- Biblioteket      
Høgskolen i Vestfold (HVE)
-
 
-
- HVE > Biblioteket > Galleri > Kunstnerisk utsmykking
Bibsys/HVEMitt Bibsys - Forskdok -  Bibsys emneportalen
-
 

Biblioteket - Borre:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: bib.borre@hive.no
   Telefon: 33 03 11 45

-

Biblioteket - Eik:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: bib.eik@hive.no
   Telefon: 33 03 13 30

-

Kopisenteret:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: kopisenteret@hive.no
   Telefon: 33 03 10 85 -

Sist oppdatert:
   23. juni 2003
   nettbibl@hive.no
    

.

. Kunstnerisk utsmykking ved Høgskolen i Vestfold, Borre

Finansiert med tilskudd fra Statens Utsmykkingsfond

Utsmykking av bygg for Høgskolesenteret i Vestfold, 1991

Utsmykkinga omfatter:

Utsmykking i lokaler for Avdeling for Helsefag, 1998.

Utsmykkinga omfatter:


 

Unni Margrethe Johnsen: 

Navigasjon 1.
Mosaikk/fliser i gulv i hoved-inngangsparti. 
De to øverste bildene viser detaljer. 

Navigasjon 2. 
Fliser i gulvet i underetasje foran teatersalen Bakkenteigen. (nederste bilde)
 


 

Anette Faltin:

3 jernkonstruksjoner med bilder

Ved gangbro mellom B og C-fløy, 1. etasje forbi Biblioteket. 

Jernkonstruksjonene er levert av Kaldnes mek. Verksted - det er jernplater som ellers ble brukt til skipsskrog og skott. 
På disse konstruksjonene er det satt fast bilder fra skipsverftmiljøet på Kaldnes. Det er gamle svart/hvitt-bilder som nå er preget i metall. 

Astrid Løvaas og Kirsten Wagle:

Markiser

Utenfor kontorer i glassgård mellom B og C-fløy. 

Astrid Løvaas og Kirsten Wagle:

Fritthengende teppe: Bølgen

Teppet henger i glassgård mellom A og B-fløy.

  Unn Sønju

Sceneteppe i ull til konsertsalen Bakkenteigen. 

Edith Spira 

Akryl på vegg

Det øverste bildet måler 300x300 cm, det nederste 330x600. Bildene er på sørvegg  i underetasjen i glassgård mellom bygg B og C. 


 


Annebeth Meldal

Utsmykking i lobby underetasje i mellom a og B-blokk og 1. og 2. etasje gang i B-blokk (helsefagbygg fra 2000):

Kunstnerens egen redegjørelse: 
Ettersom gjenstandene allerede har en historie har jeg prøvd å gripe tak i begrepet "Tid". Tittelen er: "Jeg så et bilde - et portrett av en gjentakelse".

Livet består av utvidelse, forminskelse, glede og sorg, fødsel og død. Ideen er at vi skal kunne oppleve fødselen, livet og døden uansett i hvilken retning du går. 

De små lystavlene med stjernebildene, morkaken og klokken stadfester en hendelse mens det imellom er rørelsen, livet med lære, dets hjelpemidler og gjenstandenes utvikling. Mellom stjernebildene er det hver dag en strøm av hendelser. 

To forskjellige mennesker ser aldri noe på samme måte. Derfor har jeg valgt en helt rød tavle - rød fordi den fargen i det minste oppleves som både negativ og positiv. En farge som er ladet på mange områder. 

Den andre lystavlen på denne veggen er av blodceller som ensbetydende oppfattes som liv. 

Tavlene i gangen i 1. og 2. etasje tar for seg helt konkret noen av sykepleierens gjøremål. Inntak og uttak. Og blir kalt: Temaer fra 1 til 5. Boksene under beskriver noen av gjenstandene som er på tavlen. Eks: Foto på den ene lystavlen er av smaksløker, og derfor temaet mat. 
 
 

Elise Storsveen: 

Et nesten vanlig liv 1 og 2

Utenfor auditorier i nybygg for avdeling Helsefag. 

Begrunnelse for motivvalg i fotografisk utsmykning av gangsone utenfor auditorium: 

I disse rommene oppholder man seg først og fremst mens man venter på at en forelesning skal starte eller i en pause. Jeg har derfor valgt å ha motiver som også kan gi en slags mental pause ved at de ikke er fagrelaterte, men heller gir assosiasjoner til fritid og privatliv. 

