HVE
innhold forrige neste
Høgskolen i Vestfold : Strategisk plan 1998-2001

4. Strategiske utfordringer

I dette kapittel beskrives de utfordringene som gjør det nødvendig eller ønskelig å vurdere endringer i høgskolens virksomhet. Noen utfordringene er av en slik karakter at de kan møtes innenfor det handlingsrom som vi har, eller som det er mulig å etablere innenfor eksisterende rammebetingelser. Andre krever en strategi for hvordan vi kan påvirke våre rammebetingelser.

4.1 Eksterne krav


Omgivelsene setter krav og har forventninger til høgskolen. Strategisk sett kan høgskolens tilbud deles i grunnutdanning, etter- og videreutdanning og oppdragsvirksomhet, hver med sine målgrupper. Målgruppene vil stille krav til kvalitet og bredde i våre tilbud. Overordnede myndigheter, - politikere, departementer etc. vil på den annen side stille krav som gir rammer for vårt handlingsrom, gjennom prioriteringer, arbeidsbetingelser og regelverk. I randsonen mellom de markedsorienterte og de systemorienterte krav vil det være forventninger om engasjement for utvikling og samhandling med næringsliv og offentlige forvaltningsorganer både regionalt og nasjonalt.

Vekstutfordringen
Høgskolen har som et av sine klart uttrykte delmål (jfr. kap 3.2) et ønske om vekst. Vestfold har i dag 12,3 statlige studieplasser pr. 1000 innbyggere, mens landsgjennomsnittet for statlige høgskoler er 16,6. Ser man bort fra Akershus, som med sin nærhet til Oslo blir atypisk, er det bare Buskerud fylke som har dårligere studiedekning enn Vestfold. Målsetningen om å vokse til et nivå tilsvarende landsgjennomsnittet svarer til en økning på 880 studieplasser. Det er åpenbart at dette er et meget ambisiøst, og derved også langsiktig mål. Markedets ønsker om utvidelse av studietilbudet, både i bredde og kapasitet, vil derfor antakelig være nærmest ubegrenset i overskuelig fremtid, mens mulighetene for vekst i hovedsak vil være bestemt av nasjonale prioriteringer og bevilgninger. I påvente av mer konkrete beslutninger om arbeidsdeling i Norgesnettet, er det viktig at høgskolen har en beredskap for å gripe muligheten for vekst når den foreligger. Dette gjelder i utgangspunktet alle de fagområder hvor høgskolen i dag har etablerte tilbud. Vekst i studenttall kan skje som ren kapasitetsutvidelse, ved opprettelse av nye grunnutdanningstilbud, eller ved fordypning gjennom videreutdanning eller studietilbud på høgere grads nivå (hovedfag, sivilingeniør etc.). Høgskolen vil være åpen for alle disse mulighetene. Beredskapsutfordringen er derfor først og fremst et spørsmål om vedlikehold og videreutvikling av fagmiljøene, slik at vi fremstår som attraktive partnere i regionale utviklingsprosjekter, og kompetente kandidater når de politiske beslutninger gir rom for utvidelse av studietilbudet.

Grunnutdanningene
Høgskolens marked er primært studentene og dette synliggjøres ved søkning til studiene. Men samfunnet, ved sin etterspørsel av kandidater, er den egentlige "sluttbruker". Ideelt sett skulle søkning og etterspørsel være i fase, men av mange grunner er ikke dette tilfellet. Bildet forandrer seg over tid og er forskjellig for de enkelte studier. Den nåværende markedssituasjon for grunnutdanningene ser slik ut:


Vår utfordring ligger i å vektlegge og optimalisere denne porteføljen på en måte som gir den beste måloppfylling, innenfor de restriksjoner som systemet har, samtidig som vi nøye følger de politiske signaler både regionalt og nasjonalt, slik at nye grunnutdanninger kan vurderes når anledningen byr seg.

Etter- og videreutdanning
Høgskolen ønsker en stabil portefølje av videreutdanningstilbud innen de fagområder hvor vi har grunnutdanningstilbud. Disse vil gi dels mulighet for fordypning og spesialisering, dels representere aktuelle kombinasjonsmuligheter i en regional cand. mag.-grad. Høgskolens vekststrategi vil derfor også omfatte videreutdanningstilbudet. Med tanke på de begrensede mulighetene for rask vekst, blir det også en utfordring å tilrettelegge grunnutdanningene slik at de gir grunnlag for videreutdanninger ved andre institusjoner. Dette innebærer et utstrakt samarbeid om godkjenning av fag/studieplaner, som grunnlag for opptak eller innpasning til andre studier, både nasjonalt og internasjonalt.

