Høgskolen i Vestfold : Samlokaliseringsprosjektet : Læresenter

 

Rapport fra studietur til læringssentra i England 4.-6. november 1998

Turdeltagerne fotografert i Sheffield
 
Fra teaching til learning av Lars Egeland, hovedbibliotekar
Læringssenter -  resultat av en trend for økt brukerorientering av økonomisjef Torill Lønningdal
Estetikk i utformingen av læringssenteret Av Marit Lillemæhlum, Musikkseksjonen, Avd.LU
Betraktninger rundt IT i forbindelse med Englandsbesøket
av førstekonsulent Ole Håkon Røsland, IT-gruppa HVE
Høgskolebiblioteket som læringssenter av bibliotekar Grethe Lund


[ toppen av siden ]

Fra teaching til learning

av Lars Egeland, hovedbibliotekar
Trappehuset i Adsett Center

 

 

 The Adsett Center, Sheffield Hallam University
 
 
 
I  Sheffield ble vi tatt i mot av direktøren ved the Adsett Center, Graham Bulpitt. Han ga en innføring i ideologien og historien bak etableringen av læringssentraene. Læringssentraene er kommet som et resultat av trender i høgre utdanning:
  • Flere studenter
  • Mindre penger
  • Økt bruk av informasjonsteknologi
  • Mer ressurs-basert læring
  • Mindre tid med lærerne, mer tid til egne studier
I 1993 kom The Follett-report som viste for alle hvor elendig det sto til med høyere utdanning i Storbritannia, og spesielt hvor ille stilt bibliotekene var. Rapporten førte til at det ble opprettet et fond med 140 millioner pund for å styrke universitetsbibliotekene. I Sheffield visste man at rapporten ville komme, og man var heldig med timingen slik at man fikk bevilget penger. I 1990 var det blitt vedtatt å bygge et nytt bibliotek, men i '93 startet endringen av planene fra biblioteksbygg til ideen omkring et læringssenter. I 1996 stod the Adsett center ferdig. Bygningen er på 11.000 m2, hvorav 9.500 m2 er i  det åpne "læringssenter-rommet"  mens 1.500 m2 er kontorer, forelesningsrom og grupperom.

Læringssenteret inneholder det tradisjonelle biblioteket og nye informasjonstjenester ved bruk av IT, audio-visuelle tjenester og multimedia, TV, fotografi og produksjonlokaler for grafisk design,  Sheffield Hallam University Press og et eget forskningsinstitutt for læring,  Learning and Teaching Institute. Det betyr at man ikke bare samler informasjon som andre har produsert som det gamle biblioteket gjorde når man kjøpte og lagret bøker. Man har også alle muligheter til å hente inn den informasjonen som finnes og som man ikke har kjøpt, gjennom de elektroniske nettene. Og sist men ikke minst, der det ikke finnes egnede undervisningsopplegg så lager man det.

 

I dag har Adcett-center ca 10.000 besøk om dagen. Det tilsvarer at halvparten av studentene ved universitet er innom hver dag. 90 % av alle studentene er innom en gang i uka. Det lånes ut 60.000 bøker i uka. Læringssenteret har ca 400 pc-er med samme programvare: Office 97, e-post, conference, information-service-programmer ( over internett) og cd-rom'mer i nettverk.

Hovedpoenget med læringssentraene er fleksibilitet og integrasjon. Det fysiske miljøet må være flesibelt og åpent slik at man kan change and adapt. Bemanningen må også være fleksibel, dvs. være sammensatt av folk med ulik kompetanse, men med vilje til å endre sin egen kompetanse. Teamwork og teamorganisering var et nøkkelord for Bulpitt. Personalet skal være problemorientert og brukerorientert, ikke orientert mot formelle strukturer. Læringssenteret er til for å løse problemer. Kundene skal kunne spørre de som arbeider der, uten å få svar om at "dette er ikke mitt bord".

 
Etableringen av læringssenteret har ikke endret mye på lærernes roller, men har ført til en økt rolle for andre personalgrupper i studentenes læring. Det tradisjonelle biblioteket har alltid vært tjenesteytende ved å tjene lærernes behov. Dette har endret seg, men uansett er det avgjørende at "the teaching staff must lead", mente Bulpitt. Læringssentraene kan supllere lærerne, men ikke erstatte.

