Langsiktig plan
2000 - 2004

Visjon:
HVE - mulighetenes høgskole i mulighetenes fylke

 

vedtatt i høgskolestyret 10. mai 2000

INNHOLDSFORTEGNELSE

 

[ toppen av siden ]

1. INNLEDNING

Ved inngangen til et nytt årtusen vil høgre utdannings- og forskningsinstitusjoner måtte legge nye utviklingstrender og rammebetingelser til grunn for sin virksomhet.

Omstillingstakten i samfunnet øker sterkt. Gamle yrker forsvinner og nye oppstår raskere enn før. Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) utvikles og anvendes i et akselererende tempo. Internett har blitt et globalt verktøy for kommunikasjon, informasjon, læring, og salg og kjøp av varer og tjenester. Den enkelte kan få tilgang til kunnskapsutviklingen nærmest uavhengig av tid og rom. Kunnskapsgrunnlaget øker kraftig i volum. Det foreldes raskere enn tidligere og må dermed fornyes og oppdateres for å kunne nyttiggjøres i møte med nye utfordringer. Livslang læring står på den utdanningspolitiske dagsorden. Vårt land utvikles raskt fra å ha en naturressurs- og kapitalbasert økonomi til en økonomi basert på kunnskap. Samfunns- og næringslivet globaliseres og internasjonaliseres gjennom en friere flyt av varer, tjenester, kapital, kunnskap og kompetanse. Det stilles økende krav til lærestedene om bedre kvalitet på tjenestetilbudet, sterkere vektlegging av fleksible og brukertilpassede tjenester, og mer kostnadseffektiv drift. Lærestedene gis større handlingsrom gjennom deregulering og delegering av myndighet, men beskyttes mindre gjennom det statlige bevilgningssystemet.

Samlet sett utsettes institusjonene for sterkere konkurranse om studenter, personale, oppdrag og statlige bevilgninger.

Med dette som bakgrunn, har Høgskolen i Vestfold i denne langsiktige planen for perioden 2000-2004 formulert mål og strategier som skal medvirke til at høgskolen blir i stand til å møte disse utfordringene.

Mål, prioriteringer og strategier som er nedfelt i foreliggende langsiktig plan er retningsgivende for styrets arbeid, for avdelingsstyrene og for høgskolens ledelse og administrasjon.

[ toppen av siden ]

2. VIRKSOMHETSIDÈ FOR HØGSKOLEN I VESTFOLD

Høgskolen skal fremstå som en sentral utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjon i Vestfold med basis i regionale og nasjonale behov. Den skal være regionens kunnskapssenter og holde godt internasjonalt nivå innenfor sine fagområder. Den skal sette brukerne i sentrum, være endringsdyktig og utnytte og berike mangfoldet i samfunns- og næringslivet i regionen.

[ toppen av siden ]

3. HOVEDVIRKSOMHETEN

3.1 Fagprofil
Det viktigste fundamentet for Høgskolen i Vestfold sin virksomhet ligger i det flerårige studietilbudet som omfatter lærerutdanninger, sykepleierutdanning, ingeniørutdanning, maritim høgskoleutdanning, økonomisk administrativ utdanning og 2-årig kandidatstudium i informasjonsteknologi. Høgskolen har dessuten flere samfunnsfaglige studietilbud på universitetsnivå: Sosiologi grunn- og mellomfag, historie grunn- og mellomfag foruten en rekke videreutdanninger. Med dette faglige fundamentet bidrar høgskolen i en omfattende eksternt rettet virksomhet.

På flere av sine fagområder har høgskolen fagmiljøer med nasjonale oppgaver i form av satsingsområder og knutepunktfunksjoner i Norgesnettet.

  • Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster (Tildelt av KUF)
  • Maritim drift og høyere maritim utdanning, forskning og utvikling (Tildelt av KUF)
  • Helsefremmende og forebyggende og arbeid (Knutepunkt- ambisjon sammen med Høgskolen i Akershus)
  • Mikroteknologi (sentralt satsingsområde for høgskolen, regionen og nasjonen, jfr. Norsk Mikroteknologisenter, (NMC), og Norges Forskningsråds program for regional innovasjon, (REGINN), med prosjektet «Electronic Coast» i Vestfold.)

