|
|
|
BORRE KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL, HØRINGSUTTALELSE
Sendt som brev fra Høgskolen i Vestfold
1 INNLEDNING
Det vises til Borre kommunes brev av 10.06.97 med vedlagte dokumenter der kommuneplanens arealdel blir lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Høgskolen i Vestfold har i egne møter i kommunen den 25.04.97 og hos Fylkesmannen i Vestfold den 16.06.97, gjort rede for hovedtrekkene i sitt syn på "arealplanen" og også informert om hovedtrekkene i forventet utvikling på høgskolesektoren i fylket. Foreliggende høringsuttalelse er et sammendrag av de viktigste synspunkter og planer. Det er imidlertid viktig innledningsvis å gi uttrykk for den tilfredshet vil føler med det samarbeid som til nå har vært mellom kommunens politiske og administrative apparat og høgskolen. Vi vet kommunen ønsker å legge forholdene best mulig til rette for høgskolens videre utvikling og at den ser høgskolen som en viktig drivkraft i kommunen. Mange av de synspunkter som fremmes fra høgskolens side har imidlertid sammenheng med at høgskolen både skal kunne være en drivkraft og støtte for hele regionen og også være en del av et nettverk som strekker seg langt ut over fylkesgrensene. Vi er klar over det krav som dermed stilles til infrastrukturen og at mange "veier" peker ut over kommunegrensene. Høgskolen i Vestfold har sin lokalisering i Borre og er dermed svært avhengig av at Borre kommune tilrettelegger for fremtidig utvikling og vekst. Beliggenheten sør for Kirkebakken gjør at planer krysses og mange interesser skal avveies mot hverandre for at vi skal kunne finne løsninger. Vi håper likevel at vi også i fremtiden i fellesskap greier å påvirke denne utviklingen i tilfredsstillende retning. Høgskolen tror det da er viktig at kommunens arealplanleggere kjenner høgskolens behov og egenskaper. I vår uttalelse om foreliggende arealplan har vi derfor sett det som en viktig oppgave å informere om oss selv og våre planer for fremtiden. I tillegg har vi knyttet noen kommentarer til utkast til arealplan. Som orientert om på ulike informasjonsmøter kommunene har arrangert, er det behov for en egen arealdisponeringsplan for "Bakkenteigen-området". Høgskolen regner med at alle parter er informert om at Statsbygg allerede er i ferd med å lage en egen konsekvensutredning for dette området. 2 NOEN FAKTA OG PLANER OM HØGSKOLEN I VESTFOLD
2.1 Høgskolen i Vestfold og forholdet til resten av sektoren.Universitets- og høgskolesektoren i Norge består av 38 selvstendige enheter fordelt utover på alle fylkene i landet. Den består av 4 universiteter, 6 vitenskapelige høgskoler og 28 høgskoler. Hele sektoren er underlagt samme lov, Lov om universitet og høgskoler og underlagt samme departementsavdeling i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Høgskolen i Vestfold er landsdekkende i den forstand at den tar opp studenter fra hele landet og skal i samarbeid med de andre bidra til at Norge holder sin sentrale plass i det internasjonale kunnskapssamfunnet. Det er en viss arbeidsdeling innen sektoren som gjør at Høgskolen i Vestfold vil utvikle spesialiteter av betydning for hele landet. Høgskolene og universitetene konkurrerer imidlertid i stor grad innbyrdes om de fleste studentene. Evnen til å fylle sentralt oppsatte måltall vil ha betydning for høgskolens videre vekst, bl.a. for dette får betydning for høgskolens budsjetter. De dårligste institusjonene vil dermed få en svakere utvikling enn de beste. Vi som arbeider innen sektoren vet at det kan være vanskelig å avgjøre hvem som er best og hvem som er dårligst. Vi vet også at dette avhenger av svært mange faktorer. Noen av disse har høgskolen ansvaret for, andre faktorer ligger i miljøet rundt høgskolen. Vi har derfor en kontinuerlig jobb i hele tiden å søke å være på høyde med utviklingen.
