- Biblioteket      
Høgskolen i Vestfold (HVE)
-
 
-
- HVE > Biblioteket > Arkiv > Notat om bibliotektilbud til eksterne brukere
Bibsys/HVE - Mitt Bibsys - Forskdok -  Bibsys emneportalen
-
 

Biblioteket - Borre:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: bib.borre@hive.no
   Telefon: 33 03 11 45

-

Biblioteket - Eik:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: bib.eik@hive.no
   Telefon: 33 03 13 30

-

Kopisenteret:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: kopisenteret@hive.no
   Telefon: 33 03 10 85 -

Sist oppdatert:
   23. juni 2003
   nettbibl@hive.no
    

.

. Arkiv: Notat om bibliotektilbud til eksterne brukere (1998)

av hovedbibliotekar Lars Egeland, HVE
 

Problemstilling

Høgskolens bibliotek yter tjenester overfor en rekke grupper eksterne brukere. Dette er tjenester som ytes gratis til sluttbruker, uten at vi i dag har avtaler med noen eksterne brukergrupper om refusjon for bibliotektjenester. Dette er derfor tilbud som Høgskolen i Vestfold i dag betaler.

Høgskolen bør vurdere i hvilken grad man ønsker å yte slike tilbud. Spesielt aktuell er problemstillingen når den gjelder bibliotektilbud til andre utdanningsinstitusjoner som selv ikke etablerer egen bibliotektjenester.
 
 

Definisjoner:

Moderinstitusjon er bibliotekets eierorganisasjon, f.eks. Høgskolen i Vestfold
Biblioteket er den delen av moderinstitusjonen som leverer bibliotektjenester.
Ekstern brukergruppe er en organisert gruppe som ønsker bibliotektjenester fra moderinstitusjonens bibliotek. Den eksterne brukergruppen kan være en organisasjon, stiftelse, aksjeselskap o.l.
 

Forholdet til gratis bibliotektjenester

Storparten av norske fagbibliotek leverer i dag de fleste av sine tjenester gratis, også til eksterne brukere. Som oftest dreier det seg om offentlig finansierte bibliotek, der det å yte generelle bibliotektjenester til allmennheten, på bibliotekets fagområde, er en del av bibliotekets/ institusjonens målsetting.

Ingen del av tjenesteproduksjonen er gratis for et fagbibliotek, selv om de fleste tjenester vanligvis stilles vederlagsfritt til rådighet for sluttbruker. det er biblioteket selv som må sørge for budsjettmessig dekning. Dette gjør at om en bruker fra en ekstern brukergruppe, skal få vederlagsfrie bibliotektjenester må hun enten tilhøre en organisasjon som dekker kostnadene, eller biblioteket må få dekket merkostnadene fra egen organisasjon.

Det er en utbredt forventning om gratis bibliotektjenester. Det har sammenheng med at enkeltpersoner er vant med gratis bibliotektjenester til dekning av personlige behov, f.eks. gjennom folkebibliotekene. Men heller ikke disse tjenestene er gratis, de dekkes av kommunene som eier folkebibliotekene.
 

Hvem er Høgskolens eksterne bibliotek-brukere:

- Folkeuniversitetets studenter:  Utlån av bøker fra våre samlinger, fjernlån.

- AKUs studenter: ( AKU: Avdeling for kompetanseutvikling = selger undervisningstjenester ved å arrangere årskurs, deltidsutd. mm.)
Utlån av bøker fra våre samlinger, fjernlån. Betjening av studenter ved AKUs desentraliserte tilbud.

- Enkeltpersoner i distriktet som har behov for bibliotekets tjenester.

- Studenter ved andre universitet og høgskoler:  F.eks. hovedfagsstudenter ved UiO, UiT osv.

- Forskningsstipendiater / doktorgradsstipendiater med kontor ved Høgskolen i Vestfold, men med tilhørighet til Universitet i Oslo.

- Andre bibliotek. Tradisjonelt har dette vært basert på gratistjenester mellom bibliotekene. Det betyr at hvert bibliotek selv betaler porto for bøker man låner ut eller for returen av bøker som har vært innlånt. Det samme gjelder for tidsskriftskopier. Ingen offentlige bibliotek har til nå krevd betaling for å låne bøker til andre bibliotek.

Det er en økende praksis å ta betalt for kopier. Det dreier seg om små beløp, men om mange fakturaer. En kopi kommer raskt  opp i en pris av 30-70 kr.

