Jeg vil ta utgangspunkt i begrepet: Bærekraftig utvikling
• Globale miljøutfordringer,langsiktig perspektiv
• Et vidt (åpent) begrep - økonomiske, sosiale og økologiske
aspekter.
Åpenheten (bl.a. at man kan definere innholdet forskjellig)
er en forutsetning for at så
mange land har gått inn for Rio-erklæringen.
BÆREKRAFIG UTVIKLING INNEHOLDER TO FORSKJELLIGE ASPEKTER:
1. Politikk og mobilisering av befolkning.
o En visjon som folk kan være enige om.
2. Faglige problemstillinger
Mange profesjoner og faglige problemstillinger;
• bør diskuteres separat og sees i et helhetlig perspektiv.
• tverrfaglig samarbeid og tverrsektoriell tenkning.
Min innfallsvinkel: Arealplanlegging og fysiske omgivelser; tettstedsutvikling.
Jeg vil ikke prøve å ta for meg helheten, men snakke om:
Økologisk bærekraft,- Grøntstruktur og nærhet
til naturen
Sosial bærekraft, Sosiale aspekter og fysiske omgivelser
Mål for miljøkvaliteter
I all planlegging bør man sette seg noen overordnede mål;
• til å styre etter,
• til å vurdere planforslag ut fra,
• evaluere utviklingen ut fra kriterier knyttet til målene.
Til hvert tema vil jeg foreslå mål og virkemidler for å nå målene.
Grøntstruktur og nærhet til naturen
LANDSKAPSROM
Forslag til mål:
Det visuelle landskapsrommet beholdes.
Virkemidler:
• Kartlegge de viktigste landskapselementene som omkranser stedet/byen
• Sørge for å ivareta disse i alle arealplaner,
prosjekter og tiltak.
Kommentarer:
Estetikk er viktig for at folk skal oppleve stedet som verdifullt.
Ødelegger man
landskapsrommet, tar man "hull på" rammene til stedet.
GRØNTSTRUKTUR l SENTRUM
Forslag til mål: .
Grøntstrukturen i sentrale by- og tettstedsområder bør
bevares og videreutvikles til et
sammenhengende nett av store og små naturpregede områder.
Virkemidler:
• Sørge for en velutviklet og sammenhengende grøntstruktur
i planer og prosjekter for sentrale områder.
• Kreve at planer og prosjekter vektlegger opparbeiding av uteområder.
Kommentarer:
Grøntstruktur består av alle grønne elementer i
tettstedet. I tettstedsutvikling er det så mange
behov som skal dekkes i uteområdene, bl.a. parkering, nye bygninger,
osv. Det er lett å
nedprioritere grønne elementer. Selv om man idag syns behovet
for grønne omgivelser dekkes
i nærområdene til tettstedet, vil det kanskje ikke være
slik i fremtiden når tettstedet vokser.
NÆRE NATUROMRÅDER
Forslag til mål:
Nære naturområder bør opprettholdes og tilrettelegges
for lek og opphold.
Virkemidler:
• Sørge for at det er områder som egner seg for lek og
opphold innenfor en avstand på 200 meter fra boligen og at disse
kan nås uten å krysse trafikkerte veier (over 2000 biler pr.
døgn).
• Prioritere etablering av nye naturområder der det er underskudd
på slike når et område blir ledig.
Kommentarer:
Sentrale boliger blir ikke bare bebodd av folk over 50 år. Det
er viktig å tilrettelegge rekreasjonsområder og lekeområder
for barn i nærheten av boligene. Undersøkelser viser at de
fleste verdsetter slike uteområder. Tilrettelegger man for barn,
tilrettelegger man for alle.
Det er også viktig å lære barn å bli glad i
naturen gjennom å bruke den ofte. Da vil de også bli opptatt
av å ta vare på naturen.
TURVEIER
Forslag til mål.-
Det bør være turveier i tettstedet/byen og ut til større
friluftsområder.
Virkemidler:
• Tilrettelegge for at folk kan gå "den daglige turen" i naturomgivelser
med mindre avstand enn 500 meter fra boligen.
* Sørge for at det finnes turveier fra tettstedet/byen ut til
større naturområder, slik at vi kan gå "søndagsturen"
hjemmefra uten å bruke bilen.
• Informere om mulighetene og aktivisere folk.
Kommentarer:
Undersøkelser som står i avisene sier at folk gjennomsnittlig
blir slappere og fetere. Derfor er det et poeng å tilrettelegge for
"daglig turgåing" i nærområdet. Dette kan gi naturopplevelse
og være avstressende i tillegg.
