|

Langsiktig
plan
2000 - 2004
Visjon:
HVE - mulighetenes høgskole i
mulighetenes fylke
vedtatt i høgskolestyret
10. mai 2000
|
INNHOLDSFORTEGNELSE
[
toppen av siden ]
1. INNLEDNING
Ved inngangen til et nytt årtusen
vil høgre utdannings- og forskningsinstitusjoner måtte legge
nye utviklingstrender og rammebetingelser til grunn for sin virksomhet.
Omstillingstakten i samfunnet øker
sterkt. Gamle yrker forsvinner og nye oppstår raskere enn før.
Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) utvikles og anvendes
i et akselererende tempo. Internett har blitt et globalt verktøy
for kommunikasjon, informasjon, læring, og salg og kjøp av
varer og tjenester. Den enkelte kan få tilgang til kunnskapsutviklingen
nærmest uavhengig av tid og rom. Kunnskapsgrunnlaget øker
kraftig i volum. Det foreldes raskere enn tidligere og må dermed
fornyes og oppdateres for å kunne nyttiggjøres i møte
med nye utfordringer. Livslang læring står på den utdanningspolitiske
dagsorden. Vårt land utvikles raskt fra å ha en naturressurs-
og kapitalbasert økonomi til en økonomi basert på
kunnskap. Samfunns- og næringslivet globaliseres og internasjonaliseres
gjennom en friere flyt av varer, tjenester, kapital, kunnskap og kompetanse.
Det stilles økende krav til lærestedene om bedre kvalitet
på tjenestetilbudet, sterkere vektlegging av fleksible og brukertilpassede
tjenester, og mer kostnadseffektiv drift. Lærestedene gis større
handlingsrom gjennom deregulering og delegering av myndighet, men beskyttes
mindre gjennom det statlige bevilgningssystemet.
Samlet sett utsettes institusjonene for
sterkere konkurranse om studenter, personale, oppdrag og statlige bevilgninger.
Med dette som bakgrunn, har Høgskolen
i Vestfold i denne langsiktige planen for perioden 2000-2004 formulert
mål og strategier som skal medvirke til at høgskolen blir
i stand til å møte disse utfordringene.
Mål, prioriteringer og strategier
som er nedfelt i foreliggende langsiktig plan er retningsgivende for styrets
arbeid, for avdelingsstyrene og for høgskolens ledelse og administrasjon.
[
toppen av siden ]
2. VIRKSOMHETSIDÈ
FOR HØGSKOLEN I VESTFOLD
Høgskolen skal fremstå som
en sentral utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjon i Vestfold med
basis i regionale og nasjonale behov. Den skal være regionens kunnskapssenter
og holde godt internasjonalt nivå innenfor sine fagområder.
Den skal sette brukerne i sentrum, være endringsdyktig og utnytte
og berike mangfoldet i samfunns- og næringslivet i regionen.
[
toppen av siden ]
3. HOVEDVIRKSOMHETEN
3.1 Fagprofil
Det viktigste fundamentet for Høgskolen
i Vestfold sin virksomhet ligger i det flerårige studietilbudet
som omfatter lærerutdanninger, sykepleierutdanning, ingeniørutdanning,
maritim høgskoleutdanning, økonomisk administrativ utdanning
og 2-årig kandidatstudium i informasjonsteknologi. Høgskolen
har dessuten flere samfunnsfaglige studietilbud på universitetsnivå:
Sosiologi grunn- og mellomfag, historie grunn- og mellomfag foruten en
rekke videreutdanninger. Med dette faglige fundamentet bidrar høgskolen
i en omfattende eksternt rettet virksomhet.
På flere av sine fagområder
har høgskolen fagmiljøer med nasjonale oppgaver i form av
satsingsområder og knutepunktfunksjoner i Norgesnettet.
- Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske
tekster (Tildelt av KUF)
- Maritim drift og høyere maritim
utdanning, forskning og utvikling (Tildelt av KUF)
- Helsefremmende og forebyggende og arbeid
(Knutepunkt- ambisjon sammen med Høgskolen i Akershus)
- Mikroteknologi (sentralt satsingsområde
for høgskolen, regionen og nasjonen, jfr. Norsk Mikroteknologisenter,
(NMC), og Norges Forskningsråds program for regional innovasjon,
(REGINN), med prosjektet «Electronic Coast» i Vestfold.)
