Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner : Helse og miljøkonferansen i Tønsberg 21-23. oktober 1998

LA 2 1: Ivaretakelse av fremtidige miljøkvaliteter i planleggingen.

Foredrag fredag 23. oktober
av Ellen Haug, arkitekt, Vista Utredning:

Jeg vil ta utgangspunkt i begrepet: Bærekraftig utvikling

• Globale miljøutfordringer,langsiktig perspektiv

• Et vidt (åpent) begrep - økonomiske, sosiale og økologiske aspekter.
 Åpenheten (bl.a. at man kan definere innholdet forskjellig) er en forutsetning for at så
 mange land har gått inn for Rio-erklæringen.

BÆREKRAFIG UTVIKLING INNEHOLDER TO FORSKJELLIGE ASPEKTER:

1. Politikk og mobilisering av befolkning.
o En visjon som folk kan være enige om.
2. Faglige problemstillinger
Mange profesjoner og faglige problemstillinger;
• bør diskuteres separat og sees i et helhetlig perspektiv.
• tverrfaglig samarbeid og tverrsektoriell tenkning.

Min innfallsvinkel: Arealplanlegging og fysiske omgivelser; tettstedsutvikling.

Jeg vil ikke prøve å ta for meg helheten, men snakke om:
Økologisk bærekraft,- Grøntstruktur og nærhet til naturen
Sosial bærekraft,  Sosiale aspekter og fysiske omgivelser

Mål for miljøkvaliteter

I all planlegging bør man sette seg noen overordnede mål;
• til å styre etter,
• til å vurdere planforslag ut fra,
• evaluere utviklingen ut fra kriterier knyttet til målene.

Til hvert tema vil jeg foreslå mål og virkemidler for å nå målene.

Grøntstruktur og nærhet til naturen

LANDSKAPSROM
Forslag til mål:
Det visuelle landskapsrommet beholdes.

Virkemidler:
• Kartlegge de viktigste landskapselementene som omkranser stedet/byen
• Sørge for å  ivareta disse i alle arealplaner, prosjekter og tiltak.

Kommentarer:
Estetikk er viktig for at folk skal oppleve stedet som verdifullt. Ødelegger man
landskapsrommet, tar man "hull på" rammene til stedet.

GRØNTSTRUKTUR l SENTRUM
Forslag til mål: .
Grøntstrukturen i sentrale by- og tettstedsområder bør bevares og videreutvikles til et
sammenhengende nett av store og små naturpregede områder.

Virkemidler:
• Sørge for en velutviklet og sammenhengende grøntstruktur i planer og prosjekter for sentrale områder.
• Kreve at planer og prosjekter vektlegger opparbeiding av uteområder.

Kommentarer:
Grøntstruktur består av alle grønne elementer i tettstedet. I tettstedsutvikling er det så mange
behov som skal dekkes i uteområdene, bl.a. parkering, nye bygninger, osv. Det er lett å
nedprioritere grønne elementer. Selv om man idag syns behovet for grønne omgivelser dekkes
i nærområdene til tettstedet, vil det kanskje ikke være slik i fremtiden når tettstedet vokser.

NÆRE NATUROMRÅDER
Forslag til mål:
Nære naturområder bør opprettholdes og tilrettelegges for lek og opphold.

Virkemidler:
• Sørge for at det er områder som egner seg for lek og opphold innenfor en avstand på 200 meter fra boligen og at disse kan nås uten å krysse trafikkerte veier (over 2000 biler pr. døgn).
• Prioritere etablering av nye naturområder der det er underskudd på slike når et område blir ledig.

Kommentarer:
Sentrale boliger blir ikke bare bebodd av folk over 50 år. Det er viktig å tilrettelegge rekreasjonsområder og lekeområder for barn i nærheten av boligene. Undersøkelser viser at de fleste verdsetter slike uteområder. Tilrettelegger man for barn, tilrettelegger man for alle.
Det er også viktig å lære barn å bli glad i naturen gjennom å bruke den ofte. Da vil de også bli opptatt av å ta vare på naturen.

TURVEIER
Forslag til mål.-
Det bør være turveier i tettstedet/byen og ut til større friluftsområder.

Virkemidler:
• Tilrettelegge for at folk kan gå "den daglige turen" i naturomgivelser med mindre avstand  enn 500 meter fra boligen.
* Sørge for at det finnes turveier fra tettstedet/byen ut til større naturområder, slik at vi kan gå "søndagsturen" hjemmefra uten å bruke bilen.
• Informere om mulighetene og aktivisere folk.

