|
Rapport fra studietur til læringssentra i England 4.-6. november 1998![]()
[ toppen av siden ] Fra teaching til learning![]()
I Sheffield ble vi tatt i mot av
direktøren ved the Adsett Center, Graham Bulpitt. Han ga en
innføring i ideologien og historien bak etableringen av
læringssentraene. Læringssentraene er kommet som et resultat av
trender i høgre utdanning:
Læringssenteret inneholder det tradisjonelle biblioteket og nye informasjonstjenester ved bruk av IT, audio-visuelle tjenester og multimedia, TV, fotografi og produksjonlokaler for grafisk design, Sheffield Hallam University Press og et eget forskningsinstitutt for læring, Learning and Teaching Institute. Det betyr at man ikke bare samler informasjon som andre har produsert som det gamle biblioteket gjorde når man kjøpte og lagret bøker. Man har også alle muligheter til å hente inn den informasjonen som finnes og som man ikke har kjøpt, gjennom de elektroniske nettene. Og sist men ikke minst, der det ikke finnes egnede undervisningsopplegg så lager man det.
Hovedpoenget med læringssentraene er fleksibilitet og integrasjon. Det fysiske miljøet må være flesibelt og åpent slik at man kan change and adapt. Bemanningen må også være fleksibel, dvs. være sammensatt av folk med ulik kompetanse, men med vilje til å endre sin egen kompetanse. Teamwork og teamorganisering var et nøkkelord for Bulpitt. Personalet skal være problemorientert og brukerorientert, ikke orientert mot formelle strukturer. Læringssenteret er til for å løse problemer. Kundene skal kunne spørre de som arbeider der, uten å få svar om at "dette er ikke mitt bord". Til slutt nevnte Bulpitt at endel læringssentra ikke er blitt
vellykket. Han mente at det kunne være tre grunner for det: ![]() ![]()
![]()
Derby ![]() Man var meget opptatt av problemer med støy. Sonen omkring trappehuset
ble derfor kalt støy-sone, mens man forsøkte å få til
mer støy-skjermede arbeidsplasser i den andre delen av etasjene. Dette
innebar at det samtidig ble et markert skille i hver etasje, mellom
tradisjonelle lesesalsplasser, deretter bokoppstilling som skulle skjerme mot
støy, før man kom til trappesonen hvor pc-arbeidsstasjoner sto
utplassert. Man holdt nå på å innrette et drop-in-center for "learning how to learn". Til dette arbeidet engasjerte man eldre studenter som enten kunne holde gruppeforelesninger eller veilede den enkelte som ville ha hjelp. Veiledningen kunne enten skje i "drop-in-centeret" eller for den sakens skyld i kantina eller i baren. Mens teambyggingen ble understreket i Sheffield, la Derby mer vekt på utvikle spesialister i staben. ![]() ![]() ![]()
Luton Luton University var tidligere et college og er nå et av de nyeste universitetene i England. De har 15.000 studenter, hovedsakelig ved hoved-campuset på Park Square som ligger midt i sentrum av Luton. Bygningsmassen som inneholdt læringssenteret, var delvis gammel og delvis to nyere påbyggingsprosjekter. Hovedpåbyggingen ligger tvers overfor St. Marys Parish church. Dette preger arkitekturen. Arkitekten ønsket å ha åpenhet mot kirken og parken som den ligger i. ![]() Vi ble møtt av Tim Stone som var direktør for læringssenteret. Han og hans nestkommanderende samt sjefen for media-avdelingen, tok oss med rundt i en forvirrende bygningsmasse. Det som preget den var et klart skille mellom stille områder og områder med mer bråk, samt et klart skille mellom de tradisjonelle biblioteksarealene og arbeidsplassene med PC-er. I underetasjen var de fleste pc-ene samlet i en stor "maskinhall" hvor man henvendte seg i en skranke for å få reservert tid ved de ulike datamaskinene. Det var et begrenset antall maskiner med tilgang til internett.
De fleste hadde tilgang til vanlig tekstbehandling- og kontor-programmer.
