Samlokaliseringsprosjektet / Nybygg : Arkitektkonkurransen : «På tvers»
 

BESKRIVELSE OG AREALOPPSTILLING

 

ARKITEKT

SITUASJON

Høgskolen i Vestfold har med sin lokalisering i Borre, mellom Tønsberg og Horten, en landlig og fri beliggenhet uten at landskapelige kvaliteter og utsiktsforhold har gitt grunnlag for skolens organisering aller utforming. Tilknytningen til riksveien virker i dag tilfeldig både i forhold til organisering av adkomsten og orientering av eksisterende anlegg.

Den interne organisasjonsstrukturen har som påpekt i programmet en stor grad av generalitet. En analyse av anlegget ut fra disse premissene har dannet grunnlag for vårt forslag til utvidelse. Ved siden av å legge stor vekt på programmets ønske om en samlet effektiv utnyttelse av generelle undervisningsrom har utkastet som hovedmål å skape en inspirerende arena for et vitalt sosialt og tverrfaglig studiemiljø.

Dette tilsier enten bygningsstruktur med nærhet mellom avdelingene. På tross av den store bygningsmassen programmet gir, mener vi at "PÅ TVERS" vil synliggjøre den interne organiseringen og gi et innbydende, tydelig og identitetsskapende ansikt mot publikum.

ADKOMST

Inngangparti

Eksisterende avkjøring fra hovedveien beholdes. Parkeringen er lagt samlet mot syd. Fra avkjøringen møtes man av et plassrom som er klart definert av den nye inngangshallen og eksisterende bygg. Denne plassen danner en forbindelse og et overgangsledd mellom det åpne landskapet og inngangshallen.

Adkomsten til bygget skjer via en inngangshall med et mezzaninplan. Hallen blir et oversiktlig knutepunkt i det samlede anlegget. Man møtes her av en resepsjon hvorfra man har visuell kontakt med biblioteket/læringssenteret og hovedparten av eksisterende samt alle nye auditorier. I enden av hallen ligger en kantine med god oversikt over adkomstplassen og alle som kommer og går

HOVEDORGANISERING

Basert på en samlet analyse av eksisterende bygninger og det nye romprogrammet har vi valgt å videreføre viktige trekk i det eksisterende overordnede organisasjonsprinsippet. Bygningskroppene forlenges mot syd, og avsluttes av tverrstilte fløyer som danner en fast avslutning av anlegget. Tverrfløyene binder de internkommunikasjonen sammen, og bedrer internkommunikasjonen. En ny, samlende kommunikasjonsåre over 2 plan, tverrstilt på eksisterende fløyer, føres inn til eksisterende hovedglassgård og binder på denne måte sammen den nye hovedinngangen med eksisterende bygg. Langs denne aksen, med direkte tilknytning til inngangen, legges de utadvendte funksjonene med læringssenteret og fellesarealer. Rommene mellom fløyene danner grønne oaser som pustehull i den tette bygningsstrukturen. De slipper lys inn til tilliggende rom, samtidig som de skaper referansepunkter som letter orienteringen i anlegget.

Biblioteket/læringssenteret har fått plassering og utforming som fremhever det i anlegget. Hovedrommet går over to etasjer mens grupperom kontorer mm er lagt i bakkant av begge etasjene.

Eksisterende hovedinngang er tenk beholdt som en bi-inngang, og kan fungere som adkomst til "kulturhuset" med storsal og kantine/storkiosk.

De vesentligste delene av det eksisterende anlegget forblir urørt. Omorganiseringen av enkelte funksjoner krever kun lettere bygningsmessige inngrep. Kun det nye auditoriet med 250 plasser krever noe inngrep i primærkonstruksjonene.

Mangler som er beskrevet i programmet ved eksisterende økonomiadkomst og driftsforhold må vurderes senere i en samlet detaljert analyse av behov for tekniske arealer.

