Høgskolen i Vestfold : Samlokaliseringsprosjektet : Læresenter

 

Læresenter ved samlokalisering

ved Høgskolen i Vestfold

«Surfer i biblioteket» (utsnitt). Maleri på silke av Maren Büchmann
 
Vedtatt i Prosjektgruppe 3  14.5.98:
Lars Egeland, leder
Per Henriksen, IT-gruppa
Kjell Ove Jahr. biblioteket/Eik
Leif J. Jensen, Avdeling for Maritim drift
Britt Kjærås, Avd. for Helsefag
Ragnhild Lund, Avd. for Lærerutdanning
Lars Roseng, Avd. for Realfag og ingeniørutdanning
Jan Ytredal, Avd. for Samfunnsfag
 


Innledning

Begrepet læresenter er på alles lepper for tiden i forbindelse med  samlokaliseringsprosjekter i de nye høgskolene og som en følge av utviklinga i samfunnet. I dette dokumentet er formålet å beskrive hva et læresenter kan være og hva det bør omfatte. Deretter gis det en funksjonsbeskrivelse og en funksjonsanalyse av de funksjoner som man kan tenke seg inn i et læresenter. Til slutt oppsummeres et funksjonsprogram for et læresenter. Funksjonsprogrammet er ment som et innspill til høgskolens diskusjoner foran en arkitektkonkurranse for en samlokalisert høgskole.
 
 

Livslang læring.

Viten og kunnskap i stadig endring gjør at man trenger et behov  for et sted der man kan få hjelp og motivasjon til å klare selv å oppdatere sin kunnskap, til å mestre ny teknologi. Viten går raskere «ut på dato» derfor er det viktig å vite hvordan man skal lære, finne informasjon. Etter- og videreutdanningsreformen gjør at vi får mange nye studenter med tilhørighet til ulike studier/ institusjoner på en rekke deltidsstudier. De vil ha behov for et arbeidsfellesskap.
Krav til inntjening gjør at høgskolen må selge tjenester til næringslivet og offentlige institusjoner. Læresenteret kan ha rom for dette.

Studier mer enn undervisning

Ressurssituasjonen for høgere utdanning er slik at man har måttet redusere antallet undervisningstimer for studentene. Det er ikke noen grunn til å tro at dette ikke blir trenden også framover. Samtidig er det slik at tanken om livslang læring gjør at studentene må lære at studier er mer enn forelesninger - gjennom livet vil de måtte oppdatere seg selv faglig uten alltid å kunne få undervisning. Nye læringsmetoder som PBL legger opp til dette. Læringssenteret er et sted for studier. Læresenteret er en erkjennelse av viktigheten av det situerte perspektivet i læringa.

Biblioteket sprenger grensene for bibliotekrommet = styrk lærerommet= Læresenter

Biblioteket har tradisjonelt vært en tjeneste bundet til et fysisk rom. Lånerne gikk til biblioteket for å låne en bok eller å slå opp i en bok/ tidsskrift e.l. Slik er det ikke lenger. Grensene for bibliotekrommet er sprengt ved at biblioteket tilbyr sine tjenester overalt både i og utenfor institusjonens bygninger i form av leksikon, fulltekstdatabaser etc. tilgjengelig via nettet.
Bibliotekrommet står da igjen med delvis endrede funksjoner. Informasjonsutviklinga og utviklinga av ny teknologi krever en ny kompetanse: Den krever opplæring og ikke minst veiledning på den teknologiske sida, og den krever  opplæring og veiledning i å vurdere og kvalitetssikre informasjon.
I tråd med ny pedagogisk tenkning kan ikke alt dette læres gjennom undervisning, men gjennom veiledning og deltakelse.
 