Samfunnets behov for etterutdanning kan øke dramatisk. Politikerne er opptatt av livslang læring, og pålegger høgskolene å øke denne aktiviteten. Næringslivets behov vil i sterk grad bli påvirket av Hovedavtalens krav om årlig å kartlegge bedriftens kompetansekrav samt forestå tiltak for å tilfredsstille disse. I skolesystemet har utdanningsreformene ført til et stort behov for etterutdanning. Det er neppe tvil om at dette behovet langt overskrider høgskolenes nåværende kapasitet. Dette er en av de største utfordringene høgskolen står overfor i dag. Hvorledes høgskolene skal kunne dekke denne etterspørselen er avhengig av hvilke rammevilkår skolene blir gitt, og hvordan man organiserer arbeidet.

Oppdrag
Dette markedet kan oppfattes som to delmarkeder: Et marked hvor høgskolen er problemløser for kundene og gjennom denne virksomheten overfører kompetanse, og et etterutdannings-marked med tilpassede kurs og studier, med og uten vekttall. Dette markedet må bearbeides langt bedre og mer profesjonelt enn hittil for å utløse potensialet, som kan være meget stort.
Oppdrag setter store krav til høgskolens personale, med hensyn til å handle på oppdragsgivers premisser og opptre forretningsmessig og profesjonelt.

Øvrig virksomhet
Våre omgivelser har forventninger om at høgskolen, på grunnlag av sin betydelige kompetanse, engasjerer seg i regionalt utviklingsarbeid. Et slikt engasjement er viktig også sett fra høgskolens side. Dels vil det være en viktig forutsetning for å nå målet om å være et sentralt og viktig kompetansesenter for regionens næringsliv og forvaltning, dels vil vi være avhengig av et regionalt nettverk for å nå andre sentrale mål. Ikke minst gjelder dette våre muligheter for å påvirke høgskolens rammebetingelser, herunder også mulighetene for vekst.

Prioriteringer
Høgskolens nåværende studietilbud er i rimelig god overensstemmelse med myndighetenes prioriteringer (jfr. tabellen ovenfor). Høgskolen har fulgt opp ønsket om kapasitetsøkning for grunnutdanningene i lærerutdanning og sykepleie, og har etter en trang overgangsperiode, fått ressurser til dette.

Søkningen til de tekniske studiene (RI og MA) er ikke tilfredsstillende, til tross for at det er stor og økende etterspørsel etter kandidater i disse yrkene. Disse studiene er likevel høgt prioritert både fra myndighetenes og høgskolens side. Det ligger en utfordring i å opprettholde og videreutvikle disse fagmiljøene selv om studenttallet i en periode er lavt.

Etter- og videreutdanning er generelt høgt prioritert av våre myndigheter, men har likevel i stor grad måttet vike for grunnutdanninger. Høgskolen har derfor bare i begrenset omfang kunne møte dette kravet. Studieplasser som i de siste år har vært ubenyttet ved avdelingene RI og MA, har i denne perioden kunnet omdisponeres, og bidratt til å opprettholde et visst omfang av videreutdanninger. Dersom rekrutteringssituasjonen endrer seg, vil grunnutdanningene igjen kreve flere studieplasser, og dette legger nytt press på alle videreutdanninger og uprioriterte fagstudier.

Helse- og sosialfag er for tiden spesielt prioritert, og det er bevilget ressurser til et betydelig antall nye studieplasser. Dette er et eksempel på en politisk situasjon hvor det kreves en vekstberedskap, som nevnt innledningsvis i dette kapittel, og hvor høgskolen var i posisjon til riktig tidspunkt med søknad om å etablere bl. a. grunnutdanning i vernepleie, samt kapasitetsøkning på andre studier.

Rammer
Organisasjonsform og administrative systemer er tidkrevende. Det er rimelig å anta at det finns et betydelig potensiale for forenkling. Dette må eventuelt forbedres.
Høgskolenes økonomiske rammer er blitt trangere, samtidig som kravene er blitt større. Dette stiller større krav i alle ledd i organisasjonen.
Særavtalen setter krav som delvis hemmer oppdragsvirksomheten.