Idrettsanlegget er lagt på nordsiden av skolen, direkte tilknyttet tilhørende utendørsanlegg. Barnehagen foreslås innpasset i eksisterende hus syd for høgskolesenteret. Bygningene ligger solfylt til, med grei adkomst fra parkeringen, og med gode muligheter for lek og uteaktiviteter ved tilliggende uteareal.

FUNKSJONER

Fellesfunksjoner

Fellesfunksjonene er hovedsakelig plassert i to etasjer rundt den lille "hagen". Auditoriene vender ut mot den nye glassgaten på inngangsplanet i umiddelbar nærhet til hovedinngangen. mens grupperom og undervisningsrom ligger mere perifert i samme område.

Studentvelferd

Alle funksjoner tilknyttet studentvelferd er plassert innenfor arealene til eksisterende bibliotek. Her ligger også et ammerom og et rom for bønn. I tillegg er storkiosken innpasset slik at den ligger sentralt i forhold til kulturaktiviteter i storsalen. Bokhandelen er trukket ut og plassert i tilknytning til læringssenteret hvor den vil skape liv og aktivitet på øvre plan i vestibylen.

Kantine

Eksisterende kantine beholdes som i dag. I tillegg har vi plassert en ny kantine i inngangshallen, som et naturlig møtested i byggets knutepunkt. På mezzaninetasjen i samme rom tenker vi oss en enkel kaffebar betjent med automater. Denne kan fungere som pauseareal for leseplassene i biblioteket For å få en bredde i kantinetilbudet er det lagt en mere tilbaketrukket kantine i 1. etasje i syd, med tilhørende terrasse. Denne kan evt. forbeholdes skolens ansatte.

It-tjenesten

It-tjenesten har beholdt dagens plassering. Nåværende verksted foreslås oppdelt til 3 kontorer. Verkstedene samles i ett rom og plasseres i tilliggende undervisningsrom. Dette erstattes i de nye arealene. Lager får plass i nåværende disponibelt rom.

Drift

Programmert arealer er plassert i underetasjen, tilknyttet ny transportinngang mot vest.

Bibliotek/Læringssenter

Ønsket om en synlig og sentral plassering av læringssenteret i det samlede skoleanlegget har gitt plasseringen ut mot adkomstsiden, med kort avstand til hovedinngangen og fellesfunksjoner. Senteret går over to etasjer med et sentralt åpent rom som rommer boksamlingen. Kontorer, grupperom mm. ligger i en randsone i underetasjen og på mezzaninetasjen, med direkte kontakt med hovedrommet. Romorganiseringen er gjort med tanke på et det skal være mulig å differensiere dag/kveldsbruk.

Avdeling for lærerutdanning

Avdelingen ligger samlet i 1. etasje i en tverrblokk som knytter B og C-blokken sammen med kort avstand til skolens administrasjon. Hele fløyen kan stenges som en egen enhet

Lærerkontorer er fordelt over 3 etasjer med følgende fordeling:

U-etasje:  41 kontorer
1-etasje:  42 kontorer
2-etasje:  58 kontorer
Sum :     141 kontorer

Programmets antall kontorer er 116. Det er således vist en overkapasitet på 25 kontorer som kan reduseres med mindre utbygging i 3. etasje.

For oversiktens skyld er lærerkontorene vist samlet i grupper for mest mulig fleksibel utnyttelse. Fordelingen mellom lærerkontorene og grupperom for studenter justeres etter behov.

Spesialrom

Alle lokaler for de estetiske fag ligger samlet i underetasjen i det sydvestre hjørnet av høgskolesenteret, og vender ut mot det frodige friarealet. Rommene ligger på bakkeplan slik at de genererer minst mulig støy i resten av skoleanlegget, og får enkel inntransport av materialer. På innvendig side samles de estetiske fag om et indre atrium på 800m2. Har kan det foregå aktiviteter i et beskyttet klima.