Til slutt nevnte Bulpitt at endel læringssentra ikke er blitt vellykket. Han mente at det kunne være tre grunner for det:
1. Gode ideer er blitt tredd ned ovenfra uten at de er implementert blant fagpersonalet.
2. Man har forsøkt å gjennomføre læringssenter-ideen samtidig med store budsjett-kutt på samme sektor.
3. Man har ikke greid å få til en ekte integrering mellom informasjonssøking og it,
 
 

Studenter i gruppearbeid ved Adsett Center. Legg merke til de store bordene som gir rom for å sette pc-er på, å arbeide i gruppe eller individuelt.
 
 
 
Stående terminaler med telnett-oppslag i bibliotekets samling. Adsett center, Sheffield.

 
 

 

 

 

Derby

Mike Brewer (midten) - direktør for læringssenteret i Derby - orienterer. Ellers ser vi leder av AKU, Erik Eliassen  og Steinar Moe fra avd LU til venstre, og kontorsjef Agnar Eikeland, LU, - til høyre.
 
Læringssenteret ved hovedcampusen på University of Derby omfattet ca 6.000 m2 i fire etasjer. Dette var et mer tradisjonelt bibliotek med IT-arbeidsplasser. Læringssenteret hadde en stab på 75 hvorav 22 var bibliotekarer og resten "clericals". Man hadde ikke skranker i hver etasje som i Sheffield. Når bemanningen ikke tillot å betjene veiledningsskranker hele tida, valgte man heller å samle skrankene i første etasje ved inngangen og ha de betjent i hele åpningstiden. Der var det imidlertid mange skranker: IT-hjelp, låneønske, lån, emne.søking.

Man var meget opptatt av problemer med støy. Sonen omkring trappehuset ble derfor kalt støy-sone, mens man forsøkte å få til mer støy-skjermede arbeidsplasser i den andre delen av etasjene. Dette innebar at det samtidig ble et markert skille i hver etasje, mellom tradisjonelle lesesalsplasser, deretter bokoppstilling som skulle skjerme mot støy, før man kom til trappesonen hvor pc-arbeidsstasjoner sto utplassert.
Direktør Brewer understreket av det bare var studenter som kunne reservere pc-er, grupperom eller annet i læringssenteret. Der skulle datamaskinene ikke brukes til undervisning, men til studier.
I underetasjen var det noen få grupperom som var innredet med en pc, tv/videospiller og overhead pluss ca 10 stoler og 10 bord som man enten kunne sette sammen til et bord, eller gruppere på annen måte. Der var det også noen ganske få studieceller som i realiteten bare var et skrivebord med to stoler og en pc, med skjermbrett rundt og dør.

Man holdt nå på å innrette et drop-in-center for "learning how to learn". Til dette arbeidet engasjerte man eldre studenter som enten kunne holde gruppeforelesninger eller veilede den enkelte som ville ha hjelp. Veiledningen kunne enten skje i "drop-in-centeret" eller for den sakens skyld i kantina eller i baren.

Mens teambyggingen ble understreket i Sheffield, la Derby mer vekt på utvikle spesialister i staben.

 
 Læringssenteret i Derby
 
 
 
I Derby var det mange tradisjonelle lesesalsplasser, men færre gruppearbeidsplasser. Men det var satt ut noen lave sittegrupper for gruppearbeid.

 

Luton 

 Luton University var tidligere et college og er nå  et av de nyeste universitetene i England. De har 15.000 studenter, hovedsakelig ved hoved-campuset på Park Square som ligger midt i sentrum av Luton. Bygningsmassen som inneholdt læringssenteret, var delvis gammel og delvis to nyere påbyggingsprosjekter. Hovedpåbyggingen ligger tvers overfor St. Marys Parish church. Dette preger arkitekturen. Arkitekten ønsket å ha åpenhet mot kirken og parken som den ligger i.

Læringssenteret sett utenfra. St. Marys-kirka speiler seg i glassveggen.
 