Ved utviklingen av høgskolens fagprofil skal det legges vekt på å møte utfordringer i samfunns- og næringslivet nasjonalt og regionalt. Utvikling av høgskolens studietilbud vil preges av både faglig fordypning på prioriterte områder for å sikre robuste fagmiljø med kvalitet, samt fleksibilitet for å møte krav om omstilling ut i fra de prioriteringer som fastsettes i nasjonale styringsdokumenter og de behov som kommer til uttrykk gjennom innspill fra regionale samarbeidspartnere.

Knutepunkt og satsinger
Høgskolens knutepunktfunksjoner står sentralt i utviklingen av høgskolens fagprofil. Institusjonssatsingene skal ha et vesentlig integrerende element i høgskolen som gir et betydelig potensiale for eksternt samarbeid med arbeidslivet og samarbeid i Norgesnettet for høgre utdanning, gjennom samarbeidsavtaler, eksterne prosjekter og oppdragsvirksomhet.

HVE har ytterligere satsinger på utvalgte fagområder innenfor profesjonsutdanningene og økonomisk/administrative fag.

Profesjonsutdanning
Høgskolen har et særskilt ansvar for å videreutvikle og kvalitetssikre profesjonsutdanningene i sær gjennom FOU i forhold til praksisfeltet. HVE vil styrke fagprofilen ved samarbeid om studietilbud på høyere nivå på utvalgte områder. IKT vil være et sentralt utviklingsområde for alle studietilbudene, og spesielt i lærerutdanningene i tråd med nasjonal satsing.

Annen faglig virksomhet
For å styrke relevansen i studietilbudenes faglige profil og utvikle studieformer som er relevante for arbeidslivet, skal HVE legge økt vekt på samarbeid med regionens arbeidsliv
For å oppnå ønsket synergieffekt og konkurransefortrinn skal det samarbeides om studietilbud og faglig virksomhet på tvers av utdannings- og avdelingsgrenser.

HVE's fagprofil skal styrkes ved i økende grad å ta i bruk IKT. IKT skal integreres i eksisterende studier og brukes som verktøy i utviklingen av nye, fleksible studietilbud. Videreutvikling av nettbaserte tilbud i utdanningene er et viktig i nettverksbygging og i samarbeid om studietilbud over institusjonsgrenser.

[ toppen av siden ]

3.2 Utdanning og læringsmiljø
Høgskolens viktigste oppgave er formidling av kunnskap innen de fagområder som er omtalt i forrige avsnitt. Dette skjer dels ved studietilbud som høgskolen tilbyr innenfor rammen av den statlige bevilgning, og dels ved markedstilpassede betalingsstudier og oppdrag. Profesjonsutdanningene krever en omfattende fagbredde, hvor muligheten for stor faglig fordypning må begrenses til utvalgte satsingsområder. I en tid hvor det vil bli stilt store krav til rask omstilling og fleksibel tilpasning til markedets behov, blir det derfor stadig viktigere at høgskolen forsterker sine samarbeidsrelasjoner med andre institusjoner i faglige nettverk. Dette vil sette høgskolen i stand til å fremstå som en sentral kunnskapsformidler i regionen, hvor brukerens behov står i fokus.

Et godt læringsmiljø hvor studentene trives og motiveres, er en forutsetning for at undervisning skal resultere i læring. Studentene etterspør fleksible studieformer, og et godt arbeidsmiljø. Planperioden vil også preges av en økende bevissthet om høgskolens ansvar for sosial tilrettelegging, velferdstilbud og andre trivselsfaktorer.

[ toppen av siden ]

3.2.1 Hovedmål for utdanning og læringsmiljø

Høgskolen i Vestfold skal gi et mangesidig tilbud om høgre utdanning og gi muligheter for særlig faglig fordypning innenfor høgskolens knutepunktfunksjoner og satsingsområder. Profesjonsutdanningene skal utgjøre et viktig fundament i høgskolens utdanningstilbud. Utdanningstilbudene skal ha høg kvalitet, være attraktive og imøtekomme behovet for livslang læring og etterspørsel etter kompetanse i samfunnet. Høgskolens tilbud skal ha fokus på eksterne behov, med særlig oppmerksomhet mot regionale behov. Det interne læringsmiljø skal sette studenten i fokus.

