Avdeling for helsefag:
Hauge, Solveig
Avdeling for lærerutdanning:
Bjørnsrud, Halvor
Foss, Else
Lund, Ragnhild
Moser, Thomas
Skjelbred, Dagrun
Aagre, Willy
Avdeling for realfag og ingeniørutdanning:
Knudtzon, Signe
Avdeling for samfunnsfag:
Eikeland, Halvdan
Reiersen,
Jon
Solbrække, Sidsel K.
Ødegård, Ansgar
Statusopplysninger: I startfasen. Start dato: mai 96. Beregn. slutt
dato: 2000
Prosjekttype: Anvendt forskning
Dr.gradsstudent til graden dr.polit ved Institutt for Sykepleievitenskap..
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Faglig beskrivelse:
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: Helsefag, sykepleie til eldre
Norske emneord: eldre, sykehjem, dagligliv, omsorg
Prosjekttype: Grunnforskning
Formelt samarbeid med: Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet
i Oslo (Dr.polit studiet)
Formelt samarbeid med Universitet i Bergen, Intitutt for praktisk pedagogikk
Prosjektet er ett av fire planlagte doktorgradsprosjekt som er en del
av et postdoktorprosjekt ledet av
førsteamanuensis Gunnhild Blåka Sandvik og professor Ivor
Goodson, Institutt for praktisk pedagogikk,
Universitetet i Bergen. Fokus er satt på læring og forståelse
av yrkeskunnskapens mangfoldige karakter
ut fra filosofi, praktisk kunnskapsfilosofi og tysk fenomenologi. Videre
arbeides det med en filosofisk
innfallsvinkel på analyser av profesjonelle omsorgsrelasjoner
mellom pedagog/barn og
helsearbeidere/pasienter.
Som del av et postdoktorprosjektet vil prosjektet bli knyttet opp mot
et internasjonalt nettverk med
fokus på Non-scholastic Learning. Deltakere i nettverket er Universitetet
i Århus, University of
California, Berkeley Campus, USA og University of Oregon.
Ressursinnsats i 1997
Total bevilgning:
Finansiert av HVE: Lønn vitenskaplig pers.: 19.850
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Filosofi
Spesialområde: omsorgsetikk/ansvarsetikk
Norske emneord: Væremåte, skjønn som didaktisk grep,
omsorg, ansvar, sansing.
Medarbeidere på prosjektet - VEILEDERE
Gunnhild Blåka Sandvik, førsteamanuensis,
dr.phil., Univ. i Bergen, Praktisk pedagogisk institutt.
Kari Martinsen, professor, dr.phil, Universitetet
i Tromsø, Institutt for sykepleivitenskap
Sammendrag:
Barnehagen er fra samfunnets side tillagt et omsorgsansvar. Som en følge
av Grunnskolereformen av 97
har vi "den nye barnehagen", en barnehage for barn mellom 1 og 5 år.
Væremåte blir i
doktorgradsprosjektet knyttet opp mot de voksnes omsorgsansvar for
barna i barnehagen. Omsorg har
med barnets eksistensielle grunnvilkår å gjøre og
er et selvfølgelig ansvar for de ansatte i barnehagen. Hva
vil det si å ivareta omsorgsansvaret på en god måte?
Hvilken kunnskapsbase bygger en omsorgsfull
væremåte på? Finnes det pedagogisk grep som er til
hjelp i omsorgsutøvelsen? Det har vært forsket lite
på omsorg i pedagogikk. Teoribasen for min forskning hentes derfor
fra filosofi: livsfilosofi, etikk og tysk
fenomenologi. De teoretiske analyseredskapene som anlegges i studien
er omsorg som ontologi og etikk,
ansvar, sansing og det kloke skjønnet. Det livsfilosfiske perspektivet
er hentet fra den danske teologen og
filosofen Knud E. Løgstrup (1905-81). Hans etikk er basert på
en etisk fordring om å dra omsorg for de
mennesker som vi har "i vår hånd" - mennesker som vi står
i et asymmetrisk forhold til. Barn i barnehagen
er prisgitt de voksne, og det er vesentlig at de voksne er bevisst
på sitt omsorgsansvar. Hvordan skal
denne bevisstheten utspille seg i praksis? I prosjektet blir det kloke
skjønnet løftet frem som didaktiske
grep i forhold til væremåte. Skjønnet bygger på
to typer forståelse. Først og fremst på en kroppslig,
førvitenskapelig forståelse vunnet gjennom opplevelser
og erfaringer. Dernest grunnes skjønnet på en
begrepsmessige, fagvitenskapelig forståelse. Forskningsmetode
i prosjektet er av kvalitativ art: feltstudie
og intervju med de ansatte. Skjellsettende hendelser i form av fortellinger,
og utsagn vil bli brukt som
innfallsport for en utlegging av "væremåte som arbeidsmåte"
i et omsorgs- og ansvarsperspektiv.
