4. Strategiske utfordringer
I dette kapittel beskrives de utfordringene som gjør det nødvendig eller ønskelig å vurdere endringer i høgskolens virksomhet. Noen utfordringene er av en slik karakter at de kan møtes innenfor det handlingsrom som vi har, eller som det er mulig å etablere innenfor eksisterende rammebetingelser. Andre krever en strategi for hvordan vi kan påvirke våre rammebetingelser.
4.1 Eksterne krav
Omgivelsene setter krav og har forventninger til høgskolen. Strategisk sett kan høgskolens tilbud deles i grunnutdanning, etter- og videreutdanning og oppdragsvirksomhet, hver med sine målgrupper. Målgruppene vil stille krav til kvalitet og bredde i våre tilbud. Overordnede myndigheter, - politikere, departementer etc. vil på den annen side stille krav som gir rammer for vårt handlingsrom, gjennom prioriteringer, arbeidsbetingelser og regelverk. I randsonen mellom de markedsorienterte og de systemorienterte krav vil det være forventninger om engasjement for utvikling og samhandling med næringsliv og offentlige forvaltningsorganer både regionalt og nasjonalt.
Vekstutfordringen
Høgskolen har som et av sine klart uttrykte delmål (jfr. kap 3.2) et ønske om vekst. Vestfold har i dag 12,3 statlige studieplasser pr. 1000 innbyggere, mens landsgjennomsnittet for statlige høgskoler er 16,6. Ser man bort fra Akershus, som med sin nærhet til Oslo blir atypisk, er det bare Buskerud fylke som har dårligere studiedekning enn Vestfold. Målsetningen om å vokse til et nivå tilsvarende landsgjennomsnittet svarer til en økning på 880 studieplasser. Det er åpenbart at dette er et meget ambisiøst, og derved også langsiktig mål. Markedets ønsker om utvidelse av studietilbudet, både i bredde og kapasitet, vil derfor antakelig være nærmest ubegrenset i overskuelig fremtid, mens mulighetene for vekst i hovedsak vil være bestemt av nasjonale prioriteringer og bevilgninger. I påvente av mer konkrete beslutninger om arbeidsdeling i Norgesnettet, er det viktig at høgskolen har en beredskap for å gripe muligheten for vekst når den foreligger. Dette gjelder i utgangspunktet alle de fagområder hvor høgskolen i dag har etablerte tilbud. Vekst i studenttall kan skje som ren kapasitetsutvidelse, ved opprettelse av nye grunnutdanningstilbud, eller ved fordypning gjennom videreutdanning eller studietilbud på høgere grads nivå (hovedfag, sivilingeniør etc.). Høgskolen vil være åpen for alle disse mulighetene. Beredskapsutfordringen er derfor først og fremst et spørsmål om vedlikehold og videreutvikling av fagmiljøene, slik at vi fremstår som attraktive partnere i regionale utviklingsprosjekter, og kompetente kandidater når de politiske beslutninger gir rom for utvidelse av studietilbudet.
Grunnutdanningene
Høgskolens marked er primært studentene og dette synliggjøres ved søkning til studiene. Men samfunnet, ved sin etterspørsel av kandidater, er den egentlige "sluttbruker". Ideelt sett skulle søkning og etterspørsel være i fase, men av mange grunner er ikke dette tilfellet. Bildet forandrer seg over tid og er forskjellig for de enkelte studier. Den nåværende markedssituasjon for grunnutdanningene ser slik ut:
Vår utfordring ligger i å vektlegge og optimalisere denne porteføljen på en måte som gir den beste måloppfylling, innenfor de restriksjoner som systemet har, samtidig som vi nøye følger de politiske signaler både regionalt og nasjonalt, slik at nye grunnutdanninger kan vurderes når anledningen byr seg.
Etter- og videreutdanning
Høgskolen ønsker en stabil portefølje av videreutdanningstilbud innen de fagområder hvor vi har grunnutdanningstilbud. Disse vil gi dels mulighet for fordypning og spesialisering, dels representere aktuelle kombinasjonsmuligheter i en regional cand. mag.-grad. Høgskolens vekststrategi vil derfor også omfatte videreutdanningstilbudet. Med tanke på de begrensede mulighetene for rask vekst, blir det også en utfordring å tilrettelegge grunnutdanningene slik at de gir grunnlag for videreutdanninger ved andre institusjoner. Dette innebærer et utstrakt samarbeid om godkjenning av fag/studieplaner, som grunnlag for opptak eller innpasning til andre studier, både nasjonalt og internasjonalt.
