Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner : Helse og miljøkonferansen i Tønsberg 21-23. oktober 1998

Sykkelsatsing for 145 mill kr. Bortkastede penger?
Av Eva Preede, Statens vegvesen Vestfold

Litt historie

Bakgrunnen for sykkelsatsingen i Tønsberg/Nøtterøy var transportplanen for Tønsbergområdet som ble laget som en del av TP l0-arbeidet i 1990-91. Regjeringen satset på samferdselssektoren som et ledd i arbeidet med å nå overordnede miljømål. Virkemiddelet var transportplanene i de ti største byene i Norge.

I Tønsberg og Nøtterøy kommuner ble transportplanen gitt status som kommunedelplan med tilhørende formell behandling. Her ble det lagt føringer for nytt vegnett, kollektivtransport, sykkelvegnett og miljø- og trafikksikkerhet.

De to kommunene var uenige om prioriteringen av utbyggingen av hovedvegnettet. Det var dessuten ikke vilje til å innføre en generell bompengefinansiering for å finansiere hovedvegutbyggingen dersom dette ville belaste brukerne av det totale vegnettet.

I påvente av en finansieringsavklaring for hovedvegnettet, vedtok kommunene at det skulle satses bevisst på en videreutvikling av Tønsberg som en miljø- og sykkelvennlig by. Dette resulterte i at det i Norsk veg- og vegtrafikkplan for perioden 1994-97 ble bevilget 95 mill. kr. til utbygging av et sammenhengende gang-sykkelvegnett i Tønsbergområdet. Det var allerede brukt ca 5 0 mill. kr til sykkeltiltak før dette. Målsettingen i NVVP dokumentet var å satse på å utvikle Tønsberg som en sykkelby for på den måten å søke å redusere veksten i biltrafikken og dermed også behovet for ny vegutbygging. Staten gikk inn med 100 % finansiering.

Hovedplan for sykkel
Det ble utarbeidet en hovedplan for sykkel for Tønsberg og Nøtterøy. Hensikten var å konkretisere transportplanen, vise hvilke traseer som skulle etableres og hvilke løsningstyper som skulle velges på de ulike strekningene. Avhengig av områdekarakteren ble det lagt opp til egne sykkelanlegg, fellesanlegg for gående og syklende, eller sykling i lite trafikkerte gater. Det ble gjort rede for kostnader.
Planen omfatter et indre planområde med radius 5-6 km. fra Tønsberg sentrum. Erfaringene tilsier at det er innenfor denne avstanden potensialet for økt sykling er størst. Det er også her presset på vegnettet er størst.

Målsetting
- etablere et sammenhengende gang- og sykkelvegnett
- øke sykkelandelen av det totale antall reiser pr. år til 10% innen år 2005

Målgrupper
Målgruppen var i første rekke transportsyklisten ut fra den gitte målsettingen om å søke å redusere veksten i biltrafikken. De andre målgruppene har vært skolebarn, handlesyklisten og fritidssyklisten. Det er lagt stor vekt på at barn og unge er fremtidens bilister. På lang sikt vil en tilrettelegging for sykkel være et virkemiddel for å få denne gruppen til å redusere bilbruken. Hovedvegnettet for sykkel kan sees på som en del av en livslang læring for fremtidens trafikanter.

Organisering av prosjektet
All planlegging og prosjektering har skjedd i tverrfaglige samarbeidsgrupper med deltakelse fra den involverte kommunen og vegkontoret. Samarbeidet har hele vegen fungert godt og har vært viktig for at prosjektene skulle bli så gode som mulig. Sykkelplanlegging var relativt upløyd mark i Norge da man startet opp på begynnelsen av -90-tallet. Det har skjedd en utvikling gjennom hele perioden, noe man kan se på de ulike løsningene på sykkelvegene som er bygd her i vårt område.