2.2 Universitets- og høgskolesektorens utvikling.De siste 12 årene har antallet studenter i Norge økt fra 85 000 til 175 000. Høgskolen i Vestfold har i samme periode vokst fra ca 1 100 til 2 500. Da Norge startet sin vekstperiode var allerede mange land godt igang med sin omstilling. I dag er det på verdensbasis stor enighet om sektorens betydning for næringsutvikling og vekst. Vi er som mange vil kalle det på full fart inn i kompetanse eller kunnskapssamfunnet. I Norge er det derfor en uttalt målsetting at 40% av årskullene skal ta universitets eller høgskoleutdanning. Hvis vi ser bare få år tilbake virket dette nesten som en utopisk målsetting. I dag er imidlertid opptaket allerede hvert år på ca. 35 000 studenter. Hvis vi regner et årskull til ca. 60 000 personer, tilsvarer opptaket til sektoren i dag nesten 60% av et årskull. Denne veksten vil nok nå kuliminere, men kravene til kvalitet og omstillingsevne kommer til å stige ytterligere. Høgskolen i Vestfold er en middels stor norsk høgskole. Likevel har utviklingen i fylket på denne sektoren gått noe langsommere enn mange andre steder i landet. Måler vi antallet studieplasser i forhold til befolkningen hører vi fortsatt til de regioner som har dårligst dekning. Den viktigste årsaken til dette er at vi ikke fikk egen distriktshøgskole som de fleste andre fylker. Vi var den gang for sent ute med våre søknader. Dette ønsker vi ikke skal skje igjen. Vi ønsker også å ta igjen noe av denne utviklingen. En særlig viktig utfordring blir det for Høgskolen i Vestfold å utvikle en fagprofil og kompetanse på de områdene som etterspørres av fylkets næringsliv. Samarbeid mellom høgskolen og næringslivet har ingen lange tradisjoner, men blir mer og mer en nødvendighet for begge parter. Høgskolen tilbyr forholdsvis korte studier. Vi vet fra andre land at korte studier krever forholdsvis hyppige videre- og etterutdanninger. Utviklingen på dette området er i startgropen i Norge. Høgskolen regner med at videre- og etterutdanning før eller senere blir avtalefestet av partene i arbeidslivet. Dette vil ikke slå ut i en økning av antallet årsstudenter, men mer på en slik måte at det blir stadig flere som kommer innom for korte studier og at høgskolen vil ha stor aktivitet i større deler av døgnet. Omfanget av tilreisende studenter for kortere opphold vil også sette krav til infrastrukturen. For å være med på denne delen av utviklingen må høgskolen få bedre kommunikasjonsforhold og kanskje også legge til rette for internatdrift. De nye studentgruppene vil bestå av etablerte mennesker som i stor grad vil bo hjemme mens de studerer.
2.3 Andre tall som beskriver Høgskolen i Vestfold2.3.1 UtbyggingsplanerSom kommunen har registrert, har departementet nå bestemt at Høgskolen i Vestfold skal samles i Borre. Utbyggingsplanene forutsetter følgende trinnvis utbygging:
2.3.2 Studentenes studieadresseStudieadresse er den adressen studentene har mens de studerer. Her vises på neste side tallene fordelt på fylker, områder og kommuner i Vestfold. Tallene er hentet fra våre studentregistre og inneholder bare tall på aktive studenter, men ikke studenter tatt opp høsten 1997. Tallene viser tydelig at Høgskolen i Vestfold foreløpig er fordelt på 3 studiesteder med omtrent lik fordeling mellom Tønsberg og Borre. Vi vet at en overveiende del av våre studenter kommer fra Vestfold noe vi ser ut fra sammenlikninger av hjemmeadresse og studieadresse. De fleste som kommer fra Vestfold velger å bo "hjemme" også i studietiden. Også mange andre studenter som kommer fra våre nabofylker tilrettelegger studieforholdene slik at mange bor hjemme og pendler. Som det fremgår av tabellen er det forholdsvis mange studenter som bor utenfor fylket (16%). En bør også merke seg at hele 31% av de som er bosatt i Vestfold bor sør, vest eller nord for hhv. Tønsberg og Borre. Sagt med andre ord bor nesten 50% av våre studenter utenfor kjerneområdet Borre - Tønsberg. Dette bosettingsmønsteret stiller store krav til kommunikasjoner. 