Vi ble møtt av Tim Stone som var direktør for læringssenteret. Han og hans nestkommanderende samt sjefen for media-avdelingen, tok oss med rundt i en forvirrende bygningsmasse. Det som preget den var et klart skille mellom stille områder og områder med mer bråk, samt et klart skille mellom de tradisjonelle biblioteksarealene og arbeidsplassene med PC-er. I underetasjen var de fleste pc-ene samlet i en stor "maskinhall" hvor man henvendte seg i en skranke for å få reservert tid ved de ulike datamaskinene.
  Det var et begrenset antall maskiner med tilgang til internett. De fleste hadde tilgang til vanlig tekstbehandling-  og kontor-programmer. Personalet var svært bevisst på at maskinene skulle brukes til formål som var relevant for studiene.  Det var dobbelt gulv slik at all kabling gikk i gulvet på en slik måte at det ikke var problem å føre kabler fram dit man ville plassere en PC.

Ved siden av den store PC-maskinhallen som ble betjent av IT-personale, var det også PC-er i det mer tradisjonelle biblioteksarealet. Der ble vegledning gitt av bibliotekarer. Tim Stone mente at det her ble gitt mer kvalifisert vegledning rettet mot informasjonssøking.

IT-avdelingen ved universitetet hadde opprinnelig vært Tim Stone's ansvar. Nå var IT-infrastruktur og nettverk skilt ut som eget ansvarsområde. Tim Stone syntes det var en fordel å kunne ha styringen med universitetets IT-politikk, men at han hadde ansvaret for nettverket førte til at han fikk mye kjeft. Derfor foretrakk han dagens situasjon hvor læringssenteret var en "kunde" som IT-avdelingen.
 

 

[ toppen av siden ]

Læringssenter -  resultat av en trend for økt brukerorintering

av økonomisjef Torill Lønningdal
 
Jeg ser på læringssentertanken som en naturlig del av nasjonale og internasjonale trender vi ser i dag. Læringssentertanken består kort sakt av at studenten settes i sentrum og servicetjenestene bygges opp tett rundt studenten.

På flere og flere områder ser vi at slike tanker får gjennomslag. Eksempler: Ramnes kommune planlegger et eldresenter bestående av boliger, legekontor, hjemmetjenesten, hjemmesykepleien, bibliotek, kafe, vaktmester osv. Servicesenteret i Tønsberg kommune har som grunntanke at brukeren skal få løst sine problemer i hovedsak på ett sted: servicesenteret. Borre kommune jobber for å etablere et servicesenter.

Slik jeg ser det, er det helt nødvendig at også høgskolen lar grunntanken om brukeren i sentrum være premissgivende for oppbygning av fremtidens læringsmiljø. HVE er i forkant av implementering av disse tankene i universitets- og høgskolesektoren, men også innen denne sektoren ser vi at flere og flere høgskoler tar de nye trendene på alvor.

Høgskolen i Vestfold har en unik sjangse til å få til et godt læresenter for alle våre studenter i forbindelse med nybygg avd. LU. Et godt læringssenter vil kunne gi oss et stort konkurransefortrinn, dersom vi ikke
tar de nye trendene på alvor vil attraktiviteten til HVE stagnere over tid.
 

[ toppen av siden ]

Estetikk i utformingen av læringssenteret

Av Marit Lillemæhlum, Musikkseksjonen, Avdeling for Lærerutdanning

Vi så tre ulike læresentre. Og for meg ble det et viktig poeng hvor stor betydning utformingen av rommene, farger osv. hadde for miljøet i sentrene.

Store rom kan lett virke sterile. Litt varme farger, noen planter og noen delevegger tror jeg kan skape en godt miljø.Spesielt var det  en stor opplevelse å stå ved utlånsskranken i Luton Skranken var i lyst tre og bak den var en  glassvegg med utsikt mot en middelalderkirke.Der fikk jeg lyst til å sette meg ned å arbeide. (Om vi ikke kan bygge en middelalderkirke, kan vi i hvertfall tenke estetikk i utformingen av læresenteret !!) Jeg håper vi kan lage et innbydende læresenter, der studentene får lyst til å gå inn å arbeide.