Detaljplanen
Hovedplanen har fungert som forprosjekt for de ulike utbyggingsstrekningene. Den ble behandlet politisk som en prinsipplan i de to kommunestyrene og er senere tatt inn i kommuneplanenes arealdel. I samarbeid med de involverte kommunene ble det utarbeidet reguleringsplaner etter plan og bygningsloven for alle prosjektene. Det ble så laget detaljerte planer. Det har vært en krevende, men interessant prosess å gjennomføre detaljprosjektene. Utfordringen ligger i å innpasse areal til en "ny" trafikantgruppe langs en gate eller vei hvor det allerede før prosjektet starter er trangt. Samtidig skal dette skje på en både funksjonell og estetisk god måte. En annen utfordring har vært at hvert enkelt prosjekt involverer svært mange grunneiere med ulike ønsker og behov som alle skal håndteres godt.

Resultater
Hovedsykkelvegnettet ble ferdigstilt i juni-98.

Når det gjelder sykkeltallene, hvor mange som sykler, ser vi en svak øking i perioden 1990-98. Vi har erfart at det å jobbe med miljøvennlige transportformer er en langsiktig prosess. Det handler om å endre inngrodde holdninger og vaner hos folk. Og det tar lang tid for den voksne delen av befolkningen. Vi mener derfor at vi fortsatt er på veg. Men samtidig har det skjedd en sterk øking i biltrafikken.Dette opptar vegvesenet, vi er opptatt av hvilke tiltak som må iverksettes for å redusere denne veksten.

Vi ser at det er mange faktorer statens vegvesen ikke har kontroll over, faktorer som ville gitt klare utslag i andelen syklister. Et eksempel på dette er parkeringspolitikken i byen, det er mye lettere å ta bilen til jobben dersom det er rikelig med gratis parkeringsplasser i sentrum. Men dette er kommunenes ansvar. I følge en undersøkelse foretatt høsten 1997 har nesten 85% av de som bruker bil til jobb i Tønsberg sentrum gratis p-tilbud ved jobben. Vår oppfatning i etterkant av Tønsbergprosjektet er at vi antar at kommunene og ikke minst politikerne ville sett og arbeidet mer med et helhetssyn på transport dersom de hadde bundet seg til å betale en del av utbyggingen over eget budsjett.

Sideeffekter
Det vi ser tydelig er at sykkelvegsatsingen har ført til en estetisk opprusting av veier, gater, bymiljø og bomiljø. Det at en del av et uterom bygges om slik at det oppfattes som vakkert og trivelig smitter over på omgivelsene. Det blir ofte samarbeid mellom offentlige etater, næringsliv og private som sammen gjør at det gode tar det gode, vi er inne i en positiv trend.
Et eksempel på dette er f.eks at gårdeierne rundt torget i Tønsberg pusser opp fasadene sine fordi kommunen ruster opp torget, eller at beboerne i en boliggate reparerer og maler gjerdene sine når de opplever hvor fint det nye sykkelanlegget har blitt.

Vi ser også at det er et helt annet fokus på sykkel generelt i Tønsbergregionen sammenliknet med de andre Vestfoldbyene. Vi mener dette skyldes både et bedre fysisk tilbud, men også det arbeidet sykkelbysekretariatet i en årrekke har gjort på holdningssiden for å sette fokus på sykkel.

I den senere tid er kollektivplanlegging også kommet inn som en del av sykkelprosjektet. Vi ser klare sammenhenger mellom disse to miljøvennlige transportformene. Eksempler på dette er koplingen sykkel på buss og tog, og billigere bussbilletter vinterstid for de som er registrerte sykkelbrukere om sommeren. Her er vi i oppstartfasen, men vi ser et potensiale.

Helse- og trivselsaspektet bringes også oftere inn i diskusjonen rundt fysisk planlegging i dag enn for få år tilbake. Også her er det viktige koplinger mot sykkel og miljøvennlige transportformer som vi i sykkelbyprosjektet i Tønsberg ønsker å jobbe videre med fremover.

Tilbake til [toppen] [innholdsfortegnelse] [forside]