Regelverk
Det nye økonomireglementet medfører økt ansvarliggjøring av høgskolens styre og ledelse.
Regelverket for oppdragsvirksomhet er meget komplisert, men gir likevel høgskolen store muligheter for å bruke oppdragsvirksomheten som del av vår totale ressursdisponering.
Regelverket for etterutdanning er uklart og må bearbeides og tydliggjøres. Det antas imidlertid at denne avklaringen vil komme i kjølvannet av Buerutvalgets innstilling.
Særavtalen s innhold er uklart på enkelte punkt og gir mulighet for tolkning, dette gjør avtalen vanskelig å håndheve.

4.2 Måltallsdisponering


Skolens måltall uttrykker hvor mange studenter skolen skal ha. Måltallet er samtidig grunnlag for økonomisk tildeling, med et beløp pr. student avhengig av studium. HVE har fra høsten1998, 2530 som godkjent måltall. Kostnadene for de studenter som tas opp ut over godkjent måltall må skolen bære selv, for 1998 egenfinansierer HVE 61,5 studenter til en kostnad på ca 1,8 mill kr.

Dette måltallet gjelder samlet for grunn- og videreutdanning. Samtidig setter departementet hvert år opptaksmål for de enkelte profesjonsutdanninger, dvs hovedtyngden av grunnutdanningene, mens høgskolen selv bestemmer måltallsfordelingen mellom de øvrige studier, innenfor totalrammen. I utgangspunktet er markedets behov det viktigste grunnlag for måltallsdisponeringen, men dette må, i alle fall i det kortsiktige perspektiv, ofte avveies mot høgskolens aktuelle kompetanseprofil, og hensynet til de enkelte fagmiljøers levevilkår.

I de senere år har sentrale myndigheter prioritert opptak til grunnutdanninger ut over det antall nye studieplasser som har vært opprettet. Dette har gått på bekostning av videreutdanningstilbudene, og høgskolen har i flere år på rad opplevd dette som et bekymringsfullt dilemma. Ved tilførsel av i alt 155 nye studieplasser i 1997, er virkningen av den tidligere prioriteringspolitikk langt på vei kompensert. Samtidig har det oppstått nye utfordringer.

Høgskolen hadde et betydelig overopptak høsten 1997, som får konsekvenser flere år fremover. Netto overopptak utgjorde 189 heltidsekvivalenter. Langtidsvirkningen av overopptaket kan illustreres slik:

Studium

Antall

Helårsvirkning

   

1997

1998

1999

2000

2001

Førskolelærer

23

11,5

23

23

11,5

0

Øk-adm.

49

24,5

49

24,5

0

0

Ettårige studier

117

58,5

58,5

0

0

0

SUM

189

94,5

130,5

47,5

11,5

0

Av de 155 nye studieplasser gjelder 50 fra høstsemesteret 1998, og får derved bare halv virkning for budsjettåret 1998, slik at netto måltallsøkning 1997-98 blir 130 helårs studieplasser. Det fremgår av tabellen at denne måltallsøkningen i 1998 i sin helhet medgår til å dekke opp virkningen av overopptaket. Dette innebærer at presset på videreutdanningene i utgangspunktet opprettholdes. Det fremgår videre at virkningen avtar gradvis frem mot tusenårsskiftet. Samtidig illustrerer dette viktigheten av å etablere rutiner som sikrer et best mulig premissgrunnlag for valg av opptaksstrategi.

Som nevnt har søkningen til de tekniske studiene vært bekymringsfull over flere år. Dette har gjort det mulig å disponere ubenyttede studieplasser til andre formål, bl. a. for å opprettholde et visst omfang på videreutdanningene. Høgskolen baserer sin strategi på at denne tendens er i ferd med å snu. Dersom høgskolen fyller opptaksmålene for disse studiene hvert år, vil studenttallet over en treårsperiode teoretisk øke med ca 160 studenter. En slik utvikling er ønskelig ut fra et markedssynspunkt, men neppe realistisk. Høgskolen har i sin strategiske planlegging (jmf. kap 6.2) forutsatt en økning på totalt 40 studenter i ing. utdanning og maritim utdanning i løpet av kommende 3-års periode. På lengre sikt vil utviklingen kunne gi betydelig større utfordringer.