Integrering av kunnskap om faget og kunnskap om kunnskap i faget

Skillene mellom de enkelte fag og informasjonssøkinga vil bli mindre. Det er ikke noe hjelp i å lære om aktuell kunnskap i et fag i dag, hvis du ikke lærer hvordan du kan hente inn ny informasjon innen faget. Biblioteksarbeidet vil måtte dreie seg mer om pedagogikk, og pedagogenes arbeid vil dreie seg mer om informasjonssøking. Ideen bak et læresenter er å lage et fysisk rom for integrering av fag og informasjonssøking.
 

Arbeidsfellesskap i informasjonsteknologiens tidsalder

Læresenteret er også et  fysisk rom for arbeidsfellessskap i en tid hvor informasjonsteknologien gjør det mulig å arbeide hvor som helst fra slik at  nettopp det å samle mennesker til kontakt med hverandre blir viktig.  Læresenteret er et fysisk rom hvor analog lagret informasjon og digital lagret informasjon samles og hvor det kan gis veiledning .
IT-teknologi er et redskap som vil øke i bruk. I en høgskolesammenheng er redskapet mindre viktig enn hva redskapet brukes til. Det vil derfor skje at fokus vil minske omkring selve verktøyet, men fokus vil øke når det gjelder hva det skal brukes til. Det vil skje en integrasjon mellom verktøyet og «materialet». Det er derfor naturlig å plassere verktøyet inn i  et fysisk rom som rommer all faglig virksomhet og studuer.
 

Et sted for faglig integrering

Noe av formålet med de nye høgskolene og med fysisk samlokalisering, er faglige gevinster ved integrering. Et læresenter er et sted for slik integrering: Faglig personale fra ulike  avdelinger, studenter fra ulike avdelinger, it-personale, bibliotekpersonale.
 

Hva er et læresenter ?

Et læresenter er et fysisk sted der man samler ulike pedagogiske ressurser  som ikke omfatter tradisjonell undervisning/ forelesning:
  • Bibliotek
  • IT-arbeidsplasser og ulike typer lese/arbeidsplasser
  • Veiledning
  • Tverrfaglige ressurser
Hva man putter inn i læresenteret er forskjellig fra sted til sted, men det baserer seg på en samlet fysisk løsning, et valg om å sentralisere endel læringsressurser. Hvis læringssenteret skal ha arbeidsplasser for studenter, betyr det at det vil være et valg om ikke å spre så mange grupperom/ arbeidsplasser rundt i de ulike avdelingenes fagmiljøer.
 
 

Beskrivelse av nåsituasjon for funksjoner som tenkes inn i  læresenteret

Funksjonsbeskrivelsen omfatter det tradisjonelle biblioteket, kopisenteret, samt arbeidsplasser for studenter/ gjesteforskere mm. I forhold til KUFs rammeprogram omfatter det:
· areal avsatt til nybygging bibliotek
· areal i eksisterende bibliotek i Borre
· delvis areal til nybygg kontorer
· delvis areal til nybygg studentarbeidsplasser.
· areal til nybygg spesialrom data
 

Bibliotek

Høgskolen har i dag tre bibliotek.
I Borre er arealet på 404 m2 publikumsareal pluss 57 m2 kontor samt 4 grupperom. Total sum er 555 m2. På Eik er arealet ca 300 m2 publikumsareal pluss 22 m2 kontorplass.  I Tønsberg er arealet  ca 90 m2.

Ved biblioteket i Tønsberg er kapasiteten fullstendig sprengt når det gjelder bokoppstillingsplass og  arbeidsplasser for studenter. Det er ingen lesesal, men det er satt ut 5 bord som det er mulig å sitte ved for å arbeide.

Biblioteket på Eik er også  sprengt når det gjelder bokoppstillingsplass og arbeidsplasser for studenter, i tillegg til at det ikke finnes kontorplass til alle ansatte. Det er også behov for rom til opplæring i bibliotekbruk og informasjonssøking.

Biblioteket i Borre som sto ferdig i 1991, har foreløpig nok plass til bokoppstilling, men har til tider manglende kapasitet på arbeidsplasser for studenter og ikke minst data-arbeidsplasser.
 