2.4 Antall ansatte og studenter høsten 1997
Antall ansatte er beregnet ut fra årsverk som tilsvarer høgskolens stillingsrammer. Antallet studenter er beskrevet i heltidsekvivalenter. For begge gruppene gjelder at antallet personer er større enn de oppgitte tallene. 
Tabellen til venstre beskriver antall personer som fikk lønn ved høgskolen i Vestfold i juni 1997. Dette tallet på 441 personer er nesten 200 større enn antall faste stillinger ved høgskolen. Det omfatter bl.a. faste ansatte i hel og halv stilling, midlertidig ansatte og vikarer, timelærere og gjesteforelesere, deltakere i felles prosjekter og utviklingsarbeid, eksamensvakter og sensorer, øvingslærere og mange flere. Det er vanlig for vår type undervinsingsinsitusjoner at vi har et nært samarbeid både til universitetene og til de andre høgskolene. Virksomheten dekker også oppgaver langt ut over høgskolens egne lokaler. Som tabellen også viser, bor de fleste ansatte i rimelig nærhet til studiestedene med tyngdepunkter i Borre og Tønsberg. I likhet med studentenes bosettingsmønster fordeler man seg imidlertid på de fleste kommunene i fylket der også sydfylket omfatter nærmere 25%.
2.5 Avstandstabell for Høgskolen i Vestfold
Høgskolen i Vestfold ligger i dag ca 2 km sør for Borre kirke med avkjørsel fra riksveien mellom Horten og Tønsberg. Avstandene til de to byene fremgår av tabellen over. Det er bussforbindelse mellom Tønsberg og Horten med overgang til ferge i Horten for de som bor i Østfold. Offentlige kommunikasjoner i form av tog ligger på Skoppum (6 km) eller Tønsberg (12 km) fra høgskolen. Det er ingen bussrute mellom Skoppum og høgskolen. En vesentlig del av kommunikasjonen må i dag dekkes av privatbil. 3 KOMMENTARER TIL UTKAST TIL AREALPLAN
3.1 Om hovedskisse til utbygging av Borre kommune (jfr side 9 - 11)Høgskolen har merket seg utbyggingsprinsippet som Borre kommune har vedtatt skal legges til grunn for den langsiktige utviklingen i kommunen, også kalt "spredt konsentrasjon". Vi ønsker å knytte følgende kommentarer/spørsmål til forslaget:
3.2 Høgskolens behov for arealer til høgskoleformålHøgskolen har drøftet sine utbyggingsplaner med kommunen. På denne bakgrunn er det enighet om å fremme eget forslag til reguleringsplan for områdene rundt høgskolen. Vi vil i våre forslag, som også anmerket i tidligere brev til kommunen, be om at området sør for høgskolen tillates regulert til høgskolens videre utvikling. Som vi har understreket på alle møtene, ønsker høgskolen av pedagogiske og utviklingsmessige årsaker å bevare hovedideen bak nåværende arkitektur. Den representerer en form for "bystruktur" med gater på langs og på tvers. En slik arkitektur gir korte avstander mellom de ulike avdelingene og letter kommunikasjonen internt. En ideskisse for høgskolens utvikling basert på disse ideene er derfor gjort kjent for kommunen. Videre har Avdeling for lærerutdanning idrett som fag. I hvilken grad vi greier å reise de ønskede bygg til dette formål i første fase av byggeprosjektet er ennå noe uklart. Vi vil imidlertid som et paralellprosjekt forsøke å legge forholdene til rette for et samarbeid mellom flere parter om reising av et idrettsanlegg. Som bebudet tidligere vil vi også ta kontakt med kommunen om et evt. samarbeid i denne sammenheng. Plasseringen av et idrettsanlegg med tilhørende adkomstveier bør uansett inngå i arealplanene. Det er mye som taler for at områdene nord for høgskolen ikke er særlig godt egnet til å ivareta høgskolens primærbehov. Vi håper derfor at vi kan se disse arealene som et supplement til arealer sør for nåværende bygningsmasse, men at kommunen regulerer begge områdene til bruk for høgskolen.