Ved utviklingen av høgskolens fagprofil
skal det legges vekt på å møte utfordringer i samfunns-
og næringslivet nasjonalt og regionalt. Utvikling av høgskolens
studietilbud vil preges av både faglig fordypning på prioriterte
områder for å sikre robuste fagmiljø med kvalitet,
samt fleksibilitet for å møte krav om omstilling ut
i fra de prioriteringer som fastsettes i nasjonale styringsdokumenter
og de behov som kommer til uttrykk gjennom innspill fra regionale samarbeidspartnere.
Knutepunkt og satsinger
Høgskolens knutepunktfunksjoner står
sentralt i utviklingen av høgskolens fagprofil. Institusjonssatsingene
skal ha et vesentlig integrerende element i høgskolen som gir et
betydelig potensiale for eksternt samarbeid med arbeidslivet og samarbeid
i Norgesnettet for høgre utdanning, gjennom samarbeidsavtaler,
eksterne prosjekter og oppdragsvirksomhet.
HVE har ytterligere satsinger på utvalgte
fagområder innenfor profesjonsutdanningene og økonomisk/administrative
fag.
Profesjonsutdanning
Høgskolen har et særskilt ansvar
for å videreutvikle og kvalitetssikre profesjonsutdanningene i sær
gjennom FOU i forhold til praksisfeltet. HVE vil styrke fagprofilen ved
samarbeid om studietilbud på høyere nivå på utvalgte
områder. IKT vil være et sentralt utviklingsområde for
alle studietilbudene, og spesielt i lærerutdanningene i tråd
med nasjonal satsing.
Annen faglig virksomhet
For å styrke relevansen i studietilbudenes
faglige profil og utvikle studieformer som er relevante for arbeidslivet,
skal HVE legge økt vekt på samarbeid med regionens arbeidsliv
For å oppnå ønsket synergieffekt
og konkurransefortrinn skal det samarbeides om studietilbud og faglig
virksomhet på tvers av utdannings- og avdelingsgrenser.
HVE's fagprofil skal styrkes ved i økende
grad å ta i bruk IKT. IKT skal integreres i eksisterende studier
og brukes som verktøy i utviklingen av nye, fleksible studietilbud.
Videreutvikling av nettbaserte tilbud i utdanningene er et viktig i nettverksbygging
og i samarbeid om studietilbud over institusjonsgrenser.
[
toppen av siden ]
3.2 Utdanning
og læringsmiljø
Høgskolens viktigste oppgave er formidling
av kunnskap innen de fagområder som er omtalt i forrige avsnitt.
Dette skjer dels ved studietilbud som høgskolen tilbyr innenfor
rammen av den statlige bevilgning, og dels ved markedstilpassede betalingsstudier
og oppdrag. Profesjonsutdanningene krever en omfattende fagbredde, hvor
muligheten for stor faglig fordypning må begrenses til utvalgte
satsingsområder. I en tid hvor det vil bli stilt store krav til
rask omstilling og fleksibel tilpasning til markedets behov, blir det
derfor stadig viktigere at høgskolen forsterker sine samarbeidsrelasjoner
med andre institusjoner i faglige nettverk. Dette vil sette høgskolen
i stand til å fremstå som en sentral kunnskapsformidler i
regionen, hvor brukerens behov står i fokus.
Et godt læringsmiljø hvor studentene
trives og motiveres, er en forutsetning for at undervisning skal resultere
i læring. Studentene etterspør fleksible studieformer, og
et godt arbeidsmiljø. Planperioden vil også preges av en
økende bevissthet om høgskolens ansvar for sosial tilrettelegging,
velferdstilbud og andre trivselsfaktorer.
[
toppen av siden ]
3.2.1 Hovedmål
for utdanning og læringsmiljø
Høgskolen i Vestfold skal gi et mangesidig
tilbud om høgre utdanning og gi muligheter for særlig faglig
fordypning innenfor høgskolens knutepunktfunksjoner og satsingsområder.