Høgskolen i Vestfold er netto mottaker av bøker og kopier fra andre bibliotek. Vi bør derfor lengst mulig være interessert i at dette er en gratistjeneste.
 
 

Høgskolen i Vestfolds bruk av andre bibliotekressurser:

Folkebibliotek i distriktet

Vi har ikke klare tall, men vet fra brukerundersøkelser  at våre studenter i stor grad bruker folkebibliotekene på sine hjemsteder. Våre studenter bruker folkebibliotekene mer, enn folkebibliotekene bruker oss.
Folkebibliotekene er altså netto leverandører av bibliotektjenester til Høgskolen i Vestfold, også om man skulle betrakte alle eksterne enkelt-brukere fra distriktet som folkebibliotekenes ansvar.
Det bør derfor ikke være aktuelt å rette krav om økonomisk kompensasjon mot folkebibliotek, eller å bidra til å presse brukere over fra oss til folkebibliotekene.
 
 

Andre fagbibliotek

Høgskolen i Vestfold er netto mottaker av tjenester fra andre fagbibliotek. Det er særlig  Universitetsbibliotekene som er store leverandører av informasjon til Høgskolen.
Det bør derfor ikke være aktuelt å rette krav om økonomisk kompensasjon mot moderinstitusjonene til andre høgskolebibliotek og Universitetsbibliotek. Dette kan selvfølgelig endre seg hvis det skulle bli krevd større grad av betaling for fjernlån.
 
 

Hvem er det som ikke bidrar ?

Det er et bytteforhold når det gjelder bibliotektjenester. Bytteforholdet omfatter følgende kategorier eksterne brukere:
- Eksterne enkeltlånere i distriktet som har behov for et spesialisert fagbibliotek. Disse kan defineres som folkebibliotekenes ansvar. Vår tjeneste overfor dem er imidlertid mindre enn folkebibliotekenes tjeneste overfor Høgskolens studenter.
- Studenter ved andre universitet/ høgskoler / stipendiater. Disse bør være ansvaret til utdanningsinstitusjonen hvor de avlegger sin eksamen. På den annen side er Universitetsbibliotekene netto leverandør av tjenester til oss, en tjeneste som  lager et bytteforhold i  fortsatt i vår favør, så lenge det ikke blir mer vanlig med betaling for fjernlånstjenester.
- Folkeuniversitets-studenter. Folkeuniversitet tilbyr studier, men har ingen organisert bibliotektjeneste knyttet til sine studier. Deres studenter bruker folkebibliotek og fagbibliotek til å løse sine biblioteksbehov. Selv bidrar de ikke med noe i noe bytteforhold.
- AKU-studenter. De bruker bibliotekets tjenester  og betaler studieavgift til Høgskolen i Vestfold . Høgskolen har ikke diskutert om denne avgiften også skal omfatte bibliotekstjenester. Bibliotekets budsjetter har aldri vært sett i sammenheng med omfanget av AKU-undervisning. AKU skal gå med overskudd, men kostnadene som bibliotekstilbudet til disse studentene medfører, går ikke fram av AKUs regnskap fordi tjenestene i dag dekkes av Høgskolens ordinære bevilgning til biblioteket.

Men så lenge AKU-studentene betaler studieavgift og får studiekort fra Høgskolen i Vestfold, må de anses på lik linje som andre studenter i høgskolen. Det betyr at de har krav på et likeverdig bibliotektilbud. Høgskolen må derfor regne AKU-studentene med når det gjelder biblioteksbudsjett og biblioteksplanlegging.
 

Konklusjon

Det er håpløst å sette en pris på all utveksling av informasjon, mellom høgskoler, mellom ulike bibliotektilbud. Det vil bety et system a la sykkehusvesenets gjestepasientoppgjør, men om beløp som er atskillig mindre enn kostnadene ved et sykehusdøgn. Det vil fort føre til at prisen på den enkelte tjenesten blir så høy at den vil komme i strid med ønsket om å spre informasjon. Kostnadene ved administrasjon av et slikt system, kan lett bli høyere enn beløpene som skal fordeles.  Dessuten er det slik at grunnlagskostnadene ved bibliotekene er relativt høy. Lav produksjon vil derfor føre til høye enhetspriser, høy produksjon til lave enhetspriser. Det er derfor samfunnsøkonomisk hensiktsmessig  å sørge for høy utnyttelse av de samlede biblioteksressursene.