4.3 Ressursdisponering

Høgskolens økonomiske situasjon

Høgskolesektoren har de senere år arbeidet innenfor stramme rammer. Anslagsvis er konsekvensjusterte bevilgninger til høgskolesektoren i 1998 ca 238 mill kr lavere enn bevilgningene i 1994. Departementet har ikke konsekvensjustert budsjettrammene for nye oppgaver, har ikke gitt full kompensasjon for lønns- og prisvekst og gitt generelle rammekutt til sektoren.

Høgskolen i Vestfold sin budsjettramme sammenlignet med gjennomsnittet for høgskolesektoren 1994-98:

Ovenforstående analyse er laget for Det norske høgskoleråd av Høgskolen i Agder.

Ressursdisponering 1998

Budsjettrammen for Høgskolen i Vestfold i 1998 er 154,5 mill. kr. 98% rammen er statstilskudd. Den totale rammen er fordelt på hovedområder slik:

Høgskolens budsjett er i stor grad bundet på kort sikt. I gjennomsnitt er 84% av samlet budsjett er bundet i lønn, ca 5% til eksamen, ca 9% til kjøp av varer og tjenester og ca 2% til strategiske midler.

Dersom en ser på avdelingsbudsjettene, viser nedenforstående figur at fordelingen på hovedområder er noe ulik avdelingene imellom.

En reell svekkelse i budsjettet med ca 9mill. kr må betegnes som dramatisk. Vi har i inneværende periode anvendt ostehøvelprinsippet. Det gir ikke handlingsrom, og er derfor ikke en relevant endringsmodell for videre arbeid. Budsjettsituasjonen krever omstilling. Dette medfører blant annet aktiv tilpasning til endringer som skjer i virksomhets interne og eksterne miljø. Det krever endring i mål og oppgaver, såvel som arbeids- og organisasjonsformer. Dette kan igjen innebære personalrokkering og at arbeidsoppgaver endres eller faller bort. HVE har i dag en skeiv ressurs og kompetanseprofil. Det betyr at omfanget av kompetanse innen de enkelte avdelinger ikke er i samsvar med avdelingens studenttall og fagkrets. Dette er en utvikling som kan forsterke seg eller avta avhengig av hvorledes høgskolen velger å fordele måltallene.

Høgskolens organisasjonsstruktur er slik at den strategiske styringen avgjøres på institusjonsnivå, mens den operative driften finner sted på avdelingene. De strategiske valg er basert på en helhetstenkning som er mer enn summen av innspill som kommer fra avdelingene. Gjennomføring av strategier skjer dels gjennom avdelingdovergripende tiltak som løftes til institusjonsnivå, dels ved ressursdisponering på avdelingsnivå. Det må i sterkere grad baseres på en ressursdisponering som bryter med den operative struktur og eksisterende grenser.

Erfaringer med budsjettprosessen er at det er liten vilje i organisasjonen til å avsette midler for strategisk satsing på institusjonsnivå. At vilje /muligheter til strategisk satsing på avdelings-nivå er til stede i varierende grad viser i tabellen over. Utfordringen er derfor å tilrettelegge en prosess som gir vedtak og dermed forpliktelse slik at avdelingenes strategier i størst mulig grad speiler og samvirker med de strategiske valg på institusjonsnivå og motsatt. Det forutsettes at det er handlingsrom og vilje på driftsnivå til i fellesskap å bidra til gjennom-føring av strategiske beslutninger.

Det er hevet over tvil at de tilbud som er avdelingsovergripende i dag, har medført store faglige og administrative utfordringer. Skal HVE kunne ta de utfordringer og muligheter vi står overfor og være attraktive og konkurransedyktige i framtiden, kreves omstilling som kan medføre at arbeidsoppgaver endres eller faller bort. Dette kan bety at personalet må kunne rokeres, få en annen plassering i organisasjonen med endrede oppgaver. Ressurser må kunne anvendes på tvers av avdelingsgrense, på institusjonsnivå. Et grunnleggende strategisk valg for høgskolen vil derfor være å avgjøre om vår virksomhet skal utgjøre summen av avdelingsvise tilbud eller om vi skal videreføre arbeidet med å kunne tilby tjenester som baserer seg på samspill mellom de ulike avdelingene. Det siste vil medføre et økt arbeid innen ledelse og kulturbygging som gir større grad av målforpliktelse og organisasjonstilhørighet til Høgskolen i Vestfold som arbeidssted.