Kopitjenesten

Kopitjenesten har i dag  i dag 59 m2 i Borre samt at det er et rom med to kopimaskiner på Eik ( Ca 10 m2). Kopitjenesten i Borre er betjent og skal være et tilbud til alle tre studiesteder. I realiteten er det et underforbruk av kopitjenesten ved studiestedene Eik og Tønsberg.
 

Data-arbeidsplasser

Både ved studiested Borre og Eik kommer det regelmessig klager fra studenter om dels manglende antall data-arbeidsplasser og dels av arbeidsplassene er opptatt som følge av at det kjøres kurs på data-labbene.

Audio-visuelt utstyr

På Eik finnes det i dag et lager for audio-visuelt utstyr. Lageret er koplet til vedlikeholds/renholdsleders kontor. Det gjør at det til tider kan være vanskelig å få lånt utstyr  fordi vedlikeholdsleder ikke er tilstede.
Biblioteket på Eik låner i dag ut  cd-spillere nettopp av denne grunnen. Biblioteket i Borre står for utlån av lcd-skjerm, men stort sett finnes datautstyr til utlån plassert  rundt på avdelingene.
 

Multimedia

Det finnes i dag en  datalab på Eik som har fullt multimedia-utrustning i tillegg til at det finnes en språklab.
 
 

Funksjonsanalyse

Bibliotek

Et samlet bibliotek

De tre bibliotekene har emnemessig store fellesområder. Grunnen til at det likevel er tre bibliotek er kun at man vil ha bibliotektilbud ved hvert studiested. For biblioteket er dette kostnadskrevende ved at  man må betjene tre utlånsstasjoner samt at man delvis må dublisere samlingene. Til tross for at det er tre bibliotek, må brukerne ofte reise mellom bibliotekene eller få bøker brakt til seg  fra andre studiesteder.

Borre har mye samfunnsfaglig litteratur rettet mot sosiologi og ledelse, mye av dette overlapper Eiks samling av litteratur for pedagogikk og særlig fritidspedagogikk. Helsefag har mye litteratur som overlapper Eik når det gjelder spesialpedagogiske emner og sosial omsorg. Generelt kan man vel si at samlingen på Eik er bredere og mer generell enn de to andre mediesamlingene. Borre har en samling historiebøker rettet mot grunnfaget, men Eik har også historie som en del av det lærerskolestudenter må kunne om historie.  Av hensyn til at studenter og ansatte skal finne lett fram til riktig informasjon, vurderer jeg et samlet bibliotek som en stor fordel. Det vil bety at man slipper å sende bøker i internposten som i dag, eller at lånerne må gå må ulike bibliotekenheter i Borre.

Ved en samlokalisering vil vi slippe med å betjene en utlånsskranke og kan bruke ressurser til veiledning/ utvikling av nye tjenester  i stedet. Det er også trolig at vi ved en bibliotekenhet vil komme opp i et utlånsvolum som gjør det effektivt å bruke utlånsautomater.

Flere bibliotekenheter vil selvfølgelig også bety at man ikke gjennomfører læresenter-ideen.
Konklusjon: Det legges opp til et felles bibliotek/læresenter.
 

