| Utvidelse av Høgskolen i Vestfold - Bakkenteigen : Melding med forslag til utredningsprogram |
3 SITUASJONSBESKRIVELSE
3.1 Bakkenteigens beliggenhet - kommunikasjoner Bakkenteigen ligger ved riksveg 19 i Borre kommune vel 6 km fra Horten sentrum og 11,5 km fra Tønsberg stasjon. Høgskolen i Vestfold ble på Bakkenteigen etablert uavhengig av eksisterende tettstedsstruktur. Området er et spredtbygd landbruksområde med særegne kvaliteter knyttet til kulturlandskapet. l vest grenser høgskoleområdet inn mot verneverdige natur- og våtmarksområder. Nærmeste tettsted er Kirkebakken som ligger vel 1 km. fra høgskoleområdet. Kommunikasjonsmessig ligger Bakkenteigen utenfor sentrale kollektivknutepunkt. Nærmeste jernbanestasjon er Skoppum som ligger 6 km. fra Bakkenteigen. Langs riksveg 19 går det buss mellom Tønsberg og Horten som har stopp på Bakkenteigen. Ruten betjenes både av NSB-biltrafikk og Norbuss. Begge selskapene har halvtimesavganger om morgenen og timesavganger på dagtid. Norbuss har også halvtimesavganger på ettermiddagen. Reisetiden fra Tønsberg til Bakkenteigen er ca 30 min. Fra Skoppum stasjon går det korresponderende buss til Horten som stopper ved Kirkebakken. Herfra er det omlag 2 km. til Bakkenteigen. Det er gangog sykkelvei på hele strekningen. For reisende utenfor aksen Tønsberg-Horten kreves det overgang fra andre kollektive transportmidler. Høgskolen har framhevet at kollektivtilbudet i dagens situasjon ikke er tilfredsstillende for brukerne. Det legges særlig vekt på at høgskolen mangler et kollektivtilbud utenfor aksen Tønsberg-Horten uten overganger. Privatbil og taxi oppfattes i dag som de mest aktuelle alternativ. Bedret kollektivtilbud sees på fra høgskolens side som en sentral utfordring for høgskolens utvikling. Riksveg 19 har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på mellom 10 - 11000 biler. Tungtrafikkandelen er på omlag 10%. Riksveien er godt dekket med gang- og sykkelveier. 3.2 Landskap, natur- og kulturmiljø Bakkenteigen ligger oppe på Raet på en flate 200-300 m vest for selve rakanten. Raet representerer et dominerende og viktig landskapselement i området. Denne ryggen går fra Horten til Barkåker og har en betydelig romdannende virkning. Karakteristiske trekk fra Raet er god utsikt i åpne områder både innover i landet og utover mot Oslofjorden. Dette har ført til bosetting langsetter Raet og sammenhengende ferdselsårer. Raet er generelt rikt på fornminner og kulturminner. Landskapsbildet omkring Bakkenteigen er dominert av skogene omkring noe som reduserer utsikt og kontakt med de større tilgrensende landskapsrommene (Adalsrommet og Borreskåla) Adalstjern er en av de få igjenværende myrene på Raet og representerer en høg verdi i forhold til biologisk mangfold i området. En Bøkelokalitet i Fogdeskogen inngår i landskapsvernområdet. Fogdeskogen inngår også som et viktig beiteområde for hjortevilt. Et viktig vilttrekk er registrert like nord for Høgskoleområdet. For områdene i tilknytning til Adalstjern har det vært arbeidet med et verneplanforslag etter naturvernloven for et større område som landskapsvernområde. Dette arbeidet er under vurdering og fylkesmannens miljøvernavdeling vurderer nå et revidert verneforslag som naturreservat. I kommuneplanens arealdel er deler av dette arealet nå avsatt som planlagt naturreservat i henhold til verneforslag fra fylkesmannens miljøvernavdeling. I forbindelse med nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Vestfold er område 5
Bakkenteigen ligger innenfor område 6 Adal-Lørge. Området inneholder en administrativt fredet bøkeskog (Borre prestegårdsskog/Fogdeskogen). Området er klassifisert som et representativt/ typisk landskap. Fra Bakkenteigen går det en gammel vei videre nordover gjennom Fogdeskogen, langs høyden av Raet i retning av hovedtunet på Nedre Glenne. 3.3 Naturressurser (landbruk) De nærmeste gårdene til Høgskolen i Vestfold er Fagerlund like nord for Bakkenteigen og Vestmannsrød rett øst for Høgskoleområdet. Dyrka mark i området er av høg bonitet. Det samme gjelder skogsområdene omkring. 3.4 Grunnforhold Bakkenteigen ligger innenfor Raet som er en stor glasifluvial endemorene som bl. går gjennom Vestfold. De stedlige kvartærgeologiske forholdene er preget av dette. Det er imidlertid også påvist overgangsfenomener innenfor eksisterende byggetomt fra grovkornige og faste masser til finere fraksjoner med lavere fasthet. Grunn - Teknikk A.S gjennomførte i 1987 grunnundersøkelser i området før Bakkenteigen ble utbygget. Undersøkelsene oppsummerte følgende «grunnbilde»; øvre lag ca 0,2-0,5m tykt jord/sandlag, mellomlag fra ca 2,0-4,0m av fin til middels gradert sand, et 3-5m tykt svakt leirelag med kvikktendenser, grunnvann er påvist høyt, og ligger ca 1,0 m under terreng. Dagens bygningsmasse følger eksisterende terrengnivå. Bygget er fundamentert ved pæler til fjell og golv i underetasje er støpt på grunnen med utvendig drenering4.
|