Undervisningsrommene ligger i 1. etasje. Spesialrom for heimkunnskap ligger i 2. etg. med kort vei til undervisningsrom.

Spesialrom for naturfag ligger i 2 etg. mot vest i tilknytning til avdeling for realfag og ingeniørutdanning. Naturfag har eget vekstrom med uteterrasse mot sydøst. Bod og garasje ligger i et nytt vareinntak. Herfra er det kort vei til felter for vekstforsøk og naturarealer.

OMBYGGING OMINNREDNING OG ERSTATNINGSAREALER

For å oppnå gode og oversiktlige kommunikasjonsarealer mellom ny hovedinngang og eksisterende anlegg har det vært nødvendig å rydde opp i bygningsmassen. Det er anvist erstatningsarealer for alle rom som er endret.

Endringene omfatter i hovedsak:

  • 2 undervisningsrom i underetasjen flyttes til bokutsalg og lesesal i 1. etasjen
  • 4 grupperom er erstattet av nye grupperom
  • 17 kontorer i 1.etasjen foreslås flyttet til nybygget slik at kommunikasjonen mellom ny vestibyle og storsal/kantine kan skje på mezzanin i 1.etg. mot glassgården mellom bygg A og B. På denne måten blir forbindelsen mer åpen og lettfattelig. Kontorene flyttes til tilbygget på administrasjonsfløyen. 6 av disse er tenkt plassert i tilknytning til ny resepsjon. Administrasjonsfløyen blir med dette en samlet enhet
  • Stort møterom i 1. etasje bygg A flyttes til ny fløy mot syd. Hele avdelingen kan tenkes benyttet til kurs, konferanser o.l., i nær kontakt med læringssenteret

UTVIDELSER

En eventuell utvidelse av anlegget er tenkt som en samlet blokk i tre etasjer lagt på nordsiden av eksisterende bebyggelse, og som en videreføring av dennes struktur. Forslag til utvidelse som er vist på situasjonsplanen har et areal på ca 6000m2.

Dersom det er behov for ytterligere utvidelser av sentrale deler av anlegget vil det være mulig å bygge på administrasjonsfløyen samt ny fløy for fellesfunksjoner med en etasje. Dette vil gi ca. 2.200m2.

MATERIALBRUK OG FORMSPRÅK

Læringssenteret og adkomsthallen er tenkt utført i stål og glass, med elementer av tre i fasaden. Øvrige bygninger er i ensfarget tegl med store åpninger med lette fasadefelt. Materialbruk i den nye delen av høyskoleanlegget skal både knytte det til den eksisterende delen og samtidig markere de nye bygningenes funksjoner.

 

[ toppen av siden ]

LANDSKAPSARKITEKT

LANDSKAPET

Høgskolen ligger på Bakkenteigen, en flate på Raet, 2-300 meter vest for selve rakanten. Tett skog står nært inntil bebyggelsen fra vest. Mot sør og øst er landskapet åpnere med dyrka mark som har en helning mot Oslofjorden. Skolen ligger fint til opp mot terrengforhøyningen ved gården Fagerlund.

Jordbrukslandskapet deles opp i avgrensede rom av trerekker og alléer. Alléer strekker seg også ut langs de eldste veiene som følger raet i lengderetningen. Skogområdet vest for skolen er preget av myr rundt Adalstjern. Området er foreslått vernet på grunn av sin sjeldne naturtype.

Området like sør for skolen er i dag disponert til trafikkadkomst og parkering. Adkomsten fra Riksvei 19 skjer via kryss i plan. Ved dagens ankomst til skolen virker området noe uoversiktlig og vanskelig å orientere seg i. En teig med naturlig vegetasjon er bevart inne på parkeringsarealet. Parkeringen danner en vifteform ned mot en kraftig trerekke som skiller arealet fra et åkerområde som ligger sør for parkeringsplassen. Planområdet grenser til Riksvei 19 mot øst. En del større trær som står i åkerkantene mellom vegen og åkrene er viktig å bevare som rester etter den gamle alléen langs veien. Like nordvest for skolen er det hugget en fotballbane/idrettsfelt i skogen.