Profesjonsutdanningene skal utgjøre et viktig fundament i høgskolens
utdanningstilbud. Utdanningstilbudene skal ha høg kvalitet, være
attraktive og imøtekomme behovet for livslang læring og etterspørsel
etter kompetanse i samfunnet. Høgskolens tilbud skal ha fokus på
eksterne behov, med særlig oppmerksomhet mot regionale behov. Det
interne læringsmiljø skal sette studenten i fokus.
[
toppen av siden ]
3.2.2 Delmål
- Høgskolen i Vestfold skal oppfylle
de mål sentrale myndigheter setter for opptak, studenttall og
kandidatproduksjon.
- Høgskolen skal om nødvendig
vokse til et nivå som tilfredsstiller både vår definerte
andel av nasjonale utfordringer og regionens behov for kompetanse og
utdanningskapasitet.
- Høgskolen skal på sikt
tilby utdanning på mastergrads-/hovedfagsnivå innen de definerte
knutepunkts- og satsingsområder. Grunnutdanningene i økonomi/administrasjon
og informatikk skal utvides til 3-årige tilbud.
- Høgskolen i Vestfold skal ha
etter- og videreutdanningstilbud som er relevante og etterspurte, og
som kan sette høgskolen i stand til å spille en viktig
rolle i den etter- og videreutdanningsreformen som staten og partene
i arbeidslivet har gått sammen om. Tilbudene skal være fleksible
både med hensyn til innhold og arbeidsformer, tilpasset brukerens
muligheter og behov.
- Høgskolen skal møte enhver
utfordring fra markedet med en positiv løsning. På områder
hvor høgskolen ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet,
skal brukerens behov søkes imøtekommet ved utnyttelse
av faglige nettverk i inn- og utland.
- Utdanningene ved Høgskolen i
Vestfold skal ha høg studiekvalitet og gjennom sitt innhold medvirke
til å utvikle studentenes etiske bevissthet og evne til selvstendig,
kritisk og systematisk tenkning, forståelse og handling. Det skal
benyttes fleksible lærings- og arbeidsformer og legges til rette
for livslang læring.
- Høgskolen i Vestfold skal ha
et helhetlig, godt og stimulerende læringsmiljø som ivaretar
studentenes sosiale, faglige og velferdsmessige behov.
- Alle studenter skal kunne bruke informasjonsteknologi
og internett aktivt i studiearbeidet. En størst mulig andel av
den stedsbundne undervisning skal foreligge i alternativ digital form.
- HVE skal bli merkevare for kompetanse
på nettet. Innføring av nettbaserte tjenester skal gjøre
arbeidet ved høgskolen enklere, raskere og billigere. All ny
informasjon ved HVE skal gjøres tilgjengelig over nettet og nettet
skal brukes til å utføre arbeidsoppgaver og prosesser der
dette er mulig
[
toppen av siden ]
3.2.3 Strategier
Studentmåltall
Høgskolen i Vestfold skal tilpasse
opptaket av studenter slik at det totale studentmåltallet nås.
Dersom det er for få søkere til enkelte studietilbud, skal
dette kompenseres ved overopptak til andre studier. Evne til rask omstilling
blir viktig. For planperioden forutsettes det stabilt måltallsnivå
for den statlig finansiert virksomhet, og en markedstilpasset vekst i
eksternt finansiert virksomhet.
Hovedfag/mastergrad/sivilingeniør
I planperioden vil det bli arbeidet med sikte
på å etablere tilbud på hovedfags-/mastergrads-nivå
innen følgende fagområder:
- Mikroteknologi
- Maritim utdanning
- Helsefremmende og forebyggende arbeid
(I samarbeid med Høgskolen i Akershus)
Etablering av disse studietilbudene krever
stor ressursinnsats, og det forutsettes et sterkt engasjement fra de respektive
brukermiljøene både faglig og økonomisk.
Etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning
I utvikling av nye etter- og videreutdanningstilbud
vil regionale behov bli prioritert. Regionale samhandlingsarenaer og nettverk
skal utvikles. Nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt skal bidra
til at høgskolen kan fremstå som en totalleverandør
av kunnskap. Økende grad av digitaliserte læremidler og distribuerte
læringsarenaer vil prege planperioden. Den eksternt finansierte
virksomhet skal gi et reelt positivt dekningsbidrag, og økonomien
i disse aktivitetene skal synliggjøres bedre.