[ toppen av siden ]

3.2.2 Delmål

  • Høgskolen i Vestfold skal oppfylle de mål sentrale myndigheter setter for opptak, studenttall og kandidatproduksjon.
  • Høgskolen skal om nødvendig vokse til et nivå som tilfredsstiller både vår definerte andel av nasjonale utfordringer og regionens behov for kompetanse og utdanningskapasitet.
  • Høgskolen skal på sikt tilby utdanning på mastergrads-/hovedfagsnivå innen de definerte knutepunkts- og satsingsområder. Grunnutdanningene i økonomi/administrasjon og informatikk skal utvides til 3-årige tilbud.
  • Høgskolen i Vestfold skal ha etter- og videreutdanningstilbud som er relevante og etterspurte, og som kan sette høgskolen i stand til å spille en viktig rolle i den etter- og videreutdanningsreformen som staten og partene i arbeidslivet har gått sammen om. Tilbudene skal være fleksible både med hensyn til innhold og arbeidsformer, tilpasset brukerens muligheter og behov.
  • Høgskolen skal møte enhver utfordring fra markedet med en positiv løsning. På områder hvor høgskolen ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet, skal brukerens behov søkes imøtekommet ved utnyttelse av faglige nettverk i inn- og utland.
  • Utdanningene ved Høgskolen i Vestfold skal ha høg studiekvalitet og gjennom sitt innhold medvirke til å utvikle studentenes etiske bevissthet og evne til selvstendig, kritisk og systematisk tenkning, forståelse og handling. Det skal benyttes fleksible lærings- og arbeidsformer og legges til rette for livslang læring.
  • Høgskolen i Vestfold skal ha et helhetlig, godt og stimulerende læringsmiljø som ivaretar studentenes sosiale, faglige og velferdsmessige behov.
  • Alle studenter skal kunne bruke informasjonsteknologi og internett aktivt i studiearbeidet. En størst mulig andel av den stedsbundne undervisning skal foreligge i alternativ digital form.
  • HVE skal bli merkevare for kompetanse på nettet. Innføring av nettbaserte tjenester skal gjøre arbeidet ved høgskolen enklere, raskere og billigere. All ny informasjon ved HVE skal gjøres tilgjengelig over nettet og nettet skal brukes til å utføre arbeidsoppgaver og prosesser der dette er mulig

[ toppen av siden ]

3.2.3 Strategier

Studentmåltall
Høgskolen i Vestfold skal tilpasse opptaket av studenter slik at det totale studentmåltallet nås. Dersom det er for få søkere til enkelte studietilbud, skal dette kompenseres ved overopptak til andre studier. Evne til rask omstilling blir viktig. For planperioden forutsettes det stabilt måltallsnivå for den statlig finansiert virksomhet, og en markedstilpasset vekst i eksternt finansiert virksomhet.

Hovedfag/mastergrad/sivilingeniør
I planperioden vil det bli arbeidet med sikte på å etablere tilbud på hovedfags-/mastergrads-nivå innen følgende fagområder:

  • Mikroteknologi
  • Maritim utdanning
  • Helsefremmende og forebyggende arbeid (I samarbeid med Høgskolen i Akershus)

Etablering av disse studietilbudene krever stor ressursinnsats, og det forutsettes et sterkt engasjement fra de respektive brukermiljøene både faglig og økonomisk.

Etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning
I utvikling av nye etter- og videreutdanningstilbud vil regionale behov bli prioritert. Regionale samhandlingsarenaer og nettverk skal utvikles. Nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt skal bidra til at høgskolen kan fremstå som en totalleverandør av kunnskap. Økende grad av digitaliserte læremidler og distribuerte læringsarenaer vil prege planperioden. Den eksternt finansierte virksomhet skal gi et reelt positivt dekningsbidrag, og økonomien i disse aktivitetene skal synliggjøres bedre.

