Adizes, Ichak, professor, spesialist i
bedriftsledelse i USA. Har bl.a. utgitt boka "Lederens
fallgruver".
Et hovedpoeng er hvordan organisasjoners livssyklus
til forveksling kan te seg som menneskers. Fra
frieriet
(planleggingsstadiet) går man via fødsel og moden alder
til skumringen (den aristokratiske
organisasjon), glir over i
byråkratiet/seniliteten og konkursen .
Adizes starter med barne- og ungdomsårene etter at babyen
har overlevd de kjærlige omfavnelser
som nesten kan kvele
den unge spire. Hvem ser ikke for seg tenåringens hyppige endringer
og de sekstre konfliktene ? Neste stadie er det mer modne stadiet, med
kunnskaper, fast kurs, ofte et ønske om å bevare det man har
oppnådd. Nyde utsikten fra toppen. Det er starten til undergangen. Etter
hvert selges det mindre. Aristokratiet trøster seg til at
problemene forsvinner av seg selv. Navnet er godt. Kundene trenger
oss, heter det gjerne. Så nærmer man seg pensjonsalderen.
Byråkratiet og klikkvesenet gjør seg gjeldende -
på møter
er det et yndet tema å finne frem
til "ukens banditt". Byråkratiet stivner mer og mer,
ingen finner frem utenfra, seniliteten er et faktum og det er bare
et lite skritt videre til konkursen.Dødsprosessen for store
organisasjoner kan ta flere generasjoner, påpeker Adizes.Fornyelse
må til. Den lykkes best mens man er i vekst og har nok til
alle. Adizes mirakelkur består i at oppgaver desentraliseres
på dette stadium.Forandringer er nødvendige hvis organisasjonen
skal være velledet i det lange løp. Konkflikter
er
ønskelige.
Fra et intervju i Aftenposten med Adizes:
Hos skandinaviske ledere
ser Adizes en klar svakhet: De er for redde for konflikter. - Konflikter
er ikke bare naturlige. De er også nødvendige. En leder som
er redd konflikter, er en dårlig leder, sier Adizes, som igjen
understreker at det er gjensidig tillit og respekt som gjør konflikter
til noe positivt. Mangler dette, blir
konfliktene destruktive.
-
Det dere har her i Skandinavia, som jeg mener er deres største
naturressurs, er nettopp den
kulturen dere har for tillit og
respekt. Sier Adizes og trekker frem en lokal skikk for å illustrere
hva han mener:
- Dere har som vane å gi
hverandre kniver i gave. Hvis du kan gi meg en gave som jeg kan
drepe deg med, forteller det svært mye om tillit.
Adizes lederroller: PAEI
- Produsentrollen : Skape ressurser, betjene kunder, fagmannen
-
Administratorrollen: planlegge, koordinere, kontrollere, få systemet til
å fungere
- Entrepenørrollen: kreativitet, finne nye
løsninger, være sikikovillig og initativrik
- Integratorrollen:
få medarbeidere til å fungere som team
Lederrollene har sitt uttrykk i fem autrerte lederroller:
- den
ensomme ulv : (Produsenten)
- byråkraten ( Administratoren)
-
brannstifteren ( Entrepenøren)
- Supermedløperen
(Integratoren)
- Nullet (ingen utpreget egenskap)
Arbeidsgivers styringsrett er retten til å tilsette og si opp sine arbeidstakere og til å organisere, lede og fordele arbeidet (dvs. si hvem som skal HVA, HVOR, NÅR og HVORDAN)
Styringsretten begrenses av lover og avtaler.
Lover:
Arbeidsmiljøloven, ferieloven, tjenestemannsloven, likestillingsloven,
offentlighetsloven, forvaltningsloven mm.
Avtaler: Tariffavtaler :
Hovedtariffavtalen ( Omfatter både lønns- og arbeidsvilkår og
andre arbeidsforhold som medbestemmelse) og særavtaler (f.eks.
reiseregulativ og særavtaler i virksomheter)
Benchmarking (etter Redse):
Målinger/
sammenlikninger i forhold til:
- tidligere oppnådde resultater
-
best i klassen
- gjennomsnitt av alle
Forsiktighetsregler:
- det
må være data fra en homogen gruppe
- de må deles opp
på antall hoder
- data må redigeres nøye
- data fra
flere år må brukes
Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.
