|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utviklingen i høgskolebiblioteket de siste 10 årene10 år er vanligvis ikke historie - men når det gjelder hva som har skjedd i bibliotekene så er det nesten å sammenligne med et dykk ned i steinalderen. For ti år siden var det fire bibliotek i det som nå er Høgskolen
i Vestfold:
Jeg begynte i stillingen som bibliotekar på Tønsberg Maritime Høgskole i 87. Jeg hadde ikke mye data-kompetanse, men her var det meningen å begynne å bygge opp en data-katalog. Det var kjøpt inn en såkalt bærbar IBM-pc som jeg tror kosta over 50.000 kr. og hadde 256 kb ram. Min PC nå har nesten fire hundre ganger så mye ram. Skjermen var ca 12x12 centimeter i oransj og svart, hele kassa ligna på en stor gammel symaskin. Vi hadde mikro-polydoc i likhet med HIH, men gikk over til det nye programmet Mikromarc som ble en standard i høgskolene ved at også Sykepleierskolen og Eik startet med Mikromarc. Det regionale høgskolestyret satte ned et biblioteksprosjekt som skulle samordne og styrke bibliotekene i den høgere utdanningen. Vi var fast bestemt på at i den gruppa skulle det ikke sitte bibliotekarer, men bare ledere fra de enkelte skolene. Gruppa hadde et møte, der ble det opprettet en faglig støttegruppe med bibliotekansatte. Vi hadde møter, og vi fikk penger. Eik hadde ikke pc - men fikk bevilgning til det ved at vi gikk til rektor Ålvik og gjorde en deal på at biblioteket fikk like mye av den sentrale potten som Eik selv ville bevilge. Tilsvarende skjedde med Sykepleierskolen. I 1991 flyttet Tønsberg Maritime Høgskole og Horten Ingeniørhøgskole sammen på Bakkenteigen, og ble til det som het Høgskolesenteret i Vestfold. Omtrent samtidig skjedde det to teknologiske sprang: Flerbrukersystemene kom, og nettverkene. På høgskolesenteret fikk vi en base som alle ansatte kunne søke i, og vi hadde til og med cd-rom i nettverk, blant de første i landet. Sjøl bytta jeg jobb i 1992 - og flyttet fra Høgskolesenteret til Eik. Eik hadde i en tid lidd under personalmangel. Som det største av bibliotekene, var det også det biblioteket hvor det var tyngst å innføre automatisering. Men ledelsen var innstilt på at det skulle skje en opprusting. Biblioteket fikk i løpet av kort tid utvidet personalet fra i realiteten to halve stillinger til 3 hele faste stillinger i tillegg til engasjementsstillinger. I løpet av et års tid var det meste av mediesamlingen på Eik enten rehistrert i databasen - eller kassert. I likhet med biblioteket i Borre - innførte vi på Eik, samtidig utlån med strekkoder og tyverisikring av samlingen. I 1994 kom den store høgskolereformen hvor 98 statlige høgskoler ble 26. I Vestfold betød det at Eik, Høgskolesenteret og Vestfold Sykepleierhøgskole ble til Høgskolen i Vestfold. En del forutsetninger ble da lagt for bibliotektjenesten. Nemlig at ingen skulle få dårligere tilbud - og at tilbudet skulle være likt på de ulike studiestedene. Det ble også fra departementet forutsatt at høgskolebiblioteket skulle ledes av en hovedbibliotekar. Høgskolene ble tildelt en del nye stillinger, som det ble forutsatt skulle dekke behovene i biblioteket. Slik ble det ikke prioritert i HVE, det ble ikke opprettet noen ny stilling. Samtidig med høgskolereformen kom det økonomiske tilbakeslaget for høgere utdanning som gjorde at vi gikk inn i et par magre år. Førstekonsulent Sissel Andrup ble konstituert som bibliotekleder, men ba om avløsning etter et års tid. Jeg ble da konstituert, og var det fram til jeg tiltrådte fast stilling som hovedbibliotekar i 1996. Sammenslåingas krav om likt tilbud gjorde at vi måtte gjøre
noe på Sykepleierhøgskolen. Bemanningen der var fortsatt en
halv stilling, men med noe engasjement i tillegg. I tillegg hadde vi også
en person på arbeidsmarkedstiltak. På dugnad ble sykepleierhøgskolens
bøker tyverisikret og alle fikk strekkoder slik at biblioteket kom
på nivå med de andre. Det innebar samtidig at biblioteket ikke
lenger kunne stå ubetjent. Det var en bøyg for mange.
