Vi valgte å tenke utradisjonelt i inneklimaarbeidet. Begrenset økonomisk frihet ble snudd til noe positivt og kan ha vært en styrke når man ser hva som er realisert av inneklimatiltak med enkle midler på skoler og i barnehager. I tider med stram økonomi er det viktig å se muligheter til inneklimaforbedringer med de ressurser og budsjettrammer som er til rådighet. Erfaring fra skoler og barnehager er at elever og ansatte ønsket seg praktiske innemiljøaktiviteter som bygger på etablerte og kjente ordninger.
Praktisk inneklirnaarbeid forbindes ofte med måling og kartlegging av lys, luft og varme. Resultatene kan ofte bli rapporter som ensidig fokuserer på investeringer i tekniske installasjoner. Tekniske installasjoner og målinger av C02 er nødvendig, men det er viktig å tenke helhetlig. I Larvik har vi gjennomført et inneklimaprosjekt på 12 skoler der alle i skolesamfunnet har deltatt. Vi har prøvd å tenke helhet ved å vektlegge kommunikasion, holdningsendring, brukeratferd, og den enkeltes mulighet til å gjøre noe. Prosjekterfaringer til nå er at det ikke alltid bør koste penger for å oppnå forbedringer i inneklima.
Menneskets vilje og evne til å forandre atferd er den største
og viktigste ressursen i dette arbeidet. Foreldre, FAU (foreldrenes arbeidsutvalg)
og klassekontakter på enkelte skoler har-vist interesse og vært
gode støttespillere når inneklimaet skal bedres. I barnehagen
har styrer, verneombud, pedagogisk personell og barnehagestyret vært
aktive.
Erfaring til nå er at foreldre som har barn i skole eller barnehage
er positive til å iverksette tiltak og endre rutiner dersom dette
kan bedre barnas arbeidsmiljø. Flere av inneklima-aktivitetene barn
lærer i barnehagen eller på skolen kan praktiseres i deres
eget hjem. Ved at inneklimaarbeidet som iverksettes i kommunale enheter
også praktiseres i hjemmet av barn og foreldre, kan effekten av tiltakene
bli større.
Ved at etablerte ordninger som ansvarslæring (elevenes ansvar
for miljøet og sine egne handlinger) benyttes, viser det seg at
det går an å finne plass til inneklima-aktiviteter i skolen.
Virkemidlene som til enhver tid benyttes, bør hentes fra brukernes
hverdag. Dette gjør at de kjenner seg igjen og lettere kommer med
forslag til hvilke tiltak de kan iverksette for å bedre situasjonen.
Resultatene fra idedugnad i tabellen nedenfor viser hva de ulike grupper
kan utføre av
aktiviteter.
Gruppe
Inneklima-aktiviteter i skolen
Administrasjon Tilrettelegge og stimulere
til praktisk inneklima-arbeid
- « -
Dokumentere inneklimaaktiviteter i intemkontrollboka
Vaktmester Energioppfølging
(EOS) - holde riktig innetemperatur
- « -
Bistå med å tilrettelegge for inneklima- og miljøaktiviteter
Renholder
Høynet renholdsstandard i rom som tilrettelegges
for renhold (rom med mindre sand og søppel)
Lærer og elever Åpne vinduer i friminuttene
og etter behov slik at «gammel
luft»slipper ut. Vindu/dør lufting
- « -
Ikke for høy romtemperatur «20 er bra for bue»
- « -
Gå ut i friminuttene / på u. Skolen - oppsøk en miljøforandring
- « -
Unngå feiing i klasserommet, kun benytte mikrofibermopp
Elever
Ytterklær bør henges på gangen
Alle
Redusere søppelmengden i klasserommet - innføre kildesortering
« -
Ta ansvar for eget sø pel (den som forurenser rydder opp)
Elevér
Aktiv ordenselev (ansvar for at klasserommet er klargjort)
- « -
Bruke innesko
Foreldre FAU Støtte
skolens inneklima-arbeid ved å motivere barna
AKSJONSPROGRAMMET BARN & HELSE FYLKESLEGEN I VESTFOLD
I barnehagen
Tidligere tankegang var: Hva kan noen gjøre for oss?
Ny tankegang er: Hvordan kan vi selv skape et best mulig inneklima/arbeidsmiljø
med våre ressurser?
Erfaringer til nå viser at bedring av inneklima/arbeidsmiljøet ikke bare handler om investeringer i kostbare tekniske installasjoner. Vi vet at grunnen til inneklima-problemer ofte kan være en kombinasjon av ulike faktorer i innemiljøet. som igjen kan være forårsaket av menneskelig bruk og aktivitet. Utfordringen har vært å tenke nytt og se muligheter, og ikke bare fokusere på tekniske løsninger, noe som kan virke handlingslammede.