Byråkrati - karakteristika ( etter Nygaard) Se også Weber
-
Faste kompetanseområder
- Hierarkisk oppbygging
- Grunnlaget for
virksomheten er dokumentene
- Bestemte kvalifikasjonskrav
- Kontinuerlig
forvaltning
- Ingen individuell behandling
- Adskilt fra eierne i privat
forvaltning, atskilt fra politisk styring i off. forv.
- Ingen individuell
behandling
- Et gitt regelverk og tjenestevei.
Betingelsene for et
effektivt byråkrati er stabile forhold, kjente oppgaver som er oppdelbare.
Fordelene er kontinuitet, nøyaktighet, rettferdighet, forutsigbarehet.
Endring i organisasjoner:
Spørsmålet om endring har
alltid vært sentralt for teoretikere innen ledelse- og
organisasjonsutvikling. Tidlige studier fokuserte på en antatt motstand
mot endringer blant ansatte. Slik ebdringsmotstand kan imidlertid
overvinnes ved at de som berøres av endringene trekkes inn i arbeidet.
Men man har også oppdaget at endringsledelse er en oppgave som ikke tar
slutt og som innbefatter en kompleks poilitisk prosess som krever mye ledelse og
ressurser.
Den mest utbredte teoretiske modellen for endring i organisasjoner ble utviklet i 1940-årene av den amerikanske sosial-psykologen Kurt Lewin. Han mente at en vellykket organisasjonsendring går gjennom tre stadier, eller sykluser. Først skritt er å myke opp, eller tine opp fastfrosne mønstre og praksis. Dette er lettest i organisasjoner som utsettes for store eksterne trusler eller økonomisk krise. Hvis det ikke er noen slik krise vil medarbeiderne ofte ikke så tilstrekkelige grunner for endring, og lederne er ofte uvillige til å bruke de nødvendige ressursene og ta de nødvendige risikoene som følger med endringer.
Hvis man klarer å løsne på de fastfrosne mønstrene, kommer en periode med eksperimentering, forsøk og feiling. Her er utfordringen å implementere endringer som respekterer og imøtekommer interessene til de som blir berørt og vise at endringene fører til forbedringer.
Det siste stadiet er at man etablererer en ny praksis og standard for hvordan ting skal gjøres.
Forskning viser at disse endringsstadiene kan være preget av en sterk politisk prosess hvor de som vil ha endring må få npk støtte fra topp-ledelse, tillitsvalgte og andre ansatte for å sørge for at endringsprosessen ikke stopper opp og for å hindre at organisasjonen faller tilbake til gamle mønstre. Det betyr at jobben til en moderne leder eller faglig tillitsvalgt, gjerne kan beskrives somn endrings-agenter.
Evaluering - typer:
- Brukerevaluering
- egenevaluering
-
ekstern evaluering
Erfaring lærer oss at noe er slik eller slik - men ikke at det
kan være anderledes ( Kant)
Fayol, Henri, bedriftsleder i Frankrike som i 1925
utviklet prinsippper om organisasjon og ledelse av arbeid. Hans prinsipp
går på enhet i ledelse, som betyr at en underordnet skal bare motta
ordre fra en overordnet.
Gantskjema: Tidsplan for prosjektarbeid
HMS (Helse-miljø-sikkerhet)
HMS-styring ( Fra Anne Marie Tannæs)
- Arbeidsmiljøloven er lovverket
for HMS-styringen.Se også styringssystemer.
- Styring er
fordeling av makt:
a. Spørsmål om makt, myndighet og ansvar.
b. Fordeling av rettigheter og plikter
c. Organisering av
bedriften/virksomheten
d. Tilrettelegging av arbeidet
e.
Nødvendige menneskelige hensyn.
Human relation-bevegelsen: i organisasjonsteori - fra ca 1930. Hawthorne - fokusering på folks arbeidssituasjon.
Inkongruent kommunikasjon er kommunikasjon som ikke er overenstemmende hvor partnerne utelukker et av kommunikasjonsaspektene. Det betyr at inkongruent kommunikasjon ikke tillater meta-kommunikasjon, ikke tillater snakk om følelser, fører til misforståelser.