Areal til bøker/ tidsskrifter

Bibliotekene har i dag ca 60.000 bøker. Det er en svært liten boksamling i forhold til  antallet studenter ved høgskolen. Tradisjonelt har det vært anbefalt en netto økning pr. år på ca 5 % og at man ved nybygging av bibliotek bør sette av areal til minst 10 års økning. Det er lite trolig at veksten i antall bøker vil bli tilsvarende veksten de siste 10 år, men det vil likevel  være fornuftig å ta utgangspunkt i at biblioteket burde kunne romme oppstilling til 80.000 bind  noe som tilsvarer et gulvareal på 535 m2. utfra en standard om 150 bind pr. m2.
Bibliotekene har i dag ca 600 løpende tidsskrifter  som vil ta ca 100 m2.
Areal til data-søketerminaler/ lesesalsplasser/ studentarbeidsplasser
Reduksjonen i analogt lagret informasjon ( bøker etc) vil bli langt overgått av økt digital informasjonsmengde. Det betyr at det er behov for økt antall søketerminaler i biblioteket.
Det anbefales  å ha lesalsplasser til 15 % av studentmassen. En lesesalsplass beregnes til 2.5 m2. Med et anslag på 3.000 studenter  vil dette utgjøre 1.125 m2. Begrepet lesesalsplass er i ferd med å endre seg. Det er derfor viktig å legge opp til fleksible løsninger som gjør at lesesalsplasser dels kan omfatte den tradisjonelle stille lesesalen, dels data-arbeidsplasser, dels rom med flerbruk til kollokvier, veiledning etc.

Data-arbeidsplasser

Det bør skilles mellom data-arbeidsplasser og data-undervisningsrom. Høgskolen har stor nok kapasitet til data-undervisning i eksisterende data-laboratorier. Nybygg spesialrom bør derfor skje i form av arbeidsplasser i tilknytning til læresenteret. Dette bør utformes slik at det gis muligheter til å bruke data-arbeidsplassene til veiledning/undervisning i aktiviteter rettet mot læresenterets funksjoner. Det må legges opp til fleksibel kabling for uttak til bærbare pc'er.
 

Kopitjenester/ utskrifter

Som en følge av at stadig mer informasjon vil ligge lagret digitalt, opplever vi at forskjellen mellom utskrifter og kopiering blir borte. Vi må regne med at tjenestene som i dag utføres ved høgskolens kopisenter, i mindre grad vil komme til å dreie seg om mangfoldiggjøring fra papiroriginal, til mangfoldiggjør fra datafiler.
Samtidig vil forskjellen mellom å låne en bok og få en bok laget på papir fra digital original, bli mindre. Man vil låne Shakespeare i papirutgave fordi biblioteket allerede har boka. En annen bok vil biblioteket skaffe digitalt, for så å få den produsert på papir til brukeren.  Bibliotekstjenesten  og kopieringstjenesten vil oppleve en integrasjon som gjør det naturlig å knytte kopieringstjenesten til læresenteret.
Det vil trolig være gevinster å hente ved dette både når det gjelder utvidet service og effektivisering. Utlånsskranken i læresenteret som vil være betjent lengre enn dagens åpningstider i kopisenteret, vil kunne utføre tjenester.  Dette kan bety at kopieringstjenesten kan få mer tid til veiledning av studenter  og  at man kan settes bedre i stand til å møte den økte etterspørselen som en samlokalisering vil føre med seg.

Koperingstjenesten ved Borre i dag  disponerer 59 m2. Det er ikke trolig at det maskinelle utstyret vil bli mindre i årene som kommer. Ny teknologi gjør utstyret mindre, men  det kompenseres ved at maskinene blir mer avanserte. Det ville derfor være fornuftig å regne med at kopitjenesten vil trenge en liten økning.
 

Audio-visuelt utstyr

Det kan være hensiktsmessig å legge utlån av audio-visuelt utstyr samt datautstyr i forbindelse med en  skranke med lang betjeningstid. Dette vil kreve et rom til lager og mindre reparasjoner.
 

Multimedia

Multimedia som f.eks. cd-rom og dvd (digital video disc) og multimedia via datanettet, vil trolig øke. Multimedia  vil inngå  i biblioteket på linje med bøker. Innen begrepet multimedia tas i denne sammenheng også videogram og analoge cd-plater med. Det vil være behov for en multimedia-lab i en ny samlokalisert høgskole, og det vil være naturlig at den legges i forbindelse med læresenteret som da vil omfatte alle medier. Biblioteket er også i stor grad leverandøren av multimedia-cd-rom til bruk i høgskolen i dag.  Multimedia vil være en tverrfaglig ressurs til bruk for hele høgskolen uten tilhørighet til et spesielt fagmiljø. Språklaboratorier er en teknologi på veg ut. Den erstattes av multimedia arbeidsstasjoner som f.eks. kan brukes av språkstudenter på ulike avdelinger, musikk-studenter etc.
 