Kommentarer:
Undersøkelser som står i avisene sier at folk gjennomsnittlig blir slappere og fetere. Derfor er det et poeng å tilrettelegge for "daglig turgåing" i nærområdet. Dette kan gi naturopplevelse og være avstressende i tillegg.
Mulighet for å gå søndagstur uten å kjøre bil først er viktig for de som ikke har bil. Dette er også viktig i forbindelse med samordnet areal- og transportplanlegging.
Det viser seg at informasjon om tilbud og muligheter skaper større attraktivitet og mer intens
bruk.

Sosial bærekraft

SOSIALE MØTEPLASSER
Forslag til mål:
Utvikling av tettstedet/byen bør ta utgangspunkt i å styrke by- og tettstedssentrum som kulturell og sosiale møteplass.

Virkemidler:
• Skape utendørs møtesteder for mangfoldig og tverrkulturelt samvær mellom mennesker.
• Opparbeide uterom som fungerer eller har potensiale til å fungere som sosiale møteplasser.
• Plassere nye møtesteder i tilknytning til utearealer med mest gangtrafikk.

Kommentarer:
Det er viktig å skape møteplasser i offentlige rom som alle har tilgang til. I Oslo er nå Oslo City den mest besøkte "møteplassen". Slike møteplasser i kjøpesentre er utformet for at folk skal kjøpe, de har begrenset åpningstid og utelukker befolkningsgrupper som ikke har kommet for å handle (ungdom, folk som har falt utenfor samfunnet, osv.)
Det er også viktig å jobbe for møteplasser for tverrkulturelt samvær, for å bygge ned motsetningsforhold og inkludere alle i samfunnet.
Ved å opparbeide uterom der det er aktivitet over en stor del av dagen og mye gangtrafikk, kan uterommene bli attraktive og mye brukt.

TILGJENGELIGHET FOR HELE BEFOLKNINGEN

Forslag til mål:
Bygninger, anlegg og uteområder bør utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor
del av befolkningen som mulig.

Virkemidler:
• Opparbeide sammenhengende tilgjengelige gangarealer som kan brukes av hele befolkningen, inkludert funksjonshemmede.
• Sørge for at alle får mulighet til naturopplevelse ved å tilrettelegge feks. turveier i naturområder som er brukbare for alle.
• Informere om hvilke områder som er tilgjengelige.

Kommentarer:
Ca. 19 % av befolkningen har varige vansker i forhold til vesentlige livsområder. Av disse er 39 % over 67 år. En gjennomsnitts nordmann vil være funksjonshemmet 14 år av sitt liv. Tilgjengelighet for funksjonshemmede angår derfor oss alle. Ved å ta utgangspunkt i de som har lavest funksjonsevne(dvs. funksjonshemmede), tilrettelegger man for alle. Det dreier seg ikke bare om bevegelseshemmede, men også orienteringshemmede og miljøhemmede. Ved å tilrettelegge for at alle kan bruke områder og anlegg, gir man disse større brukbarhet og funksjonalitet. Det er liten bevissthet og kunnskap om dette i Norge pr. idag.

Tilgjengelighet for funksjonshemmede er nå et statlig satsingsområde.

TRYGGHET
Forslag til mål:
De fysiske omgivelsene bør organiseres og utformes med tanke på at alle innbyggere skal føle
trygghet og frihet til å ferdes ute når som helst.

Virkemidler:
• Legge sentrale gangforbindelser, offentlige funksjoner, bussholdeplasser, o.l. der det er størst aktivitet over døgnet, for å oppnå størst mulig sosial kontroll.
• Iverksette andre tiltak rettet mot å skape større sosial kontroll i uterom og offentlig miljø.

Kommentarer:
Veldig mange føler seg utrygge når de er ute;  jeg og mange andre kvinner føler utrygghet om kvelden,  eldre mennesker føler kanskje utrygghet større deler av døgnet,  ungdom kan være redde for å bli ranet. Trygghet bør derfor være premissgivende for planlegging og utforming av offentlige uterom.
 

MEDVIRKNING
Alle befolkningsgrupper bør medvirke og delta i felles dugnad for bedre miljø. Det er flere paralleller og sammenhenger mellom LA 21 -mobilisering og krav til medvirkning etter plan- og bygningsloven.

• Planarbeid etter plan- og bygningsloven skal drives med aktiv medvirkning og ivareta befolkningens behov.
• Utvikling av fysisk miljø er avhengig av samarbeid mellom kommunen, lokale krefter, næringsliv, interesseforeninger og befolkningen flest. En reguleringsplan skaper ingen ting.
• Skape tilhørighet gjennom medvirkning og deltakelse.

Ellen Haug VISTA Utredning as
C.J Hambros plass 5 01640s1o tlf. 22.47.98.84
faks.22.47.98.90
 

Tilbake til [toppen av siden] [innholdsfortegnelse] [forside]