Samfunnets behov for etterutdanning kan øke dramatisk. Politikerne er opptatt av livslang læring, og pålegger høgskolene å øke denne aktiviteten. Næringslivets behov vil i sterk grad bli påvirket av Hovedavtalens krav om årlig å kartlegge bedriftens kompetansekrav samt forestå tiltak for å tilfredsstille disse. I skolesystemet har utdanningsreformene ført til et stort behov for etterutdanning. Det er neppe tvil om at dette behovet langt overskrider høgskolenes nåværende kapasitet. Dette er en av de største utfordringene høgskolen står overfor i dag. Hvorledes høgskolene skal kunne dekke denne etterspørselen er avhengig av hvilke rammevilkår skolene blir gitt, og hvordan man organiserer arbeidet.
Oppdrag
Dette markedet kan oppfattes som to delmarkeder: Et marked hvor høgskolen er problemløser for kundene og gjennom denne virksomheten overfører kompetanse, og et etterutdannings-marked med tilpassede kurs og studier, med og uten vekttall. Dette markedet må bearbeides langt bedre og mer profesjonelt enn hittil for å utløse potensialet, som kan være meget stort.
Oppdrag setter store krav til høgskolens personale, med hensyn til å handle på oppdragsgivers premisser og opptre forretningsmessig og profesjonelt.
Øvrig virksomhet
Våre omgivelser har forventninger om at høgskolen, på grunnlag av sin betydelige kompetanse, engasjerer seg i regionalt utviklingsarbeid. Et slikt engasjement er viktig også sett fra høgskolens side. Dels vil det være en viktig forutsetning for å nå målet om å være et sentralt og viktig kompetansesenter for regionens næringsliv og forvaltning, dels vil vi være avhengig av et regionalt nettverk for å nå andre sentrale mål. Ikke minst gjelder dette våre muligheter for å påvirke høgskolens rammebetingelser, herunder også mulighetene for vekst.
Prioriteringer
Høgskolens nåværende studietilbud er i rimelig god overensstemmelse med myndighetenes prioriteringer (jfr. tabellen ovenfor). Høgskolen har fulgt opp ønsket om kapasitetsøkning for grunnutdanningene i lærerutdanning og sykepleie, og har etter en trang overgangsperiode, fått ressurser til dette.
Søkningen til de tekniske studiene (RI og MA) er ikke tilfredsstillende, til tross for at det er stor og økende etterspørsel etter kandidater i disse yrkene. Disse studiene er likevel høgt prioritert både fra myndighetenes og høgskolens side. Det ligger en utfordring i å opprettholde og videreutvikle disse fagmiljøene selv om studenttallet i en periode er lavt.
Etter- og videreutdanning er generelt høgt prioritert av våre myndigheter, men har likevel i stor grad måttet vike for grunnutdanninger. Høgskolen har derfor bare i begrenset omfang kunne møte dette kravet. Studieplasser som i de siste år har vært ubenyttet ved avdelingene RI og MA, har i denne perioden kunnet omdisponeres, og bidratt til å opprettholde et visst omfang av videreutdanninger. Dersom rekrutteringssituasjonen endrer seg, vil grunnutdanningene igjen kreve flere studieplasser, og dette legger nytt press på alle videreutdanninger og uprioriterte fagstudier.
Helse- og sosialfag er for tiden spesielt prioritert, og det er bevilget ressurser til et betydelig antall nye studieplasser. Dette er et eksempel på en politisk situasjon hvor det kreves en vekstberedskap, som nevnt innledningsvis i dette kapittel, og hvor høgskolen var i posisjon til riktig tidspunkt med søknad om å etablere bl. a. grunnutdanning i vernepleie, samt kapasitetsøkning på andre studier.
Rammer
Organisasjonsform og administrative systemer er tidkrevende. Det er rimelig å anta at det finns et betydelig potensiale for forenkling. Dette må eventuelt forbedres.
Høgskolenes økonomiske rammer er blitt trangere, samtidig som kravene er blitt større. Dette stiller større krav i alle ledd i organisasjonen.
Særavtalen setter krav som delvis hemmer oppdragsvirksomheten.
Regelverk
Det nye økonomireglementet medfører økt ansvarliggjøring av høgskolens styre og ledelse.
Regelverket for oppdragsvirksomhet er meget komplisert, men gir likevel høgskolen store muligheter for å bruke oppdragsvirksomheten som del av vår totale ressursdisponering.
Regelverket for etterutdanning er uklart og må bearbeides og tydliggjøres. Det antas imidlertid at denne avklaringen vil komme i kjølvannet av Buerutvalgets innstilling.