En må derfor konsentrere seg om bytteforholdet i tjenester. Det betyr først og fremst at alle må bidra med noe i et solidarisk nettverk. Første punkt på dagsordenen blir derfor å konsentrere seg om de som i dag ikke bidrar i det hele tatt.
 
 

Om noen av bibliotekets tjenester:

Utlån av egen mediesamling:

Riksbibliotektjenesten beregner i gjennomsnitt en fornying av en boksamling hver 10 år. En bok har alstå i gjennomsnitt en levetid på 10 år. Høgskolen i Vestfold har et høyt utlån, slik at gjennomsnittlig utlån for en bok vil være ca 8 i bokas levetid.

Her er det selvfølgelig store variasjoner. Mange bøker har en levetid på langt over 10 år fordi de har et innhold som ikke foreldes. Mange bøker blir kanskje bare lånt ut en gang hvert 10 år, mens det er kontinuerlig etterspørsel etter andre bøker.
 

Pensumbøker

Bøker som er pensum i ulike fag, er særlig etterspurt. Det er ikke uriimelig at mange ønsker å få pensumbøker gratis  når  alternativet er full pris i bokhandel. Ulempene ved bibliotekbøkene er at man bare kan beholde dem en begrenset tid.
Pensumbøker blir valgt til pensum fordi de ofte gir en god framstilling av et emne. De vil derfor være aktuelle også for andre brukere enn de som tar et studium hvor boka står på pensumlista. Som gode fagbøker vil de ofte være det rette svaret på informasjonsspørsmål rettet til biblioteket, og må derfor være tilgjengelige for lånerne.

Jeg har personlig liten sans for moralisering over hva låneren skal bruke informasjonen til. Vår oppgave er å stille informasjon til rådighet, selvsagt begrenset innenfor de økonomiske rammene vi opererer innenfor. Denne rammen gjør at vi må legge begrensinger på svært etterspurt litteratur, enten den heter pensumlitteratur eller er etterspurt av andre grunner. Denne begrensinga går ut på at låneren må akseptere f.eks. kortere lånetid, og at låneren må akseptere å vente på å få boka.
 

Egen samling / fjernlån

Vi har både et overforbruk og et underforbruk av fjernlån i Norge. Vi har et underforbruk av fjernlån av spesialisert informasjon. Når det finnes spesialisert informasjon i bøker f.eks. bare i et norsk høgskolebibliotek, må det være et mål at denne informasjonen skal kunne stilles til rådighet for hele landet.
Samtidig er det en stor mangel på eksemplarer i norske bibliotek. Vi kan ikke løse denne mangelen på eksemplarer ved å låne fra hverandre, hvis ingen kjøper inn informasjonen og oppbevarer den. Elektroniske løsninger kan sannsynligvis i framtida bidra noe til en løsning, men vi kommer ikke unna det faktum at noen må oppbevare informasjon for at andre kan finne den.

Det betyr at bibliotekene må oppmuntres til å styrke sine egne mediesamlinger, både av spesialisert litteratur til disposisjon for fjernlån til andre bibliotek, og grunnlagslitteratur i nok eksemplarer for å hindre unødig fjernlån fra andre.
 

Endelig forsøk på konklusjon

Det må være et mål å sikre det solidariske nettverk mellom informasjonsleverandører så langt som mulig. Det betyr at utveksling av informasjon og tjenester til ulike sluttbrukere ikke bør bli gjenstand for kompliserte avregninger og byråkrati.  Høgskolen i Vestfold bør derfor fortsatt yte tjenester til de som er med i byttehandelen  med tjenester i informasjons/ bibliotekssektoren.

Høgskolen har imidlerid ikke forpliktelser overfor institusjoner/ grupper som selv ikke avsetter midler til bibliotekstjeneste. Det betyr at vi snarest må komme til en enighet/ avklaring når det gjelder Folkeuniversitetet. Enigheten kan gå ut på at vi avslutter tilbud til disse gruppene ( noe som ikke er ønsket fordi vi da skyver oppgaver over på folkebibliotekene ) , eller at vi  inngår avtale om en økonomisk kompensasjon.
 
 

 

 

 
.
-

- - - -

Arkivstempel - dette dokumentet er ikke lenger aktuelt, men arkivert.
Dette dokumentet er gått ut på dato og arkivert.

-
 
- -
Høgskolen i Vestfold   -   Biblioteket   -   Toppen av siden  
- -