Studiekvalitet og læringsmiljø
Utvikling av det totale læringsmiljø, som omfatter studiekvalitet, studentvelferd og studentdemokrati, skal sette studentens trivsel i sentrum. Biblioteket, som danner kjernen i det planlagte læresenteret, er tiltenkt en sentral rolle i den videre utvikling av læringsmiljøet ved å legge til rette for studentenes egen læring. Studentenes egen medvirkning i miljøbyggingen skal intensiveres, og samarbeidet med studentsamskipnaden skal videreutvikles. I samarbeid med vertskommunene skal det arbeides for å bedre studentvelferden, for å legge de sosiale forholdene for studentene til rette, og å etablere kontakt med det regionale samfunns- og næringsliv.
Alt faglig personale skal ha tilbud om kurs i høgskolepedagogikk.

Opplæring i informasjonsteknologi og internett
Alle studenter og tilsatte skal ha tilbud om opplæring i informasjonsteknologi og bruk av internett. Studentene skal sikres oppdaterte IT-ressurser med tilfredsstillende tilgang.

Økt bruk av nettet
I planperioden skal høgskolen intensivere omstillingen til mer bruk av nettet til undervisning, informasjon, markedsføring mv. på bekostning av papirbaserte tjenester. Det betyr for eksempel økt bruk av e-post til både administrative og faglige oppgaver, med tilsvarende reduksjon i tradisjonell brevbruk og trykking på papir. I tillegg skal prosesser som reservering av møterom, levering av søknadsskjemaer etc. gjøres elektronisk.

[ toppen av siden ]

3.3 Forskning og utvikling (FoU) og formidling
FoU-virksomheten ved HVE skal være handlingsrettet og rettet inn mot samfunnsmessige behov. HVE skal prioritere fagområder der høgskolen har eller kan utvikle særskilt kompetanse. Det skal også foregå grunnforskning på områder der HVE har relevant kompetanse.

For at kvaliteten skal sikres, skal høgskolen i større grad konsentrere sin FoU-aktivitet om knutepunktfunksjoner, satsningsområder og kompetente forskningsmiljøer. Det skal utvikles forskerkompetanse og forskningsmiljøer ved profesjonsutdanningene slik at forskningsprosjekter innen praksisfeltet for disse utdanningene kan utvikles. Høgskolen skal arbeide aktivt for å få eksternt finansierte FoU-prosjekter. Det skal tas hensyn til det ansvar høgskolen har i regionalt innovasjonsarbeid. Faglig ledelse, spesielt på avdelingsnivå, har et særlig ansvar for utforming av fagmiljøenes FoU-strategi i samsvar med disse føringene.

Faglig formidling, som omfatter formidling av forskningsresultater og forskningstemaer og formidling av annen faglig innsikt, skal vies stor oppmerksomhet ved HVE.

[ toppen av siden ]

3.3.1 Hovedmål for FoU og formidling

Høgskolen i Vestfold skal drive forsknings- og utviklingsvirksomhet og praktisk-estetisk virksomhet på høgt nivå med særlig vekt på knutepunktfunksjonene, satsingsområdene og fagmiljø med høg FoU-kompetanse. Resultatene av høgskolens FoU-virksomhet skal formidles til samfunnet omkring.

[ toppen av siden ]

