Høgskolen i Vestfold : Samlokaliseringsprosjektet : Dokumenter
 
HØGSKOLEN I VESTFOLD (HVE)

FUNKSJONSANALYSE

 

OVERORDNET MÅL

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har bestemt at Høgskolen i Vestfold skal samlokaliseres i Borre. Samlokaliseringen av høgskolens avdelinger gjenspeiler de behovene for refomer innen høyere utdanning som blant annet er uttrykt i NOU 1988 nr. 28 "Med viten og vilje", St.meld. nr. 40 (1990-91) "Om høyere utdanning" og Ot.prp. 85 (1993-94) "Om lov om høyere utdanning.

Det overordnete målet for samlokaliseringen er å samle ulike fagretninger i funksjonelle lokaler i en høgskole og derved oppnå bredere tverrfaglig samarbeid og en mer effektiv utnyttelse av undervisningsarealene.

I strategisk plan for høgskolen heter det at: "HVE skal utvikle et aktivt arbeidende studentmiljø som studentene oppfatter som meget godt".

 

DAGENS SITUASJON

Høgskolen i Vestfold skal samlokaliseres på Bakkenteigen i Borre kommune ved riksveg 310 mellom Horten og Tønsberg. Avdelingen 1, 2, og 3 ble samlokalisert i første byggetrinn av høgskolen som ble ferdigstilt i 1991. Som en konsekvens av samlokaliseringsvedtaket ble fellesadministrasjonen også flyttet til Borre i tilbygg ferdigstilt i februar 1996.

4. avdeling for Helsefag er i dag lokalisert i Tønsberg. Høsten 1998 starter tilbygget for denne avdelingen. Utbyggingen skjer som en forlengelse av blokk B i sørvestlig retning og er på tilsammen ca. 2.200 m2. Tilbygget er som eksisterende bygningsmasse i 2 etasjer pluss underetasje. Beregnet ferdigstillelse er sommeren 1999.

Siste trinn i oppfyllelsen av samlokaliseringsvedtaket er å innpasse Avdeling for lærerutdanning i anlegget i Borre. Avdelingen er i dag lokalisert på Eik, 10 minutters kjøring fra Bakkenteigen.

Høgskolen har ialt 5 avdelinger samt en fellesadministrasjon:

Årsverksramme Ansatte Studenter *)

1. Realfag- og ingeniørutdanning 48 52 365

2. Maritim utdanning 22 30 276

3. Samfunnsfag 25,5 33 353

4. Helsefag 31 40 423

5. Lærerutdanning 68 92 1180

Fellesadministrasjonen 45 51 (+32 renhold)

SUM 298 (+32 renhold) 2597

*) Måltall høsten 1998

Det er i dag tilsatt 316 personer pluss timelærere og renholdspersonale, dvs. ca. 370 personer som har et ansettelsesforhold til HVE. I tillegg til dette har høgskolen et stort, voksende antall kursstudenter og privatister. Dersom etterutdanningsreformen gjennomføres som foreslått i Stortingsmelding nr. 42, vil denne virksomheten øke betraktelig. Presset på etterutdanningsvirksomheten vil komme innen alle fagområder, men vil ikke kreve nye typer lokaler.

Eksisterende anlegg er nå totalt ca. 16.800 m2. Anlegget er gjennomgående i 2 etasjer pluss underetasje, så nær som kantinefløyen som er i 1 etasje pluss underetasje.

ORGANISASJONSSTRUKTUR

En viktig premiss for utforming av bygg og valg av arkitektoniske løsninger er valg av organisasjonsstruktur. Høgskolestyret har påpekt at det er nødvendig med en evaluering av dagens organisasjonsstruktur. Den fremtidige organisasjonsmodellen er ikke avklart, men antall fagavdelinger kan variere mellom 3-5. Kontorer og undervisningsrom må derfor plasseres slik at de enkelte fagmiljøene kan vokse og minke uten at dette går på bekostning av funksjonaliteten og effektiviteten i anlegget.

 

GENERELT OM PROSJEKTET

I brev av 08.01.98 fra Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) ble Statsbygg bedt om å planlegge en utbygging av anlegget i Borre slik at en får samlokalisert alle avdelingene ved HVE, også Avdeling for lærerutdanning.

Dette funksjonsprogrammet gir retningslinjer for en slik samlokalisering.

Avdeling for helsefag er tredje byggetrinn som følge av vedtaket om samlokalisering av høgskolen i Borre. Fjerde byggetrinn, med et rammeprogram på 8.280 m2 (8.410 m2 romprogram - 130 m2, overføring av "fri stasjon" studentvelferd i Vestfold = 8.280 m2 netto A-areal rammeprogram), vil gi omtrent en fordobling av dagens A-areal. Med den store økningen i studenttallet dette medfører gir det store utfordringer for å oppnå en samlet, miljøskapende og veldrevet høgskole.