Studiekvalitet og læringsmiljø
Utvikling av det totale læringsmiljø,
som omfatter studiekvalitet, studentvelferd og studentdemokrati, skal
sette studentens trivsel i sentrum. Biblioteket, som danner kjernen i
det planlagte læresenteret, er tiltenkt en sentral rolle i den videre
utvikling av læringsmiljøet ved å legge til rette for
studentenes egen læring. Studentenes egen medvirkning i miljøbyggingen
skal intensiveres, og samarbeidet med studentsamskipnaden skal videreutvikles.
I samarbeid med vertskommunene skal det arbeides for å bedre studentvelferden,
for å legge de sosiale forholdene for studentene til rette, og å
etablere kontakt med det regionale samfunns- og næringsliv.
Alt faglig personale skal ha tilbud om kurs
i høgskolepedagogikk.
Opplæring i informasjonsteknologi
og internett
Alle studenter og tilsatte skal ha tilbud
om opplæring i informasjonsteknologi og bruk av internett. Studentene
skal sikres oppdaterte IT-ressurser med tilfredsstillende tilgang.
Økt bruk av nettet
I planperioden skal høgskolen intensivere
omstillingen til mer bruk av nettet til undervisning, informasjon, markedsføring
mv. på bekostning av papirbaserte tjenester. Det betyr for eksempel
økt bruk av e-post til både administrative og faglige oppgaver,
med tilsvarende reduksjon i tradisjonell brevbruk og trykking på
papir. I tillegg skal prosesser som reservering av møterom, levering
av søknadsskjemaer etc. gjøres elektronisk.
[
toppen av siden ]
3.3 Forskning
og utvikling (FoU) og formidling
FoU-virksomheten ved HVE skal være
handlingsrettet og rettet inn mot samfunnsmessige behov. HVE skal prioritere
fagområder der høgskolen har eller kan utvikle særskilt
kompetanse. Det skal også foregå grunnforskning på områder
der HVE har relevant kompetanse.
For at kvaliteten skal sikres, skal høgskolen
i større grad konsentrere sin FoU-aktivitet om knutepunktfunksjoner,
satsningsområder og kompetente forskningsmiljøer. Det skal
utvikles forskerkompetanse og forskningsmiljøer ved profesjonsutdanningene
slik at forskningsprosjekter innen praksisfeltet for disse utdanningene
kan utvikles. Høgskolen skal arbeide aktivt for å få
eksternt finansierte FoU-prosjekter. Det skal tas hensyn til det ansvar
høgskolen har i regionalt innovasjonsarbeid. Faglig ledelse, spesielt
på avdelingsnivå, har et særlig ansvar for utforming
av fagmiljøenes FoU-strategi i samsvar med disse føringene.
Faglig formidling, som omfatter formidling
av forskningsresultater og forskningstemaer og formidling av annen faglig
innsikt, skal vies stor oppmerksomhet ved HVE.
[
toppen av siden ]
3.3.1 Hovedmål
for FoU og formidling
Høgskolen i Vestfold skal drive forsknings-
og utviklingsvirksomhet og praktisk-estetisk virksomhet på høgt
nivå med særlig vekt på knutepunktfunksjonene, satsingsområdene
og fagmiljø med høg FoU-kompetanse. Resultatene av høgskolens
FoU-virksomhet skal formidles til samfunnet omkring.
[
toppen av siden ]
3.3.2 Delmål
- FoU-aktivitetens andel av høgskolens
samlede virksomhet skal økes
- FoU-aktiviteten ved Høgskolen
i Vestfold skal prioriteres strengere og profileres klarere ut fra krav
til kvalitet og relevans.
- Høgskolen i Vestfold skal skape
et best mulig økonomisk fundament for FoU.
- I tilknytning til hvert knutepunkt og
satsningsområde skal det til enhver tid være minst ett doktorgradsstipend,
internt eller eksternt finansiert.
- Høgskolen i Vestfold skal øke
andelen av eksternt finansierte FoU-prosjekter.