PLANGREP

Parkmessige omgivelser inntil bebyggelsen

Bebyggelsen utvides mot sørvest Hovedinngangen flyttes slik at den annonserer seg direkte mot adkomsten fra riksveien. Adkomstplassen formes til et stramt rektangel. Et amfi rammer inn plassen og har den åpne hallen og hovedinngangen som fond. Det tar også opp høydeforskjellen til inngang kulturhus og knytter den til planen via trapp inntil fasaden. Uteområdet utenfor dagens kantine opprettholdes, men asfaltarealene erstattes med plener. Ø~ ore~ inntil anlegget opparbeides med mykt bø~ plenflater til en karakter av parklandskap med rekker og grupper av store trær. Dette vil samsvare med tradisjonell landskapsopparbeidelse rundt større gårder og parkanlegg Deler av eksisterende parkeringsplass som blir liggende inntil nybygget opparbeide* til park hvor skogteig som står igjen blir integrert.

Parkeringsområder med trerekker og løvtak

Parkeringsanlegget skal romme opptil 1l00 biler. Dette organiseres langs en samlende vei fra innkjøringen i nord og rasjonelt organisert i rekker på begge sider av veien i retning mot sør. Utkjøring til riksveien via Kimstadveien i sør. Biltrafikken vil gå i begge retninger på samleveien. Det anlegges fortau langs samleveien, mens syklistene benytter oppmerkede sykkelbaner. Ny allé av bøk plantes langs samleveien; dette vil bli store dominerende trær. Strukturen i parkeringsanlegget understrekes av treplanting. En trerekke mellom åkerteigene krysser gjennom parkeringsarealet. Gårdsveien som ligger inntil trerekken blir adkomst til planlagt barnehage på boligeiendommen som ligger i skogkanten mot vest. Tilsvarende trerekker med lønn plantes langs de veier som leder ut av parkeringsrekkene. De ulike treslag benyttes bevisst for å understreke hierarkiet i vei-/parkeringssystemet, dette vil kunne lette orienteringen og samtidig gi et vakkert område.

LYSGÅRDER

Lysgård

To lysgårder ligger fint orientert i nord-syd-retning. De vil være lyse og ha god tilgang på sol unntatt området inntil fasaden i sør. Uterommene er en ressurs for skolen som rolige arealer, for sosiale tilstelninger, opptredener og utstillinger.

Vestre lysgård er omkranset av 3-etasjers bebyggelse. Den er 17 meter bred og drøyt 60 meter lang. Rom for kunstfag, forming og musikk omkranser uterommet. Det legges vekt å tilrettelegge for aktiviteter knyttet opp mot aktiviteter i skolebygningene, samt at lysgårdene skal gi vakkert utsyn fra de rom og korridorer som omkranser det.

Nordre del av lysgården tilrettelegges for aktivitet og opphold. Gulvet får skiferbelegning hvor trær står opp av gulvet og danner løvtak over sitteplasser, benker og bord. En massiv vegg med skulpturell form bryter seg fram i nordre del av lysgården. Veggen kan utnyttes som klatrevegg hvor en seng av støtabsorberende sand ligger som fallunderlag inntil veggen. Et sitteamfi i 1-1.5 meters høyde bygges inntil veggen vis-a-vis en kvadratisk stenplate i skillet mellom plassdekket og det grønne teppet i søndre del av lysgården. Denne kan dekke funksjon som en scene.

Den grønne delen i søndre del domineres av gressplen som formes mykt i et par forhøyninger. En trelund med kirsebærtrær eller en bambuslund danner et grønt skjermet rom i rommet hvor ro og stillhet kan søkes.

Lysgården har tilbud for aktivitet i nordre del og for avslapping, ro og kontemplativitet i søndre del.