Personalet var svært bevisst på at maskinene skulle brukes til
formål som var relevant for studiene. Det var dobbelt gulv slik at
all kabling gikk i gulvet på en slik måte at det ikke var problem
å føre kabler fram dit man ville plassere en PC.
Ved siden av den store PC-maskinhallen som ble betjent av IT-personale, var det også PC-er i det mer tradisjonelle biblioteksarealet. Der ble vegledning gitt av bibliotekarer. Tim Stone mente at det her ble gitt mer kvalifisert vegledning rettet mot informasjonssøking. IT-avdelingen ved universitetet hadde opprinnelig vært Tim Stone's
ansvar. Nå var IT-infrastruktur og nettverk skilt ut som eget
ansvarsområde. Tim Stone syntes det var en fordel å kunne ha
styringen med universitetets IT-politikk, men at han hadde ansvaret for
nettverket førte til at han fikk mye kjeft. Derfor foretrakk han dagens
situasjon hvor læringssenteret var en "kunde" som IT-avdelingen.
[ toppen av siden ] Læringssenter - resultat av en trend for økt brukerorinteringav økonomisjef Torill Lønningdal Jeg ser på læringssentertanken som en naturlig
del av nasjonale og internasjonale trender vi ser i dag.
Læringssentertanken består kort sakt av at studenten settes i
sentrum og servicetjenestene bygges opp tett rundt studenten.
På flere og flere områder ser vi at slike tanker får gjennomslag. Eksempler: Ramnes kommune planlegger et eldresenter bestående av boliger, legekontor, hjemmetjenesten, hjemmesykepleien, bibliotek, kafe, vaktmester osv. Servicesenteret i Tønsberg kommune har som grunntanke at brukeren skal få løst sine problemer i hovedsak på ett sted: servicesenteret. Borre kommune jobber for å etablere et servicesenter. Slik jeg ser det, er det helt nødvendig at også høgskolen lar grunntanken om brukeren i sentrum være premissgivende for oppbygning av fremtidens læringsmiljø. HVE er i forkant av implementering av disse tankene i universitets- og høgskolesektoren, men også innen denne sektoren ser vi at flere og flere høgskoler tar de nye trendene på alvor. Høgskolen i Vestfold har en unik sjangse til å få til et
godt læresenter for alle våre studenter i forbindelse med nybygg
avd. LU. Et godt læringssenter vil kunne gi oss et stort
konkurransefortrinn, dersom vi ikke [ toppen av siden ] Estetikk i utformingen av læringssenteretAv Marit Lillemæhlum, Musikkseksjonen, Avdeling for LærerutdanningVi så tre ulike læresentre. Og for meg ble det et viktig poeng hvor stor betydning utformingen av rommene, farger osv. hadde for miljøet i sentrene. ![]() Store rom kan lett virke sterile. Litt varme farger, noen planter og noen delevegger tror jeg kan skape en godt miljø.Spesielt var det en stor opplevelse å stå ved utlånsskranken i Luton Skranken var i lyst tre og bak den var en glassvegg med utsikt mot en middelalderkirke.Der fikk jeg lyst til å sette meg ned å arbeide. (Om vi ikke kan bygge en middelalderkirke, kan vi i hvertfall tenke estetikk i utformingen av læresenteret !!) Jeg håper vi kan lage et innbydende læresenter, der studentene får lyst til å gå inn å arbeide. ![]() Jeg gikk også rundt å lette etter musikken i læresentrene -
noe det dessverre var lite av. En liten betenkelighet tilslutt. Et læresenter kan bli en flott ressurs på mange områder, men det kan ikke erstatte andre deler av undervisning og romforhold som vi fortsatt trenger. Jeg er redd trenden som sier større grupper i undervisningen og mer arbeid i læresenteret. I estetiske fag trenger vi undervisning også i smågrupper. Vi kan ikke erstatte dette med storgrupper og læresenter.
Og vi vil fortsatt trenge mindre rom for studentenes arbeid også utenom
undervisningen.Vi trenger grupperom hvor studentene kan lage lyd og prøve
ut ulike uttrykk. [ toppen av siden ] Betraktninger rundt IT i forbindelse med Englandsbesøket.av førstekonsulent Ole Håkon Røsland, IT-gruppa HVEDet generelle inntrykket av maskin-miljøene ved de tre universitetene
var ikke så bra. Maskinene var riktignok mange, men av forskjellig alder.
