Samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen : Revidert utredningsprogram 1999

Previous PageTable Of Contents

2 BEGRUNNELSER FOR ENDRINGENE I UTREDNINGSPROGRAMMET

Innhold
denne side:

I det etterfølgende er de foreslåtte endringene i utredningsprogrammet begrunnet nærmere. Begrunnelsene er knyttet til tema som er omtalt i foreleggingsbrevet fra Miljøverndepartementet og innspill fra berørte myndigheter. Følgende spørsmål er omtalt:

  • tiltaket og alternativer som utredes,
  • konsekvenser som utredes for 0-altemativet,
  • samfunnsøkonomi,
  • konsekvenser av støy og trafikkøkning,
  • kultunninner og kulturmiljø,
  • oppfølgende undersøkelser,
  • rent bygg.

Table Of ContentsTop Of Page

2.1 Tiltaket og alternativer som utredes

Miljøverndepartementet har i foreleggingsbrevet bedt Vestfold fylkeskommune om å klarlegge hvordan 0-altemativet kan presenteres slik at det er sammenlignbart med de øvrige alternativene både med hensyn til miljø, naturressurser og samfunn, herunder samfunnsøkonomi. Det er også bedt om at delt løsning utredes.

0-alternativet er i det reviderte utredningsprogrammet definert som dagens situasjon dvs. at fortsatt drift på Eik og Bakkenteigen videreføres som i dag. Flere av høringsinstansene har imidlertid tolket delt løsning som en permanent løsning der det vil skje en videre utbygging på Eik. Vestfold fylkeskommune har derfor bedt tiltakshaver å redegjøre for hvorfor ny utbygging på Eik ikke er et alternativ i konsekvensutredningen.

Statsbyggs arbeide med reguleringsplan og konsekvensutredning for samlokalisering av høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen bygger på oppdrag fra Kirke- utdannings og forskningsdepartementet (KUF). I oppdragsbrevet fra KUF til Statsbygg, datert 08.01.98, blir Statsbygg gitt i oppdrag å planlegge flytting av avdeling for lærerutdanning fra Eik til dagens anlegg på Bakkenteigen. Som en følge av oppdraget vil følgende tiltak inngå i planleggingsarbeidet:

    1. Samlokalisering av Avdeling for lærerutdanningen med de øvrige 4 avdelingene i Borre.
    2. Dekking av akkumulert behov for nye lokaler i Borre.
    3. Oppgradering av infrastrukturen i Borre bl.a. som følge av at nybygg for helsefag ikke inneholder arealer til bibliotek, kantine, m.m.
    4. Etablering av et felles "læringssenter" for alle avdelinger ved høgskolen.

I begrunnelsen for oppdraget står det innledningsvis at: "Høgskoleanlegget på Eik i
Tønsberg er nå vesentlig underdimensjonert. Det er ikke arealer å bygge videre på i nærheten av anlegget". Fylkesmannen (m.fl.) mener at dette brevet ikke gir en tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor utbygging på Eik ikke er et reelt alternativ for KUF og høgskolen.

2.1.1 Begrunnelse for hvorfor videre utbygging på Eik ikke er et reelt alternativ i konsekvensutredningen.

Som beskrevet over inngår ikke videre utbygging av Eik som et oppdrag til
tiltakshaver/Statsbygg fra KUF. I det etterfølgende er det redegjort nærmere for bakgrunnen
for dette.

Høgskolen disponerer i dag ca. 52 daa. på Eik. Av disse eier Staten ved Statsbygg ca 7 daa., mens Tønsberg kommune eier resten. For barneskolen med tilhørende tomteareal (ca. 15 daa.) har Statsbygg inngått en leieavtale med kommunen som løper ut den 31. desember 2001. Dagens eiendomsmasse på Eik er på ca. 13 650 m2 brutto. Av dette utgjør barneskolen ca. 2 600 m2.

Dagens bygningsmasse er et resultat av en gradvis og tilfeldig planlagt utbygging over lang tid. Dette har resultert i at anlegget fremstår med enkeltbygg av varierende standard og funksjonell utforming.