Funksjonsprogram

  • Det bør legges opp til et samlet bibliotek/læresenter som inneholder det tradisjonelle biblioteket samt tverrfaglige funksjoner/ arbeidsplasser. Læresenteret planlegges uavhengig av eksisterende bibliotek i Borre som frigjøres til annen bruk.
  • Læresenteret bør ligge sentralt i tilknytning til kantine/inngang/vestilbyle.
  • Læresenteret må utformes fleksibelt slik at arealenes bruk kan endres. Senteret bør kunne utformes uten bruk av korridorer, dvs. med mest mulig a-areal. Læresenteret skal omfatte ca 2720 m2  som skal brukes til følgende funksjoner:
      • Bibliotek med plass til bokoppstilling  og tradisjonelle bibliotekfunksjoner.  Eksisterende bibliotek  404 m2 pluss fra m2 avsatt til nybygg  250 m2 =  600 m2
      • Kontorer til ti bibliotekansatte/ interne arbeidsplasser som f.eks. areal for postekspedisjon, katalogavdeling, klargjøring av bøker.  ( Eksisterende kontorer pluss nybygg)  150 m2.
      • Areal til skranke  og veiledningsskranker/ søketerminaler i biblioteket . Fra areal avsatt til nybygg bibliotek : Ca 200 m2
      • areal til sitteplasser/ arbeidsplasser i åpent bibliotekrom/tradisjonell stille lukkede lesesalsplasser   / dataarbeidsplasser/ grupperom / mindre veiledningsrom  94 m2 fra eksisterende bibliotek samt 600 m2  fra nybygg bibliotek  + et visst antall kvadratmetre fra nybygg studentarbeidsplasser 186 m2  + 60 m2 fra språklab = sum  ca 1.000 m2.
      • Dataarbeidsplasser  (420 m2 fra nybygg spesialrom data)
      • Kopitjeneste 59 m2 fra eksisterende kopitjeneste + 11 m2 fra nybygg bibliotek  = 70 m2
      • Rom til lager/reparasjoner av audio-visuelt utstyr ca 20 m2 fra spesialrom media nybygg.
      • Multimedia-datalab 260 m2 som tas fra spesialrom media nybygg.

      Total sum  2.720 m2   som fordeler seg slik:

      • 555 m2 som frigjøres fra eksisterende bibliotek i Borre
      • 59 m2 som frigjøres fra eksisterende kopitjeneste Borre
      • 1120 fra rammeprogram for nybygg bibliotek
      • 40 m2 fra rammeprogram for nybygg kontorer ansatte
      • 420 m2 fra rammeprogram for nybygg spesialrom data
      • 246 m2  fra rammeprogram for nybygg arbeidsplasser studenter.
      • 280 m2 fra rammeprogram for nybygg spesialrom media.
       
       
  • Av hensyn til sikring mot tyveri av utstyr i læresenteret, bør det ha så få innganger som mulig. Enhver ny inngang  betyr et mulig behov for å ha personale og ihvertfall tyverisikringsutstyr ved inngangen.
  • Læresenteret skal være et miljøskapende element i høgskolen og må bygningsmessig legges til rette slik at det inneholder elementer som  gir kvalitetsmessig gode  fysiske rammer for læring.
  • Læresenteret skal være synlig i bygningsmassen og helst ha en spesiell arkitektonisk utforming som atskiller det fra resten av bygget. Det må framgå av arkitekturen at læresenteret er høgskolens hjerte.
 
 

 
Høgskolen i Vestfold : Samlokaliseringsprosjektet : Læresenter

Toppen av siden