Publiserte resultater
Foss, Else: : "Vår væremåte er vår arbeidsmåte".
Om omsorg som praksis, rasjonalitet og etisk fordring.
- 21 s. - I: Tidsskriftet BARN. Norsk Senter for Barneforskning.Nr.1,
1997.
Statusopplysninger: Igangværende prosjekt . Start dato: 1996 Beregn.
slutt dato: 2002
Prosjekttype: Anvendt forskning
Prosjektet er godtatt tilknyttet dr.art.-program ved Det historisk-filosofiske
fakultet, Univ. Bergen, under forutsetning av finansiering.
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: Engelsk fagdidaktikk
Norske emneord: Engelsk kulturformidling læreverk
Ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og Arbeidsmarketsetaten
i Oslo
Er del av Program for idrettsforskning (Norges forskningsrråd)
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 12. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Kroppsøving/idrett
Norske emneord: psykomotorikk, selvoppfatning; kognitiv- og motorisk
funksjonsnivå
Engelske emneord: psychomotor, selfconfidence, cognitive and motor
abilities
Geografisk område: Vestfold
Sammendrag :
Det blir i ulike sammenhenger hevdet at det motoriske funksjonsnivået
er av stor betydning for barnets
personlighetsutvikling og sosialisering i videste forstand. Samstundes
rapporterer fysioterapeuter i
skolehelsetjenesten og lærere om en stadig tilbakegang i barnas
motoriske funksjonsnivå, uten at det
finnes overbevisende empirisk dokumentasjon for dette. I dette prosjektet
arbeides med en
problemstilling der man undersøker en mulig relasjon mellom
motorisk funksjonsnivå, kognitiv
funksjonsnivå og selvbilde. I denne undersøkelsen vil
man bl.a. finne svar på følgende spørsmål:·
Finnes
det en sammenheng mellom motorisk funksjonsnivå og selvoppfatning?·
Er sammenhengen avhengig av
graden av motoriske utviklingsproblemer?· Begrenser en evt.
sammenheng seg på en kroppsorientert
dimensjon av selvoppfatningen, eller er den generell?· Finnes
det en sammenheng mellom kognitivt
funksjonsnivå og selvoppfatning?· Hvis det finnes en sammenheng
med både det kognitive og det
motoriske funksjonsnivået, kan det sies noe om hvilken relasjon
som er sterkest?· Finnes det en
interaksjon mellom kognitive og motoriske forhold når det gjelder
en evt. relasjon med selvoppfatning?
Medarbeidere på prosjektet:
Lars Vadder, høgskolelærer/hovedfagsstudent,
HVE, tilknyttet prosjektet fom. juni 96
Bettina Dudas , høgskolelærer/hovedfagsstudent,
HVE, tilknyttet prosjekt fom. juni 96
Arve Mørk , vit.assistent, HVE, tilknyttet
prosje
Uformelt samarbeid med Universitetet i Oslo.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: Norsk språkfag
Norske emneord: lærebokforskning, skolehistorie, faghistorie, pedagogiske tekster, leseopplæring
Sammendrag :
Prosjektet er en studie av en sentral pedagogisk tekst, nemlig abc-boka.
Abc-litteraturen sees i en faghistorisk sammenheng, og målet er å
beskrive ei sentral side ved morsmålsfagets historie ut fra fagdidaktiske
og tekstteoretiske problemstillinger. Arbeidet faller i tre deler; del
en gir en generell presentasjon av noen sider ved den norske abc-litteraturen,
del to er en nærlesing av de åtte eldste abc-bøkene
i materialet, og i del tre vidererføres noen linjer i materialet
på bakgrunn av analysen i del to.
