| Utvidelse av Høgskolen i Vestfold - Bakkenteigen : Melding med forslag til utredningsprogram |
5 GJENNOMGANG AV PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV
5.1 Innledning Grunnlaget for vurderingene av problemstillinger og utredningsbehov bygger på foreliggende kunnskap om Høgskolen og høgskoleområdet, innspill fra berørte myndigheter og interesseorganisasjoner i meldingsarbeidet og faglige vurderinger. Samlokalisering av avdeling for lærerfag på Bakkenteigen, som er det tiltaket kravet om konsekvensutredning er knyttet til, er ikke et nytt tiltak, men en utvidelse av en eksisterende høgskole. Dette vil prege problemstillingene i konsekvensutredningen. Flere problemstillinger er av en slik karakter at de bør vurderes som en integrert del av reguleringsplanarbeidet, men det er også lagt vekt på at de dokumenteres i konsekvensutredningen. I kapittel 6 er det vist hvordan arbeide med reguleringsplan og konsekvensutredning vil bli samordnet. 5.2 Problemstillinger som ansees relevante å belyse/dokumentere i konsekvensutredningen Areal og transport Høgskolen fikk ved etableringen på Bakkenteigen en lokalisering som manglet tilknytning til eksisterende tettstedsstruktur og kollektivknutepunkt. Bakkenteigen har i dag kollektivbetjening med buss fra Tønsberg og Horten (halvtimes/timesavganger). I følge opplysninger fra høgskolen er dette tilbudet lite tilpasset brukerne og mange bruker bil. Høgskolen mangler kollektivtilknytning ut over aksen Tønsberg-Horten. Samlokaliseringen vil medføre at antallet studenter og ansatte på Bakkenteigen øker fra vel 1500 i dag til 3000 personer. Dette er samlet sett forsiktige anslag. Behovet for å optimalisere en kollektivløsning ut fra den gitte lokalisering vil være nødvendig for å:
Hensynet til rikspolitiske retningslinjer for areal- og transport har vært en av oppfangskriteriene som ga grunnlag for kravet om konsekvensutredning og problemstillingen er understreket av berørte myndigheter i forhåndsdiskusjoner om meldingen. Også høgskolen har framhevet at kollektivtrafikk og kommunikasjoner er et viktig område for høgskolens framtidige konkurransekraft. Kollektivtilbudet må sees i et videre perspektiv i forhold til høgskolens framtidige funksjon. Kollektivtrafikktilbudet må vurderes i videre sammenheng enn aksen Tønsberg-Horten. Fylkesmannens miljøvernavdeling har også påpekt at det bør synliggjøres hvordan transportarbeidet/fordeling på reisemidler vil endre seg fra dagens situasjon (0-alternativet) til full samlokalisering. Grunnvannsforhold - behov for oppfølgende undersøkelser Adalstjemområdet er en av få igjenværende myrer på Raet og vern vurderes etter naturvernioven. Kulturlandskapet i tilknytning til Bakkenteigen har høy prioritet i nasjonal registrering og prioritering av kulturlandskapet. Felles for disse verneverdiene er det eksisterende naturmiljø/økosystem der vannhusholdning og grunnvannstand er viktige forutsetninger. Senkning av grunnvannstanden vil kunne påvirke verneverdiene. Fra flere hold har det vært uttrykt usikkerhet om dagens Høgskole har påvirket grunnvannsforholdene i området. Adalstjern ligger lavere enn Høgskoleområdet. Raet demmer opp våtmarksområdene mot øst og fungerer som et vannskille i forhold til grunnvannspeilet. Det kan også være hengende grunnvannspeil5 i området. Høgskoleområdets høyere beliggenhet enn Adalstjern og utbyggingsmåten gjør det lite sannsynlig, at en utvidelse av Bakkenteigen vil påvirke grunnvannsforholdene i tilgrensende områder. Byggene legges med grunn såle på mark og pæler til fjell og erfaringene fra utbyggingen av eksisterende høgskole ga ikke problemer i forhold til grunnvannet. P.g.a av verneverdiene i tilgrensende områder