Økt studentall innenfor relativt sett knappere økonomiske rammer utfordrer høgskolen når det gjelder organisering og gjennomføring av undervisning. Både undervisningsmengde (timetall) og pedagogiske metoder må være gjenstand for vurdering og sees i sammenheng med bl.a. de muligheter som bibliotek, informasjonsteknologi, laboratorier og praksis gir for selvstendig læringsarbeid hos studentene. Dette er primært en utfordring på driftsnivå, men utfordrer også høgskolen til å utforme undervisningsopplegg som kan bidra til tverrfaglig handlingskompetanse, og anvendelse av personalressurser på tvers av driftsenhetene på en smidigere måte.

En stor utfordring ved dagens organisatoriske struktur er fagmiljøenes størrelse og kompetansenivå. Det er nødvendig at høgskolen forsetter arbeidet med å gjøre det enkelte fagmiljø mer robust ved å organisere og disponere ressurser ut fra et prinsipp om å samle fagmiljøer. Samlokalisering av høgskolen gir nye muligheter og utfordringer når det gjelder undervisningsorganisering og arbeidsmåter.

4.4 Norgesnettarbeidet

Norgesnettet er viktig for høgskolenes muligheter for utvikling av fagmiljøer. Dette vil styrke grunnutdanning, videreutdanning og FoU-virksomheten. Gjennom Norgesnettet kan, ideelt sett, alle høgskolene hente spisskompetanse i eget system. Det blir en viktig oppgave å styrke høgskolen på de fagområdene der vi har Norgesnett-ambisjoner. Det er viktig sammen med aktuelle aktører i regionen å arbeide for å sikre og utvikle knutepunktefunksjoner.

4.5 Internasjonalisering

Det blir en utfordring for internasjonalisering ved Høgskolen i Vestfold å følge opp målet om økt internasjonalt samarbeid innenfor høgre utdanning og forskning (St.prp nr 1 1996-97, side 158). Det betyr blant annet at høgskolene må legge til rette for å benytte EU´s og de nordiske utdannings- og forskningsprogrammer, og at utenlandske studenter og forskere skal kunne studere og forske ved høgskolen. Behovet for å høste internasjonal erfaring som en del av studiene øker. Et stadig større antall studenter ønsker at høgskolen etablerer internasjonale samarbeidsavtaler med utvalgte universitet og høgskoler for å kunne forsette sine studier og oppnå høgere grader i utlandet. Fagpersonalets behov for å delta i internasjonale samarbeidsfora er økende. En spesiell utfordring blir det derfor å skaffe rom til vekst i disse områdene i en tid med strammere budsjetter.

4.6 FoU-virksomheten

For FoU-virksomhetens vedkommende er det viktig å få realisert målet med en FoU-andel av den faglige virksomhet på 25%, og en hevning av personalets kompetansenivå. Vår FoU-strategi må utformes slik at den bygger opp om høgskolens kjernevirksomhet samtidig som den kan gi inspirerende oppgaver til vårt faglige personale. HVE skal øke omfang og kvalitet innen FOU-arbeid, bl.a. gjennom tilknytning til eksterne forskningsprogrammer.

4.7 Oppdragsvirksomheten

Denne krever utvikling av nye holdninger, både i forhold til å behandle kunder og til mer forretningspreget virksomhet. Det gjelder alle som kommer ut i slik virksomhet, men også de medarbeidere som skal administrere den. I tillegg er det en vesentlig utfordring å klarlegge regelverket som gjelder oppdragsvirksomheten, inklusive kundebetalt etterutdanning, ved å analysere, vurdere, foreslå og arbeide for et regelverk som er mer tilpasset slik virksomhet.
Det er en oppgave å avklare en rekke begreper og bestemmelser om etter- og videreutdanning i forhold til oppdragsvirksomheten. HVE må videreutvikle sin organisasjon for å håndtere de store faglige og organisatoriske utfordringene som ligger i en mer offensiv holdning i oppdragssammenheng.

 

innhold
topp
forrige neste