Prosjekttype: Grunnforskning / Anvendt forskning
Samarbeid med PhD Mats Lieberg, Lunds Universitet og dr. phil. Sven Møch, Universitetet i København. Tilknyttet dr.polit.-programmet ved SV-fakultetet og UV-fakultetet (PFI)
Er del av det nordiske forskningsprogrammet NOS-S , Nordisk samarbeidsnemd
for samfunnsforskning
Tilsagn om stipend i 3 år fram til 31.07.2000 og forkningsfri
uten undervisningsplikt. HVE gir toppfinansiering etter NOS-S, som finansierer
50% lønn.
Spesifisering av ekstern ressursinnsats i 1997
Finansiert av NOS-S 2:
Ressursinnsats: Lønn vitenskaplig pers.: 155 000 37,5%
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 12. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Fritidspedagogikk
Norske emneord: Ungdom, estetikk, kultur , Ungdomskultur, jevnaldersosialisering,
oppvekstkår
Geografisk område: Vestfold, Skåne, København
Ressursbruk 1997
Finansiert av HVE: Lønn vitenskapelig personale: 80.000.-
Driftskostnader: 24.000.-
Ekstern finansiering fra Universitetet i Bergen
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 14. Matematikk/ naturvitenskap
Spesialområde: Matematikkdidaktikk
Norske emneord: matematikkdidaktikk, undervisning, læring, lærerstudenter,
lærertenkning
Engelske emneord: mathematics education, teacher student's, teaching,
learning,teacher thinking
Geografisk område: Norge
Statusopplysninger: I gangværende prosjekt Start dato: 1992/93
Beregn. slutt dato: mai 1998
Prosjekttype: Grunnforskning
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: Historie/historieformidling
Norske emneord: Historiedidaktikk. Politisk dannelse. Vitenskapsorientering.
Kritisk-kommunikativ
tilnærming.
Sammendrag :
Belyse hvordan sentrale representanter for to hovedretninger innenfor
vest-tysk historiedidaktikk på
1970- og begynnelsen av 1980-tallet mente at historieundervisning kunne
bidra til dannelse av politisk
bevissthet. Analysen tar for seg den vitenskapssentrerte retning, representert
ved professor i historie ved
universitetet i Münster, dr. phil. Karl-Ernst Jeismann, og den
kritisk-kommunikative retning, representert
ved professor i historie ved universitetet i Bonn, dr. phil. Annette
Kuhn.Arbeidet omfatter en oversikt
over historiedidaktiske grunnoppfatninger med analyse av mål,
stoffutvalg og organisering av
undervisningsprosessen. I siste del av arbeidet blir eksempler på
undervisningsopplegg gjennomgått og
drøftet i forhold til spørsmålet om dannelse av
politisk bevissthet.Arbeidet bygger på sentrale
originalkilder fra de to historiedidaktikerne i perioden 1974-1985.Faglig
veileder er førsteamanuensis, dr.
phil. Rolf Tønnessen ved høgskolen i Agder.
Prosjekttype: Grunnforskning
Formelt samarbeid med Universitetet i Oslo, Sosialøkonomisk Institutt
Del av Rekrutteringsprogram i utviklingsforskning, Norges Forskningsråd
Ressursinnsats i 1997 : 225 000 kr.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Sosialøkonomi
Spesialområde: Utviklingsøkonomi
Norske emneord: Makt, fattigdom, utvikling, jordleie
Engelske emneord: Power, poverty, rural organisation, sharecropping
Sammendrag:
Prosjektet retter oppmerksomheten mot de mekanismer i fattige jordbruksøkonomier
som kan forklare
hvorfor økt produksjon og vekst i mange tilfeller ikke fører
til noen forbedring i levekårene for de fattige.
Målet med prosjektet er spesielt å utvide kunnskapen om
hvordan leiemarkedet for jord påvirker
effektivitet og inntektsfordeling i fattige jordbruksøkonomier.