kan det i konsekvensutredningen vurderes om det er nødvendig å etablere et observasjonssystem av grunnvannsforholdene før utvidelse av avdeling for lærefag igangsettes. Et eventuelt observasjonssystem må sees i sammenheng med en nærmere klarlegging av nedbørfeltet til området, og vil kunne gi kunnskap om dagens situasjon og om eventuelle framtidige endringer skyldes naturlig variasjon eller aktiviteter i tilgrensende områder. Ferdsel i Adalstjernområdet (naturvernområdet) - forebyggende tiltak Større aktivitet på Bakkenteigen kan gi økt ferdsel og slitasje i Adalstjernområdet. Dette ansees for å være et begrenset problem fordi det kan iverksettes tiltak som kan styre ferdsel utenfor området. Det kan imidlertid være et behov for å klargjøre hva slags tiltak som kan være aktuelle og hvordan de skal følges opp. Konsekvenser for Landbruk Utvidelsen på Bakkenteigen vil kreve bruk av høyverdig dyrka mark. Fylkeslandbrukskontoret har lagt vekt på at det for ulike alternativ bør klarlegges arealforbruk, hvordan dette berører produksjonsgrunnlaget for de aktuelle gårdsbruk og om alternativene gir klare avgrensninger mot igjenliggende landbruksområder. Konsekvenser for berørte beboere Det er bolighus og et småbruk som ligger i tilknytning til høgskoleområdet. En samlet vurdering av arealbruksløsninger for høgskoleområdet kan innebære alternativ som forutsetter at eksisterende boliger må innløses. I konsekvensutredningen kan det belyses hvordan berørte beboere eventuelt kan bli påvirket og hvilke oppfatninger berørte har om dette. Fornminner Bakkenteigen ligger på Raet som generelt er rikt på fornminner som er automatisk fredet etter kulturminnelovgivningen. Det har i forbindelse med konsekvensutredning for Vestfoldbanen vært gjennomført utredninger om fornminner i tilgrensende områder6. Det forslås at undersøkelsesplikten etter §9 i kulturminneloven ivaretas gjennom en tidlig forundersøkelse slik at denne kunnskapen eventuelt kan legge premisser for reguleringsplanarbeidet. Konklusjoner fra undersøkelsen og konsekvenser av de utviklede alternativ dokumenteres i konsekvensutredningen. Estetikk og forholdet til omkringliggende kulturlandskap og nyere tids kulturminner. Bakkenteigen ligger i et område med verdifulle kulturlandskap jfr. kap. 3.2. Området er imidlertid avgrenset av omkringliggende skogsområder noe som reduserer kontakt mot de større tilgrensende landskapsrommene. Verdiene i kulturlandskapet er godt kjent gjennom tidligere registreringer7. De viktigste konsekvensene for kulturlandskapet kom som en følge av etableringen av den eksisterende høgskolen. Høgskoleområdet representerer et fremmedelement både arealmessig og formmessig. Ved planleggingen av den eksisterende høgskolen ble det lagt vekt på at bebyggelsen ble tilpasset eksisterende terreng og vegetasjon blant annet i forhold til innsyn fra omkringliggende omgivelser. Konsekvenser som følge av utvidelsen av høgskolen vil i første rekke henge sammen med om de nye byggene formmessig eller gjennom beliggenhet vil gi en vesentlig ny eksponering i forhold til eksisterende bygningsmasse. I forutsetningene for planarbeidet vil det være viktig at det legges vekt på vurdering av visuelle hensyn knyttet til byggets plassering og utforming sett i forhold til omgivelsene og omkringliggende kulturlandskap. Konklusjonene fra disse vurderingene kan tas inn i konsekvensutredningen der det oppsummeres konsekvenser i forhold til alternativene som utvikles. I denne sammenheng kan det også klargjøres i hvilken grad nyere tids kulturminner blir berørt. 