Jo-hari-vinduet:
( Etter Rennemo) Modell som kan brukes på å kartlegge
egne og andres kompetanse i team. Se sosial kompetanse.
| Kjent av andre | Ikke kjent av andre | |
| Kjent av oss selv | Område med fri aktivitet | Skjult område |
| Ikke kjent av oss selv | Blindt område | Område med ukjent aktivitet |
Just-in-time: Alt skal skje til riktig tid - gjerrig produksjon
Klassisk organisasjonslære:
- Scientific management ( se Taylor)
- Administrasjonslæren
- Weber: Byråkratiet
Kommunikasjon (etter Hilde Quale Høyskel) se også non-verbal
kommunikasjon
Fire hovedprinsipper:
1. En kan ikke ikke kommunisere
2. Enhver kommunikasjon har et innholdsaspekt og et relasjonsaspekt. Hvordan
forholdet er mellom dem vil virke inn på hvordan innholdet/budskapet blir
fremført (metakommunikasjon)
3. Kommunikasjonsprosesser kan sees
på som en ubrutt kjede av utvekslinger/reaksjoner.
4. Alle
kommunikasjonsforhold er enten symmetriske eller komplementære, avhengig
av om de er basert på lik- eller ulikheter ( like- eller ulike roller)
Kommunikasjon foregår i et samspill mellom en selv ( ens følelser, persepsjon og egenverd ), andre ( andres følelser, persepsjon og egenverd i en gitt kommunikasjon) og konteksten som refererer til både situasjonen hvor kommunikasjon foregår og til selve innholdet i kommunikasjonen.
kommunikasjonsferdigheter i grupper:
- ta effektiv bruk av
kommunikasjonskanalene
- vær kongruent (overenstemmende)
- vis
empati
- få frem informasjon fra andre
- kommenter på
underliggende gruppedynamikk
Kommunikasjonsklima ( Gibb, Jack R: Kommunikasjon og forsvarsholdning
- oversettelse av artikkelen "Defensive communication", Journal of
Communication, sept. 1961)
| Forsvarsskapende | Støttende |
| Vurderende | Beskrivende |
| Kontrollerende | Problemorienterende |
| Beregnende/manipulerende | Spontan ærlighet |
| Distanse/nøytralitet | Nærhet/innlevelse |
| Overlegenhet | Jevnbyrdighet |
| Skråsikkerhet | Prøvende/undrende |
Konflikt (etter Tannæs)
Symptomer
på konflikt:
- stor grad av faglig uenighet og uoverenstemmelse
-
stor grad av fysisk/psykisk tilbaketrekking.
- Sterk tendens til sladder om
problemer i smågrupper
- Stor grad av gruppeavhengighet. Mange er
redde for å stå fram med egne meninger.
- Maktkamp som kommer
til uttrykk ved mistenkeliggjøring, avbrytelser, overdøving,
repetisjon av egne argument, ubehageligheter, spydigheter. Ingen er til slutt
villige til å lytte til hverandre.
Konflikt ( etter Einar Li) : Med en
konfliktsituasjon menes en situasjon der to eller flere parter tror at det som
den ene parten vil er uforenlig med det som den andre parten vil.
Konflikter
kan vurderes som noe negativt, eller som en mulighet, - en kilde til energi. (Adizes)
De negative konflikresultatene er:
- folk kan føle seg beseiret og
krenket.
- avstanden mellom personer kan øke.
- det kan
oppstå misstemninger og mistenksomhet
- uro kan få enkelte til
å slutte
- personer og avdelinger som må samarbeide kan komme
på kant med hverandre.
- lagånden kan svekkes.
De positive konfliktresultatene er:
- bedre ideer kan komme fram
-
man tvinges til å søke nye veier for å finne løsninger
- gamle problemer kommer fram i lyset og behandles
- vi tvinges til
å klargjøre våre standpunkter
- spenningen i konflikten
stimulerer interessen og gir energi.
- mennesker får anledning til
å prøve seg ut.
Alle problemer/konflikter har en ting felles: De har en gang vært små!
Kompetanse - (etter Nygaard) de produktive og
skapende krefter hos individer og organisasjoner.
Individers kompetanse:
Kunnskaper/ferdigheter og evner som kan bidra til å løse problemer
og/eller utføre arbeidsoppgaver.
Organisasjoners kompetanse:
Kombinasjonen av individenes kompetanse, gjensidig læring - synergieffekt.