Østre lysgård ligger sentralt i bygningen med direkte og god sikt fra forplassen og foyerområdet. Den foreslås gitt en mer formal karakter hvor et vannspeil som sentralt element er omkranset av gangarealer med benker innunder trekroner. Bunndekkende planter og klatreplanter kranser rommet langs veggene Inntil foyerarealet fylles området mellom trerekkene med blomster. Uterommet er lyst og lunt. Dette tilsier et det her kan brukes mer krevende og "eksotiske" planter.

IDRETTSBYGG OG IDRETTSOMRÅDER

Idrettsbygg med utebaner anlegges nordvest for skolen i området rundt dagens ballslette. Veiadkomst følger dagens vei som foreslås rettet ut for å lage hinderløyper og turstier som kan knytte seg på eksisterende turveisystem i området rundt Adalstjern. Utbyggingen underlegges de hensyn som må tas i forhold til landskapsvernområdet.

Alternativ plassering av idrettsbygget har vært vurdert ved plassering helt sør i området. Dette ville ha gitt nærhet og eksponering mot riksveien dersom anlegget skulle hatt en utadvendt funksjon, men problemer med innpassing av uteanlegg,. Alternativ er ikke ført videre de det er prioritert et samlet parkeringsanlegg.

 

[ toppen av siden ]

BYGGETEKNIKK

FUNDAMENTERING

Byggene fundamenteres i likhet med de eksisterende bygg på betongpeler til fjell. Gulv i 1. etasje utføres som isolerte betongplater på grunn. I auditorier ligger laveste gulvnivå dels under generelt gulvnivå i 1. etasje. Områder som således eventuelt stikker ned i grunnvannssonen, utføres med bunnplate og vegger av vanntett betong

BÆRESYSTEM

Bærende søyler og bjelker utføres generelt som prefabrikerte betongelementer. Dekker utføres generelt av prefabrikerte betong hulldekkelementer. Supplerende konstruksjoner utføres i plasstøpt betong eller stål. Byggets stabilitet mot horisontale belastninger, som f.eks. vindlast, ivaretas av betongkjerner og skivevegger.

Glasstak over lysgårder utføres med konstruksjoner i stål og opplegges på tilliggende bygningskropper.

BYGGFUKT

Helseskader som følge av fukt i byggematerialer, særlig i relasjon til microbiell vekst, påvises i stadig økende utstrekning. Det vil derfor under prosjekteringen lagt spesiell vekt på at mulighetene for nedfukting fra grunnvann og/eller overflatevann minimaliseres. Videre vil byggene generelt, og spesielt detaljer, forsøkt prosjektert slik at alle deler av bygget kan holdes tørt i byggetiden og i alle bruksår.

Det vil bli lagt stor vekt på de miljømessige sidene ved bruk av betong og puss. Det vil under prosjekteringen bli tatt særlig hensyn til at det gis mulighet for korrekt og til enhver tid tilstrekkelig uttørking av konstruksjonene, og at det kan legges opp til en fremdrift som hindrer innbygging av restfuktighet. Det forutsettes at disse forhold følges opp med samvittighetsfull kontroll i byggeperioden slik at det ikke forekommer og blir innebygget fuktig isolasjon i vegger og dekker eller fuktige byggematerialer generelt.

 

[ toppen av siden ]

VVS

UTVENDIG SANITÆRANLEGG

Overvann

Primært vil man søke å la overvannet fra de økte takarealer infiltreres i grunnen og det samme vil bli forsøkt med overvannet fra de økte parkeringsarealene.

Spillvann

Avhengig av eksisterende fallforhold må det vurderes om eksisterende spillvannsuttrekk kan benyttes eller om det må etableres et nytt. Det forutsettes ny fettutskiller i forbindelse med ny kantine.

 

INNVENDIG SANITÆRANLEGG

Det tas sikte på å videreføre materialbruken fra eksisterende anlegg, med bruk av PVC grunnavløpsrør for avløpsledninger i grunnen. Over grunnen brukes MA støpejernsrør. Vannledningene legges av kopperrør for kapilarlodding.