Jeg gikk også rundt å lette etter musikken i læresentrene - noe det dessverre var lite av.
Men i vårt læresenter skal også de estetiske fagene inn. Arbeidsplasser med avspillingsutstyr, muligheter til å jobbe med musikkprogrammer (PC) osv. må inn i læresenteret for å møte være studentenes behov .

En liten betenkelighet tilslutt. Et læresenter kan bli en flott ressurs på mange områder, men det kan  ikke erstatte andre deler av undervisning og romforhold som vi fortsatt trenger. Jeg er redd trenden som sier større grupper i undervisningen og mer arbeid i læresenteret. I estetiske fag trenger vi undervisning også i smågrupper. Vi kan ikke erstatte dette med storgrupper og læresenter.

Og vi vil fortsatt trenge mindre rom for studentenes arbeid også utenom undervisningen.Vi trenger grupperom hvor studentene kan lage lyd og prøve ut ulike uttrykk.
Dette egner seg ikke i store fellesrom i et læresenter.
 


 

[ toppen av siden ]

Betraktninger rundt IT i forbindelse med Englandsbesøket.

av førstekonsulent Ole Håkon Røsland, IT-gruppa HVE

Det generelle inntrykket av maskin-miljøene ved de tre universitetene var ikke så bra. Maskinene var riktignok mange, men av forskjellig alder. Noen riktig tilårskomne, andre litt nyere, men ikke på noen måte det som selges som hjemmepc i Norge, hverken i år eller i fjor. Jeg så noen få maskiner med multimediamuligheter.
Alle maskiner hadde 14 eller 15 tommers skjerm. Det blir ikke sett på som noen fordel hvis man skal utnytte fortrinnene ved et grafisk grensesnitt.
Ved alle tre universiteter så jeg maskiner som ikke var i orden. Det skulle vel bare mangle, man en del av maskinene hadde ukesgamle dateringer. Av det slutter jeg at IT-folk som kan reparere datamaskiner er mangelvare, der som her....
Universitetene  tillot ikke studenter å kople egne maskiner til nettverket, og printing ble belastet med ca 80 øre pr. Kopi.
Bygningene ved alle læresentraene var forsynt med såkalt datagulv, hvor kablingen føres frem under gulvet. Dette så ut til å fungere bra i forhold til å kople til maskiner.. Renholdet blir omtrent som det er oppe på kabelbroene våre i Borre.. Aldri. Skitt påvirkes av tyngdekraften. Altså havner den før eller siden nederst. Det virket ikke lett å fjerne den derfra.
 
 

Sheffield.

Brukte Windows NT4 og Windows 3.11 som operativsystemer. Serverne var så vidt jeg kunne se bestykket med NT4 serverprogramvare.
Nettverket her var måtelig raskt, med den belastningen som en "tidlig formiddag" innebærer. Med full blås på alle maskiner er jeg redd situasjonen ville blitt en annen. Båndbredden ut av huset var nok også så som så. Storbritanina har så vidt jeg vet ikke noe Uninett som tar ansvaret for infrastrukturen mellom institusjonene. Våre omvisere påsto at de hadde vært nødt til å legge ytterligere restriksjoner på internetbruk fordi brukerne stadig sendte mail til hverandre..., noe som overbelastet nettverket.Mail er en av de letteste tjenestene vi har når det gjelder nett-belastning, så det får stå for omvisernes regning.

Brukerstøtta i Sheffield så ut til å fungere rimelig bra, og her så jeg personale og studenter løse problemer sammen flere ganger på vår vandring rundt i læresenteret. Sheffield profilerte også sine sorteringer av informasjon slik at studentene skulle ha en viss hjelp i sin søken etter kunnskap.
 

Derby

Derby hadde store problemer med nettverket lokalt ved læresenteret. Vi forsøkte oss på en innlogging sammen med en student, men måtte gi opp på flere maskiner. Prosedyren ga oss mange muligheter til å svare feil på spørsmål, loginid og passord måtte skrives opptil tre ganger hvis man vil dra nytte av alle tjenester, og en hel innlogging tok ca 10 min. Studentene var oppgitt, og det hadde de grunn til.
Her så jeg ikke personale som var tilstede ved datamaskinene for å hjelpe studenter. Også her var det restriksjoner på internet-tilgang ved enkelte maskingrupper.
 