Realkompetanse versus formell kompetanse
Generell kompetanse versus
spesifikk kompetanse
Kroppsbevissthet: vårt viktigste virkemiddel til å kjenne etter hvordan et annet menneske har det
Kvalitet (etter Redse) er summen av grad av integrering, grad av brukertilfredshet, tilfredsstillende levering, balanse mellom input og output, økonomi
Kvalitetssirkelen: (etter Redse) Beskrive/kartlegge - definere - vurdere/evaluere - fiorbedre/endre målene
Ledelse:
Ledelse=refleksjon
- innsikt i egen og andres adferd
- evne til å se helheten i organisasjonen
- innsikt/kunnskap om
omverdenen
- å være åpen for endringer
- å
være åpen for faglig oppdatering
Ledelse er å oppnå mål resultater gjennom andres innsats.
Ledelse er å utøve autoritet og ta beslutninger ( etter
Brit Opjordsmoen)
- En sjef gjør tingene rett -
en leder gjør de rette tingene.
Ledelsesfunksjoner ( etter Kari Kjenndalen)
-
formulering og klargjøring av mål på kort og lang sikt
-
planlegging
- koordinering av ulike gjøremål i organisasjonen
- oppfølging av beslutninger
- vurdering av virksomhetens
resultater
- se virksomheten i samfunnsmessig perspektiv
- sørge
for gode rammebetingelser for alle medarbeidere
- inspirere og motivere
medarbeidere
Ledelsesrområder ( etter Kari Kjenndalen)
- Det administrative området . Å etablere hensiktsmessige
systemer og rutiner. Fare: bli kontorsjef
- Det faglige området: Delta
i det faglige utviklingsarbeidet, ta initativ, inspirere og støtte. Fare
: Passivitet/avvisning.
- Det strategiske området : tenke langsiktig
og planlegge handlinger og tiltak. fare: risikere reformer tredd nedover hodet
fordi vi ikke er proaktive, motstand: vi har allerede verdens beste system.
- Personalområdet: Forstå betydningen av innsats på dette
området for å oppnå gode resultater, ikke av
"godhet" eller sosiale grunner men fordi lederen ikke kan gjøre
alt selv. Fare: ikke akseptere andres dyktighet, oppleve flinke medarbeidere som
en trussel.
Lederansvar:
ansvar = responsibility og accountability. En leder
kan delegere myndighet (ansvar) for en oppgave eller et gjøremål,
men ikke ansvar i betydningen "stå til regnskap for".
Lederen er i utgangspunktet ansvarlig for alt som foregår i virksomheten.
Her er det ulike kulturer i USA og Norge, jfr. Tian Sørhaug.
Å ivareta et lederansvar betinger myndighet.
Lederskap
Lederskap = Retning + fart (Villbjørn Nordli)
Lewin, Kurt
føst 9. sept. 1890, i
Tyskland ( nåvær. Polen) , død 12 febr. 1947 i USA.
Sosial-psykolog kjent for sitt arbeid innen atferd, hvor han mener at
menneskelig atferd er en funksjon av individets psykologiske miljø.
Lewin studerte i Freiburg, München og Berlin,
doktorgrad i Berlin i 1914. Flyttet til USA i
33.
Lewin mente at menneskelig atferd skulle ses som en utvikling hvor individuelle
variasjoner er en funksjon av spenninger mellom selvets oppfattelse av seg
selv og omgivelsene. DE siste årene av sitt liv brukt Lewin på
forskning innen gruppe-dynamikk, hvor han mente at gruppene endrer den
individuelle oppførselen til gruppas medlemmer. Lewin påpekte
at små grupper var mest vellykket når de ble ledet på en
demokratisk måte.
Linjeorganisasjon: (versus prosjektorganisasjon)
Dårlig
tilpasning til nye oppgaver, konkurranse mellom enheter. Avgjørelser
på for høyt nivå
Diffuse avgjørelser ved
integrerte oppgaver
Medarbeidere - roller :
- Trygghetssøkende medarbeidere -
lojale og verdifulle, viser motstand mot endringer, endringer må
gjennomføres på tross av motstand. Lederen må legge til rette
for trygghet, redusere uroen for det ukjente, vise fast og markert
ledelse. Uryddig/uklar ledelse øker utrygghetsfølelsen.
- De tilhørighetssøkende - har et utpreget sosialt behov, frem
for gruppearbeid og team, spontane/festlige, kan virke skremmende på
andre.