- Høgskolen i Vestfold skal ha
tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter som involverer flere
av høgskolens fagmiljøer.
- Høgskolen i Vestfold skal stimulere
til at FoU-arbeid blir en viktig del av vitenskapelig personales kompetanseprofil.
- Høgskolen i Vestfold skal gjennom
FoU-prosjekter bidra til løsning av regionale problemstillinger
- Rapporteringen av høgskolens
FoU-aktivitet skal tilfredsstille interne og eksterne administrative
behov for dokumentasjon, samt til å synliggjøre FoU-aktiviteten
for offentligheten.
- Resultater av FoU-arbeid produsert ved
HVE skal som hovedregel gjøres tilgjengelig på nettet.
- Biblioteket skal sørge for tilgang
til dokumentasjon og faglig informasjon for forskerne og spille en sentral
rolle i kunnskapsformidling og informasjon.
[
toppen av siden ]
3.3.3 Strategier
FoU-planen
For å sikre strengere prioritering
og klarere profilering skal Plan for FoU-virksomheten ved HVE revideres.
FoU-prosjekter som har tilknytning til høgskolens knutepunktfunksjoner
og satsingsområder skal gis prioritet i ressurssammenheng. Forskning
og utvikling som ikke er knyttet til disse områdene, samt praktisk-estetisk
utviklingsarbeid, skal også ivaretas, men ikke gis samme prioritet.
Utviklingsarbeid som bygger kompetanse til førstelektor skal stimuleres.
Økonomi
For å skape et best mulig fundament
for FoU og legge til rette for effektiv tidsbruk, skal høgskolen:
- Benytte arbeidsplaner målrettet
og strategisk.
- Høgskolen i Vestfold skal i større
grad enn før aktivt søke å finansiere deler av sin
FoU-virksomhet gjennom eksterne finansieringskilder som Norges forskningsråd,
næringslivet og offentlige organer, EU-programmer og andre internasjonale
finansieringskilder.
Doktorgradsstipendiater og studenter
Det skal legges best mulig til rette for
høgskolens doktorgradsstipendiater herunder stimulere til FoU-samarbeid
nasjonalt og på tvers av landegrensene. Det skal også legges
til rette for integrering av studentene i høgskolens FoU-aktiviteter
for bl.a. å skape interesse for forskning og utviklingsarbeid.
Stillinger som professor II
For å styrke fagmiljøene og
samtidig etablere tettere relasjoner mellom næringslivet, Vestfoldsamfunnet
for øvrig og HVE, skal det arbeides for å opprette flere
stillinger som professor II, fortrinnsvis med ekstern finansiering.
Strategiske forskningsmidler
Det skal settes av strategiske forskningsmidler
for å stimulere til forsknings- og
utviklingsprosjekter som involverer flere
fagmiljøer på tvers av institutt- og avdelingsgrenser.
Samhandling med regionale samarbeidspartnere
I samhandling med regionale samarbeidspartnere
skal det søkes å få utviklet og finansiert FoU-prosjekter
som medvirker til regional utvikling. Høgskolen skal aktivt bidra
til at prosjektenes resultater formidles til oppdragsgivere og publikum
for øvrig.
Publisering av FoU-resultater
Det normale vil være at et FoU-arbeid
avsluttes med en skriftlig dokumentasjon. Det er et mål å
øke antallet publikasjoner i internasjonale og nasjonale fagtidsskrifter,
i tillegg til publisering gjennom høgskolens egen skriftserie og
ellers utnytte potensialet i informasjons-og informasjonsteknologien til
formidling.
Massemedia
Massemediene skal ha en sentral plass i formidlingsvirksomheten
overfor allmennheten. Fagmiljøene skal synliggjøres gjennom
ekspertuttalelser og profilering i media.
Biblioteket
Biblioteket har sammen med FoU-utvalget,
ansvar for høgskolens FoU-publisering og skal bistå forskerne
med rapportering og dokumentasjon av FoU-arbeidene.
[
toppen av siden ]
3.4. Internasjonalisering
Internasjonalisering bidrar til å gi
studenter og lærere en plattform som gir perspektiver til egne forskningsprosjekter,
studier og organisasjon. Utdanning er en tjeneste som i økende
grad etterspørres og tilbys på et internasjonalt marked.
