Høgskolen i Vestfold : Samlokaliseringsprosjektet : Dokumenter
 

Se også utredningsprogram 1998
og revidert utredningsprogram 1999

Eik 22.04.1999

Til
Vestfold fylkeskommune
Regionalavdelingen

Fra
Tillitsvalgte for studenter og ansatte ved avdeling
for lærerutdanning ved Høgskolen i Vestfold

Høringsuttalelse i forbindelse med revidert utredningsprogram for samlokalisering av Høgskolen i Vestfold.

Miljøverndepartementets brev med krav om utvidet konsekvensutredning

Vi vil vise til brev av 10. juli 1998 fra Miljøverndepartementet til Vestfold fylkeskommune. Her står det: "Departementene ser det som viktig at det foreligger et grundig nok beslutningsunderlag mht konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn for vedtak av reguleringsplan og bevilgning av midler til gjennomføring fra Stortinget." Videre heter det: "Vi forutsetter at 0- alternativet presenteres slik at det er sammenlignbart med de øvrige alternativene både mht miljø, naturressurser og samfunn, herunder samfunnsøkonomi, slik høringsinstansene har bedt om."

Utredning av Eik-alternativet

Vi er forundret over at tiltakshaver (Statsbygg) også i det reviderte forslaget til utredningsprogram motsetter seg å utrede hva en oppjustering av bygningsmassen på Eik til dagens krav vil koste. Det er nemlig samfunnsnytten og -økonomien ved en utbygging på Bakkenteigen som flere av høringsinstansene har stilt seg kritisk til. Det er først når en sammenlignbar utredning av Eik-alternativet foreligger, at en kan si noe om samfunnsøkonomien i det planlagte utbyggingsprosjektet på Bakkenteigen.

I Miljøverndepartementets brev står det også at utredningen skal danne grunnlag for Stortingets bevilgning av midler. Ved at tiltakshaver forsøker å unnlate å utrede Eik-alternativet, hindres Stortinget i å få tilgang på fullstendig og relevant informasjon i en bevilgningssak.

Statsbygg, som tiltakshaver, bruker som argument for ikke å utrede delt løsning, at de ikke har fått i oppdrag av KUF å planlegge en videre utbygging på Eik. Dersom et slik resonnement blir akseptert, vil enhver utbygger selv kunne bestemme hvilke alternativer som skal utredes og dermed hindre at alternativer som kan være bedre miljømessig og samfunnsøkonomisk blir utredet.

Statsbyggs begrunnelse for ikke å utrede utbygging på Eik
Statsbygg/tiltakshaver nevner to forhold som begrunnelse for hvorfor en videre utbygging på Eik ikke er et reelt alternativ å utrede. Det ene er manglende tomteareal og usikre framtidige leieforhold, det andre er bygningsmassens standard. Vi reagerer på den framstillingen som blir gitt av anlegget og bygningene på Eik. Den er ensidig, mangelfull og til dels misvisende.

Tomten på Eik

I begrunnelsen for oppdraget fra KUF til Statsbygg står det: "Høgskoleanlegget på Eik i Tønsberg er nå vesentlig underdimensjonert. Det er ikke arealer å bygge videre på i nærheten av anlegget" Vi vil her støtte Fylkesmannen (m.fl.) i at dette ikke er en tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor utbygging på Eik ikke er et reelt alternativ. For det første er det ikke snakk om en videre utbygging. Dagens studenttall på Eik er om lag 1160, mens det planlagte nybygg for lærerutdanningen på Bakkenteigen vil romme 1100 studenter. Det som det er snakk om på Eik, er oppjustering/nybygg av en del av eksisterende bygningsmasse, ikke en utvidelse.

På side 9 i konsekvensutredningen omtales tomtestørrelse og leieforhold . Det hevdes at Statsbygg eier bare ca 7 mål og at leieavtalen med kommunen løper ut i desember 2001. Vi er usikre på hva utreder mener med å omtale disse forhold. Det er nærliggende for oss å tolke utreder dit hen at det vil være vanskelig for lærerutdanningen å bli på Eik etter år 2001. Vårt inntrykk er derimot at det er uproblematisk for lærerutdanningen å fortsette å holde til på Eik. Et enstemmig formannskap i Tønsberg kommune ber om å få utredet en delt løsning, og går inn for at lærerutdanningen fortsatt blir på Eik. Videre krever Tønsberg kommune at de blir tatt med i det videre arbeidet med konsekvensutredningen slik Miljødepartementet har forutsatt. Ordføreren har også ved flere anledninger sagt at kommunen vil legge forholdene til rette slik at lærerutdanningen kan forbli på Eik så lenge det er behov for det.