5.3 Problemstillinger som ikke vil bli nærmere belyst i konsekvensutredningen. Endringer i kommunens arealbruksmønster Gjennom forhåndsdiskusjonen i meldingsarbeidet er det reist flere spørsmål om i hvilken grad samlokaliseringen på Bakkenteigen vil gi vekstinnpulser som fører til endret arealbruksmønster i området. Samlokalisering av høgskolen vil skje gjennom flytting av virksomheter innenfor et felles bolig- og arbeidsmarked i denne delen av Vestfold. I tillegg vil arealbehov til studenthybler være avgrenset fordi mange studenter har studieadresser «hjemme» og fordi Studentsamskipnaden i Vestfold ønsker å gi et tilbud i tilknytning til eksisterende sentra. I tillegg vil utbyggingsmønsteret i Borre kommune i første rekke styres gjennom arealdelen for Borre kommune. Det ansees ikke relevant å utrede dette spørsmålet ytterligere. Støy som følge av trafikkøkning på riksveg 19 Kirkebakken Vel har gjennom innspill til meldingsarbeidet lagt vekt på at en utvidelse av høgskoleområdet kan føre til økt trafikk- og støybelastning i Kirkebakkenområdet. Riksveg 19 forbi høgskoleområdet har i dag en ÅDT på 10- 11000 biler med 10% tungtrafikkandel, mens den er noe høyere i Kirkebakkenområdet. Trafikkøkning som følge av samlokaliseringen vil være marginal i forhold til den totale trafikkbelastningen på riksveg 19, og det ansees ikke relevant å utrede spørsmålet ytterligere. Friluftsliv Utbyggingen vil i liten grad berøre friluftsområder. Det vises ellers til spørsmålet om styring av ferdsel i tilknytning til Adaltjemområdet. Trekkvei for Hjortevilt nord for høgskoleområdet Nordre deler av vurderingsområdet for høgskolen vil ligge opp mot en trekkvei for hjortevilt, men vil ikke berøre selve trekkoridoren. Vilttrekket er godt dokumentert gjennom viltområdekartverket. Det anses ikke nødvendig å gjennomføre egne utredninger for hjortevilt. H5 alternativet for Vestfoldbanen Alternativ H5 for Vestfoldbanen vil gi Bakkenteigen en god kommunikasjonsmessig tilknytning gjennom ny stasjon ved Kirkebakken, men vil ikke umuliggjøre noen av utbyggingsalternativene for høgskolen. Utvikling av høgskoleområdet mot syd (alternativ A) vil imidlertid kunne bli mer kostnadskrevende og vil kreve særlige løsninger (kulvert/betonglokk). Forholdet til et eventuelt valg av H5 alternativet for Vestfoldbanen vil avhenge av om det foreligger avklaringer fra Jernebaneverket i den nærmeste framtid. Ved en fortsatt uavklart situasjon vil ikke forholdet til H5-altemativet bli utredet spesielt i konsekvensutredningen, men vil eventuelt inngå i vurderingene av transportløsninger og i reguleringsplanarbeidet for høgskoleormådet. I reguleringsplanarbeidet må det i såfall være et nært samarbeide med Jernbaneverket m.o.t. til å utvikle alternative løsninger (se også kap. 4.3). Samfunnsmessige kostnader av samlokaliseringen Naturvernforbundet i Borre har gjennom forhåndsdiskusjonen pekt på at de samfunnsmessige konsekvensene av å flytte avdeling for lærefag og at det må legges fram en plan for etterbruk på Eik. Spørsmålet om de samfunnsmessige kostnadene og etterbruk på Eik retter seg mot forutgående beslutninger gjort av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet om samlokalisering, og er følgelig ikke relevant for beslutningen i reguleringssaken på Bakkenteigen. Konsekvenser i anleggsfasen Det ansees ikke nødvendig å utrede spørsmål knyttet til anleggsfasen.
5 Grunnvannsspeil over det permanente grunnvannsspeilet og som er adskilt fra dette gjennom tette lag f.eks. leire. 6 Modernisering av Vestfoldbanen - konsekvenser for kulturminnene. Delrapport for strekningen Nykirke-Barkåker. Fylkeskultursjefen i Vestfold 1995 («Skinner og minner»). 7 Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap 1992 og sammendrag anbefalinger 1994. Område 5 Fjugstad/nasjonalparken Borre og område 6 Adal/Lørge Borre.
|