3.3.2 Delmål

  • FoU-aktivitetens andel av høgskolens samlede virksomhet skal økes
  • FoU-aktiviteten ved Høgskolen i Vestfold skal prioriteres strengere og profileres klarere ut fra krav til kvalitet og relevans.
  • Høgskolen i Vestfold skal skape et best mulig økonomisk fundament for FoU.
  • I tilknytning til hvert knutepunkt og satsningsområde skal det til enhver tid være minst ett doktorgradsstipend, internt eller eksternt finansiert.
  • Høgskolen i Vestfold skal øke andelen av eksternt finansierte FoU-prosjekter.
  • Høgskolen i Vestfold skal ha tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter som involverer flere av høgskolens fagmiljøer.
  • Høgskolen i Vestfold skal stimulere til at FoU-arbeid blir en viktig del av vitenskapelig personales kompetanseprofil.
  • Høgskolen i Vestfold skal gjennom FoU-prosjekter bidra til løsning av regionale problemstillinger
  • Rapporteringen av høgskolens FoU-aktivitet skal tilfredsstille interne og eksterne administrative behov for dokumentasjon, samt til å synliggjøre FoU-aktiviteten for offentligheten.
  • Resultater av FoU-arbeid produsert ved HVE skal som hovedregel gjøres tilgjengelig på nettet.
  • Biblioteket skal sørge for tilgang til dokumentasjon og faglig informasjon for forskerne og spille en sentral rolle i kunnskapsformidling og informasjon.

[ toppen av siden ]

3.3.3 Strategier

FoU-planen
For å sikre strengere prioritering og klarere profilering skal Plan for FoU-virksomheten ved HVE revideres. FoU-prosjekter som har tilknytning til høgskolens knutepunktfunksjoner og satsingsområder skal gis prioritet i ressurssammenheng. Forskning og utvikling som ikke er knyttet til disse områdene, samt praktisk-estetisk utviklingsarbeid, skal også ivaretas, men ikke gis samme prioritet. Utviklingsarbeid som bygger kompetanse til førstelektor skal stimuleres.

Økonomi
For å skape et best mulig fundament for FoU og legge til rette for effektiv tidsbruk, skal høgskolen:

  • Benytte arbeidsplaner målrettet og strategisk.
  • Høgskolen i Vestfold skal i større grad enn før aktivt søke å finansiere deler av sin FoU-virksomhet gjennom eksterne finansieringskilder som Norges forskningsråd, næringslivet og offentlige organer, EU-programmer og andre internasjonale finansieringskilder.

Doktorgradsstipendiater og studenter
Det skal legges best mulig til rette for høgskolens doktorgradsstipendiater herunder stimulere til FoU-samarbeid nasjonalt og på tvers av landegrensene. Det skal også legges til rette for integrering av studentene i høgskolens FoU-aktiviteter for bl.a. å skape interesse for forskning og utviklingsarbeid.

Stillinger som professor II
For å styrke fagmiljøene og samtidig etablere tettere relasjoner mellom næringslivet, Vestfoldsamfunnet for øvrig og HVE, skal det arbeides for å opprette flere stillinger som professor II, fortrinnsvis med ekstern finansiering.

Strategiske forskningsmidler
Det skal settes av strategiske forskningsmidler for å stimulere til forsknings- og
utviklingsprosjekter som involverer flere fagmiljøer på tvers av institutt- og avdelingsgrenser.

Samhandling med regionale samarbeidspartnere
I samhandling med regionale samarbeidspartnere skal det søkes å få utviklet og finansiert FoU-prosjekter som medvirker til regional utvikling. Høgskolen skal aktivt bidra til at prosjektenes resultater formidles til oppdragsgivere og publikum for øvrig.

Publisering av FoU-resultater
Det normale vil være at et FoU-arbeid avsluttes med en skriftlig dokumentasjon. Det er et mål å øke antallet publikasjoner i internasjonale og nasjonale fagtidsskrifter, i tillegg til publisering gjennom høgskolens egen skriftserie og ellers utnytte potensialet i informasjons-og informasjonsteknologien til formidling.

Massemedia
Massemediene skal ha en sentral plass i formidlingsvirksomheten overfor allmennheten. Fagmiljøene skal synliggjøres gjennom ekspertuttalelser og profilering i media.

Biblioteket
Biblioteket har sammen med FoU-utvalget, ansvar for høgskolens FoU-publisering og skal bistå forskerne med rapportering og dokumentasjon av FoU-arbeidene.