Ved hjelp av mikroøkonomiske modeller
studeres hvordan inntektsfordeling og ressursutnyttelse avhenger av
det maktforholdet bonde og jordeier
inngår i . I den sammenheng legges det vekt på å
klargjøre hva som bestemmer fordelingen av makt
mellom jordeiere og leilendinger. Videre analyseres hordan effekter
av ulike hjelpetiltak, rettet inn mot
fattige leilendinger, avhenger av det maktforholdet de fattige inngår
i. Prosjektet forsøker også å
undersøke hvordan maktforhold og organisering av jordbruket
spiller inn på graden av underernæring og
sult i krisesituasjoner i forbindelse med tørke og flom.
Sammendrag på engelsk:
This project focuses on those mechanisms that can explain why economic
growth and increased
production does not necessarily lead to better living conditions for
the poor. The main goal of the project
is to study how different land and labour relations affect efficiency
and income distribution in poor
agrarian economies. In many third world countries land rights have
tended to grow out of power
relations. Big landowners have used coercion and distortions in land
and labour markets to extract
economic rents from their land, which in turn has made it possible
for them to accumulate even more land.
Such rent-seeking activities and concentration of land may reduce the
efficiency of resource use and
increase the poverty of the rural poor. The project also tries to examine
how the organisation of
agricultural production and power relations between big landowners
and poor tenants affect the degree of
hunger and undernourishment in situations with acute crisis such as
drought or flood.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Sosiologi
Spesialområde: Arbeids- og organisasjonssosiologi
Norske emneord: Omstilling, ledelse, organisasjon, informasjon, verdighet
Geografisk område: Norge
Sammendrag:
Hovedfokus i dette forskningsprosjektet er den store omorganiseringen
Televerket gjennomførte i løpet
av 1993. Deregulering, ny teknologi, utvikling av konkurransemarkeder
og større krav til service har
endret Televerkets rammebetingelser. Dyptgripende endringsprosesser
i organisasjonen er iverksatt. Alle
ansatte er berørt på en eller annen måte. Metodisk
tilnærming er intensiv intervjuing, deltakende
observasjon, uformelle samtaler, omfattende dokumentanalyse og en omfattende
surveyundersøkelse. I
tillegg anvendes tilgjengelig statistikk fra Televerkets egne databaser.
Det er meningen å gi svar på
følgende spørsmål: Hvilke endringsstrategier velges
for å håndtere endrete rammebetingelser? I denne
sammenhengen skal det gis en detaljert beskrivelse av beslutningsprosessen
forut for omorganiseringen i
Televerket, og hvilke endringer som faktisk er gjennomført.
Hvilke konsekvenser har endringsstrategiene
for arbeidssituasjonen til ulike aktørgrupper i organisasjonen?
Hvilke konsekvenser har
endringsstrategiene for medarbeidernes verdighet? Systematisert erfaring
om verdighet skal knyttes til
samhandlingens vilkår og virkninger, og forholdet mellom ledere
og medarbeidere er av sentral betydning.
Lederens dobbeltrolle i omstillingsprosessen er helt grunnleggende
i analysen. Verdighet eller
verdighetstap skal vurderes i forhold til både ytre målbare
fakta, "subjektiv opplevelse" og "normativ
argumentasjon".
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Samfunnsvitenskap
Spesialområde : Organisasjonsutvikling
Norske emneord: motivasjon, serviceledelse, organisasjonskultur, aksjonsforskning
Sammendrag på norsk :
Prosjektet er et casestudium av en varehandelsorganisasjon - et supermarked med kvalitetsprofil både når det gjelder produkter og menneskelig kompetanse. Gjennom en kulturanalyse avdekkes verdier, normer og antakelser som kan virke fremmende eller hemmende i forhold til organisasjonsmedlemmenes motivasjon. Prosjektet baseres på aksjonsforskningsprinsipper hvor "avdelinger" i organisasjonen sammen med forsker/konsulent arbeider seg frem til konkrete tiltak for hvordan motivasjonsfaktorer kan anvendes i arbeidssituasjonen. Sentrale forhold i den forbindelse er jobbutvidelse, kompetanseutvikling, anerkjennelse og ansvar.Handelsnæringen generelt kjennetegnes av lav kompetanse både på ledelses- og medarbeiderside. Å skape "vinn-vinn"-situasjoner for både organisasjonen og medarbeiderne er sentralt i prosjektet.