- de egenverdi-søkende - har visshet om egen dyktighet, gode
prestasjoner, ønsker bekreftelse og ros, ikke bare fravær av
kritikk. Å påpeke feil og ikke rose vil redusere prestasjonene til
langt under potensialet.
Non-verbale kommunikasjonskanaler
-
Kroppsspråket: Kroppsbevegelse, kroppsstilling, ansiktsuttrykk,
øynene( bevegelse), klær. (visuell non-verbal kommunikasjon)
-
Vokalisasjoner: Stemmekvaliteten ( auditiv non-verbal kommunikasjon)
- Aktiv
lytting ( auditiv non-verbal kommunikasjon)
- Stillhet (
auditiv non-verbal kommunikasjon)
- Berøring (kinestetisk non-verbal
komm.)
- Territorialitet : personlig område og territorium.
Organisasjonskompetanse:
De ansattes evne til å
identifisere, vurdere og gi forslag til tiltak som influerer bedriftens
mål og verdier.
- tidligst mulig å identifisere
organisatoriske forhold - «preventiv inngripen»
- analysere og
gi innspill til løsning.
- innsikt i tverr-relasjoner og helhet
-
forstå mellommenneskelige prosesser.
- skape forståelse og
aksept for organisasjonsutvikling.
- vedlikeholde kompetansen i
organisasjonen selv.
Organisasjonsutvikling - hvorfor ? (etter Nygaard)
- Endringer i samfunns og arbeidsliv
-
Økt frihet til å velge organisasjon/styringsform
- Fortsatt
krav til effektivitet
- krav til samarbeidskompetanse - intern samordning
- klargjøring av forholdet politikk/administrasjon
-
bevisstgjøre sin arbeidsgiverrolle etc.
Mål for organisasjonsutvikling:
En organisasjon som til enhver tid
kan møte interne/eksterne problemer, krav og endringer med åpenhet,
tilpasning, eller alternative løsninger/aktiviteter.
Organisasjonsutviklingsarbeid mislykkes når det har vært for dårlig planlegging før start, for lite systematisk oppfølging under veis og manglende evaluering etter gjennomføring.
Performance indicator ( etter Redse)
"Numerisk, symbolsk eller verbalt uttrykk fremkommet fra
biblioteksstatistikk eller innsamlede data brukt for å karakterisere et
biblioteks prestasjoner"
En indikator skal være: - informativ,
pålitelig, gyldig, passende, effektiv og sammenlignbar.
Personalpolitikk - se rekruttering, arbeidsgivers styringsrett, psykologiske jobbkrav
Personalpolitikk ( etter Nygaard) er normer som angir organisasjonens prinsipielle
innstilling til personalspørsmål og som på dette
grunnlag gir en ensartet utforming og praktisk gjennomføring av
personalarbeid.
Lokal personal- og lønnspolitikk er et redskap for utvikling av virksomheten. Den må være omforenet mellom partene. Dette krever kompetanse og rollebevissthet. Virkemidlene er kriterier og vurdering av stillinger og personer. Lønns- og personalpolitikk bør integreres og kobles til plan- og styringsinstrumentene til institusjonen.
Personalforvaltning:
Samlebegrep som omfatter:
-
Personalpolitikk
- personalplanlegging
- rekruttering
- introduksjon
- personalutvikling
- personaladministrasjon
- sosiale saker
-
velferdstiltak
- arbeidsrett
- arbeidsmiljø-sikkerhet
-
forhandlinger
Personalutvikling : (etter Nygaard) Alle tiltak
som gjennomføres for å heve de ansattes kompetanse
Opplæringen kan være oppgaveorientert, personorientert,
gruppeorientert eller organisasjonsorientert. Det er behov for en analyse av
organisasjonens opplæringsbehov.
Psykologiske jobbkrav ( Einar Thorsrud,
Arbeidsforskningsinstituttene)
- Arbeidsoppdraget må innebære
krav om mer enn ren utholdenhet.
- Det må være så mye
variasjon i jobben at den ikke blir dominert av monoton kjedsomhet.
.
Variasjonen må ikke overdrives slik at det blir vanskelig å få
ro og rytme i arbeidet.
- En må kjenne arbeidet, og være klar
over de krav som stilles.