Målet ved samlokaliseringen av alle avdelinger ved høgskolen er å få større faglig utbytte ved tverrfaglig kontakt, og at anlegget som helhet skal få en mest mulig effektiv utnyttelse av sine generelle undervisningsrom, auditorier, kontorer og spesialrom. Spesialrom øremerket en seksjon eller avdeling skal i størst mulig grad begrenses.

 

UTBYGGINGSPRINSIPPER

Eksisterende anlegg består av tre parallelle fløyer i retning nordøst-sørvest, på henholdsvis en og to etasjer pluss underetasje. Mellom fløyene er det bygget glasstak som danner halvklimatiserte glassgårdsarealer. Glassgårdene er møblert og benyttes i stor grad til studentarbeidsplasser. Antall romkategorier er søkt holdt på et begrenset nivå.

Utbyggingen foretatt i 96 var en utvidelse av blokk A. Lokaler for Avdeling for helsefag bygges som en forlengelse av blokk B i sørvestlig retning.

Den menneskelige målestokken i anlegget ønskes også ivaretatt ved samlokalisering av Avdeling for lærerutdanning. Utbyggingen kan skje på ulike måter; enten ved en samlet ny fløy, ved "knoppskyting" hvor utbyggingen knytter seg til eksisterende bygningsmasse flere steder, eller ved å utnytte nybygget til å samle fløyer slik at en knytter eksisterende anlegg tettere sammen.

Ved en drastisk økning av studenttallet som en overflytting av Avdeling for lærerutdanning gir, vil adkomstområder og fellesfunksjoner være avgjørende for utbyggingsmønsteret. Høgskolen skal fremstå samlet med en tydelig hovedinngang med felles ekspedisjonsskranke og oversiktlige og samlete fellesområder etter utbyggingen.

Som for tidligere byggetrinn er det en målsetning at anlegget skal ha en tett bygningsstruktur hvor nærhet mellom avdelingene er en viktig premiss.

 

 

 

Eksisterende anlegg er basert på to ulike prinsipper:

- Fløyer med kontorer på den ene siden og spesialrom/undervisningsrom på den andre.

Mellom undervisningsrommene og korridoren ligger birom/grupperom, evt. med glass mot

korridoren (asymmetrisk løsning). Denne strukturen er fleksibel i forhold til variasjoner i avdelingenes

størrelser og gir nærhet mellom kontorene og spesialrommene.

- Kontorer og spesialrom adskilt i separate fløyer/områder. Denne strukturen gir større ro for de

ansatte og muligheter for å låse av kontorfløyene etter ordinær arbeidstid, men større avstand mellom

kontorene og undervisningsrommene.

En hensiktsmessig kombinasjon av disse prinsippene vil trolig være den beste løsningen også for samlokaliseringen av Avdeling for lærerutdanning. Det er viktig at strukturen i bygningsmassen er fleksibel i forhold til variasjoner i de enkelte avdelingers størrelser.

PARKERING

Det er i dag 470 parkeringsplasser på høgskolen, med en mulighet for utvidelse med ytterligere 100 plasser. Dette er vurdert å være tilstrekkelig for å dekke Avdeling for Helsefag.

Ved samlokalisering av Avdeling for lærerutdanning skal det regnes et parkeringsbehov for høgskolen totalt på ca. 1100 parkeringsplasser. Det er her lagt til grunn et parkeringsbehov på som tilsvarer ca. 1 plass pr. ansatt og 0,3 plasser pr. student. Parkeringsbehovet bygger på en forutsetning om at sambruk på høgskolen mht. idretts- og kulturaktiviteter skjer etter ordinær skoletid. Dersom det også skal gjennomføres slike parallelle aktiviteter i skoletiden vil parkeringsbehovet i forhold til de valgte forutsetninger være større. Parkeringsbehovet vil også ha sammenheng med hvilke løsninger for kollektivtrafikk som kan utvikles for Høgskolen.

 

EKSISTERENDE LOKALER I BORRE

Samlokaliseringen av Avdeling for lærerutdanning med avdelingene i Borre vil innvirke på eksisterende bygningsmasse. Enkelte funksjoner øker i størrelse og må av plasshensyn flytte ut av sine eksisterende lokaler og erstattes av andre.

Adkomst

Det solfylte og romslige adkomstområdet med god uteoppholdsplass i tilknytning til kantinen gir et riktig og samlende preg. Hovedinngangen er tydelig og lett å finne når man kommer til anlegget.