Stadig flere norske og utenlandske studenter kommer i framtida til å
ta en høgre utdanningsgrad som er satt sammen av studier ved institusjoner
i flere land. Høgskolens studieprogram må derfor holde internasjonalt
nivå
og høgskolen må delta aktivt
i relevante forsknings-, utvekslings- og utviklingsprogram.
Utenriks- og bistandspolitikken ønskes
mer koblet sammen med utdanningspolitisk arbeid. Høgskolen i Vestfold
ønsker å ta del i dette arbeidet.
[
toppen av siden ]
3.4.1 Hovedmål
for internasjonalisering
Høgskolen i Vestfold skal stimulere
til videreutvikling av eksisterende og etablering av nye faglige nettverk
med relevante institusjoner i utlandet.
[
toppen av siden ]
3.4.2 Delmål
- Høgskolen i Vestfold skal videreutvikle
samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder, og legge til rette
for at studentene kan ta deler av sin utdanning i utlandet.
- Høgskolen i Vestfold skal gjøres
til et attraktivt studiested for utenlandske studenter, slik at flere
utenlandsstudenter enn i dag tar deler av utdanningen sin ved høgskolen.
- Høgskolen i Vestfold skal øke
sin deltakelse i internasjonale forskningsnettverk og forskningsprogrammer.
[
toppen av siden ]
3.4.3 Strategier
Finansiering
Eksterne finanseringskilder (Nordplus, Sokrates,
Erasmus, Leonardo etc.) skal utnyttes aktivt for å skape et best
mulig fundament for internasjonaliseringsarbeidet.
Tilrettelegging
Ved behov skal det vurderes å utvikle
studieprogrammer på engelsk
HVE skal legge til rette for språkopplæring
i norsk for utenlandsstudenter.
Informasjon
Høgskolen skal sammen med studentorganene
og SIV etablere et system for å informere studentene om muligheter
for og fordeler ved studier i utlandet.
[
toppen av siden ]
4.
ORGANISASJON OG PERSONALPOLITIKK
4.1 Organisasjon
For at HVE skal tilby best mulig tjenester,
og være service-orientert må høgskolen ha en organisasjonsform
som er hensiktsmessig for de oppgavene som skal utføres. Det må
utøves en ledelse og skapes en kultur som bidrar til at institusjonen
raskt kan tilpasse seg endrede krav og utfordringer. Det benyttes nå
store ressurser på beslutningssystemet gjennom styrings- råds-
og utvalgsstrukturen. Dagens ledelsesform er krevende både i struktur
og omfang. En forenkling av eksisterende ordninger vil derfor bli vektlagt
i perioden.
[
toppen av siden ]
4.1.1 Hovedmål
for organisering
Høgskolen i Vestfold skal ha en endringsdyktig
organisasjon som er effektiv og som bidrar til realisering av høgskolens
mål.
[
toppen av siden ]
4.1.2 Delmål
- Høgskolen i Vestfold skal ha
en organisering av sin virksomhet som effektivt utnytter høgskolens
samlede ressurser.
- Høgskolen i Vestfold skal ha
en organisering som fremmer kommunikasjon internt og eksternt.
- Høgskolen i Vestfold skal ha dyktige
ledere som ved å skape trygghet og trivsel motiverer medarbeiderne
og legger grunnlag for nødvendig endringskompetanse og resultatpnåelse.
- Brukerne skal ha reell medvirkning og
medinnflytelse på institusjonens styring.
[
toppen av siden ]
4.1.3 Strategier
Enklere organisering
Dagens beslutningssystemer skal forenkles,
og beslutningene skal i størst mulig grad fattes på det nivå
og av dem som blir berørt.
Samlokalisering av høgskolen
i Borre
For å oppnå faglige, administrative
og organisatoriske gevinster skal arbeidet med sikte på samlokalisering
av høgskolen i Borre videreføres.
Organisasjons og ledelsesutvikling
Det skal gjennomføres evaluering av
dagens organisasjons- og lederstruktur og alternative løsninger
skal vurderes. På basis av dette skal Høgskolen i Vestfold
videreutvikle sin lederopplæring og derigjennom utvikle ledelse
som et forpliktende samspill for å oppnå organisasjonens mål.