1 1996 utførte Statsbygg en vurdering av behovet for rehabilitering og ombygging av det såkalte M-bygget . Behovet for rehabilitering ble mer omfattende og dyrere enn det departementet kunne godta, og prosjektet ble stanset gjennom brev til høgskolen fra KUF den 23.12.96. Selv om rapporten fra 1996 kun omhandler en begrenset del av anlegget indikerer andre rapporter, som er utført av høgskolen selv, et omfattende behov for utbedringer og ombygging. Anlegget tilfredsstiller blant annet ikke dagens byggeforskrifter og enkelte undervisningsrom er kun midlertidig godkjent for varig opphold. Arealene er lite arealeffektive med dårlig interne kommunikasjoner og anlegget er heller ikke dimensjonert for dagens virksomhet.

Selv en relativt beskjeden utbygging kan utløse krav om utbedringer for å bringe anlegget opp på en standard som tilfredsstiller dagens byggeforskrifter med blant annet forbedret tilgjengelighet for funksjonshemmede, nytt ventilasjonsanlegg m.m.

For å tilfredsstille dagens byggeforskrifter og høgskolens krav til funksjonelle lokaler tilpasset dagens undervisning, må deler av anlegget bygges om eller rives. I tillegg må det bygges nye lokaler for deler av virksomheten. Det er ikke gjennomført spesifikke utredninger for å kartlegge omfanget av nødvendige tiltak, men en utredning som ble gjennomført av høgskolen ved arkitektkontoret Kristiansen & Bernhardt i 1992, viser et forslag til videre utbygging på Eik. Utredningen foreslår at videre utvidelser skjer i en kombinasjon av rehabilitering/ ombygging av eksisterende lokaler samt nybygg.

Dersom byggesaken gjennomføres i flere etapper vil anleggsperioden strekke seg over lang tid med moderate til store driftsulemper for høgskolen. På grunnlag av tidligere utredninger kan det antas at nybyggdelen vil bli langt mindre enn rehabiliteringsdelen, noe som igjen vil redusere mulighetene for permanent utflytting av nåværende virksomhet til nye arealer mens rehabilitering pågår. Dette kan medføre at driftsforstyrrelsene under anleggsperioden blir betydelige.

Alternativt kan byggesaken gjennomføres som ett byggetrinn. Dette vil kreve erstatningslokaler over en periode på 2 - 3 år. Statsbygg er ikke kjent med at det finnes egnede erstatningslokaler i regionen. Erfaring viser at det vil være billigere og tidsbesparende å gjennomføre byggesaken i ett utbyggingstrinn dersom kostnadene ved erstatningslokaler holdes utenom. Kostnadene ved leie av erstatningslokaler kan imidlertid bli betydelige dersom det ikke finnes egnede lokaler innenfor en akseptabel avstand.

2.1.2 Underlaget for tiltakshavers vurderinger

Vurderingene av situasjonen på Eik bygger på foreløpige vurderinger som er gjort av Statsbygg og HIVE. Konklusjonene underbygges av vurderinger som er gjort i forbindelse med funksjonsanalyse for videre utvidelser på Bakkenteigen, (Statsbygg datert 26.08.98) og utredning om videre utbygging, Lærerhøgskolen (nå avdeling for lærerutdanning) datert 02.12.92.

Videreføring av disse utredningene som dokumenterer omfanget av utbygging på Eik med tilhørende kostnadsramme og fremdriftsplan, vil ikke bli gjennomført i tilknytning til arbeide med konsekvensutredning og reguleringsplan. Grunnen til dette er at Statsbygg's oppdrag fra KUF kun omfatter planlegging av samlokalisering av avdeling for lærerutdanning med de øvrige 4 avdelingene på Bakkenteigen, og ikke planlegging av tiltak knyttet til videre drift på Eik.

Utredninger som dokumenterer konsekvenser ved videre utbygging på Eik ytterligere vil kreve:

  • Utarbeidelse av teknisk tilstandsrapport for eksisterende bygningsmasse
  • Egnethetsanalyse av eksisterende undervisningslokaler og fellesrom
  • Funksjonsanalyse med romprogrammer og programskisser
  • Byggeprogram
  • Kostnadsramme.

Dette er et omfattende arbeide som ligger utenfor Statsbyggs oppdrag knyttet til reguleringsplan og konsekvensutredning for samlokalisering av høgskolen på Bakkenteigen.