Foajé/trafikkområder

Fra hovedinngangen kommer man sentralt inn og får lett oversikt over gangmønsteret i i anlegget. Det er i dag to informasjonsskranker ved inngangen; en administrativ og en for studentene. Høgskolens informasjonsskranke er i dag ikke godt nok synlig som et service-element. Studentsamskipnaden har i tillegg sin informasjonsskranke rett innenfor hoveddøren, noe som synes å unødig forvirre både studenter og besøkende.

Kantine

Eksisterende kantine på høgskolen ligger sentralt plassert ved hovedinngangen. Kantinen er bygget for dagens studenttall og har ikke kapasitet til å dekke den store økningen i antall studenter og ansatte.

Bibliotek

Eksisterende bibliotek ligger sentralt plassert nær hovedinngangen i 1. etasje i blokk B, som en synliggjøring av bibliotekets sentrale rolle i høgskolens virksomhet. Ved utbyggingen for Avdeling for lærerutdanning skal biblioteket utvides og inngå i et nytt læringssenter.

Studentvelferd

Studentvelferden omfatter studentparlament, studentråd, studentsamfunn og bokhandel. Kontorarealene for studentorganisasjonene ligger samlet i underetasjen ytterst i blokk A.

Bokhandel

Bokhandelen ligger i dag nær biblioteket i 1. etasje i blokk B. Ved utbyggingen skal bokhandelen også utvides og ønskes da plassert i nærheten av læringssenteret. Dagens lokaler for bibliotek og bokhandel vil bli disponible for annen bruk.

De enkelte avdelinger

Avdelingene som pr. i dag er samlokalisert i lokalene i Borre er:

- Avdeling for realfag- og ingeniørutdanning

- Avdeling for maritim utdanning

- Avdeling for samfunnsfag

- Avdeling for naturfag

- Avdeling for fellesadministrasjon

Bygging av lokaler for Avdeling fo helsefag er påbegynt i august -98.

Hver avdeling har egen ekspedisjon/resepsjon knyttet til sine kontorer og spesialrom.

Avdelingene for realfag- og ingeniørutdanning og maritim utdanning er i så stor grad knyttet opp mot sine spesialrom at det anses uaktuelt å flytte disse. Avdeling for samfunnsfag, som i dag har lokaler i 2. etg. i blokk B, er en avdeling som i liten grad er avhengig av egne spesialrom og kan som sådan flyttes til andre lokaler i anlegget.

 

 

IT-tjenesten

Ved samlokaliseringen vil høgskolen få en viss rasjonalisering i form av sentralisering av telefon- og serverløsninger. Data/serverrom for høgskolen er plassert i 2. etasje i blokk B. Det er hensiktsmessig å opprettholde dette rommet pga. eksisterende kabelføringer. Rommet ligger trolig gunstig sentralt plassert i den totale bygningsmassen. IT-tjenesten har i dag sine kontorer/verksteder/lager i 2. etg. i blokk C. Alt tyder på at økningen i IT-tjenestens arealer bør skje i tilknytning til dagens lokaler.

Kopisenter

Dette ligger i dag i underetasjen i administrasjonsfløyen, hvor selve hustrykkeriet også befinner seg. Kopisenteret har ansvar for drift av alle studentkopimaskiner på høgskolen, blant annet i bibliotek (læringssenter). Erfaringer tyder på at kopisenteret vil fungere bedre og bli benyttet i større grad med en mer sentral plassering. Mye taler for at det er naturlig at kopisenteret bør utvides noe (evt. i kombinasjon av A- og B-areal) og plasseres i nærheten av læringssenteret.

Drift/logistikk

Anlegget i Borre er relativt tungdrevet med hensyn til logistikk. Det skyldes et lite egnet varemottak og manglende varemottakslager, samt at det ikke er særlig godt tilrettelagt for renovasjon (det mangler bl.a. avfallsrom). Heisanlegg og brede korridorer gjør at vareflyt og avfallsflyt internt i anlegget fungerer brukbart, men det blir ofte stående avfall/containere i fellesområder på grunn av manglende avfallsrom nær utganger.

Kontorer til driftspersonalet (2 stk.) inngår ikke i rammeprogrammet. Arealer til disse må finnes i differensen mellom brutto- og nettoarealene.

Tilgang på funksjonelle lagerrom for møbler, inventar og utstyr er meget begrenset. Det fører til at fellesarealer blir i stor grad benyttet til slik lagring.