HVE vil prøve å finne den rette balansen mellom kvalitet
og effektivitet.
Utvikle og anvende system for ledelse
av organisasjonsendringer
Organisasjonsendring er en ressurskrevende prosess hvor klart syn, forståelse,
aksept og forpliktelse i forhold til visjonen for endringen er nødvendig.
Dette krever en strukturert og forutsigbar tilnærming. Endring medfører
flytting av etablerte grenser og forståelserammer. Dette medfører
igjen at deler av virksomheten reduseres, justeres, opphører eller
utvides. Disse avgjørelsene må fattes på best mulig
grunnlag.
HVE vil derfor anvende en systematisk tilnærming i forhold til omorganisering
av virksomheten og utvikling av medarbeiderne. Utviklingsarbeidet organiseres
gjennom prosjekter i sekvens som dermed naturlig vil bli en organisasjonsgjennomgang.
Stimulere studentene til innsats i
råd og utvalg m.v.
Høgskolen skal utvikle systemer som
stimulerer studentene til innsats og deltakelse i høgskolens styringsorganer,
råd og utvalg.
[
toppen av siden ]
4.2 Personalpolitikk
Utdanning, FoU og formidling er høgskolens
kjerneoppgaver. For å lykkes med å gi god utdanning og forskning
samt drive målrettet formidling, er det en forutsetning at de ansatte
finner arbeidsplassen stimulerende og arbeidsvilkårene gode. HVE
har i inneværende periode utarbeid en personalpolitisk plan for
å gi retning for dette arbeidet.
De personalpolitiske retningslinjer er et
utrykk for høgskolens verdi, kultur og handlingskompetanse for
å nå virksomhetens mål. Retningslinjene er blitt til
i et nært samarbeid mellom representanter for organisasjonene og
arbeidsgiver.
Personalpolitiske retningslinjer skal være
veiledende i forholdt til det daglige arbeidet for ledere og medarbeidere.
De skal også avspeile hva som er fornuftig og holdbar atferd i forhold
til andre mennesker, både internt og eksternt.
[
toppen av siden ]
4.2.1 Hovedmål
for personalpolitikken
Høgskolen i Vestfold skal være
en attraktiv arbeidsplass som preges av utvikling, kreativitet og samhandling,
og som motiverer tilsatte til innsats
[
toppen av siden ]
4.2.2 Delmål
- Høgskolen i Vestfold skal ivareta
og videreutvikle et arbeidsmiljø der hele mennesket står
i fokus. Arbeidsmiljøet skal kjennetegnes ved samarbeid, fellesskap,
trygghet og trivsel.
- Alle ledere ved Høgskolen i Vestfold
har ansvar for å følge opp høgskolens virksomhetsområder
blant annet gjennom den personalpolitiske handlingsplanen, det verdigrunnlaget,
de retningslinjer og de konkrete tiltak som ligger i denne.
- Høgskolen skal sørge for
å rekruttere, motivere og beholde dyktige medarbeidere som bidrar
til å virkeliggjøre høgskolens mål.
- Høgskolen i Vestfold skal ha et
kompetansenivå blant sine tilsatte som til enhver tid bidrar til
å oppfylle høgskolens målsetting om et høyt
faglig nivå innenfor undervisning, forskning og administrasjon,
samt tilfredsstille de tilsattes individuelle kompetansebehov.
- Høgskolen skal legge forholdene
til rette for en livsfaseorientert seniorpolitikk, slik at kunnskaper,
ferdigheter og erfaringer blir utnyttet til beste for den enkelte medarbeider
og høgskolen.
- Høgskolen i Vestfold skal ha velferdstiltak
som gjør høgskolen til en attraktiv arbeidsplass hvor
det legges til rette for trivsel både faglig og sosialt.
[
toppen av siden ]
4.2.3 Strategier
Retningslinjene er ment å være
motiverende og strukturerende for den utøvende personalpolitikken.
Retningslinjene er ikke en handlingsplan for de enkelte områdene,
men de skal danne grunnlag for det videre arbeidet med de ulike områdene
i høgskolens personalpolitikk. Retningslinjene bidrar dermed til
å standardisere viktige deler av den løpende personalledelse.