Av tiltak som er iverksatt kan nevnes:
Veien videre - Internkontrollsystemet sikrer videreføring (Orden i eget hus)
Det er arbeidet over tid for å få den praktiske delen av
intemkontrollforskriften operativ på alle skoler
og barnehager i Larvik. Den praktiske intemkontrollhåndboken
har vi kalt «Fra paragraf til handling på
skoler og bamehager». Ved at intemkontrollsystemet benyttes i
inneklima-arbeidet, får den enkelte
virksomhet et verktøy å arbeide med, og noe konkret og
forholde seg til. Her kan skoler og barnehager
dokumentere/synliggjøre hva som utføres for å bedre
ansattes og brukernes arbeidsmiljø.
1. 1992 vårt første møte med intemkontrollforskriften - en utfordring for landets arbeidsliv.
2. 1993 hadde vår kommune intemkontrollsystemet på overordnet nivå ferdig.
- Virksomheter i kommunen utarbeidet lokale intemkontrollsystemer.
3. 1995 forelå intemkontrollhåndboken fra § til handling på skoler og barnehager.
4. 1996 og frem til 1998 arrangeres det inneklima- og intemkontrollkurs
i ulike resultatenheter.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Veien frem mot godkjenning
Brukermedvirkning og lokalt engasjement vil være av stor betydning
for å oppnå godt inneklima og økt sikkerhet for barn
og ansatte i skoler og barnehager. Vårt mål er at kurs og temadager
der praktisk bruk av forskriften vektlegges, skal stimulere til praktisk
handling i den enkelte virksomhet. Verktøyet som skal benyttes er
internkontrollhåndboka fra § til handling på skoler og
i barnehager, samt en visuell veileder med idéer knyttet opp mot
forskriften.
Det oppfordres til å etablere arbeidsgrupper ved hver skole og barnehage. Arbeidsgruppa bør bli motoren i arbeidet med å kartlegge avvik og evt. utbedre feil og mangler slik at den enkelte virksomhet kan oppfylle forskriftens krav. Anbefalt sammensetning: Rektor, verneombud, helsesøster, vaktmester. ledende renholder og etter behov, FAU-/SU-leder.
Erfaringer fra ulike prosjekter viser at mangel på friske penger ikke bør være til hinder for inneklimaarbeid. Prosjekter og aktiviteter som iverksettes består av kreativt inneklima-arbeid med enkel inneklimaundervisnim, der brukerne aktiviseres. Vi arbeider i prosess der ansatte, foreldre/foresatte og elever/barn er de store bidragsyterne.
Prosjekterfa ringene som er høstet i Larvik er et eksempel på at forebyggende inneklimaarbeid til nytte for jobb og hjem bør prioriteres i skoler og barnehager. Inneklima-aktiviteter som læres på skolen og i barnehagen bør bli en naturlig del av var hverdag.
Internkontrollhåndbok til bruk i skoler og barnehager
Utdrag, fra innholdsfortegnelsen til intemkontrollboka "Fra § til handling i skoler og barnehaaer". Boka skal benyttes ved vemerunder og inneholder brukervennlige sjekklister som gir praktisk informasjon om virksomhetens HMS-tilstand. "Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v." samt lokale HMS-utvalg er integrert i boka. Interkontrollstrukturen er utarbeidet i nært samarbeid med verneombud og pedagogisk personell, noe som gjør at ansatte kjenner sec, igjen og ser nytteverdien.
Intemkontrollhåndbok med Forskrift om miljørettet helsevern
i barnehager og skoler
l. utkast - under arbeid
Utarbeidet av Per Busk og Kai Gustavsen
Rev.nr/dato 20.10.97
Innholdsfortegnelse
Veiviser
1 Innledning
8 Innemiljø
8.1 Generelt om innemiljø
2 Skolens organisasjon, samarbeidspartnere
og støtteapparat
8.1.1 Verdens helseorganisasjons
definisjon på innerniljø
8.2 Temperatur - MHV § 19 Inneklima og
luftkvalitet
8.2.1 Tiltak i det termiske miljøet
3 Vernetjeneste og verneområder
8.3 Atmosfærisk miljø - MHV § 19
Inneklima og luftkvalitet
4 Sikkerhet og helsemessig beredskap
8.1. 1 Tiltak idet atmosfæriske miljøet
8.4 Lydforhold miljø - MHV - § 21
5 Stoffkartotek
8.4.1 Tiltak i det akustiske miljøet
8.5 Belysning /stråling - M HV § 20
6 Utemiljø
8.5.1 Valg av lyskilder og dokumentasjon
av drift av lysanlegg ; utdrag fra
Driftsguiden 20 - 300 -1000
7 Bygget inne og ute
8.5.2 Dokuméntasjonskjema for
gruppeutskifting
8 Innemiljø,og luftkvalitet
8.5.3 Radonmålinger
8.5.4 Tiltak i strålemiljøet
9 Tekniske anlegg
8.6 Mekanisk miljø
9.6.1 Valg av inventar og utstyr
10 Sanitære forhold og smittevern
9.6.2 Ergonomi for ansatte og elever
8.7 Psykososiale forhold M HV § 12
11 Avfallsbehandling og returordninger
8.7.1 Rutiner for kartlegging
8.7.2 Sorg og kriseplan i skolen
12 Lover og forskrifter
8.7.3 Rutiner for behandling av mobbing
i skolen
13 Korrespondanse
8.8 Rengjøring og vedlikehold MHV § 13
8.8.1 Avtaledokument som virkemiddel
14 Miljørettet helsevern-arbeid på skolen
8.8.2 Renhold i praksis
8.8.3 Renhold, en samarbeidsprosess
15 Skolens HMS- utvalg
8.8.3 Gjøremål i de fire årstider for
renholdere
8.8.4 Høynet renhold i rom p.g.a.
astma, allergi, etc.