3.3 Høgskolens behov for arealer til studenthybler, internat og forskningsbygg.Det er ikke høgskolens administrasjon som har ansvaret for utbyggingen av hybler til studentene. Dette ivaretas av Studentsamskipnaden i Vestfold. Samskipnaden er imidlertid på mange måter å betrakte som høgskolens forlengede arm, men har et selvstendig ansvar for sine disposisjoner. Etter samtaler med Samskipnaden er det enighet om at arealer til en videre utbygging av hybelhus skal søkes løst i tilknytning til eksisterende boområder med de servicetilbud som naturlig følger av det. Høgskolen har selv ingen planer om å reise boliger på nåværende høgskoleområde. Som antydet i beskrivelsen av våre fremtidsvisjoner, er det sannsynlig at høgskolen i framtiden vil få en studentmasse som i større grad vil oppsøke kortere kurs. I den sammenheng kan det være aktuelt å vurdere former for internat. Det er ennå ikke utredet om et internat med fordel kanskje bør ligge i nærheten av høgskolens øvrige bygningsmasse. Reising av et velferdsbygg for studentene kan også bli aktuelt å vurdere plassert nærmere høgskolen for å oppheve noe av den avstanden det er til nærmeste tettsted. Forskningsaktiviteten på høgskolen kan i samarbeid med næringslive anta dimensjoner som sprenger høgskolens lokaler. Prinsippielt ønsker vi å integrere denne virksomheten i høgskolens daglige drift - det er mange av de samme personene som skal drive både forskningen og undervisningsaktivitetene - det kan imidlertid bli aktuelt å utvide bygningsmassen for at dette skal bli mulig.
3.4 KommunikasjonerNår Høgskolen i Vestfold er samlokalisert vil den være et av Vestfolds største kommunikasjonsknutepunkter. Dette er noe av bakgrunnen for Fylkeskommunens positive holdning til bl.a. jernbanespørsmålet. Vi beklager at det samme spørsmålet til nå har fått en mer blandet mottakelse i Borre. Høgskolen ønsker imidlertid at hele kommunikasjonspørsmålet vies spesiell oppmerksomhet dette må også gjelde veiutbyggingen. Først noen ord om jernbanetraseen. Høgskolen har merket seg at det såkalte H5 alternativet er økonomisk forsvarlig. Det vil gi økt trafikk på jernbane som vil forsvare høyere investeringskostnader. Ut fra et miljøvernsynspunt betyr dette også mindre forurensende trafikk pga av redusert biltrafikk. Høgskolen håper at spørsmålet om landskapsvern i en slik sammenheng viker for et annet miljøkrav om å redusere forurensningene. For høgskolen er imidlertid dette ikke bare et miljøvernspørsmålet. Vi har i vår beskrivelse vist at omfanget av kommunikasjoner til/fra høgskolen vil være meget betydelige og at det i dag ikke er tilfredsstillende kommunikasjoner med andre deler av landet. Det er rett og slett ikke praktisk mulig å komme til og fra høgskolen uten å kjøre egen bil eller bruke taxi. Høgskolen har derfor følt seg sikker på at kommunens politikere også mener at dette er ikke en akseptabel løsning for hverken for de ansatte eller studentene. Beboerne i Åsgårdstrand er på mange måter i samme situasjon. Selv om vi her drøfter dette med utgangspunkt i en fremtidig arealplan, er spørsmålet like aktuelt for dagens ansatte og dagens studenter. Høgskolen mener at tilgjengelighet har stor betydning for konkurranseevne. En jernbaneløsning vil etter vår mening på sikt være den aller beste løsning. Når det gjelder veiutbygging, RV 306, har den liten eller ingen betydning for kommunikasjonsforholdene til/fra høgskolen. Den korteste veiforbindelsen fra nord vil fortsatt være over Nykirke og den korteste veiforbindelsen fra sør vil være over Ås. RV 306 vil bare løse fergetrafikkens behov for å komme fort opp på E18. Vi håper kommunen forstår at Høgskolen i Vestfold er bekymret for den videre utvikling av både vei og jernbanenettet og tilgjengeligheten til offentlige kommunikasjoner. Kan det være en ide å forsøke å nedsette en egen gruppe som tar spesielt for seg dette spørsmålet? Kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, NSB, veivesenet og evt. høgskolen bør inviteres til å delta i arbeidet. På vegne av høgskolen i Vestfold
|