Prosjektets overordnede mål:
Tettere samarbeid mellom høgskole og næringsliv i Vestfold.
Strategi:
Fremme tiltak som kan bedre samarbeidet mellom næringslivet og høyskolen, innen næringer og kompetanseområder hvor det i dag finnes ansatser til samarbeid.På grunnlag av valgt hovedstrategi, ble det konkludert med at 1996- års prosjekt skulle ha en strategi med små, lett målbare og konkrete aktiviteter. Følgende delmål ble på denne bakgrunn formulert:
| DELMÅL 1 | Brukerstyrte studieplaner / tilbud innen fordypningsfagene elektronikk og lettmetall. Etablering av fagforum som skal arbeide med å videreutvikle tilbudet. |
| DELMÅL 2 | Rekruttering av kvalifiserte søkere til ingeniørutdanningen. Informasjonskampanje rettet mot grunnskoler og videregående skoler i Borre og Holmestrand. (Langsiktig mål) |
| DELMÅL 3 | Økt bruk av studenter i bedrifter og prosjekter i Vestfold. |
Generelt kan det konstateres at prosjektet gjennom disse aktiviteter har valgt å legge innsatsen på tiltak som skulle bidra til å heve kvaliteten av grunnutdanningen.
Følgende rapporteres gjennomført:
DELMÅL 1. Brukerstyrte studieplaner / tilbud innen fordypningsfagene elektronikk og lettmetall:
I henhold til planene ble det etablert et fagforum for lettmetall, og et for elektronikk.Valgfaget Lettmetallproduksjon ble startet med hele 15 deltakere. Undervisningen på dette kurset har skjedd i nær kontakt med Holmestrandmiljøet, og delvis i de lokale bedriftene, samt med flere gjesteforelesere.
Intensjonen har vært å gjøre fagforaene til permanente tiltak. Det kan rapporteres om at skolens studieansvarlige har tatt ansvar for å gjøre tilsvarende gjennomgang for 1997/98, men dette har støtt på noen praktiske vansker. Som følge av de aktiviteter som er igangsatt, og andre tiltak som løper, vil det under alle omstendigheter skje en brukerstyrt videreutvikling av tilbudet innen nevnte valgfag
Grunnet mangelfull informasjon, har det imidlertid ikke vært allment kjent at HVE også i tidligere år har kjørt prosesser hvor bedriftene har blitt invitert til å melde inn sine utdanningsbehov.Det foreligger klare utsagn fra bedriftsdeltakerne om at det er inspirerende å delta i denne type planleggingsarbeid sammen med høgskolen. Fra skolens side oppfattes også aktiviteten som meningsfylt.
Tiltaket blir ansett å være helt i tråd med den langsiktige effekt som SNP Vestfold søker å oppnå om bedre grunnutdanning innen tekniske fag i Vestfold, formulert gjennom begrunnelsen for prosjektet i avsnitt 1.
DELMÅL 2. Rekruttering av kvalifiserte søkere til ingeniørutdanningen. Informasjonskampanje rettet mot grunnskoler og videregående skoler i Borre og Holmestrand:
Det ble registrert at det er sterk interesse for å prioritere denne type tiltak i flere miljøer med ansvar for rekrutteringstiltak: Foruten høgskolens egne aktiviteter på dette område, satser NHO Vestfold sterkt med egen prosjektleder og ulike tiltak. Vestfold fylkeskommunes ulike tiltak knyttet til Reform 94 har delvis samme mål. Arbeidstakerorganisasjoner som f. eks NIF og NITO har samme tema på sine programmer.
For å unngå "slitasjeeffekt" i skolemiljøene i Vestfold, ble det besluttet å gjennomføre tiltakene i SNP tiltak 10-96 selektivt i Holmestrand og Borre kommune, på 8. klasse trinn i ungdomsskolen. Det ble etablert et nært og godt samarbeid med NHO's prosjektgruppe, som retter sin informasjon bredere, mot rekruttering til all høgskoleutdanning fra alle fylkets ungdomsskoler og videregående skoler.Arbeidet med å utarbeide informasjonsmateriell ble mer krevende enn antatt. Dette skyldes mangel på oppdaterte videofilmer fra bedrifts- og FOU- miljøer knyttet til bransjene. Det ble tatt opp noe ekstra film, og klippet sammen andre sekvenser fra innlånt materiale.