Mulighet for å gå søndagstur uten å kjøre
bil først er viktig for de som ikke har bil. Dette er også
viktig i forbindelse med samordnet areal- og transportplanlegging.
Det viser seg at informasjon om tilbud og muligheter skaper større
attraktivitet og mer intens
bruk.
Sosial bærekraft
SOSIALE MØTEPLASSER
Forslag til mål:
Utvikling av tettstedet/byen bør ta utgangspunkt i å styrke
by- og tettstedssentrum som kulturell og sosiale møteplass.
Virkemidler:
• Skape utendørs møtesteder for mangfoldig og tverrkulturelt
samvær mellom mennesker.
• Opparbeide uterom som fungerer eller har potensiale til å fungere
som sosiale møteplasser.
• Plassere nye møtesteder i tilknytning til utearealer med mest
gangtrafikk.
Kommentarer:
Det er viktig å skape møteplasser i offentlige rom som
alle har tilgang til. I Oslo er nå Oslo City den mest besøkte
"møteplassen". Slike møteplasser i kjøpesentre er
utformet for at folk skal kjøpe, de har begrenset åpningstid
og utelukker befolkningsgrupper som ikke har kommet for å handle
(ungdom, folk som har falt utenfor samfunnet, osv.)
Det er også viktig å jobbe for møteplasser for tverrkulturelt
samvær, for å bygge ned motsetningsforhold og inkludere alle
i samfunnet.
Ved å opparbeide uterom der det er aktivitet over en stor del
av dagen og mye gangtrafikk, kan uterommene bli attraktive og mye brukt.
TILGJENGELIGHET FOR HELE BEFOLKNINGEN
Forslag til mål:
Bygninger, anlegg og uteområder bør utformes slik at de
kan brukes på like vilkår av så stor
del av befolkningen som mulig.
Virkemidler:
• Opparbeide sammenhengende tilgjengelige gangarealer som kan brukes
av hele befolkningen, inkludert funksjonshemmede.
• Sørge for at alle får mulighet til naturopplevelse ved
å tilrettelegge feks. turveier i naturområder som er brukbare
for alle.
• Informere om hvilke områder som er tilgjengelige.
Kommentarer:
Ca. 19 % av befolkningen har varige vansker i forhold til vesentlige
livsområder. Av disse er 39 % over 67 år. En gjennomsnitts
nordmann vil være funksjonshemmet 14 år av sitt liv. Tilgjengelighet
for funksjonshemmede angår derfor oss alle. Ved å ta utgangspunkt
i de som har lavest funksjonsevne(dvs. funksjonshemmede), tilrettelegger
man for alle. Det dreier seg ikke bare om bevegelseshemmede, men også
orienteringshemmede og miljøhemmede. Ved å tilrettelegge for
at alle kan bruke områder og anlegg, gir man disse større
brukbarhet og funksjonalitet. Det er liten bevissthet og kunnskap om dette
i Norge pr. idag.
Tilgjengelighet for funksjonshemmede er nå et statlig satsingsområde.
TRYGGHET
Forslag til mål:
De fysiske omgivelsene bør organiseres og utformes med tanke
på at alle innbyggere skal føle
trygghet og frihet til å ferdes ute når som helst.
Virkemidler:
• Legge sentrale gangforbindelser, offentlige funksjoner, bussholdeplasser,
o.l. der det er størst aktivitet over døgnet, for å
oppnå størst mulig sosial kontroll.
• Iverksette andre tiltak rettet mot å skape større sosial
kontroll i uterom og offentlig miljø.
Kommentarer:
Veldig mange føler seg utrygge når de er ute; jeg
og mange andre kvinner føler utrygghet om kvelden, eldre mennesker
føler kanskje utrygghet større deler av døgnet,
ungdom kan være redde for å bli ranet. Trygghet bør
derfor være premissgivende for planlegging og utforming av offentlige
uterom.
MEDVIRKNING
Alle befolkningsgrupper bør medvirke og delta i felles dugnad
for bedre miljø. Det er flere paralleller og sammenhenger mellom
LA 21 -mobilisering og krav til medvirkning etter plan- og bygningsloven.
• Planarbeid etter plan- og bygningsloven skal drives med aktiv medvirkning
og ivareta befolkningens behov.
• Utvikling av fysisk miljø er avhengig av samarbeid mellom
kommunen, lokale krefter, næringsliv, interesseforeninger og befolkningen
flest. En reguleringsplan skaper ingen ting.
• Skape tilhørighet gjennom medvirkning og deltakelse.
Ellen Haug VISTA Utredning as
C.J Hambros plass 5 01640s1o tlf. 22.47.98.84
faks.22.47.98.90
Tilbake til [toppen av siden] [innholdsfortegnelse] [forside]