På Bakkenteigen har staten derimot ikke tomtareal til en videre utbygging. Det må en omregulering til, og over 100 mål verdifull dyrka mark/naturområder vil gå med

Siden tiltakshaver bruker manglende tomteareal og usikre framtidige leieforhold som begrunnelse for å slippe å utrede vesentlige sider av Eik- alternativet, ber vi om at disse forhold avklares med Tønsberg kommune før endelig utredningsprogram bestemmes.

Bygninger på Eik

Når det gjelder tiltakshavers beskrivelse av bygningsmassen på Eik, har den lite med de faktiske forhold å gjøre. Det er en ensidig elendighetsbeskrivelse. Det som er bra nevnes ikke med et ord. Vi, som brukere, synes at store deler av bygningene på Eik er av bra standard og fungerer bra til vårt formål. I den forbindelse vil vi nevne:

  • Idrettsbygget og svømmehallen er nylig pusset opp og er betydelig større enn det vi kan forvente å få ved et nybygg på Bakkenteigen.
  • I de siste årene er det bygget ny administrasjonsfløy, nye kontorer for lærerne i tredje etasje, personalrom og nytt uterom i glass
  • Tre større auditorier er nyoppusset
  • Det er investert betydelige beløp til spesialrommene i naturfag og forming.
  • Kantine, aula, vestibyle er delvis oppusset. Det er høyt under taket i disse rommene med gode ventilasjonsforhold, og de framstår som trivelige oppholds- og arbeidsrom for studenter og ansatte.
  • Det er lagt nytt tak og satt inn nye vinduer i mellombyggets søndre del.
  • For store deler av bygningsmassen er ventilasjonsanlegget satt i stand og fungerer tilfredsstillende.

Til tross for at vi synes at mye er bra på Eik, er vi likevel enig i at en del av bygningsmassen på Eik er umoderne og i dårlig forfatning og at det derfor må investeres betydelige midler. Det gjelder særlig bygningsmassen på gamle Eik barneskole. Likevel vil en, etter vår vurdering, komme langt med noen titalls millioner, mens det vil koste flere hundretalls millioner å oppføre tilsvarende nye bygninger og anlegg på Bakkenteigen.

Vi ber derfor om at det i konsekvensanalysen blir gjort en vurdering av hva det vil koste å oppruste bygningsmassen på Eik til en tilfredsstillende standard.

 

Økning i privatbilismen.

Som følge av Bakkenteigens beliggenhet med dårlige offentlige kommunikasjonsforhold, vil langt flere komme til å bruke privatbil. Dersom en flytting blir gjennomført, vil den daglige arbeidsreisen bli lenger for de aller fleste som i dag studerer eller er ansatt på Eik. Etter våre anslag bor ca 70% av studentene og ca 80 % av de ansatte sør eller vest for Eik, og vil derfor få ca 20 km lenger arbeidsreise. Dette gjelder svært mange personer, ca 1160 ordinære studenter, flere hundre videre- og etterutdanningstudenter, over 1oo ansatte og flere hundre øvingslærere.

I konsekvensutredningen står det at omlag 70 ansatte vil få økte transportkostnader. Dette tallet er, etter det vi kjenner til, galt og altfor lavt. Det virker på oss som tiltakshaver bevisst bagatelliserer og ønsker å usynliggjøre ulempene ved en flytting. Vi ber heretter om at utreder også tar kontakt med avdeling for lærerutdanning når tall og faktaopplysninger om Eik innhentes.

 

Konsekvenser for undervisningen i kroppsøving

Nytt kroppsøvingsanlegg er ikke planlagt i første byggetrinn. Departementet forutsetter at kroppsøvingsundervisingen inntil viderefortsetter på Eik. Vi ber om at ulempene og kostnadene for studentene og Høgskolen blir omtalt i konsekvensutredningen. Det bør også gjøres en sammenligning av de idretts-anleggene som i dag finns på Eik (svømmehall og gymsaler på Høgskolens tomt, idrettshall, fotballbaner, friidrettsbane og ishall i umiddelbar nærhet), sammenliknet med hva som er realistisk få bygd opp igjen på Bakkenteigen.

Vi ber om at våre synspunkter og innvendinger blir tatt hensyn til ved endelig fastsetting av utredningsprogram.

Det er avdeling for lærerutdanning som planlegges å flytte. Vi er derfor både overrasket og skuffet over at hverken ledelsen ved avdelingen, tillitsvalgte for studentene og de ansatte ikke er blitt trukket inn i arbeidet med konsekvensutredningen. Vi forventer at Vestfold fylkeskommune som ansvarlig myndighet og Asplan Viak som utreder, tar kontakt med oss i det videre arbeidet med utredningen slik at det unngås at utbyggers synspunkter og opplysninger er enerådende premissleverandør for hva som blir utredet.

 

For styret i studentrådet

LNL avd Eik

Verneombud

Tillitsvalgt ELF

Tillitsvagt FFL

 

 
HVE samlokaliseringsprosjektet [ toppen av siden]