 

Luton

Luton hadde et datanettverk som fungerte. Her hadde en stor del av midlene i det siste blitt styrt mot ny kabling, og switcher i nettverket. Dette er ny teknologi, som sørget for at farten på innlogging og tjenester inne på universitetet ble god. Farten på internet-tjenester var det derimot så som så med, idet det er avhengig av båndbredden mellom institusjonene, og kapasiteten på de forbindelseslinjene denne øya har mot øst og vest.
 

 

[ toppen av siden ]

Høgskolebiblioteket som læringssenter

av bibliotekar Grethe Lund

Jeg skal skrive en prosjektoppgave med denne tittelen i forbindelse med en videreutdanning jeg har begynt på, og var med på studieturen bl.a. for å samle stoff og inntrykk til oppgaven. Noen av mine inntrykk:

Sheffield: Spennende arkitektur, «myldrende» aktivitet over alt, «åpne» løsninger der man ser «gjennom» lokalene både på tvers og gjennom etasjene. Ideen var å vise hvor ressursene befinner seg, og at aktivitet skal synes og høres; aktive studier lager lyd og studentene foretrekker å være der andre er - og er vant til å jobbe med lyd rundt seg.
Jeg hadde lest en del om det på forhånd, siden det er regnet for å ha kommet lengst i forhold til integrering mellom pedagogikk, IT og pedagogikk. Det ble understreket at det viktig å få til et samarbeid mellom yrkesgruppene som partnere - viktig å respektere hverandres kvalifikasjoner. Integreringen må være gjennomtenkt i forhold til service: de hadde en felles intern opplæring med felles mål, «det er det samme hvem som hjelper deg, bare du får hjelp til å løse problemet».

Derby: Lignet mer på et tradisjonelt bibliotek med tydelige skiller mellom forskjellige funksjoner både i forhold til student-arbeidsplasser: lesesal, PC-plasser og gruppearbeid i hver sine arealer i forhold til trafikk og støy, og forskjellige personalgrupper (her hadde man spesialisert seg på det man kan best). Selv om bibliotek og IT-funksjoner var samlokalisert, så det ikke ut til å være integrert i noen særlig grad.
Et grupperom som skulle bygges om til «drop-in-centre», skulle avhjelpe behovet for opplæring, men det skulle bare betjenes av student-assistenter. Det hørtes ikke ut til at læringssenter-personalet skulle bruke denne lab'en til undervisningsformål. (Kanskje et økonomisk spørsmål?).
Det ble ikke nevnt noe som tydet på at det var noen integrering med pedagogikk her.
Læringssenteret var sentralt plassert i forhold til studentenes trafikkarealer: bokhandel, kantine, service-disk m.m.

Luton: En vanskelig bygning å orientere seg i, stort og «rotete». Man måtte vise adgangstegn to ganger for å komme inn i læringssenteret. Man var redd for misbruk av datamaskiner og materiell, vinduer kunne ikke åpnes (så man ikke skulle kaste kaste bøker ut!), mye restriksjoner på bruken av de mange PC'ene. Plasseringen av læringssenteret midt i sentrum av en stor by, var nok årsaken til alle restriksjonene.
Veldig klare skiller mellom datalab og bibliotekfunksjoner. Store deler av bibliotek-arealene var også stille-arealer, (uvant for oss der som bare har det stille på lesesalene).
Den adskilte datalab'en som kun var stengt 02.00-06.00 om natta (så personalet skulle få sove litt!), var veldig populær - lettere å få tilgang på maskiner og raskere nettilknytning om natta.

Jeg la spesielt merke til et eget data-undervisningsrom «training suite» der det ble holdt kontinuerlig opplæring i forskjellige programmer og søkeverktøy.
 


 

 
Høgskolen i Vestfold : Samlokaliseringsprosjektet : Læresenter

Toppen av siden