|
Høgskolen i Vestfold
: Samlokaliseringsprosjektet
: Dokumenter
|
|
| Vev-kopi av referat fra Bjørn Jakobsen datert 2.10.97 |
SAMLOKALISERINGENMØTE MELLOM FYLKESMANNEN I VESTFOLD, BORRE KOMMUNE, STATSBYGG OG HØGSKOLEN I VESTFOLD - KORT REFERAT FRA MØTET - EGNE INNTRYKKFylkesmannen i Vestfold ved assisterende fylkesmann Bjørn Strandli innkalte til gjensidig informasjonsmøte med Borre kommune mandag den 16.06.97, kl 8.30 - 10.30. Borre kommune vil en av de første dagene offentliggjøre arealplan for kommunen der høgskolens arealbehov er et viktig tema, men på ingen måte ferdig utredet. KUF's signaler om nybygg for Avdeling for helsefag i 1998 og Avdeling for lærerutdanning i 2002 gjør det nødvendig å ta den delen av arealplanene i en særskilt utredning. Både høgskolen og Statsbygg var invitert av kommunen til å delta for å belyse sakednærmere. Det ble ikke tatt konklusjoner på møtet, bare utvekslet synspunkter.1 Høgskolen i VestfoldUndertegnede ble bedt om å framføre høgskolens syn som første innlegg på møtet. I mitt innlegg viste jeg noen av de utviklingstrekkene som har preget høgskolesektoren og samfunnet for øvrig de siste årene, f eks.
Vi er på veg fra masseindustrisamfunnet til kompetansesamfunnet der utdanning står sentralt. Høgskolen i Vestfold er en av 26 høgskoler som har ansvar for å ta del i denne utviklingen og bidra til at Vestfolds utvikling er på linje med det som ellers skjer i Norge, helst også på linje med det som skjer i andre land. Både Borre kommune, som er vår vertskommune og Vestfold-samfunnet for øvrig bør bidra til at høgskolen far de beste ranimebetingelser. Det ble også innledningsvis nevnt noe om behovet for å ha en arkitektur som stimulerte til kontakt og som gjør avstandene så korte som mulige. Skisse med tegning av hovedidé for utvidelse ble derfor kort presentert. Den ble laget i forbindelse med de innledende utredninger for nybygg for Avdeling for helsefag (HE). 2 StatsbyggStatsbygg har fått i oppdrag fra KUF å legge til rette for en videre utbygging i Borre. I denne sammenheng møtte Statsbygg med foreløpige skisser til arealbehov (laget av arkitektfirmaet Kristiansen og Bernhardt i Tønsberg) og for å forberede arbeidet med en såkalt konsekvens-utredning for erverv av nytt areale grensende opp mot dagens areale. Det ble lagt fram skisser som viste hvordan man kunne tenke seg bygningene plassert og eksempler på mulige alternativer mht adkomst, parkering etc. Grunnervervet tar sikte på også å gi plass til et idrettsanlegg på tomta.To alternativer ble nevnt mht grunnerverv:
Mot vest vil høgskolen måtte ta hensyn til landskapsvern av bl.a. Adalstjern og et urskogsområde. Mot øst reguleres arealet av verneplan for Oslofjord-landskapet. Høgskolen vil imidlertid med 100 mål i tillegg kunne ha tilstrekkelig areal til de funksjoner som "rnå" ligge samlet. Høgskolen håper derfor at både arealet mot sør og arealet mot nord blir regulert og tillatt benyttet av høgskolen. Det totale arealet høgskolen vil disponere - slik arealplanene nå ser ut - er på 200 - 250 dekar. Konsekvensutredningen er planlag ferdigstilt av Statsbygg i slutten av september. 3 Borre kommuneBorre kommune stilte med Ordfører (H), varaordfører (Frp.) og repr. fra (A). I tillegg var administrasjonen representert med rådmannen og adm. ansvarlig for arealplanen. Alle politikere ga utrykk for sterk interesse i å bidra til at høgskolen skulle få de best mulige rammebetingelser. Ordføreren har også i pressen flere ganger gitt de samme signalene. Landskapsvernet må tas hensyn til, men ellers ønsker kommunene å bidra til en positiv utvikling på Bakkenteigen. Kommunen er noe splittet i synet på jembanetraseen. A repr. går inn for å støtte høgskolens ønske om jernbane til Bakkenteigen. Dette har også fylkes-kommunen gjort. De andre partiene gir mer sin støtte til alternativer med jernbanestasjon i Skoppum-området. Saken er fortsatt til høring og ikke avsluttet. I jembanesaken kan landskapsvern stå i konflikt med trafikkforurensning - ingen enkel sak for mijøvem-avdelingene. NSB regner med at mer av trafikken flyttes over fra veg til jernbanene dersom stasjonen blir liggende på Bakkenteigen.Høgskolen uttrykte i denne sammenheng en viss engstelse for at samferdselsspørsmålene løses hver for seg - dvs. først tar man stilling til jembanetrasé, så tar man stilling til vegforbindelse. Ved å se dette i en sammenheng er det bedre sjanse for å få en tilfreds-stillende løsning. Høgskolen fikk inntrykk av at den som leder arealplanarbeidet blandet rollen som arealplanleder med rollen som leder for miljøvemavdelingen. For øvrig er det en meget positiv holdning til høgskolen i kommunen. Også interessen for å bidra til boligetablering blir imøtekommet i arealplanen. Tomt til studenthybelbygg (SIV) vil bli søkt løst i tilknytning til de etablerte boligarealene. 4 FylkesmannenAssisterende fylkesmann gjorde det klart at man forstår den viktige rollen som høgskolen vil spille i fylket og at det derfor er viktig så tidlig som mulig i planprosessen å bidra til en utveksling av synspunkter. Det ble gitt allmenn til slutning til nytten av slike informasjonsmøter. Ingen av representantene fra fylkesmannens avdelinger hadde egne innlegg i saken, bare oppklarende spørsmål.
Bjørn Jakobsen
|
|
|
[ toppen av siden] |