8.8.5 Rutiner for orden og renhold
inne og ute
8.8.6 Kildesortering i de enkelte rom
8.8.7 Gjøremål i de fire årstider
for driftspersonellet
8.8.8 Gjøremål i de fire årstider
for pedagogisk personell
9 Tekniske anlegg - MHV § 13
9.1 Drift av tekniske installasjoner
9.1.1 Sjekkliste for ventilasjonsanleg
utdrag fra Driftsguiden 20 - 300 -1000
9.1.2 Sjekkliste for elektriske anlegg;
utdrag fra Driftsguiden 20 - 300 -1000
9.3 Sjekkliste for sanitæranlegg;
utdrag fra Driftsguiden 20 - 300 -1000
9.3.1 Plasseringsoversikt
9.4 Serviceavtaler
Innemiljø - en. del av hverdagen vår
Vi skal her se nærmere på de ulike miljøene
og hvordan de kan påvirke arbeidsdagen vår. De fem
første miljøene har Verdens helseorganisasjons definert
som inneklima. Legger vi til psykososialt
miljø og estetisk miljø får vi innemiljø.
Kunsten vil være å etablere et harmonisk samspill med miljøene
som kan aksepteres av de fleste på
skolen. Vi skal være klar over at det som er bra for meg ikke
trenger å være en ideell løsning for
naboen.
Miljødefinisjon:
Termisk miljø handler om; "kroppens" varmebalanse med omgivelsene, temperatur, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, kuldestråling fra vinduer etc., personenes påkledning og aktiviteter.
Atmosfærisk miljø handler om; luften vi puster inn; gasser/damper og lukter/partikler, levende organismer (bakterier, pollen, muggsopp, husstøvmidd) rester av dødt stoff (hudavfall, flass, middrester etc.)
Akustisk miljø handler om lyd og lydoppfattelse;
støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid.
Aktinisk miljø handler om; lysarmaturer, lysstyrke, blendingsforhold.
radon og elektromagnetisk stråling.
Mekanisk miljø handler om; påvirkning fra de fysiske omgivelser. kunnskap om ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen, (Gulvbelegg, skliing etc., aktiviteter både ute og inne)
Legger vi til
Psykososialt miljø som er sammenstilling av de
forskjellige miljøforhold og personene som er der, og hvordan menneskene
opplever dem.
Estetisk miljø som er alt som innvirker på våre sanser, som f. eks.: pent/ stygt.
Får vi innemiljø
4.3 Mulige årsaker til inneklimaproblemer
Årsaken til inneklima-problemer kan ofte være en kombinasjon
av faktorene i de ulike miljøer. Oppgaven er å finne fram
til mulige forurensningskilder og fjerne, eventuelt utbedre disse. Ved
samhandling om felles mål, anvende hverandres kunnskap og optimalisere
de tekniske anlegg, kan godt arbeidsmiljø oppnås og dokumenteres.
Dette kan ha avgjørende betydning for menneskers opplevelse av velvære,
helse og trivsel. På sikt vil dette kunne bedre inneklimaet å
gi økt trivsel for elever og ansatte på skolen.
Gangvei til skolen
På skolen bør vi være oppmerksomme på de forurensningskilder som kan være i utemiljøet. Utemiljøets utforming er av stor betydning for å oppnå et godt inneklima på skolen.>
Miljørettet helsevernforskrift § 9. Utforming og innredning.
Det skal tas hensyn til bl.a. god fysisk tilgjengelighet for personer
med ulike funksjonshemninger.
Beplantningen av uteområde bør være av kjente arter
som ikke er giftige eller medfører allergiske
reaksjoner. Virksomheten bør være innrettet slik at spredning
av skitt og smuss unngås. Det må finnes
tilfre sstillende muligheter for oppbevaring og tørkine, av
yttertøy,jf. bl.a. hensynet til innemiljø.
Elevspørreskjema
Tillitselev ordenselev benytter klassens time til å snakke om innemiljøet i klasserommet.
Spørsmålene kan stilles på denne måten:
1. Hvordan er temperaturen i klasserommet?
2. Er vindusrekka minst 80 cm. fra yttervegg?
3. Luftes det i friminuttene og etter behov?
4. Er det lite støv, sand og sol på gulv og på pulter?
5. Går alle ut i friminuttene?
6. Er det lite støy og bråk i klasserommet?
7. Er det samhold, vennskap og trivsel i klassen?
Karakterskala:
• Går meget bra: smilefjes
• Går bra: rett munn
*Bør bedres: surt fjes
Alle er en kilde til godt innemiljø!
Gå til [toppen] [innholdsfortegnelse][forside]