NYBYGG/TILBYGG

Samlokaliseringen av Avdeling for lærerutdanning medfører at enkelte funksjoner får en økning i sine arealer i forhold til dagens situasjon, som f.eks. studentvelferd, bokhandel og kantine. Det kan være naturlig å flytte noen av disse funksjonene til nybygget, evt. til andre steder i eksisterende anlegg. Dette medfører at enkelte arealer vil bli disponible for andre funksjoner i romprogrammet. Denne "dominoeffekten" er en utfordring å finne en hensiktsmessig løsning for. Det er fra departementets side i denne omgang ikke forutsatt midler til vesentlige ombygginger i eksisterende anlegg.

Fellesfunksjoner

Det overordnede målet med samlokalisering av ulike faggrupper er å oppnå større fagmiljøer og bredere tverrfaglig kontakt. I denne sammenheng blir derfor fellesområdene hvor mennesker treffes på tvers av faglige grenser svært betydningsfulle. Det må legges stor omtanke i utforming og plassering av fellesfunksjonene, og det må legges til rette for at disse blir naturlige møtepunkter som både studenter og ansatte ønsker å oppsøke og benytte. Dagens anlegg mangler i stor grad "miljøkroker" og naturlige treffsteder hvor mennesker naturlig møtes.

 

Adkomst og vrimlearealer

Det store antall kursstudenter i tillegg til de "faste" studentene understreker betydningen av at adkomst, informasjonsfunksjoner og organisering av anlegget blir slik at det er lett å orientere seg også for personer som bare er innom høgskolen for et kort kurs. Vrimlearealene må ha tilstrekkelig kapasitet til å romme dette store antall mennesker.

Det er et ønske både fra høgskolen og SIV å slå sammen dagens to ekspedisjoner og finne en bedre egnet plassering/utforming for en felles ekspedisjon i inngangsområdet. Med dobbelt så mange studenter og ansatte i anlegget etter utbyggingen, må det antas at det blir i størrelseorden dobbelt så mange henvendelser og merkbart større behov for at dette personalet har praktiske og gode arbeidsforhold.

Utforming og plassering av en samlet informasjonsskranke/ekspedisjon nær hovedinngangen skal gjøres med tanke på å forbedre kontakt og service for publikum som kommer til anlegget.

 

Læringssenter/bibliotek

Romprogrammet for læringssenteret er på totalt 2.220 m2 (1.670 m2 i nybygg i tillegg til 550 m2 i eksisterende bibiliotek).

Livslang læring

Viten og kunnskap i stadig endring medfører behov for et sted der man kan få hjelp og motivasjon til selv å kunne oppdatere sin kunnskap, til å mestre ny teknologi. Viten går raskere "ut på dato", og det er derfor viktig å vite hvordan man skal lære eller finne informasjon.

Etter- og videreutdanningsreformen gjør at det blir mange nye studenter. Som en følge av denne utviklingen er begrepet lærringssenter høyaktuelt i forbindelse med samlokaliseringen.

Skillene mellom de enkelte fag og informasjonssøkingen vil bli mindre. Det hjelper ikke å lære aktuell kunnskap i et fag, hvis du ikke lærer hvordan du kan hente ny informasjon innen faget.

Læringssenteret skal være et fysisk rom for fag, informasjonssøking og for arbeidsfellesskap. Samtidig som informasjonsteknologien gjør det mulig å arbeide hvor som helst fra - blir det å samle mennesker til kontakt stadig viktigere. Læringssenteret skal være et lokale hvor analog lagret informasjon og digital lagret informasjon samles og hvor det kan gis veiledning.

Noe av formålet med de nye høgskolene og med fysisk samlokalisering er faglige gevinster ved integrering. Et læringssenter er nettopp et sted for slik integrering.

Biblioteksarbeidet vil måtte dreie seg mer om pedagogikk, og pedagogenes arbeid vil dreie seg mer om å søke informasjon. Ideen bak et læringssenter er å lage et fysisk rom for integrering av fag og informasjonssøking.

Plassering og utforming

- Læringssenteret bør være synlig i bygningsmassen og gjerne ha en arkitektonisk utforming som

som tydeliggjør at læringssenteret er høgskolens samlingspunkt.

- Læringssenteret er tverrfaglig og skal betjene hele høgskolen. Det tenkes lagt til nybygget, sentralt

plassert i bygningsmassen, evt. skilt ut som egen fløy.

- Læringssenteret skal være et miljøskapende element i høgskolen og må bygningsmessig legges til

rette slik at det inneholder elementer som gir kvalitetsmessig gode fysiske rammer for læring.