- En må få rask tilbakemelding om
"produksjonsresultatene"
- Det må være muligheter til
å lære noe og fortsette å lære noe gjennom arbeidet.
- En må unngå stadig omskolering som fører til at det
stilles uoverkommelige krav.
- Det må ikke være så lite
læring at en opplever stagnasjon.
- Arbeidet må gi rom for
selvstendige beslutninger.
- Jobben må være slik at det
følger en viss aktelse med den.
- Det må være en viss
grad mellom-menneskelig støtte og respekt på arbeidsplassen.
-
Det må være mulig å se sammenhengen mellom jobben og verden
utenfor.
- Det en arbeider med må kunne ses som nyttig i markedet
eller utenfor arbeidsplassen.
- Det en gjør må ha en sammenheng
med et mål for bedriften.
- Jobben må være forenlig med en
ønskverdig fremtid.
- For noen vil dette bety at de kvalifiserer seg
for opprykk.
Produktivitet
Indre produktivitet: Gjøre ting bedre
Ytre produktivitet: Gjøre andre ting
Prosjekt (versus linjeorganisasjon)
Engangsoppgave
Definert
mål
Eget styringsobjekt - egen organisasjon
Bestemte tids- og
kostnadsrammer
Tverrfaglig - koordinert innsats
Prosjektorganisering - hensikt:
- Oppgaver løses ut fra
helheten
- Bedret kommunikasjon
- Problemer kan løses der de
oppstår og der det er tilstrekkelig kompetanse.
- Organisasjonen
består så lenge oppgaven består.
- Medarbeiderne ser
sammenhengen innsats/resultat.
- Smidig organisasjonsstruktur
-
Standardisert arbeidsmetodikk
Prosjektarbeidets funksjoner
1. Klargjøring/valg av
prosjekt
2. Målsetting for prosjektet
3. Organisering
og igangsettelse
4. Planlegging
5. Gjennomføring
6. Oppfølging
Prosjektfasen skal munne ut i en endelig
kravspesifikasjon, prosjektplan (tidsplan), ressursplan, kostnadsplan.
Styringsfaktorer er egenskaper og kvalitet/ tid/ ressurser/økonomi.
Prosjektarbeidet skal ha milepeler: Er det avvik mellom plan og virkelighet
? Hvor stort er avviket ? Hva må endres ?
Rekruttering: Stillingshjemmelsystemet i Staten er nå borte. Tjenestemannslovens kapittel 1 omtaler kunngjøring, innstilling og tilsetting av personale. Lønnsplassering - stige og spenn omtales i Hovedtariffavtalen 2.3.8. Spørsmål om fortrinnsrett skal vurderes mhp overtallige/ potensielt overtallige.
Scenarier: (etter Nygaard)
- Tar utgangspunkt i kjente trekk og
spenninger i dagens samfunn.
- Skisserer et eller flere forskjellige
fremtidsbilder
- Viser og drøfter de prosesser som fører dit.
- Skisserer konsekvensene av de enkelte fremtidsbilder
Scientific management - se Taylor
Serviceavtale/ servicekontrakt (etter Redse) kan
inneholde bl.a.
- hensikt med tjenesten
- beskrivelse av tjenesten
-
metode
- identifikasjon av mottaker
- kvalitetsmål
-
tidsbegrensing
-standard
Situasjonsbestemt ledelse
Lederen selv - medarbeiderne -
organisasjonen
Modell for situasjonsbestemt ledelse: (Hersey 1984)
| Oppgave | |||
| Lavt | Høyt | ||
| Relasjon | Høyt | Ledelse gjennom deltaking. Brukes når de som ledes er kompetente, men uvillige eller usikre | Ledelse gjennom salg brukes når de som ledes er inkompetente men villige eller motiverte |
| Lavt | Ledelse gjennom delegering brukes når de som ledes er kompetente, villige og motiverte | Ledelse gjennom ordrer brukes når de som ledes er inkompetente, uvillige eller usikre. |
Sosiale kompetanseområder - se Jo-Hari-vinduet
( Etter Rennemo) Begrepet er viktig ikke minst i sammenheng med
team-arbeid og sammensetting av team hvor folk bør ha komplementære
ferdigheter.