Situasjonene på bildene er såpass generelle at mange ulike mennesker kan gjenkjenne elementer fra sitt liv.  Det er enkle og ganske banale handlinger som de fleste vil være kjent med på en eller annen måte, men ikke så private at det virker påtrengende å kikke gjennom nøkkelhullene. 

Nøkkelhullene forsterker ideen om at man et øyeblikk kan fjerne seg litt fra skolesituasjonen, ved at man kikker ut av rommet og inn i en helt annen verden. 

Om handlingene i bildenee vil være gjenkjennbar for folk flest vil nok interiøret og rekvisittene rundt figurene være langt mer eksotiske. Fargene og detaljene i bildet representerer absolutt ikke et vanlig hjem og vil på den måten gi tilskueren en opplevelse av å se noe annet enn det dagligdagse. 

På denne måten håper jeg at bildene vil fungere som en kort påminnelse om at livet handler om mer enn bare jobb. Og at studentene i et lite øyeblikk skal få muligheten til å drømme seg litt bort før man igjen kaster seg over fagrelatert informasjon. 

Elise Storsveen.

Lars Strand: 

Utsmykking av auditorium i underetasje, 1 og 2. etasje 

De tre auditoriene vil få et større verk hver. Hvert av verkene består av fire-fem paneler, utført med akryl på lerret. Panelenes størrelse vil være forskjellige, og variere med en lengde på 215-260 cm og bredde på 15-40 cm og med en tykkelse på 4 cm. Tykkelsen gjør at maleriet tenderer å oppfattes som objekter på veggen. Det gjennomgående temaet er de geometriske formene som bygges opp med de forskjellige "formede" panelene. Panelenes form tar utgangspunkt i et samspill med rommenes arkitektur. Hoveddelen av panelene vil være svarte, og den siste er malt med en kontrasterende farge i forhold til tekstilene (stolene). 

Det kan være fristende å bruke den amerikanske kunstneren Frank Stellas vel- og misbrukte uttrykk: "What you see is what you get". Med andre ord at det ikke er annet enn akkurat det du ser, form og farge. Gjennom det "enkle" formspråket kan en relatere arbeidene i henhold til den modernistiske kunsthistorien og de formale problemstillinger som gjelder modernismens regelverk, men jeg er opptatt av å belyse referansene til perseptuell gjenkjennelse og til tegnforståelse, arealbegrensninger, mer eller mindre skjulte systemer som finnes rundt oss i samfunnet. Gjenkjennelse kan oppstå av urbane referanser (arkitektur, logoer, reklameskilt, veisystemer etc.) men den kan også oppstå av "slektskapet" og de interne referansene i bildenes serielle presentasjon og montering i rommet. 

Å bruke termen kunst om disse bildene vil sikkert provosere enkelte. I utgangspunktet synes jeg at det er fint å kunne provosere noen med maleri i år 2000, men det er ikke mitt fremste ønske.  At bildene ikke inneholder direkte fortellinger eller tradisjonelle figurfremstillinger, innebærer ikke at de er tomme for innhold. Tvert imot. Men det er du som må skape meningen med bildene med det du har inne i deg. 

Hva betreffer utsmykkingen på Høgskolen i Vestfold, avd. helsefag, tror jeg at referanser kan finnes i diagrammer, en eller annen merkelig (?) form for journalføring eller annen statistikk. Den ene panelen som har en annen farge enn de øvrige - er det beviset på at noe ikke stemmer, eller er det kanskje de svarte "døde elementer"? For andre kan  kanskje den ytre formen og nærheten til havet gi assosiasjoner til fartøyer, eller logoer til rederier. 

Det ene behøver ikke å være mer "rett" enn noe annet. Man kan selvfølgelig også si at det her bryr jeg meg ikke om, og at det er tull alt sammen. Jeg mener dog at i likhet med de "rare" mennesker som er interessert i ting som fotball, blindtarmoperasjoner eller naturmedisin, må vi ikke alltid være enige om sakenes tilstand. Jeg håper at utsmykkingen kan gi grunnlag for mange berikende diskusjoner. 

Lars Strand
 

 
.
-

- - - -

-
 
- -
Høgskolen i Vestfold   -   Biblioteket   -   Toppen av siden  
- -