[ toppen av siden ]

3.4. Internasjonalisering
Internasjonalisering bidrar til å gi studenter og lærere en plattform som gir perspektiver til egne forskningsprosjekter, studier og organisasjon. Utdanning er en tjeneste som i økende grad etterspørres og tilbys på et internasjonalt marked. Stadig flere norske og utenlandske studenter kommer i framtida til å ta en høgre utdanningsgrad som er satt sammen av studier ved institusjoner i flere land. Høgskolens studieprogram må derfor holde internasjonalt nivå
og høgskolen må delta aktivt i relevante forsknings-, utvekslings- og utviklingsprogram.

Utenriks- og bistandspolitikken ønskes mer koblet sammen med utdanningspolitisk arbeid. Høgskolen i Vestfold ønsker å ta del i dette arbeidet.

[ toppen av siden ]

3.4.1 Hovedmål for internasjonalisering

Høgskolen i Vestfold skal stimulere til videreutvikling av eksisterende og etablering av nye faglige nettverk med relevante institusjoner i utlandet.

[ toppen av siden ]

3.4.2 Delmål

  • Høgskolen i Vestfold skal videreutvikle samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder, og legge til rette for at studentene kan ta deler av sin utdanning i utlandet.
  • Høgskolen i Vestfold skal gjøres til et attraktivt studiested for utenlandske studenter, slik at flere utenlandsstudenter enn i dag tar deler av utdanningen sin ved høgskolen.
  • Høgskolen i Vestfold skal øke sin deltakelse i internasjonale forskningsnettverk og forskningsprogrammer.

[ toppen av siden ]

3.4.3 Strategier

Finansiering
Eksterne finanseringskilder (Nordplus, Sokrates, Erasmus, Leonardo etc.) skal utnyttes aktivt for å skape et best mulig fundament for internasjonaliseringsarbeidet.

Tilrettelegging
Ved behov skal det vurderes å utvikle studieprogrammer på engelsk
HVE skal legge til rette for språkopplæring i norsk for utenlandsstudenter.

Informasjon
Høgskolen skal sammen med studentorganene og SIV etablere et system for å informere studentene om muligheter for og fordeler ved studier i utlandet.

[ toppen av siden ]

4. ORGANISASJON OG PERSONALPOLITIKK

4.1 Organisasjon
For at HVE skal tilby best mulig tjenester, og være service-orientert må høgskolen ha en organisasjonsform som er hensiktsmessig for de oppgavene som skal utføres. Det må utøves en ledelse og skapes en kultur som bidrar til at institusjonen raskt kan tilpasse seg endrede krav og utfordringer. Det benyttes nå store ressurser på beslutningssystemet gjennom styrings- råds- og utvalgsstrukturen. Dagens ledelsesform er krevende både i struktur og omfang. En forenkling av eksisterende ordninger vil derfor bli vektlagt i perioden.

[ toppen av siden ]

4.1.1 Hovedmål for organisering

Høgskolen i Vestfold skal ha en endringsdyktig organisasjon som er effektiv og som bidrar til realisering av høgskolens mål.

[ toppen av siden ]

4.1.2 Delmål

  • Høgskolen i Vestfold skal ha en organisering av sin virksomhet som effektivt utnytter høgskolens samlede ressurser.
  • Høgskolen i Vestfold skal ha en organisering som fremmer kommunikasjon internt og eksternt.
  • Høgskolen i Vestfold skal ha dyktige ledere som ved å skape trygghet og trivsel motiverer medarbeiderne og legger grunnlag for nødvendig endringskompetanse og resultatpnåelse.
  • Brukerne skal ha reell medvirkning og medinnflytelse på institusjonens styring.

[ toppen av siden ]

4.1.3 Strategier

Enklere organisering
Dagens beslutningssystemer skal forenkles, og beslutningene skal i størst mulig grad fattes på det nivå og av dem som blir berørt.

Samlokalisering av høgskolen i Borre
For å oppnå faglige, administrative og organisatoriske gevinster skal arbeidet med sikte på samlokalisering av høgskolen i Borre videreføres.

Organisasjons og ledelsesutvikling
Det skal gjennomføres evaluering av dagens organisasjons- og lederstruktur og alternative løsninger skal vurderes. På basis av dette skal Høgskolen i Vestfold videreutvikle sin lederopplæring og derigjennom utvikle ledelse som et forpliktende samspill for å oppnå organisasjonens mål. HVE vil prøve å finne den rette balansen mellom kvalitet og effektivitet.