Table Of ContentsTop Of Page

2.2 Konsekvenser som må utredes for 0-alternativet

I det foreliggende utredningsprogrammet, som ble vedtatt av Borre kommune i mai 1998, er det ikke forutsatt at det skal gjennomføres utredning av samfunnsøkonomiske konsekvenser. Miljøverndepartementets merknader forutsetter at samfunnsøkonomiske konsekvenser tas inn i utredningsprogrammet jfr. pkt 2.3.

For øvrige utredningstema er status følgende:

  • 0-altemativets forhold til transport og rikspolitiske retningslinjer for areal og transport er dekket av utredningsprogrammet som ble vedtatt av Borre kommune.
  • Forholdet til arealbruksmønster og tettstedsstruktur er dekket gjennom eksisterende utredningsprogram ved at det skal vurderes forventede endringer i bostedsstruktur ved samlokaliseringen i forhold til 0-altemativet.
  • Konsekvensene for miljø- og naturressurser knyttet til arealinngrepene på Bakkenteigen har ingen konsekvenser på Eik, og trenger følgelig ikke ytterligere utredninger for å foreta sammenligning.
  • Utredningstema for ferdsel/friluftsliv vil kreve en mindre utvidelse for å belyse om læreravdelingens uteaktiviteter i forhold til naturfag/friluftsliv i nærområdet på Eik gir relevante konsekvenser i dette området.

Table Of ContentsTop Of Page

2.3 Samfunnsøkonomi

De samfunnsøkonomiske konsekvensene ved samlokalisering vil i første rekke danne beslutningsunderlaget for bevilgning av midler for gjennomføring fra Stortinget. Utredningsarbeidet kan ta utgangspunkt i følgende:

Relevante økonomiske størrelser som kvantifiseres:

  • Kostnader ved samlokalisering og sysselsettingseffekt i anleggsperioden (Kilde: Statsbygg)
  • Inntekter ved etterbruk Eik (andre statlige behov/salg, Kilde: Statsbygg Sør)
  • Endringer i driftssituasjon ved 0-alternativet (delt løsning) kontra samlokalisert høgskole (Kilde: HIVE)

Andre forhold som må omtales, men som vanskelig kan kvantifiseres:

  • Høgskolens framtidige konkurransekraft som samlet høgskole kontra delt løsning.

Følgende økonomiske størrelser blir beregnet dersom transportutredningen viser signifikante forskjeller mellom 0-altemativet og samlokalisert Høgskole:

  • Økte transportkostnader for omlag 70 ansatte på Eik .
  • Økte transportkostnader for studentene .

Table Of ContentsTop Of Page

2.4 Konsekvenser av støy og trafikkøkning

Støy i tilknytning til tiltaket på Bakkenteigen er i meldingen ikke definert som et relevant utredningstema fordi trafikkøkning som følge av samlokaliseringen vil være marginal i forhold til den totale trafikk-belastningen på riksveg 19. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til dette.

Støyforhold vil vurderes som en del av reguleringsplanarbeidet for eventuelt å supplere dagens støyskjerming i forhold til høgskolens uteområder. Det ansees mindre relevant å ta inn støy som eget utredningstema i konsekvensutredningen.

Table Of ContentsTop Of Page

2.5 Kulturminner og kulturmiljø

Merknadene er en presisering av gjeldende utredningsprogram som i mindre grad vil påvirke selve utredningsomfanget. Utredningsprogrammet er justert etter anvisning fra fylkeskulturetaten.

Table Of ContentsTop Of Page

2.6 Forholdet til arkitektkonkurransen og oppfølgende undersøkelser

Arkitektkonkurransen inngår som en integrert del av både arbeide med konsekvensutredning og reguleringsplan. Før oppstart av konkurransen er deltagerne både informert om melding/utredningsprogram og innspill fra berørte grunneiere/naboer ved oppstartsmøte om reguleringsplanarbeidet. Utredningen om fornminner ble også gjennomgått og oversendt deltakerne.

Behovet for oppfølgende undersøkelser vil bli vurdert som ledd i arbeidet med utredningstemaene.

Table Of ContentsTop Of Page

2.7 Rent bygg

Statsbygg har egne rutiner knyttet til "rent bygg" i tilknytning til byggeprosjekter. Dette anses ikke relevant å ta inn i konsekvensutredningen.


Previous PageTable Of Contents

Samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen : Revidert utredningsprogram 1999