|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Høgskolen i Vestfold : Strategisk plan 1998-2001 |
6. Tilbudsstrategi
Våre hovedaktiviteter er definert som undervisning, oppdragsvirksomhet og kompetanseutvikling De tilbud vi har overfor samfunnet kan kategoriseres som
Kvalitet og konkurransedyktighet for virksomheten er avhengig av rekruttering, etter- og videreutdanning av og disponering av faglige medarbeidere. Dette må skje i et perspektiv som er forankret i strategisk tenkning. Med andre ord skal personalet tilsettes og utvikles med tanke på de oppgaver de skal løse, samtidig som man må forsøke og vurdere i hvilken grad personalet kan tilpasses krav til mulige fremtidige endringer. I tillegg skal personalutvikling foregå innenfor stramme økonomiske rammer. Den viktigste strategiske utfordring blir da å utforme den ubundne del av tilbudsstrategien slik at det oppstår sterke synergier mellom den bundne og den ubundne delen. I praksis betyr dette at faglige miljøer bør styrkes fremfor å spres, og at flere profesjoner deler undervisningsressurser der det er mulig. Når det gjelder FoU-virksomheten er det nødvendig å styre mesteparten av FoU-ressursene inn mot områder med behov for økt kompetanse. Dette bildet kan illustreres slik, hvor det skraverte området indikerer området for faglige synergimuligheter (størrelsen på områdene i figuren har ingen mening):
Mer nyansert kan de strategiske områdene defineres slik:
I tillegg må de strategiske valgene være tilpasset både nåværende og forventede markedsbehov. Som uttrykt ovenfor er det en sterk gjensidig avhengighet mellom tilbuds- og ressursstrategi. Det er etablering av grunnutdanninger som gir føringer for utvikling av fagmiljøet. Utvikles fagmiljøer utenfor dette, for eksempel gjennom FoU-virksomhet, vil dette gi muligheter for nye tilbud innen valgfag, etter- og videreutdanning. Hva som kommer først og sist av tilbud eller ressurs er ikke så interessant, viktigst for strategien er at den utformes slik at strategien blir konsistent og robust. Med det menes at det er mest mulig synergi mellom de forskjellige tilbudene ved at fagmiljøene henger sammen og ikke blir for små. Dette ligger til grunn for den mer detaljerte utforming av såvel tilbuds- som ressursstrategi, slik dette fremkommer i planen.
Vekststrategien er definert som en beredskapsstrategi, som i prinsipp omfatter alle høgskolens nåværende fagområder. Dette innebærer en systematisk overvåking av politiske signaler, kombinert med konkret oppfølging både via formelle og uformelle kanaler når mulighetene for vekst synes å være til stede. I denne strategi inngår også nettverksbygging mot interesse-grupper i regionen, som kan bidra til å underbygge høgskolens egne argumenter for vekst. Faglig prioritering og satsing vil i betydelig grad være bestemt av overordnet politikk, og må vurderes løpende. Strategien for den løpende virksomhet er primært et spørsmål om måltallsdisponering. Den situasjon som umiddelbart krever en strategisk beslutning er spørsmålet om hvordan man forholder seg til overopptaket høsten 1997, som automatisk førte til at man ved inngangen til budsjettåret 1998 hadde betydelig flere studenter enn departementets måltallsramme. Ytterpunktene for de strategiske valgmulighetene kan illustreres slik:
Den måltallstrategi som høgskolen har lagt til grunn for virksomheten i 1998, representerer en mellomting mellom disse to ytterpunkter, og er basert på følgende scenarium: |
|
|
|
|
|
|
|