Utvikle og anvende system for ledelse av organisasjonsendringer
Organisasjonsendring er en ressurskrevende prosess hvor klart syn, forståelse, aksept og forpliktelse i forhold til visjonen for endringen er nødvendig. Dette krever en strukturert og forutsigbar tilnærming. Endring medfører flytting av etablerte grenser og forståelserammer. Dette medfører igjen at deler av virksomheten reduseres, justeres, opphører eller utvides. Disse avgjørelsene må fattes på best mulig grunnlag.
HVE vil derfor anvende en systematisk tilnærming i forhold til omorganisering av virksomheten og utvikling av medarbeiderne. Utviklingsarbeidet organiseres gjennom prosjekter i sekvens som dermed naturlig vil bli en organisasjonsgjennomgang.

Stimulere studentene til innsats i råd og utvalg m.v.
Høgskolen skal utvikle systemer som stimulerer studentene til innsats og deltakelse i høgskolens styringsorganer, råd og utvalg.

[ toppen av siden ]

4.2 Personalpolitikk
Utdanning, FoU og formidling er høgskolens kjerneoppgaver. For å lykkes med å gi god utdanning og forskning samt drive målrettet formidling, er det en forutsetning at de ansatte finner arbeidsplassen stimulerende og arbeidsvilkårene gode. HVE har i inneværende periode utarbeid en personalpolitisk plan for å gi retning for dette arbeidet.
De personalpolitiske retningslinjer er et utrykk for høgskolens verdi, kultur og handlingskompetanse for å nå virksomhetens mål. Retningslinjene er blitt til i et nært samarbeid mellom representanter for organisasjonene og arbeidsgiver.
Personalpolitiske retningslinjer skal være veiledende i forholdt til det daglige arbeidet for ledere og medarbeidere. De skal også avspeile hva som er fornuftig og holdbar atferd i forhold til andre mennesker, både internt og eksternt.

[ toppen av siden ]

4.2.1 Hovedmål for personalpolitikken

Høgskolen i Vestfold skal være en attraktiv arbeidsplass som preges av utvikling, kreativitet og samhandling, og som motiverer tilsatte til innsats

[ toppen av siden ]

4.2.2 Delmål

  • Høgskolen i Vestfold skal ivareta og videreutvikle et arbeidsmiljø der hele mennesket står i fokus. Arbeidsmiljøet skal kjennetegnes ved samarbeid, fellesskap, trygghet og trivsel.
  • Alle ledere ved Høgskolen i Vestfold har ansvar for å følge opp høgskolens virksomhetsområder blant annet gjennom den personalpolitiske handlingsplanen, det verdigrunnlaget, de retningslinjer og de konkrete tiltak som ligger i denne.
  • Høgskolen skal sørge for å rekruttere, motivere og beholde dyktige medarbeidere som bidrar til å virkeliggjøre høgskolens mål.
  • Høgskolen i Vestfold skal ha et kompetansenivå blant sine tilsatte som til enhver tid bidrar til å oppfylle høgskolens målsetting om et høyt faglig nivå innenfor undervisning, forskning og administrasjon, samt tilfredsstille de tilsattes individuelle kompetansebehov.
  • Høgskolen skal legge forholdene til rette for en livsfaseorientert seniorpolitikk, slik at kunnskaper, ferdigheter og erfaringer blir utnyttet til beste for den enkelte medarbeider og høgskolen.
  • Høgskolen i Vestfold skal ha velferdstiltak som gjør høgskolen til en attraktiv arbeidsplass hvor det legges til rette for trivsel både faglig og sosialt.

[ toppen av siden ]

4.2.3 Strategier
Retningslinjene er ment å være motiverende og strukturerende for den utøvende personalpolitikken. Retningslinjene er ikke en handlingsplan for de enkelte områdene, men de skal danne grunnlag for det videre arbeidet med de ulike områdene i høgskolens personalpolitikk. Retningslinjene bidrar dermed til å standardisere viktige deler av den løpende personalledelse. Handlingsplan for likestilling, lokal lønnspolitikk og retningslinjer for medarbeidersamtaler må anvendes som en integrert del av de personalpolitiske retningslinjer.

