Hogsnesområdet er et hjørne av Tønsberg kommune, 5-6 km utenfor byen.
vi vil knytte beboerne sammen…
Vi ser her Bjellandåsen, Hogsnesåsen og Smørberg. Til sammen litt under 2000 mennesker.
Byfjorden, Slottsfjellet og --- her er vi nå!
Jeg heter Anne Cathrine Hogsnes Asplin og representerer gruppen Miljøskapende tilrettelegging.
Våre viktigste erfaringer er at det NYTTER!
Innsats, vilje og engasjement gir resultater!
Bynært - samtidig på
landet
Dere trenger litt bakgrunnstoff for å bedre "forstå»
prosjektet. Jeg forsøker å si litt om erfaringer underveis.
Området ble utsatt for rask feltutbygging på 80 tallet
og nærmiljøet rakk aldri å stabilisere seg, verken fysisk
eller sosialt i takt med utbyggingen.
Men som dere ser, vi er lokalisert i et variert og mangfoldig område.
Kystlinje med strand og ferskvann
Landbruksområder
Eldre bebyggelse
Ferdselsveier og skogsområde
Fornminner
Ny bebyggelse
Næringsområde
Skole og Barnehage
«En vegstump til begjær»
Denne karen, vi kan vel si at han symboliserer kommunen, vegvesenet, fylkeskommune og beboere.
Veistriden rundt riksvei 303, = det BROAKEN HEART for vårt område. Nærmiljøets ytre fiende, som de siste 10 årene har hatt en særdeles dårlig innvirkning på vårt boområde med mye uro og intern splid.
"Fysiske barrierer psykiske grenser"
Sett oventra:
Riksvei 303
Til venstre finner vi det etablerte området som utgjør Smørberg og Hogsnes Vel og til høyre det nyere området, som utgjør Hogsnes og Bjellandåsen vel. Spliden står om hvor riksveien skal gå. I dagens trasé, gjennom det nye boområdet eller slik vi vil, i en tunnel gjennom åsen! Jeg bor i dag i Hogsnesåsen dvs. nytt felt og er oppvokst i den gamle delen.
For meg har riksveien alltid hatt status som en barriere, fra jeg var
helt liten. Alvor --- Naboen påkjørt og drept utenfor min
innkjørsel.
I dag er veien absolutt alvor i vårt nærmiljø og barrierer for mine barn, fra leke kamerater og familie.
Med et bein plantet i hver leir av stridens eple, ble det med ett nok. Det ble for mye negativ oppmerksomhet, området fikk en dårlig "klang". Jeg bestemte meg for å fokusere på stedets positive kvaliteter. Det er mange av dem, men de ble glemt i all krangel rundt veien.
"Jeg har en drøm . . . . ."
Jeg har et ønske om å binde Smørberg - Hogsnes -
Bjelland mer sammen og fikk inspirasjon til lage en ideskisse for
området. Den ble ferdig 15. april 1996 og distribuert til kommunen,
vellene, skolen og barnehagen.
Jeg tror ideskissen faktisk ikke hadde blitt til hvis jeg ikke noen
år tidligere hadde deltatt på et utviklingskurs gjennom min
jobb og som satte i gang en prosess, bl.a. i forhold til at vi blir påvirket
av oppvekstmiljø.
"Tilhørighet - Trivsel
- Trygghet"
Mange fant ideene interessante - vi etablerte en gruppe på 10
personer, hvor det satt en representant fra hvert av styrene i vellene,
rektor ved skolen og beboere fra alle åsene.
Det ble utarbeidet en Handlingsplan tuftet på Tilhørighet
- Trivsel - Trygghet.
Disse har senere blitt til bæresøyler i vårt prosjekt.
Prosjekttankegangen ble lettere akseptert i faglige institusjoner enn
hos velforeningene/beboerne. Den ble lokalt sett på som noe høytravende.
Denne tendensen har snudd og vi har fått aksepter fra alle lag.
«Bryte barrierer, oppdage
muligheter»
Jeg skal ikke gå i detalj om hva vi har drevet med, men jeg tror
det er riktig å vise hvordan prosjektet har utviklet seg.
