|
Høgskolen i Vestfold
: Samlokaliseringsprosjektet
: Dokumenter
|
|
Høgskolesenteret i Vestfold : SBED ferdigmelding nr. 391
Byggesakens gang |
|
Horten ingeniørhøgskole (HIH) har hatt tilhold de siste 40 årene i leiede lokaler i Skippergaten 6 i Horten. Arbeidet for å flytte ut av trange leiekår og inn i eget nybygg har foregått over lang tid, og i 1980-81 kom et slikt prosjekt opp på departementenes prioritetsliste. Statens bygge- og eiendomsdirektorat (SBED) fikk byggherreoppdraget i 1981 og i brev av 30.09.92 godkjente Finansdepartementet et rammeprogram på 5725 m2 netto gulvareal (400 studenter) for den videre planlegging. SBED utarbeidet i 1983 byggeprogram og forslag til kostnadsramme for HIH. Disse ble fremmet for Finansdepartementet og godkjent i april 1984. Det ble ikke bevilget midler til prosjektet i 1984 og 1985, så det var ikke før i 1986 at byggesaken fikk grønt lys i Finansdepartementet. Kr. 4,0 millioner ble bevilget til prosjekteringsstart. Etter en inngående vurdering av i alt 6 alternativer ble tomten på Bakkenteigen i Borre kommune valgt og reguleringsplanarbeidet igangsatt. Denne planen ble endelig godkjent i Miljøverndepartementet i januar 1984. Tønsberg maritime høgskole (TMH) har hatt tilhold i de siste 9 årene i leiede lokaler på Haugar i Tønsberg. Også TMH har arbeidet iherdig for å få flytte inn i egne lokaler, men det var ikke for HIH kom igang med sine byggeplaner at TMH fikk mulighetene. Borre kommune (BK) med Horten by har ikke noen utpreget konsert/ kultursal. Det falt derfor naturlig å se på byggeprosjektet til HIH og vurdere et samarbeid mellom stat og kommune for å eventuelt utvide et stort auditorium til kultursal. Det ble innledet forhandlinger med Kulturdepartementet om at kommunen, ved å skyte inn kr 6,0 millioner, skulle få en konsertsal på 500 m2 med sitteplass til 450-500 personer til disposisjon i samarbeid med høgskolene. Det regionale, høgskolestyret i med sitt ansvar for den samlede undervisningsutvikling i fylket har arbeidet iherdig med et samlokaliseringsprosjekt, og etterhvert har ideen om å bygge de to høgskolene på samme tomt funnet grobunn. I departementene har man sett fordelene ved at to brukere benytter samme undervisningsareal sammen. Verksteder, laboratorier, auditorier, lesesaler, bibliotek og kantine er alle rom som hver høgskole for seg ville benytte 30-40%, mens en ved en samlokalisering kunne få en meget større utnyttelsesgrad. Et samlokaliseringsutvalg konkluderte i 1985 med at det offentlige kunne spare minst kr. 30,0 millioner i byggeomkostninger ved å bygge høgskolene sammen. Det ble bestemt i Fylkestinget at et romprogram på 3707 m2 netto gulvareal, (300 studenter) skulle legges til grunn for TMH og det ble innledet forhandlinger med Kulturdepartementet og finansieringen av TMH's del av byggesaken. Arkitekter ble valgt i 1986 etter en samlokaliseringskonkurranse administrert av Vestfold fylkeskommune. Etter å ha vurdert 3 inviterte arkitektgruppers konkurransebesvarelser, valgte SBED 2 av disse gruppene til å arbeide videre med en skissekonkurranse for HIH alene. Av disse besvarelser anbefalte SBED overfor kontaktgruppen, og fikk godkjent, at en fylkeslokal kombinasjon med 2 samarbeidende arkitektfirmaer fra Horten og Tønsberg burde kontraheres. De rådgivende ingeniører ble også valgt av SBED med henblikk på lokal tilknytning. Prosjekteringsgruppen ble kontrahert 1. oktober 1986. Finansieringsavtale mellom Borre kommune og Kulturdepartementet ble undertegnet i oktober 1986. Forhandlingen mellom fylkeskommunen og Kulturdepartementet var kommet så godt igang at SBED fikk en garanti fra fylkeskommunen om TMH-deltagelse i prosjektet. Det ble derfor igangsatt prosjektering av et skisseprosjekt som dekket HIH, TMH og BK's romprogram. Skisseprosjektet ble behandlet i Kontaktgruppen i mai 1987 og lagt til grunn for forprosjekt-utarbeidelse. Forprosjektet for en 15.400 m2 stor bygning ble innlevert i august 1987. Prosjekteringsgruppen anslo prosjektkostnaden til kr. 154,0 millioner, og SBED fremla en fordelingsnøkkel for de 3 brukernes finansiering. Nøkkelen var basert på godkjent m2 netto gulvareal for brukerne. Etter å ha ryddet opp i misforståelse om funksjonsarealets størrelse, ble det bekreftet at prosjektet holdt seg innenfor de godkjente romprogrammer, og i kontaktgruppemøte den 16.11.87 ble prosjektet godkjent i form og størrelse. Økonomidelen og fordelingsnøkkelen ble overlatt til avslutningsforhandlingen mellom Kulturdepartementet og fylkeskommunen. I påvente av denne avtalen ble prosjekteringsarbeidet stoppet, men i januar 1988 ble partene enige om avtaleordlyden. Til tross for at avtalen ikke var godkjent politisk, ga SBED klarsignal til å prosjektere frem til hovedprosjekt. I avtalen ble fordelingsnøkkelen (58% HIH - 38% TMH - 4% BK) klubbet samtidig med at kostnadsrammen for bygget ble satt til kr. 149,5 millioner pr. 01.08.87. Det ble bestemt at utendørsanleggene veikryss og vann/avløp skulle finansieres av staten alene. Avtalen ble endelig underskrevet 18. mai 1988. Hovedprosjektet ble behandlet i Kontaktgruppen 1. oktober 1988. Kostnadsoverslaget fra prosjekteringsgruppen lå noe over den oppjusterte kostnadsrammen. Kontaktgruppen bestemte at prosjektet uavkortet skulle fores frem til anbud, men at del skulle innhentes alternativ prissetting på visse utpekte detaljer og dermed mulighet for kostnadsnedskjæring etter innkomne anbud. Under prosjekteringen var det god kontakt mellom prosjekteringsgruppen og byggemyndighetene. Bygget ble forhåndsanmeldt underveis, men den endelige søknad om byggetillatelse for arbeid etter plan- og bygningsloven ble innsendt og godkjent våren 1989. Anbud på alle entrepriser (unntatt noen i data-området) ble utsendt i juli 1989 og hovedentreprenør ble kontrahert i oktober. I prosjekteringsfasens fremdriftsplan var ferdigstillelse satt til skolestart høsten 1991. Etter å ha vurdert alle entreprenørenes fremdriftforslag i anbudene, valgte en optimistisk prosjektledelse å sette ferdigstillelsesdato til 01.05.91, noe som ville gi god tid til innjusteringer og eventuelle småendringer for skolestart. Dette utgjorde en byggetid på 1 år og 7 måneder. B- og C-fløyene ble ferdigstilt innen fristen, men fremdriftsplanen holdt ikke for A-fløyen sin del på grunn av ønskede omarbeidelser i kantinekjøkken, AV-studio og noen forsinkelser i konsertsalen grunnet det store antall entreprenører som skulle inn i lokalet. Disse arbeidene betraktes avsluttet primo august 1991. |
|
|
[ toppen av siden] |