Sanitærutstyret vil være i hvitt porselen, og utstyrt med avstengning foran hvert utstyr.

 

VARMEANLEGG

Energi til oppvarming av friskluft og til å dekke transmisjonstapet vil i alt vesentlig basere seg på vann som energibærer.

 

LUFTBEHANDLINGSANLEGG

Luftbehandlingsaggregatene vil bli utstyrt med spjeld, filter, roterende varmegjenvinner, varmebatteri, kjølebatteri, vifte og lydfelle. Luftmengder dimensjoneres slik at byggeforskriftenes krav tilfredsstilles.

 

KULDEANLEGG

Det installeres vannkjøleanlegg dimensjonert for å ivareta kjøling av friskluft, og internkjøling der dette viser seg nødvendig. For fjerning av varmen fra kjøltvannsaggregater forutsettes benyttet tørrkjølere.

 

SPRINKLERANLEGG

Det vil bli installert sprinkleranlegg der seksjonering og andre branntekniske hensyn krever det.

 

AUTOMATIKKANLEGG / OVERVÅKNING

Det installeres automatikkanlegg med undersentraler av type DDC/PLS i hvert av de tekniske rom, med overføring til overordnet sentral driftskontroll.

 

[ toppen av siden ]

ELEKTRO

KRAFTTEKNIKK

  1. Jordingsanlegget har jordfeilovervåkning. Føringsveier på kabelbroer med skille mellom kraft og tele, samt el-kanaler.
  2. For strømforsyning regnes med egen transformatorkiosk i nybygget beliggende i underetasje med kjøreadkomst. Rombehov ca. 25 m2 for transformator.
  3. Fordelingsanlegget utføres med 400/230V TN-S system fra nytt hovedtavlerom til vertikale sjakter med undersentraler. Eventuell tilførsel fra eksisterende inntak vurderes. Rombehov 25 m2 for hovedtavle.
  4. Belysning utføres med rektangulære lysrørarmaturer med rette rør. Noen arealer mykes opp med downlight samt lyssetting av kunstnerisk utsmykking. Belysningsstyrker etter Lyskulturs anbefalinger. Det tas hensyn til dataskjermer. Bussystem vurderes.
  5. VVS regner med varmesentral. Det kan bli supplert med elvarme og varmekabler i spesielle områder.
  6. Der regnes med tavler og tilkobling av VVS-anleggene.

TELETEKNIKK

  1. Det etableres eget teleteknisk rom i underetasje.
  2. Datakommunikasjon med strukturert kabling etter NS-EN 50 173 klasse D samt fiber stamkabler. Eksisterende datarom utvides og suppleres med rack for stigeledninger/stamkabler etc.
  3. For telefonanlegg regnes med utskutt enhet fra eksisterende telefonsentral for å spare stigekabler. Det vurderes ombygging til ISDN med direkte innvalg. Strukturert kabling etter NS-EN 50 173 klasse C. Dette samordnes med datakabling.
  4. Det tas med brannalarm med analoge adresserbare detektorer, begrenset innbruddsalarm med adresserbare detektorer. Ur-anlegg utbygges. Adgangskontroll vurderes.
  5. Fellesantenneanlegg med overføring av videoprogram utbygges. AV-utstyr i auditorier og større saler.
  6. Sentral driftskontroll utbygges. Felles merkesystem utarbeides.

ANDRE INSTALLASJONER

  1. Behov for mer reservekraft vurderes.
  2. Heis på bakgrunn av transportanalyse.

UTENDØRS

Det etableres variert og tilpasset utendørs belysning på parkeringsareal, kjøreveier og gangveier.

Inngangsparti

 


Samlokaliseringsprosjektet / Nybygg : Arkitektkonkurransen : «På tvers» [ toppen av siden]