Læringssenteret skal romme funksjoner som retter seg mot studiene og studentenes egenaktivitet - ikke undervisning. Materiell kan plasseres i senteret når det er ment til studier, skal benyttes hovedsaklig på stedet og har sin faste plass. Læringssenteret skal romme tverrfaglige funksjoner.

Målet er at det skal være arbeidsplasser til ca. 15 % av studentmassen i bibliotek/læringssenter (dvs.

ca. 450 arbeidsplasser).

Det er et mål at funksjoner i læringssenteret som krever lukkede rom legges direkte til det store biblioteksrommet slik at man i størst mulig grad unngår korridorer.

Studentvelferd og studentorganer

Et helhetlig læringsmiljø omfatter både undervisning og kulturelle og sosiale aktiviteter. Studentenes livssituasjon og opplevelse av et helhetlig studie-/læringsmiljø skal være utgangspunktet for studentvelferdsarbeidet. Det må legges til rette for et godt kulturelt og sosialt miljø ved studiestedet, hvor det stimuleres til mellommenneskelig kontakt. Det er ønskelig at det lokaliseres "miljøkrok/er" i tilknytning til studentorganenes kontorarealer som bør ligge samlet, slik at at området for studentvelferd blir et sentralt plassert treffsted - en miljøoase.

I rammeprogrammet er arealene til studentvelferd fastlagt til 320 m2. Studentvelferden disponerer i dag ca. 205m2 (ca. 105 m2 stud. kontorer u-etg. blokk A + ca. 65 m2 bokhandel 1. etg. blokk B + ca. 35 m2 respsj./kontor/lager ved hovedinngang 1. etg. blokk A).

Totalt areal til disposisjon for studentvelferd:

Rammeprogram: 320 m2

Eksisterende anlegg: 205 m2

Totalt til disp. 525 m2

Arealene tenkes disponert slik:

Studentparlament: 65 m2

Studentsamfunn: 55 m2

Bokhandel: 250 m2

Storkiosk: 45 m2 (utvides til 60 m2 inkl. div. B-areal)

Div. miljørom: 110 m2

Totalt 525 m2

Studentsamskipnaden i Vestfold (SIV)

SIV har sine kontorlokaler i Tønsberg, ialt ca. 130 m2. Arealene kommer i tillegg til rammeprogrammet fra departementet på 8.280 m2 (2.280 m2 rammeprogram + 130 m2 SIV "fri stasjon" = 8.410 m2 romprogram). SIV's kontorer skal innpasses i anlegget i Borre, i nærheten av studentkontorene. Dette betinger flytting av kopisenteret og enekelte gruppe-/undervisningsrom.

Studentorganer

Studentparlament, studentråd og studentsamfunn disponerer i dag kontorarealer i underetasjen i administrasjonsfløyen i Borre. Arealene bør ha en slik utforming at de kan underdeles fleksibelt.

Bokhandel

Bokhandelen får et totalt areal på ca. 250 m2 A-areal, fordelt på 225 m2 salgsareal (175 m2 i rammeprogram + 50 m2 i eksisterende anlegg) pluss 25 m2 kontorer. Det er naturlig at bokhandelen får en plassering i nærheten av, eller i tilknytning til læringssenteret for å nyttiggjøre seg funksjoner som kopiering, produksjon av læremidler (papir/bilder/lyd/video) ol.

Storkiosk

Med høgskolens beliggenhet med lange avstander til daglivarebutikker og andre servicefunksjoner, er det behov for et storkiosktilbud plassert på et sentralt treffsted i anlegget. Det er i romprogrammet satt av

40 m2 til storkiosk i eksisterende byggs arealer. Storkiosken eksisterer ikke i dagens anlegg, men av det totale anlegg som kan disponeres til studentvelferd er det tilgjengelig 40 m2 areal i eksisterende anlegg som kan anvendes til storkiosk. Det forutsettes at storkiosken totalt kan få en størrelse på ca. 60 m2 i kombinasjon mellom A- og B-arealer.

Miljørom/treffsteder

Dagens anlegg mangler treffsteder hvor grupper av studenter/ansatte kan møtes uformelt. Det skal derfor ved utvidelsen legges til rette for dette. Det er i romprogrammet avsatt 110 m2 A-areal til formålet. Arealer kan også finnes i utvidelser av korridorer på dertil egnete steder eller annet B-areal. Det er ønskelig at det også innpasses treffsteder i nærheten av studentorganenes arealer.

I et internasjonalt miljø som høgskolen representerer, bør det innpasses et rom som egner seg for meditasjon og bønn.

Diverse

Det er behov for et ammerom på høgskolen.