For elektronikk ble det laget en multimediepresentasjon på CD-ROM ved HVE, med utgangspunkt i materiale fra SensoNor, og denne ble benyttet av infogruppe elektronikk i Borre.
Infogruppe lettmetall benyttet eksisterende filmmateriale fra Hydro, Scanaluminium og Fibo, samt overheads.
Det ble ikke registrert noen forskjell i responsen hos ungdomsskoleelevene på de to ulike presentasjonsformene.Med vinkling mot bilens oppbygging, med bruk av aluminium og elektronikk detaljer, ble det laget en spennende introduksjon til det primære temaet ved besøkene:
Budskapet til elevene var å "ikke velge bort matematikk eller fysikk," dersom de så det som aktuelt å gå videre i retning av en teknisk utdannelse.
I alt ble 13 klasser besøkt i de to kommunene i løpet av de første to ukene i desember. Infogruppene, samt høgskolens ansatte som var innkoblet, la ned en stor innsats i å gjennomføre tiltaket, som ansees som vellykket, men hvor det ble høstet mange erfaringer som vil kunne benyttes ved en senere anledning.
Det ble vedtatt å følge opp de samme elevene i 1997/98. (Ref. avsnitt 6: Videre oppfølging)
Det erkjennes at det vil være vanskelig å måle effekten av prosjektets tiltak, fordi den vanskelig kan isoleres som faktor, og aktuelle målgrupper først vil være søkere til høgskolestudiet om noen år. (I tillegg til bruk av elbilen ved skolebesøkene, ble det også arrangert en presentasjon av bilen City Bee for Vestfoldbedriftene innen lettmetall og elektronikk, ved høgskolen. I invitasjonsbrevet til bedriftene ble det orientert om primærårsaken til lånet av bilen; samt invitert til å møte representanter fra produsenten. Det ble gitt en orientering under utstillingen om status på prosjektet, samt en informasjon om mulige underleverandøroppgaver for Vestfoldbedrifter. Dessverre møtte et fåtall personer frem til utstillingen, noe som delvis kan skyldes at invitasjonen ble sendt ut kort tid før utstillingen)
DELMÅL 3. Økt bruk av studenter i bedrifter og prosjekter i Vestfold:
Innen planene for dette delprosjekt lå en ambisjon om å stimulere den eksisterende aktivitet som drives fra høgskolen og NHO's side for å synliggjøre en studieordning som HVE er alene om å ha på landsbasis: Alternativ Studieordning. Målsettingen med aktiviteten innen tiltak 10-96 var å markedsføre AS- ordningen som et attraktivt tilbud, både til studenter og bedrifter. Det er gledelig å kunne konstatere at tiltaket har fått en generelt fornyet interesse hos bedriftene i Vestfold i den senere tid. Dette kan ha flere årsaker:
I studieåret 1995/ 96 var situasjonen slik at det ikke var mulig å dekke bedriftenes innmeldte behov for AS- kandidater fullt ut.
For å motivere ytterligere flere studenter til å benytte seg av AS-ordningen, ble det sendt ut forespørsel til et 60-talls bedrifter i Vestfold innen elektronikk og lettmetall, med tilbud om intensjonsavtaler med skolen. Dette skulle dekke områdene AS- studenter, gjesteforelesere samt hovedoppgaver i bedrifter.
Det ble også sendt en invitasjon til å delta i et tiltak kalt "ukens bedrift"; hvor planen var å lage små presentasjoner av disse bedriftene, og legge dette ut på Internett fra høgskolen, alternativt lage en oppslagstavle på skolen hvor informasjonene ble slått opp. Responsen på denne forespørselen var elendig, kun to bedrifter svarte at de var interessert i tilbudene. Dette ble derfor droppet.
I stedet ble det lagt mye innsats i å arrangere en pressekonferanse i en bedrift som har benyttet seg av AS- ordningen helt fra starten, Hortenbedriften Keytouch. På pressekonferansen ble det gitt en generell informasjon om tiltak 10, men med fokus på AS- ordningen. AS-student nr.100 ble markert, idet vedkommende fikk kontrakt med Keytouch høsten 1996.
En av høgskolens dyktige medarbeidere, med hovedansvar for rekruttering til AS- ordningen, døde ved påsketider 1996. Det ble et avbrudd i rekutteringsarbeidet, inntil skolen fikk organisert dette på nytt.
På tross av disse problemer, ble det inngått 28 nye AS- avtaler i 1996, en økning i antallet på 5 studenter, eller ca 15 % flere i forhold til året før.