Handlingsplan for likestilling, lokal lønnspolitikk og retningslinjer
for medarbeidersamtaler må anvendes som en integrert del av de personalpolitiske
retningslinjer.
Personalpolitiske retningslinjer skal også
bidra til å gjøre høgskolen attraktiv, blant annet
med tanke på rekruttering av alle kategorier personale.
Det er viktig at ledere og tillitsvalgte
på alle nivåer i høgskolen setter seg godt inn i retningslinjene,
og ut fra sitt ståsted og rolle tar medansvar for at personalpolitikken
kan bli realisert og videreutviklet.
I denne perioden er det selve implementeringen
som skal være i fokus.
[
toppen av siden ]
5.
SAMFUNNSKONTAKT OG NETTVERKSBYGGING
Kompetanse og kvalitet, livslang læring,
forskning og forskningsbasert utviklingsarbeid er stikkord som sammen
med økt konkurranse utfordrer høgskole, næringsliv
og offentlig forvaltning. Det krever samarbeid og alliansebygging. Institusjonsstrukturen
i høgre utdanning i Norge er i endring. Det er nødvendig
for HVE å forholde seg aktivt til strukturendringene og delta målrettet
i allianse- og nettverksbygging regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Høgskolen i Vestfold skal medvirke
til regional utvikling og vekst. Gjennom sin faglige aktivitet skal HVE
bidra til å gjøre regionen mer attraktiv. HVE skal derfor
fortsette med å styrke samhandlingen med regionalt samfunns- og
næringsliv. Høgskolen skal bidra til å styrke kompetansen
innen offentlig virksomhet, og være en sentral aktør på
kulturlivets arenaer samt i innovasjonsarbeidet i næringslivet der
entreprenørskap og utnyttelse av forskningsresultater er et av
de viktige målene.
[
toppen av siden ]
5.1 Hovedmål
for samfunnskontakt og nettverksbygging
Høgskolen i Vestfold skal være
en dynamisk og fleksibel institusjon som er serviceorientert, åpen
og aktiv i samhandling med eksterne samarbeidspartnere og lydhør
overfor behov i utdannings- og forskningssektoren.
[
toppen av siden ]
5.2 Delmål
- Høgskolen i Vestfold skal styrke
kontakten med lokalt samfunns- og næringsliv
- Høgskolen i Vestfold skal betjene
regionen bl.a. ved å følge opp kompetansereformen.
- Høgskolen i Vestfold skal utvikle
og styrke det faglige samarbeidet med regionale, nasjonale og utenlandske
undervisnings- og forskningsinstitusjoner.
- HVE skal være en sentral aktør
i det regionale innovasjonsnettverket.
[
toppen av siden ]
5.3 Strategier
Kontakt med samfunns- og næringsliv
Det nære og forpliktende samarbeidet
med ulike etater og institusjoner i Vestfold skal fortsette. Siktemålet
må være at det samlede faglige og vitenskapelige miljø
i regionen og ved høgskolen skal ligge på kvalitetsmessig
høgt nivå. Kvalitet og relevans styrkes gjennom en utadrettet
holdning og målbevisst samarbeid. Høgskolen skal være
orientert mot tjeneste for samfunnet
- Høgskolen skal delta på
møteplasser for representanter fra samfunns- og næringsliv
- Kontakten med det offentlige Vestfold
på alle nivå skal styrkes
- Kontakten med regional stat skal videreutvikles
- Høgskolen i Vestfold skal involvere
eksterne samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle relevante
studietilbud, spesielt med tanke på å imøtekomme
behovet for kompetanseheving innen offentlige og private virksomheter
i fylket.
- HVE skal delta i videreutviklingen kompetansenettverk
i Vestfold og bidra innenfor Norgesuniversitetet.
Samarbeid med undervisnings- og forskningsinstitusjoner
Høgskolen i Vestfold skal orientere
seg mot et utvidet og mer forpliktende samarbeid med høgskolene
i Buskerud, Telemark og Østfold. Samtidig skal eksisterende
samarbeidsrelasjoner, med en rekke nasjonale
og utenlandske institusjoner, videreføres og styrkes.
|