Vi fikk utvidet stillingen på avdeling helsefag som ble det nye navnet
- til hel stilling som avdelingsbibliotekar.
Status for høgskolebiblioteket i dagI 1997 viste regnskapet et forbruk på litt over 2 millioner i tillegg til 10 faste stillinger. De tre bibliotekene hadde 271.647 besøk. Utlånet var på nesten 61.000. Av dette hadde Eik litt over halvparten, mens Eik i 92 hadde ca 5.000 utlån. Også utlånet ved Borre har økt, mens utlånet på helsefag har eksplodert. Vi har hatt kraftig utlånsvekst hvert år - i likhet med de aller fleste andre høgskolebibliotek. Mediesamlingen har ikke vokst - den ligger på litt over 50.000 enheter.Teknologisk har det skjedd mye. Vi gikk altså over til Mikromarc mot slutten av 80-tallet, og ble etterhvert et utstillingsbibliotek for Mikromarc. Vi tok i bruk alle deler av systemet, altså katalog, opac, og kombinerte det med CD-rom. Det var imidlertid klare føringer fra KUF om at høgskolebibliotekene skulle ta i bruk Bibsys. Vi tok oss god tid, fordi vi hadde et system som fungerte. Høsten 1997 konverterte vi Eiks samling til Bibsys, og kort før årsskiftet var også Borre og Tønsberg på plass. Arbeidet avsluttes med oppretting av poster i disse dager. Overgangen til Bibsys var også et teknologisk paradigmeskifte
for oss. Det betør at vi nå satser fullt og helt på
vev-teknologi. Alle våre veiledninger, alt om biblioteket, alle ressurser
for ansatte og studenter er å finne på vev-en. Vi har nå
et 40-talls pc-eri bibliotekene som vi stadig strever med å holde
oppdaterte, men våre ressurser er tilgjengelig over alt hvor en maskin
er koblet til internett. Vi satser på fulltekst-ressurser og har
inngått avtaler med Encyclopedia Britannica, Lloyds list, Atekst/NTB
og er med på RBTs fellesavtaler. I tillegg har vi satset på
å utgi egne publikasjoner. Vi er ansvarlige for høgskolens
skriftserie, og digitaliserer lokalhistorie for nett-utgaver. Biblioteket
har etterhvert også fått ansvaret for forskningsdokumentasjon
i høgskolen.
Norsk Institutt for Forskning om Undervisning
(NIFU) offentliggjorde nylig en undersøkelse blant alle faglig ansatte
ved høgskolene. Undersøkelsen var en del av evalueringsprosjektet
av høgskolereformen og de ansatte ble bedt om å vurdere ulike
administrative funksjoner ved høgskolene. Ikke overraskende fikk
mange av de fellesadministrative funksjonene heller dårlig score
- med under halvparten som var fornøyd med tjenestene. Bibliotekene
utmerket seg imidlertid med svært god kritikk, og blant alle bibliotekene
var det et bibliotek som utmerket seg med 100 % fornøyde brukere
- nemlig høgskolebiblioteket i Vestfold. Vi tar det som et godt
tegn, selv om vi vet at tallene kan tolkes på mange måter.
Ikke minst har det med hvilke forventninger de ansatte har til biblioteket.
Noen perspektiver framoverVi stor foran en stor ekspansjon i etter- og videreutdanning, uansett
hva som blir den politiske utformingen av reformen.
Det vil bety at vi må planlegge digitale tilbud i et virtuelt bibliotek som deler av tilbudet til mange studenter. Men det betyr også at vi må planlegge for tverrfaglige møtesteder - det jeg vil kalle arbeidsfellesskap i den digitale tidsalder. Et slikt møtested er biblioteket i den utvidete utgaven som kalles for læresenter eller læringssenter. Sommeren 1999 flytter avdeling helsefag til Borre. Det bygges en ny
fløy til avdelingen, men det vil ikke skje vesentlige endringer
i biblioteket. Det satser vi imidlertid på i 2002 da Avdeling for
Lærerutdanning etter planen skal flyttes. Det dreier seg ikke bare
om en flytting, men om en utbygging av høgskolen.
Se
funksjonsanalyse for Læresenter ved HVE
|
|
|
|
|
|||||||||
|
|
|
||||||||||