Fra Ideskissen - til vi nå er inne i en ny fase - har vi gått igjennom en periode med mange forskjellige aktiviteter. Ved siden av å etablere grendeavisen "ARENA en møteplass for beboerene", vil jeg trekke frem Kultursti/natursti prosjektet og Aktivitetshelg med Intimkonsert, historiemarsj og markering av Smørberg fyrlykts 100 årsjubileum.
Målsetningen var å bli sett og verdsatt, treffe hverandre, oppleve sammen, felles forståelse, nettverk og skape tilhørighet.
Tittelen på ideskissen var: tur- og sykkelveier og andre tiltak.
Det som kan være interessant å merke seg , er at vi i Ideskissen kastet mange baller i lufta, og tok tak i dem det var interesse for. I ettertid har det vist seg at nettopp det første vi tok tak i "Tilgjengeligheten på tvers" i området har blitt ytterligere synliggjort og endt opp i visjonen «Naturligvis Hogsnes -grønn trivsel og kommunikasjon".
"Å komme sammen er begynnelsen..."
Vi tok i mai 1996 kontakt med bomiljøtjenesten, det har blitt
mange telefoner og en del møter. Vi fikk komme på Handlingsplan
kurs og dessuten dro vi 3 stk fra MT - gruppen på Bo og Nærmiljøseminar.
Vi ble dessuten stilt ut på stand under Miljøbydagene
og Forskingsdagene i fjor.
Vårt gode samarbeid har vært av stor betydning. Jeg synes
det er synd at Bomiljøtjenesten skal omorganiseres og tillegges
kommunene. Kan kommunen bli både bukken og havresekken??
Miljøskapende Tilrettelegging ble godt, men avventende, mottatt av Tønsberg kommune. Når vi først ble akseptert har kommunen vært positive og imøtekommende i flere sektorer. Vi vil spesielt trekke frem samarbeidet med Jan Petter Bergan. Som initiativtager til prosjektet ble jeg invitert med kommunen på Medvirkningskonferansen 1997, det var veldig nyttig og inspirerende.
Prosjektet ble aldri initiert av noen utenforstående. Det vokste frem lokalt. Vi har derfor ikke sklidd inn under noen spesielle budsjettrammer.
Fra Vestfold fylkeskommune har vi hatt utstrakt samarbeide med arkeolog Jan Lindh. Vi har i den siste tiden også hatt god kontakt med miljøvernkonsulent og lokal agenda 21 representant.
Vårt område har utrolig mye å vinne på et langsiktig tverrsektorielt samarbeide. Men et hjertesukk fra grasrota; det er ekstremt energitømmende å skulle samarbeide med alle avdelinger og etater samtidig. Vi håper at Lokal Agenda skal bidra til økt samarbeide på tvers i kommunen /fylkeskommunen
Disse spiller i dag en langt mer aktiv rolle ovenfor oss.
Hogsnes skole og barnehage, Kultursti og naturstiprosjektet utløste
kr 10.000 og merking av 7 fornminner. Etter en litt treg start har
nå alle ansatte vært på
omvisning med arkeolog. Skolen har adoptert fornminner og bruker dette
i undervisningsopplegget. De har planer om selv å videreutvikle.
Likeså er tilfelle i barnehagen.
vi må kultivere våre egenskaper - ikke..»
Fase 1 har altså handlet om alt innenfor våre grenser.
På utkikk etter å finne positive muligheter har vi nå
kommet over i en
Fase 2 hvor vi ser at våre kvaliteter bidrar og har kvaliteter
også for
andre.
Vi jobber for tiden med tanker, ideer og visjoner, et FORUM FOR FREMTIDEN.
«Se mulighetsrom for vårt prosjekt»
Vi er tilbake der det hele startet; ønsket om bedret TILGJENGELIGHET i området.
Nå i et større perspektiv. Vi så behovet for å innlede samarbeide med flere prosjekter som har likesinnede mål og visjoner. Dette har gitt oss verdifulle innspill, nye ideer og viktige kontakter. Vi mener også at vi har bidratt positivt tilbake.
