HVE Biblioteket Nyheter Søk Baser Pekere Adresse

Har læreren noen betydning for studentenes læring i framtidens kunnskapssamfunn?

Av Lars Egeland, hovedbibliotekar Høgskolen i Vestfold

Innledning på temadag om lærerrollen 24. Mars 1999

Arr: Det regionale FoU-utvalget for helsefagavdelingene i Østfold, Vestfold, Telemark og Buskerud.

 

Det er et dristig – men meget relevant spørsmål som stilles: Har læreren noen betydning for studentenes læring i framtidens kunnskapssamfunn.

Svaret er avhengig av lærerne – det er ikke selvsagt at de beholder eneretten i utdanningsinstitusjonene på verken faglig innhold eller pedagogikk.

Men hva vil karakterisere framtidens kunnskapsamfunn ?

Hva er trendene når det gjelder utdanning:

  • Større andel av ungdomskullene tar høyere utdanning. For øyeblikket ligger vi faktisk på over 50 % av kullene.
  • Utdanningen slutter ikke – behovet for videreutdanning øker. Kunnskapsproduksjonen vil skje hurtigere. Det betyr at behovet for faglig oppdatering i yrkeslivet vil øke – og at det ikke alltid er så viktig å lære fakta, men å lære metoder for å tilegne seg kunnskap og å holde seg oppdatert.

Yrkeslivet vil stille større krav til samarbeidsevner, metodiske evner enn til rein kunnskap. Det vil kreve selvstendige studenter som igjen setter krav til en pedagogikk som ikke skaper umyndiggjorte mennesker.

I økonomien ser vi at økonomisk vekst nå i større og større grad blir knyttet til vitenproduksjon, til produksjon av tegn og symboler – i skrift, bilder, film – på bekostning av den betydning den tradisjonelle industriproduksjonen har hatt.

Jeg ser at det har vært en diskusjon mellom departementet og det norske høgskolerådet som nå har konkludert med at ressursene pr. student har blitt redusert etter at vi fikk høgskolereformen. Noen annet ville overraske meg mye. Vi har hatt en enorm ekspansjon i høgskolesektoren i samme tid – hvor elitepreget ved høyere utdanning holder på å bli endret. Det ville være et brudd med alle trender i hele den vestlige verden hvis vi tror at økonomien pr. student vil klare å holde tritt med ekspansjonen i høgere utdanning.

Ny teknologi i form av IKT kommer. Det vil ha betydning for læringen. Det vil være med å kunne bryte geografiske skiller, redusere betydningen av enkelte handikapp, og invitere til nye læringsmetoder.

Så hva er utfordringene:

  • Vi må endre ressursbruken fordi vi får mindre ressurser pr. student.
  • Vi må endre pedagogikken for å få effektiv læring i forhold til nye ressursrammerog å tilpasse pedagogikken til samfunnets nye krav når det gjelder metoder og informasjon.
  • Vi må ta i bruk ny teknologi.

--

Vi var en gruppe fra Høgskolen i Vestfold som besøkte noen læringssentra i England før jul. Vi traff Graham Bulpitt som på mange måter er ideologen bak læringssentrene eller læringsressurssentrene som har kommet i England nettopp som svar på de utfordringene jeg har skissert.

Vi spurte Bulpitt om lærernes hverdag har endret seg mye etter etableringen av læringssenteret ?

Nei, sa han. Lærerne driver med det samme som før. Men de er ikke så viktige for studentenes læring lenger. Nye grupper har kommet på banen. Han beskrev en virkelighet som ikke er noe vi burde ønske oss. Lærerne hadde stilt seg utenfor mye av de endringene som skjedde i universitetet.

Læringssenteret skal slik jeg oppfatter det, være et sted som samler ressurser som ikke har med tradisjonell undervisning å gjøre. Ressurser som stilles til rådighet for studentenes egen læring. Studentenes egen læring er selvfølgelig et svar på reduserte ressurser, men i høyeste grad også et svar på samfunnets nye krav: Selvstendige studenter som lærer metoder for å tilegne seg kunnskap, til å holde seg oppdatert, som stiller kritiske spørsmål.

I læringssenteret møter studentene mennesker med ulik profesjonell bakgrunn: Pedagoger, IKT-folk, informasjonsspesialister og bibliotekarer. De arbeider sammen i team hvor de bruker de metodene som man vil at studentene skal lære, og som det forventes av dem at de behersker når de kommer i arbeidslivet.

Det ble spennende team. Bibliotekarene var vant med å skaffe til veie allerede produsert kunnskap, lagre den og finne den igjen. IKT-folkene kunne ta i bruk ny kommunikasjons- og læringsteknologi. Pedagogene kunne være med å produsere den kunnskapet som evt. Ikke bibliotekarene alt hadde skaffet til veie. Sammen ser jeg at det kan bli uovervinnelige læringsteam.

Jeg fikk inntrykk av at avtaleforhold som for eksempel angående arbeidstid etc. gjorde at de fleste lærerne stilte seg utenfor disse prosessene. Deres arbeidsavtaler var knyttet til antall forelesninger osv., ikke til å være til stede å jobbe sammen med studenter og andre kolleger.

Det er altså slik at læreren i den tradisjonelle betydningen som vi opplever den i våre høgskoler, ikke nødvendigvis vil ha noen sentral betydning for studentenes læring. Men pedagogikk vil være viktig, men lærerne vil ikke ha noe enerett på pedagogikken.

Den tradisjonelle forelesningen er en utsatt øvelse. Den kan effektiviseres ved at man bruker storforelesninger, video, cd-rom forelesninger osv. Dermed kan man for eksempel skaffe de aller beste foreleserne. Treningsprogrammer og digitale læremidler er også muligheter. Hvis lærerne vil knytte sin framtidige betydning til undervisningen – er framtida usikker.

Men hvis lærerne vil knytte seg til den faglige veiledningen og tilretteleggingen av læring er framtida mer lys. Det vil bety en endring av lærerrollen. Lærerne vil måtte lære seg mer om pedagogiske metoder og om metoder for informasjonssøking og kildekritikk.

Læringssenteret er et fysisk sted for slik veiledning. Et annet sted er det virtuelle læringsrommet med veiledning og læring via nettet.

Dette vil trolig sette nye krav til avtaler etc. Markedshøgskolen opererte i hvertfall tidligere med følgende inndeling av ansatte:

  • Administrativt ansatte
  • Faglig ansatte som inkluderte det vi i dag kaller lærere, forskere, IT-folk, bibliotekarer
  • I tillegg kom et stort antall undervisere. Det kunne være faglige ansatte, men i stor grad var det forelesere som kom inn fra arbeidslivet.

Jeg tror altså at lærerrollen vil måtte endre seg mye. Hvor stor betydning lærerem vil ha i framtida er avhengig av hvor mye man kan endre lærerrollen. Vi har med kraftige politiske, men først og fremst økonomiske prosesser å gjøre. Det er ingen løsning å knuse spinnemaskinene.

 

topp

Biblioteket Nyheter Søk Baser Pekere Adresse
Ansvarlig: Lars.Egeland@hive.no