Kantine

Kantinen er et viktig virkemiddel i arbeidet med å utvikle et godt sosialt og kulturelt miljø ved høgskolen. Kantinen er det viktigste sosiale treffstedet. Høgskolen i Borre ligger landlig, uten andre kafé/serveringstilbud i umiddelbar nærhet. Det er derfor spesielt viktig at det legges omtanke i utforming/innredning/miljø, slik at de(n) i seg selv virker trivselsskapende og oppleves attraktiv av både studenter og ansatte.

Dagens kantine er på ca. 390 m2 ekskl. kjøkken/oppvask/lager på ca. 90 m2. Kantinen på høgskolen er dimensjonert ut fra dagens antall studenter og ansatte. Det tenkes derfor en eller to kantiner/"miljøkroker" i tillegg til den eksisterende. Produksjon av mat bør av økonomiske og driftsmessige årsaker foregå ett sted og distribueres til "satelittkantinene". Skal produksjonen skje i dagens kjøkken, må dette trolig utvides.

Det kan være ønskelig med prisdifferensiert kantine. Dette lar seg vanskelig gjennomføre i samme lokale. Kantiner som ikke har produksjon av mat lar seg lettere benytte som "miljørom".

Dagens kantine ligger godt plassert, men oppfattes av de fleste som kald og steril. En mere intim og variert atmosfære som gir valgfrihet med hensyn til hvordan man vil ha det rundt seg når man spiser er derfor ønskelig.

Uteservering

Det er viktig at uteområdene er solfylte og ligger nær serveringsområdene slik at kundene kan ta med seg mat og drikke ut. Dagens uteområder er i så måte gunstig plassert.

Drift

IT-tjenesten

IT-tjenesten er svært sentral i høgskolens daglige liv. Utvidelsen av høgskolen medfører at IT-tjenesten får behov for å utvide sitt areal i eksisterende bygningsmasse for IT-driftsfunksjoner som flyttes fra Eik og Tønsberg.

IT-tjenesten får utvidet sine arealer med i alt ca. 90 m2 (60 m2 verksted og 3 stk. kontorer ialt ca. 30 m2) i tillegg til de totalt ca. 170 m2 IT-tjenesten disponerer i dag. Det er i tillegg ønskelig med et rom for mottak av besøk. Arealer til dette formål ligger ikke i romprogrammet.

Erfaring viser at en samlokalisering av kontorer og verksteder forbedrer kommunikasjonsforholdene internt i IT-gruppa. Fordi det trolig er hensiktsmessig å opprettholde datarommets nåværende plassering, vil det være gunstig å utvide IT-tjenestens arealer i tilknytning til dagens kontorer og verksted.

IT-tjenestens arealer ligger i et område som i hovedsak disponeres av Avdeling for Ingeniør- og realfag. Ved at IT-tjenesten evt. ekspanderer rundt sine nåværende lokaler, må det skaffes til veie tilsvarende erstaningslokaler med hensiktmessig plassering annet sted i anlegget.

Kopisenter

Vurderes flyttet til et mer sentralt sted i anlegget, gjerne i nærheten av læringssenteret. Kopisenteret er i visse deler av året svært mye brukt av studenter for kopiering av egne arbeider.

Drift/logistikk

Det bør etableres mer ordnede og helhetlige forhold i anlegget for varemottak/mottakslager og varetransport, samt for avfallshåndtering.

Driftsarealene må utvides. Arealer for kontorer for vaktmestere og renholdspersonale samt verksted til bygningers drift, er ikke inkludert i romprogrammet. Det er behov for 2 nye kontorer (totalt 20 m2) for driftspersonalet, samt at det i B-areal bør innpasses ca. 80 m2 til lager, garderober, vaktmesterverksted, vasker mm. Disse arealene må innpasses ved utnyttelse påslagsarealer og B-arealer.

Undervisningsrom

Auditorier

Auditoriene benyttes av alle avdelinger samt for etterutdanningskurs og eksterne kurs. Det er derfor viktig at de er sentralt plassert slik at de er enkle å finne, også for folk som ikke er kjent på høgskolen.

Generelle undervisningsrom

Generelle undervisningsrom skal fordeles i den nye bygningsmassen slik at det blir god tilgjengelighet for alle avdelinger. Eksisterende generelle undervisningsrom og de nye som skal oppføres skal benyttes av hele høgskolen etter behov. Det er viktig at fagmiljøer kan vokse og minke med påfølgende behovsendringer i forhold til undervisningsrom.

Generelle undervisningsrom er ikke tenkt utstyrt med spesialinnredninger. Rommene skal ha flate gulv. Det er behov for integrerte/mellomliggende lagerfunksjoner i tilknytning til de generelle undervisningsrommene.