«En god plan i dag er
bedre enn en perfekt..»
Et eksempel på tema som egner seg for helhetsløsninger,
ER ferdselsårer for ikke-motorisert trafikk. Tiltak på dette
området KAN HA nyttevirkninger for både idrett, friluftsliv,
naturopplevelser, opplevelser av kulturminner, samferdsel, trafikksikkerhet
helse og turisme. Dette kan gi helhetsløsninger med langt større
verdi enn bare tiltakene.
Kommunikasjonen går i dag nord/sør, historisk sett gikk kommunikasjonen øst/vest med forgreninger sørover og nord øst. Sommerstid over fjorden og vinterstid over isen.
Med på tversveiene vil BEBOERNE oppnå økt tilgjengelighet
for bruk av området etter årstidene. Styrking av skole- og
vennskapsveier, samt raskere og sikrere vei til Sem ungdomsskole.
Kultursti- og naturstiprosjektet som kan utvides - blir en flott
opplevelsesrunde i nærmiljøet.
Syklende fra Semsområdet i vest, Rakkevik, Melsomvik, Stokke i nord får adkomst innaskjærs. UTEN støy og forurensing - MED naturopplevelser.
Ordføreren i Tønsberg har uttalt at "det ER umenneskelig
å sykle på Semslinna.»
Og så rosinen i pølsa; Sykkelfergen "ANTON" fra Smørberg
til Brygga i by’n. Ved første øyekast kan dette virke litt
fjernt og
voldsomt. men tenk gjennom hvilke muligheter dette kan bringe med seg!
Økt sykkelbruk, særpreg, identitet og naturopplevelse.
Omlegging og spennende utvikling av sykkelrutene, ja det er faktisk slik at Destinasjon Vestfold ønsker å legge om 3 av sine ruter. De ser på "ANTON" som en flott opplevelsestur med utsikt til Norges eldste by. Spennende dagsruter fra byen.
Unik mulighet til opprusting av Smørbergstranda med molo og bedret
bunnforhold og diverse aktiviteter.
Aktivitet i bryggemiljøet i Tønsberg. Noen kommer og noen
drar, mindre trafikk og press på parkeringsplasser, dessuten Tønsbergensere
har
tre ukers ferie og resten av sommeren liker vi å være turister
i egen by, kanskje ta ferga til by'n på kvelden.
Mulighetene er mange... Prosjektet er faktisk ikke så uoppnåelig. Flere instanser som blant annet Destinasjon Vestfold, Vestfold Fylkeskommune, Tønsberg kommune, Oslofjorden Friluftsråd, og noen sentrale politikere i Tønsberg har allerede fattet interesse for dette.
Vi har ideer og visjoner om hele konseptet. Det vi mangler er samordning og de nødvendige vedtak.
Hele vårt prosjekt har etterhvert nådd et så stort omfang at det er vanskelig å kombinere med 2 barn, hund, mann og fritid. Vi imøteser og håper å et større samarbeide og engasjement fra Tønsberg kommune under LA21 paraplyen.
«Boområder med
klar image og profil..»
Fremtidens vinnere blir boområder med klar image og profil.
På bakgrunn av ønske om en spennende utviklende bærekraftig profil, synloggjøring av livsstil, fremtidig bidrag til miljømessige hensyn, økti trivsel og tilhørighet.
Vi må være villige til - og torde å tenke stort. Se
litt lengre enn nesetippen eller til naboens tomtegrense. Hogsnes er en
del av en
større helhet. Våre utviklingsmuligheter har faktisk sammenfallende
interesser med mange andres.
«Lokal Agenda 21»
Når prosjektet vårt er i havn og fergen i drift skal jeg
ikke spise hatten min, men kanskje sitte på dekk en vakker
forsommerdag på vei til brygga og planlegge en ideskisse om «Opplevelsesbyeb
Tønsberg»
Takk for oppmerksomheten!
Tilbake til [toppen] [innholdsfortegnelse][forside]