Ga det holdningsskapende
arbeidet i sykkelbyprosjektet endret adferd?
Av AADEL ARNESSEN, sykkelkoordinator,
Tønsberg kommune
FRA HOLDNING TIL HANDLING, HVA HARVI GJORT? HVA HAR VI LÆRT?
HVOR STÅR VI IDAG?
Sykkelbyprosjektet startet opprinnelig som et holdningsskapende prosjekt høsten 1990. Den gangen trodde vi at vi minst kunne doble sykkeltrafikken i løpet av en to årsperiode -kun med info og kampanjetiltak.
Vi erfarte etterhvert at dette ikke var nok. Vi måtte bygge flere sykkelveier, søkte om midler til dette og fikk bevilget hele 95 mill. over statsbudsjettet til utbygging av et hovedsykkelveienett i veiplanperioden 1994-97.
Nå skulle det bli fart på saken, trodde vi.
Det ene anlegget etter det andre ble ferdigstilt, og i dag har vi et
sykkelveinett på tilsammen 131 km som står klart til å
avlaste bilveinettet for trafikk.
HVORDAN HAR UTVIKLINGEN VÆRT? - det skal jeg avslutningsvis komme tilbake til.
I hele sykkelbyprosjektperioden har det parallellt med all anleggsvirksomhet blitt massivt fokusert på syklisten, som faktisk er vår nest største trafikkantgruppe. Fra å være en glemt og ofte utskjelt gruppe har vi klart dette i nært samarbeid med presse og media, og ikke minst takket være et nettverk av samarbeidspartnere og medspillere.
Når vi summerer opp alt som er gjennomført i perioden fordeler innsatsen seg slik:
20% mot fritidssyklisten
40% mot transportsyklisten - overgang fra bil til sykkel
40% mot trafikksikkerhetsarbeid - skole - barn
+ servicetiltak
Ca. 5 mill. er investert i denne type arbeid de siste årene + det av midler som vegvesnet selv har brukt på informasjonsbrosjyrer, sykkelkart, brukerinformasjon
KORT KONKRETISERING AV NOEN TILTAK SOM ER GJENNOMFØRT
Fritidssyklisten
Fra FMW fikk vi i flere år tilskudd til å motivere til
fritidssykling.
Handlingsplanen for friluftsliv i Vestfold, som satt sykkel som et
av 5
satsingsområder.
Vi arrangerte en rekke sykkelarrangement i samarbeid med andre aktører,
sykkelturpassturer, helgeturer, morgen-stemningsturer, nattsykkelturer,
TV-aksjonssykkelturer, "i form til OL"-sykkelturer for skolene m.m
MYE FOKUS I MEDIA.
Var med på tilrettelegging og åpning av Norges første Nasjonale sykkelrute, Kystruta.
Sykkelturbrosjyrer
Sykkelparkeringsanlegg ved rasteplasser og 2 gapahuker
Etablere Destinasjon Vestfold, et 4-årig prosjekt som fra 1996
ble etablert for å overta
arbeidet med sykkelturisme og fritidssykling i hele Vestfold.
Siden har vi ikke rettet aktiviteter mot sykkel/fritidsdelen
Trafikksikkerhet - tiltak mot barn og unge
Sykle-til-jobben-kampanjen (årlige T-skjorter)
Sykkel/helseprosjekt
(3 av 5 syklet regelmessig, målbar kondisjonsforbedring på 8-20%, et pulsfall og tydelig blodtrykksfall hos 4 av 5 ved en og samme belastning. Alle følte seg mer vel.)
Aksjoner overfor bilister
Gullsykler
Info via presse/media
Spinnoffeffekt: Tiltakspakke Tønsberg - 5 mill. til å satse
på kollektivtrafikk.
Samarbeider om koplinger av sykkel/buss.
- Opprustning av holdeplasser
- sykkelparkering ved viktige knutepunkter
- sykkel på bussen
- bevoktet sykkelparkering på jernbanen
- overføre sommersyklisten til buss om vinteren
Servicetiltak - ikke direkte belastet prosjektets ressurser
eller midler
ER HOLDNINGENE OMSATT TIL HANDLING???
Synsingen og oppfatningen ute blant folk er at det sykles mye mer nå enn tidligere. Denne oppfatningen er entydig også i mer faglige kretser som sykkelforhandlere, politi, drosjeeiere, ambulansepersonell m.m..
Det som kan dokumenteres viser et litt annet bilde. For den daglige
syklingen/ arbeidsreiser forteller brukerundersøkelsene at denne
faktisk har gått ned fra 1992 -97, dette i en periode preget av oppgangstider
og et rekordhøyt salg av biler.
På den annen side forteller de samme tre brukerundersøkelser
fra 92 - 94 -97 at fritidssyklingen og helgesyklingen har gått opp
med hele 18%.
Tallene fra TN står pr. i dag isolert, da vi ikke har tilsvarende tallmateriell fra andre norske byer å sammenligne oss med. Hvordan har utviklingen vært i resten av landet???
Vi konstanterer å ha fått flere til å sykle i fritiden, vi konstanterer å ha påvirket holdninger og vi konstanterer mange positive, lokale og regionale sideeffekter som vi i utgangspunktet ikke var kjent med.
Det er framtiden vi har investert i. Det er først i år at hovedsykkelanlegget står ferdig - OG vi har igjen erfart at vi trenger lenger tid på å si noe om investeringene vil påvirke nye transportvaner hos folk.
Målet var en tredobling av antall syklister innen år 2005.
Vi er midtveis i perioden og må allerede nå kanskje erkjenne at holdningsskapende arbeid alene fremover ikke er nok til å nå dette mål. Holdningsskapende arbeid må samordnes med andre virkemidler som restriksjoner på bilbruken, parkering, sterkere kopling mellom sykkel/kollektiv og behovsprøving av gratis parkering på arbeidsplasser o.s.v for om mulig å tredoble sykkelbruken Her lokalt gjenstår det å se om den politiske og administrative vilje i kommunene er sterk nok til å få dette til. Utgangspunktet har aldri vært bedre.
Om ikke bygging av sykkelveier umiddelbart genererer mer sykkeltrafikk så blir det iallefall ikke færre som sykler. Når vi tenker på alle barna som sykler,6-åringene, eldre, rullestolbrukere, rulleskøytebrukere, oppblomstringen av lokalmiljøene -- gata som møteplass, trygghetsfølelsen, trygge skoleveier og alt det positive vi har erfart, ja da er det kanskje ikke riktig at det er økningen i antall brukere som skal være avgjørende for videre satsing.
Tilbake til [toppen] [innholdsfortegnelse] [forside]