Særavtalen s innhold er uklart på enkelte punkt og gir mulighet for tolkning, dette gjør avtalen vanskelig å håndheve.
4.2 Måltallsdisponering
Skolens måltall uttrykker hvor mange studenter skolen skal ha. Måltallet er samtidig grunnlag for økonomisk tildeling, med et beløp pr. student avhengig av studium. HVE har fra høsten1998, 2530 som godkjent måltall. Kostnadene for de studenter som tas opp ut over godkjent måltall må skolen bære selv, for 1998 egenfinansierer HVE 61,5 studenter til en kostnad på ca 1,8 mill kr.
Dette måltallet gjelder samlet for grunn- og videreutdanning. Samtidig setter departementet hvert år opptaksmål for de enkelte profesjonsutdanninger, dvs hovedtyngden av grunnutdanningene, mens høgskolen selv bestemmer måltallsfordelingen mellom de øvrige studier, innenfor totalrammen. I utgangspunktet er markedets behov det viktigste grunnlag for måltallsdisponeringen, men dette må, i alle fall i det kortsiktige perspektiv, ofte avveies mot høgskolens aktuelle kompetanseprofil, og hensynet til de enkelte fagmiljøers levevilkår.
I de senere år har sentrale myndigheter prioritert opptak til grunnutdanninger ut over det antall nye studieplasser som har vært opprettet. Dette har gått på bekostning av videreutdanningstilbudene, og høgskolen har i flere år på rad opplevd dette som et bekymringsfullt dilemma. Ved tilførsel av i alt 155 nye studieplasser i 1997, er virkningen av den tidligere prioriteringspolitikk langt på vei kompensert. Samtidig har det oppstått nye utfordringer.
Høgskolen hadde et betydelig overopptak høsten 1997, som får konsekvenser flere år fremover. Netto overopptak utgjorde 189 heltidsekvivalenter. Langtidsvirkningen av overopptaket kan illustreres slik:
|
|
|
|
|
|
|
Studium
|
Antall
|
Helårsvirkning
|
|
|
|
1997
|
1998
|
1999
|
2000
|
2001
|
Førskolelærer
|
23
|
11,5
|
23
|
23
|
11,5
|
0
|
Øk-adm.
|
49
|
24,5
|
49
|
24,5
|
0
|
0
|
Ettårige studier
|
117
|
58,5
|
58,5
|
0
|
0
|
0
|
SUM
|
189
|
94,5
|
130,5
|
47,5
|
11,5
|
0
|
Av de 155 nye studieplasser gjelder 50 fra høstsemesteret 1998, og får derved bare halv virkning for budsjettåret 1998, slik at netto måltallsøkning 1997-98 blir 130 helårs studieplasser. Det fremgår av tabellen at denne måltallsøkningen i 1998 i sin helhet medgår til å dekke opp virkningen av overopptaket. Dette innebærer at presset på videreutdanningene i utgangspunktet opprettholdes. Det fremgår videre at virkningen avtar gradvis frem mot tusenårsskiftet. Samtidig illustrerer dette viktigheten av å etablere rutiner som sikrer et best mulig premissgrunnlag for valg av opptaksstrategi.
Som nevnt har søkningen til de tekniske studiene vært bekymringsfull over flere år. Dette har gjort det mulig å disponere ubenyttede studieplasser til andre formål, bl. a. for å opprettholde et visst omfang på videreutdanningene. Høgskolen baserer sin strategi på at denne tendens er i ferd med å snu. Dersom høgskolen fyller opptaksmålene for disse studiene hvert år, vil studenttallet over en treårsperiode teoretisk øke med ca 160 studenter. En slik utvikling er ønskelig ut fra et markedssynspunkt, men neppe realistisk. Høgskolen har i sin strategiske planlegging (jmf. kap 6.2) forutsatt en økning på totalt 40 studenter i ing. utdanning og maritim utdanning i løpet av kommende 3-års periode. På lengre sikt vil utviklingen kunne gi betydelig større utfordringer.
4.3 Ressursdisponering
Høgskolens økonomiske situasjon
Høgskolesektoren har de senere år arbeidet innenfor stramme rammer. Anslagsvis er konsekvensjusterte bevilgninger til høgskolesektoren i 1998 ca 238 mill kr lavere enn bevilgningene i 1994. Departementet har ikke konsekvensjustert budsjettrammene for nye oppgaver, har ikke gitt full kompensasjon for lønns- og prisvekst og gitt generelle rammekutt til sektoren.
Høgskolen i Vestfold sin budsjettramme sammenlignet med gjennomsnittet for høgskolesektoren 1994-98:
|