek. Slik blir bibliotekene dårligere rustet
til å fylle sin oppgave i samfunnet.
Hvordan biblioteksektoren best bør forholde seg i denne situasjonen,
er et viktig spørsmål som drøftes i de faglige organisasjonene
og fagbladene. Dette har ført til en økende interesse for
økonomiske spørsmål knyttet til bibliotekvirksomhet
og til et behov for økt kunnskap på dette feltet.
Både i Norge og i andre vestlige land har en det siste tiåret
sett tendenser til at områder som tidligere har vært offentlig
finansiert, er blitt privatisert - helt eller delvis. Det kan konstateres
at frie tjenesteytinger fra det offentlige i økende grad har veket
plassen for egenandeler eller gebyrer, betalte tjenester til selvkost eller
inntektsbringende salg av tjenester. Denne tendensen kan ses i flere sektorer,
bl.a i helse- og sosialvesenet og utdanningssektoren.
Bibliotekene har ikke til nå fått gjennomslag hos politikerne
om at bevilgningene bør økes. Spørsmålet om
deler av virksomheten kan egenfinansieres, helt eller delvis, er blitt
reist bl.a. i bibliotekorganisasjoner. Enkelte spissformulerer situasjonen
slik: "Gratis, men få og dårlige bibliotektjenester - eller
et bredt spekter av bibliotektjenester av høy kvalitet, men mot
betaling." Spørsmålet om også bibliotektjenester skal
prissettes og selges i et marked, står dermed sentralt i debatten.
Ressursknapphet kan spontant gi opphav til løsninger som utelukkende
gagner enkeltbibliotek, og ikke biblioteksektoren som helhet - og samfunnet.
Jeg har ønsket å se biblioteksektoren i et samfunnsøkonomisk
perspektiv, og å trekke linjer både bakover og framover. Hvordan
oppsto den norske biblioteksektoren, hvilke elementer består den
av i dag og hvilke samfunnsoppgaver skal de løse, hvilken rolle
kan biblioteknettverket spille i morgen? Spørsmål som dette
har betydning som bakgrunn for å vurdere hvordan virksomheten bør
finansieres.
Hoveddelen av oppgaven er en drøfting av følgende problemstilling:
Kan markedet løse produksjon og distribusjon av bibliotekytelser
med et samfunnsmessig godt resultat?
For å belyse problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i økonomisk
teori. Jeg har sett på hvilke fordeler som fins ved markedsøkonomi
med fullkommen konkurranse og hvilke forutsetninger som må være
oppfylt. Avvik fra forutsetningene i frikonkurransemodellen kan forårsake
markedssvikt. Med støtte i velferdsøkonomisk teori har jeg
gjennomgått de avvikene som kan være sentrale for bibliotekenes
plass i den norske økonomien:
* Kollektive goder
* Eksterne virkninger
* Fallende gjennomsnittskostnader
* Monopoltendenser
* Imperfekt informasjon
Bibliotekenes enkeltprodukter og -tjenester og ytelsene fra sektoren
som helhet er analysert og vurdert i forhold til markedsimperfeksjonene.
Kapittel 2 gir et kort riss av norsk bibliotekhistorie.
Kapittel 3 ser på det norske biblioteksystemet i dag - formål,
samfunnsoppgaver og økonomiske rammer.
Kapittel 4 gjennomgår økonomisk teori.
Kapittel 5 bruker denne teorien i en økonomisk analyse av bibliotekvirksomhet.
Kapittel 6 ser på hvilken rolle biblioteknettet kan spille i den
nye infrastrukturen som kunnskapssamfunnet er i ferd med å utvikle.
|