Noen riktig tilårskomne, andre litt nyere, men ikke på noen
måte det som selges som hjemmepc i Norge, hverken i år eller i fjor.
Jeg så noen få maskiner med multimediamuligheter. Sheffield. Brukte Windows NT4 og Windows 3.11 som
operativsystemer. Serverne var så vidt jeg kunne se bestykket med NT4
serverprogramvare. Nettverket her var måtelig raskt, med den belastningen som en "tidlig formiddag" innebærer. Med full blås på alle maskiner er jeg redd situasjonen ville blitt en annen. Båndbredden ut av huset var nok også så som så. Storbritanina har så vidt jeg vet ikke noe Uninett som tar ansvaret for infrastrukturen mellom institusjonene. Våre omvisere påsto at de hadde vært nødt til å legge ytterligere restriksjoner på internetbruk fordi brukerne stadig sendte mail til hverandre..., noe som overbelastet nettverket.Mail er en av de letteste tjenestene vi har når det gjelder nett-belastning, så det får stå for omvisernes regning. Brukerstøtta i Sheffield så ut til å fungere rimelig bra,
og her så jeg personale og studenter løse problemer sammen flere
ganger på vår vandring rundt i læresenteret. Sheffield
profilerte også sine sorteringer av informasjon slik at studentene skulle
ha en viss hjelp i sin søken etter kunnskap. Derby Derby hadde store problemer med nettverket lokalt ved
læresenteret. Vi forsøkte oss på en innlogging sammen med en
student, men måtte gi opp på flere maskiner. Prosedyren ga oss mange
muligheter til å svare feil på spørsmål, loginid og
passord måtte skrives opptil tre ganger hvis man vil dra nytte av alle
tjenester, og en hel innlogging tok ca 10 min. Studentene var oppgitt, og det
hadde de grunn til. Her så jeg ikke personale som var tilstede ved datamaskinene for å hjelpe studenter. Også her var det restriksjoner på internet-tilgang ved enkelte maskingrupper. Luton Luton hadde et datanettverk som fungerte. Her hadde en stor
del av midlene i det siste blitt styrt mot ny kabling, og switcher i nettverket.
Dette er ny teknologi, som sørget for at farten på innlogging og
tjenester inne på universitetet ble god. Farten på
internet-tjenester var det derimot så som så med, idet det er
avhengig av båndbredden mellom institusjonene, og kapasiteten på de
forbindelseslinjene denne øya har mot øst og vest. [ toppen av siden ] Høgskolebiblioteket som læringssenterav bibliotekar Grethe Lund Jeg skal skrive en prosjektoppgave med denne tittelen i forbindelse med en videreutdanning jeg har begynt på, og var med på studieturen bl.a. for å samle stoff og inntrykk til oppgaven. Noen av mine inntrykk: Sheffield: Spennende arkitektur, «myldrende» aktivitet
over alt, «åpne» løsninger der man ser
«gjennom» lokalene både på tvers og gjennom etasjene.
Ideen var å vise hvor ressursene befinner seg, og at aktivitet skal synes
og høres; aktive studier lager lyd og studentene foretrekker å
være der andre er - og er vant til å jobbe med lyd rundt seg.
Derby: Lignet mer på et tradisjonelt bibliotek med tydelige
skiller mellom forskjellige funksjoner både i forhold til
student-arbeidsplasser: lesesal, PC-plasser og gruppearbeid i hver sine arealer
i forhold til trafikk og støy, og forskjellige personalgrupper (her hadde
man spesialisert seg på det man kan best). Selv om bibliotek og
IT-funksjoner var samlokalisert, så det ikke ut til å være
integrert i noen særlig grad.
Jeg la spesielt merke til et eget data-undervisningsrom «training
suite» der det ble holdt kontinuerlig opplæring i forskjellige
programmer og søkeverktøy. |
|
|