Avdeling for lærerutdanning

Avdelingsadministrasjonen

Avdelingsadministrasjonen for LU skal betjene hele avdelingen. Den skal ha ekspedisjon for avdelingens studenter samt utføre resepsjonstjenester for hele avdelingen.

Administrasjonen må ligge samlet og som helhet kunne avlåses/sikres for å hindre tilgang til sensitive opplysninger.

Personalet ved avdelingen ønsker et (personal)rom hvor de ansatte kan møtes for felles spisepause og møter. Personalrommet skal kunne underdeles i ordinære møterom utenom lunsjpausen.

Lærerkontorer

Lærerkontorene er fordelt etter dagens situasjon. Det er viktig at plasseringen av kontorene tillater endringer i antall stillinger for de enkelte seksjonene. Det er forutsatt at seksjon for kroppsøving foreløpig skal ha sine spesialrom på Eik. Lærerkontorer for de ansatte i denne seksjonen skal imidlertid innpasses i anlegget i Borre.

Estetiske fag

Det er ønskelig å samle de estetiske fagene drama, kunst og håndverk og musikk. De har alle uttrykt ønske om nærhet til hverandre og kan ha glede av sambruk av enkelte arealer.

Drama

Undervisningen drives i stor grad som praktisk, fysisk og kunstnerisk utfoldelse på gulvet og er derfor svært plasskrevende. Det er behov for parallell undervisning for to klasser samtidig. Arbeidsformen krever at grupper av studenter kan arbeide i ro og fred i egne egnete grupperom. Det gis teoriundervisning også i auditorier.

Dramaseksjonen arrangerer jevnlig visninger og forestillinger for og med barn i dramasalene. Seksjonen har behov for sporadisk tilgang til et allverksted for utforming av masker, dukker, scenografi og rekvisitter.

Kontorene kan ligge samlet sammen med de øvrige estetiske fagene.

Musikk

Undervisningen foregår som forelesninger, gruppeundervisning, individuell undervisning og praktisk musisering. I tillegg driver studentene utstrakt selvstendig øving, og gruppearbeid i forbindelse med konserter i ulike former.

Musikkseksjonen ønsker nærhet til scene for fremføringer og konserter. Den eksisterende store salen, "Bakkenteigen", er lite aktuell for dette formål.

Kunst og håndverk

Det undervises i faget forming/kunst og håndverk grunnutdanning både på førskolelærer- og allmennlærerutdanningen. Undervisningen er verkstedspreget. Alle verksteder ønskes plassert på grunnplansnivå, med direkte utgang i nær tilknytning til utelager. Varetransport av ulike materialer krever god tilgjengelighet utenfra. Det bør også være god tilgjengelighet internt mellom verkstedene.

Teoretisk undervisning foregår for det meste i grupper på 20 studenter i verkstedene. Ren teoriundervisning foregår i noe mindre omfang i grupper på 60 studenter.

 

 

"Allverksted

Det er fra flere avdelinger uttrykt behov for et "allverksted" som er tilgjengelig også for andre avdelinger enn de estetiske. Dette er et generelt behov for å fange opp studenters behov for individuelle studier utenom timeplanlagt undervisning. "Allverkstedet" tenkes lagt i tilknytning til verkstedene for de estetiske fagene ved utnyttelse av disponibelt B-areal.

Øvrige fag

Heimkunnskap

Undervisningen inneholder både teori og praksis. Dette innbærer at seksjonen bør ha lett tilgang til auditorier og generelle undervisningsrom i tillegg til sine spesialrom.

I fagets praktiske del arbeides det med alt fra matlaging, vask og rengjøring til stell av krydder ute og inne.

Matematikk

Seksjonen er organisert under Avdeling for realfag- og ingeniørutdanning. Alle fagseksjoner i allmenn- og førskoleutdanningen er aktuelle samarbeidspartnere. Spesielt nevnes kunst og håndverk, norsk, heimkunnskap, naturfag og kroppsøving. Seksjonen ønsker tilgang til "allverkstedet" (som er tenkt lagt til de estetiske fagene) for produksjon av undervisningsmateriale.

Samfunnsfag

Seksjonen tilhører Avdeling for samfunnsfag ved høgskolen, og har gjennom faglig tilhørighet og styring nær kontakt med denne avdelingen.

Flere av de ansatte arbeider tett med førskolelærerutdanningen, mens enkelte vil samarbeide tett med naturfagseksjonen.

Pedagogikk

Seksjonen samarbeider med alle andre seksjoner og har derfor ingen klare preferanser for plassering eller nærhet. Seksjonen har kun behov for generelle undervisningsrom.