Modell: Hva er dine styrker og svakheter i forhold til figuren ? Fordel 100
poeng på de 4 kompetanseområdene.
| Fronte en større forsamling. Presentere/ formidle
budskap * * * * * * * * * * * * o |
Tilslutte seg en gruppe. Skape resultater sammen med andre
likeverdige gruppemedlemmer * * * * o |
| Skape tillit og trygghet i forhold til en annen (Venn, kollega, leder, medarb.* o | Stå alene, fysisk eller psykisk ensomhet o |
Sosio-tekniske system
Oppgavebasert organisasjonsteori -
kombinasjon av metoder: noe menneske, noe teknologi, noe felles - organisasjonen
som et åpent system.
Styringssystemer ( Etter Tannæs)
1. Stats-styring: Statusen var
rangert slik : FMB (Frie mannlige borgere) , kvinnene, slavene, barbarene.
2. Feudal-styring: Gud, Paven, Keiseren, Øvrigheten, almuen
3.
Hierarkisk styring: Leder, mellom-leder, 1. linjeleder, arbeider
4.
HMS-styring ( medbestemmelses-styring)
Arbeidsgiver ( alle som har
arbeidsgivers fullmakt)
Tillitsvalgte ( Arbeidstakerorganisasjonens repr.)
Verneombud ( Myndighetenes forlengede arm inn i virksomheten)
Medarbeiderne ( alle ansatte)
Systemteori:
Det teknologiske subsystem
Det administrative
subsystem
Det sosiale subsystem
Det faglige subsystem
Taylor, Fredrick Winslow
(f. 20. mars 1856,
Philadelphia, Pa., U.S.--d. 21 mars 1915, Philadelphia),
Amerikansk
oppfinner og ingeniør som er kjent som mannen bak «scientific
management. «, den klassiske organisasjonslære. Hans system for
industriell ledelse har hatt stor innflytelse i moderne industri.
Taylor
mente at effektivitet i produksjonen kunne økes gjennom observasjoner av
den individuelle ansatte og eliminasjon av bortkastet tid og bevegelser.
Rasjonalisering gjennom tidsstudier.Taylor provoserte arbeidstakerne når
systemet ble brukt ekstremt, men innflytelsen i moderne masseproduksjon var
likevel betydelig.
Team : et lite antall mennesker med komplementære ferdigheter, forpliktet av felles mål og tilnærming til målene som de holder hverandre gjensidig ansvarlig for.
Teamarbeid/ teamledelse
- Stadig mer arbeid utføres i
prosjektbaserte grupper.
- Gruppas evne til å handtere og utvikle sine
måter å løse oppgavene på blir stadig viktigere.
-
Økt betydning av sosial kompetanse.
- Lederoppgavene knyttet til
sammensetning og utvikling av team blir viktigere.
Verdier i organisasjoner ( etter Opjordsmoen)
| Rollesystem | Verdisystem |
| Kontroll og styring med de ansatte | Kontroll og sterk styring med verdier |
| Hierarkisk maktfordeling | Ivareta helhet |
| Statusfordeling | Stimulere individet til å se muligheter |
| Regelstyring | Ansvar og kvalitet |
| Industrisamfunnet | Informasjonssamfunnet | |
| Menneskesyn | Tilpasning og trygghet | Personlig vekst og utvikling |
| Markedssyn | Produkt, standardisering | Brukere, behovsorientering |
| Utviklingssyn | Stabilitet | Innovasjon/ nytenkning |
| Økonomisk syn | Kostnader | Resultat |
| Grunnleggende syn | Forenklet, mekanisk menneskesyn | Helhet, sammensatt, biologisk |
Visjon: ( etter Nygaard)
Uttrykk for felles
engasjement
- Angir retning og rammer
- Noe å strekke seg etter (
Ambisjonsnivå)
- Kan realiseres
- Mulig å kommunisere
-
Assosiasjonsskapende
Weber, Max
(født 21. april 1864,
Erfurt, Tyskland død 14. juni , 1920, München, Tyskland), tysk
sosiolog og samfunnsøkonom best kjent for sin tese om protestantisk
etikk, og for sine teorier om byråkrati.
Webers politiske sosiologi dreier seg om forskjellene mellom karismatisk,
tradisjonell og legale former for autoritet. Karismatisk refererer seg til
åndelig kraft som ligger bak religiøs og politisk lederskap Weber
beskriver rettssystemet byråkrati hvor utgangspunktet er regelstyring -
uansett hvilken borger som henvender seg skal han behandles likt med andre.