Personalpolitiske retningslinjer skal også bidra til å gjøre høgskolen attraktiv, blant annet med tanke på rekruttering av alle kategorier personale.

Det er viktig at ledere og tillitsvalgte på alle nivåer i høgskolen setter seg godt inn i retningslinjene, og ut fra sitt ståsted og rolle tar medansvar for at personalpolitikken kan bli realisert og videreutviklet.

I denne perioden er det selve implementeringen som skal være i fokus.

[ toppen av siden ]

5. SAMFUNNSKONTAKT OG NETTVERKSBYGGING

Kompetanse og kvalitet, livslang læring, forskning og forskningsbasert utviklingsarbeid er stikkord som sammen med økt konkurranse utfordrer høgskole, næringsliv og offentlig forvaltning. Det krever samarbeid og alliansebygging. Institusjonsstrukturen i høgre utdanning i Norge er i endring. Det er nødvendig for HVE å forholde seg aktivt til strukturendringene og delta målrettet i allianse- og nettverksbygging regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Høgskolen i Vestfold skal medvirke til regional utvikling og vekst. Gjennom sin faglige aktivitet skal HVE bidra til å gjøre regionen mer attraktiv. HVE skal derfor fortsette med å styrke samhandlingen med regionalt samfunns- og næringsliv. Høgskolen skal bidra til å styrke kompetansen innen offentlig virksomhet, og være en sentral aktør på kulturlivets arenaer samt i innovasjonsarbeidet i næringslivet der entreprenørskap og utnyttelse av forskningsresultater er et av de viktige målene.

[ toppen av siden ]

5.1 Hovedmål for samfunnskontakt og nettverksbygging

Høgskolen i Vestfold skal være en dynamisk og fleksibel institusjon som er serviceorientert, åpen og aktiv i samhandling med eksterne samarbeidspartnere og lydhør overfor behov i utdannings- og forskningssektoren.

[ toppen av siden ]

5.2 Delmål

  • Høgskolen i Vestfold skal styrke kontakten med lokalt samfunns- og næringsliv
  • Høgskolen i Vestfold skal betjene regionen bl.a. ved å følge opp kompetansereformen.
  • Høgskolen i Vestfold skal utvikle og styrke det faglige samarbeidet med regionale, nasjonale og utenlandske undervisnings- og forskningsinstitusjoner.
  • HVE skal være en sentral aktør i det regionale innovasjonsnettverket.

[ toppen av siden ]

5.3 Strategier
Kontakt med samfunns- og næringsliv
Det nære og forpliktende samarbeidet med ulike etater og institusjoner i Vestfold skal fortsette. Siktemålet må være at det samlede faglige og vitenskapelige miljø i regionen og ved høgskolen skal ligge på kvalitetsmessig høgt nivå. Kvalitet og relevans styrkes gjennom en utadrettet holdning og målbevisst samarbeid. Høgskolen skal være orientert mot tjeneste for samfunnet

  • Høgskolen skal delta på møteplasser for representanter fra samfunns- og næringsliv
  • Kontakten med det offentlige Vestfold på alle nivå skal styrkes
  • Kontakten med regional stat skal videreutvikles
  • Høgskolen i Vestfold skal involvere eksterne samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle relevante studietilbud, spesielt med tanke på å imøtekomme behovet for kompetanseheving innen offentlige og private virksomheter i fylket.
  • HVE skal delta i videreutviklingen kompetansenettverk i Vestfold og bidra innenfor Norgesuniversitetet.

Samarbeid med undervisnings- og forskningsinstitusjoner
Høgskolen i Vestfold skal orientere seg mot et utvidet og mer forpliktende samarbeid med høgskolene i Buskerud, Telemark og Østfold. Samtidig skal eksisterende
samarbeidsrelasjoner, med en rekke nasjonale og utenlandske institusjoner, videreføres og styrkes.

 

 
toppen av siden