Naturfag

Det er stilt til disposisjon 370 m2 A-areal til seksjonen. Arealet forutsettes disponert sammen med Avdeling for realfag- og ingeniørutdanning.

Undervisningen i naturfag er aktivitetsbasert i tråd med Læreplanverket 97. Undervisningen varierer mellom forelesning og demonstrasjon av lærer og at studentene utfører labøvelser. Vår og høst er det mye feltarbeid med etterarbeid på laben. Lærerne benytter forberedelsesrommene og utstyrsrommene til å klargjøre for disse aktivitetene. Både forberedelser til og selve undervisningen er knyttet til fagrommene. Det er derfor et prioritert ønske at kontorene og fagrommene ligger samlet for denne seksjonen.

Seksjonen ønsker direkte utgang til naturområdene på utsiden. En slik plassering vil gjøre det lettere å benytte uteområdene i undervisningen til forsøk med ulike typer kompostering, vekstforsøk, fangstfeller ol.

Naturfagrommene bør ligge på bakkeplan og helst syd- eller vestvendt.

Seksjonen ønsker seg et vekstrom for øvelser med planter, fotosyntese, celleånding, genetikk m.m. Rommet bør også kunne benyttes til oppbevaring av forsøk som strekker seg over flere dager. Vekstrommet bør ha en glassveranda.

TILLEGGSFUNKSJONER

Idrettsanlegg

Spesialrom

Spesialrom for seksjon for kroppsøving er ikke inkludert i romprogrammet for samlokaliseringen. Det er imidlertid viktig at det i utbyggingsplanleggingen tas hensyn til et eventuelt framtidig idrettsanlegg i tilknytning til høgskolen.

Innen en avklaring foreligger legges til grunn utbygging av et idrettsbygg med et romprogram som i nedenstående tabell. Idrettsbygget har krav til høyder som et ordinært innendørs anlegg.

 
 
Rombetegnelse
Antall 
m2
A-areal
B-areal
A+B-
areal
Treningsarealer
Idrettshall
1
1000
1000
Svømmehall
1
600
600
Gymnastikksal
1
400
400
Aktivitetsrom (små gymsaler)
1
250
250
Squashbaner
2
75
150
Helsestudio
1
250
250
Delsum 
2650
Garderober
Garderober/dusj saler
4
50
200
Garderober/dusj/badstu sv.hall
2
100
200
Garderob/dusj utendørsidrett
2
50
100
Delsum 
500
Resepsjon/vestibyle/kantine
350
Kontorer/møte-/spiserom
80
Gard. ansatte
1
10
10
Delsum 
440
HVE-idrett
Idrettslab.
3
40
120
Klasser./grupper./kontorer
200
Delsum 
320
Totalt A-areal
3910
Lager/teknisk rom
Lager
300
Teknisk rom
150
Delsum 
450
Totalt areal (A+B)
3910
450
4360
Basert på et totalt areal (A+B) på 4360 m2 skal følgende bruttoareal legges til grunn for idrettsanlegget:

Bruttoareal: 4360 m2 x 1.2 = ca. 5.230 m2.

 

 

 

 

 

 

Uteaktiviteter

Uteaktivitetene for kroppsøvingsseksjonen bør ligge isolert og godt skjermet, i nær tilknytning til skog og mark. Det er av stor betydning at utendørs aktiviteter ligger lengst mulig unna parkeringsplass og veger.

I tillegg til nødvendige innendørs lokaler har seksjonen behov for ulike anlegg utendørs:

- Fotballbane (ca. 60 m x 40 m)

Mindre enheter i terrenget:

- Ballbane

- !00-meters bane

- Høyde- og lengdehoppsgrop

- Terrengløype

- Voller i terrenget for aking og lek

- Mindre asfaltert flate

Det bør være nærhet mellom idrettsbygget og anlegget for utendørs aktiviteter. Det bør være god tilgjengelighet for funksjonshemmede og for varelevering.

Barnehage

Det kan i overskuelig framtid være aktuelt å anlegge en barnehage i tilknytning til høgskolen. Denne skal innarbeides i situasjonsplanen for området.

Det skal legges til grunn en 3 avdelingers barnehage. Bruttoarealet på ca. 380 m2 er basert på aldersintegrerte barnehager. Tomtearealet på ca. 2,3 da inkluderer adkomst og parkering.

Videre utvidelser for høgskoleformål

På situasjonsplanen skal det i tillegg vises utvidelsesmuligheter for ytterligere ca. 4. - 5.000 m2 bygningsmasse for høgskoleformål.

 

____________

HVE samlokaliseringsprosjektet [ toppen av siden]