Høgskolen i Vestfold, Lars Egeland, sist endret 9.12.98

Ledelses og organisasjonsutvikling

Ordbok  til Biblioteksutvikling 1998

av Lars Egeland, Høgskolen i Vestfold
 

Adizes, Ichak, professor, spesialist i  bedriftsledelse i USA. Har bl.a. utgitt boka  "Lederens fallgruver".
 Et hovedpoeng er hvordan organisasjoners livssyklus til forveksling kan  te seg som menneskers.  Fra
frieriet (planleggingsstadiet) går man via  fødsel og moden alder til  skumringen (den aristokratiske
organisasjon),  glir over i byråkratiet/seniliteten og konkursen .

Adizes starter  med barne- og ungdomsårene etter at babyen  har overlevd de kjærlige  omfavnelser
som nesten  kan kvele den unge spire.  Hvem ser ikke for seg tenåringens hyppige endringer og de sekstre konfliktene ? Neste stadie er det mer modne stadiet, med kunnskaper, fast kurs, ofte et ønske om å bevare det man har oppnådd. Nyde utsikten fra toppen. Det er starten til undergangen. Etter hvert selges det mindre. Aristokratiet trøster seg til at  problemene forsvinner av  seg selv. Navnet er godt.  Kundene trenger oss, heter det gjerne. Så nærmer man seg  pensjonsalderen. Byråkratiet og klikkvesenet  gjør seg gjeldende - på  møter
er det et yndet  tema å finne frem til  "ukens banditt". Byråkratiet stivner mer og mer,  ingen finner frem utenfra,  seniliteten er et faktum og  det er bare et lite skritt videre til konkursen.Dødsprosessen for store organisasjoner kan ta flere generasjoner, påpeker Adizes.Fornyelse må til. Den  lykkes best mens man er i  vekst og har nok til alle. Adizes mirakelkur består i  at oppgaver desentraliseres på dette stadium.Forandringer er nødvendige hvis organisasjonen skal være velledet i  det lange løp. Konkflikter
er ønskelige.

Fra et intervju i Aftenposten med Adizes:
Hos skandinaviske ledere  ser Adizes en klar svakhet:  De er for redde for konflikter. - Konflikter er ikke bare  naturlige. De er også nødvendige. En leder som er redd  konflikter, er en dårlig leder,  sier Adizes, som igjen understreker at det er gjensidig tillit og respekt som gjør konflikter til noe positivt. Mangler dette, blir
konfliktene destruktive.
 - Det dere har her i Skandinavia, som jeg mener er  deres største naturressurs,  er nettopp den
kulturen dere  har for tillit og respekt. Sier Adizes og trekker frem en lokal skikk for å illustrere
hva  han mener:
 - Dere har som vane å gi  hverandre kniver i gave.  Hvis du kan gi meg en gave  som jeg kan
drepe deg med,  forteller det svært mye om  tillit.

Adizes lederroller:  PAEI
- Produsentrollen : Skape ressurser, betjene kunder, fagmannen
- Administratorrollen: planlegge, koordinere, kontrollere, få systemet til å fungere
- Entrepenørrollen: kreativitet, finne nye løsninger, være sikikovillig og initativrik
- Integratorrollen: få medarbeidere til å fungere som team

Lederrollene har sitt uttrykk i fem autrerte  lederroller:
- den ensomme ulv : (Produsenten)
- byråkraten ( Administratoren)
- brannstifteren ( Entrepenøren)
- Supermedløperen  (Integratoren)
- Nullet (ingen utpreget egenskap)

Arbeidsgivers styringsrett er retten til å tilsette og si opp sine arbeidstakere og til å organisere, lede og fordele arbeidet (dvs. si hvem som skal HVA, HVOR, NÅR og HVORDAN)

Styringsretten begrenses av lover og avtaler.
Lover: Arbeidsmiljøloven, ferieloven, tjenestemannsloven, likestillingsloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven mm.
Avtaler: Tariffavtaler : Hovedtariffavtalen ( Omfatter både lønns- og arbeidsvilkår og andre arbeidsforhold som medbestemmelse) og særavtaler (f.eks. reiseregulativ og særavtaler i virksomheter)

Benchmarking (etter Redse):
Målinger/ sammenlikninger i forhold til:
- tidligere oppnådde resultater
- best i klassen
- gjennomsnitt av alle
Forsiktighetsregler:
- det må være data fra en homogen gruppe
- de må deles opp på antall hoder
- data må redigeres nøye
- data fra flere år må brukes
 

Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Byråkrati - karakteristika ( etter Nygaard) Se også Weber
- Faste kompetanseområder
- Hierarkisk oppbygging
- Grunnlaget for virksomheten er dokumentene
- Bestemte kvalifikasjonskrav
- Kontinuerlig forvaltning
- Ingen individuell behandling
- Adskilt fra eierne i privat forvaltning, atskilt fra politisk styring i off. forv.
- Ingen individuell behandling
- Et gitt regelverk og tjenestevei.
Betingelsene for et effektivt byråkrati er stabile forhold, kjente oppgaver som er oppdelbare. Fordelene er kontinuitet, nøyaktighet, rettferdighet, forutsigbarehet.

Endring i organisasjoner:
Spørsmålet om endring har alltid vært sentralt for teoretikere innen ledelse- og organisasjonsutvikling. Tidlige studier fokuserte på en antatt motstand mot endringer blant  ansatte. Slik ebdringsmotstand kan imidlertid overvinnes ved at de som berøres av endringene trekkes inn i arbeidet. Men man har også oppdaget at endringsledelse er en oppgave som ikke tar slutt og som innbefatter en kompleks poilitisk prosess som krever mye ledelse og ressurser.

Den mest utbredte teoretiske modellen for endring i organisasjoner ble utviklet i 1940-årene av den amerikanske sosial-psykologen Kurt Lewin. Han mente at en vellykket organisasjonsendring går gjennom tre stadier, eller sykluser. Først skritt er å myke opp, eller tine opp fastfrosne mønstre og praksis.  Dette er lettest i organisasjoner som utsettes for store eksterne trusler eller økonomisk krise. Hvis det ikke er noen slik krise vil medarbeiderne ofte ikke så tilstrekkelige grunner for endring, og lederne er ofte uvillige til å bruke de nødvendige ressursene og ta de nødvendige risikoene som følger med endringer.

Hvis man klarer å løsne på de fastfrosne mønstrene, kommer en periode med eksperimentering, forsøk og feiling. Her er utfordringen å implementere endringer som respekterer og  imøtekommer interessene til de som blir berørt og vise at endringene fører til forbedringer.

Det siste stadiet er at man etablererer en ny praksis og standard for hvordan ting skal gjøres.

Forskning viser at disse endringsstadiene kan være preget av en sterk politisk prosess hvor de som vil ha endring må få npk støtte fra topp-ledelse, tillitsvalgte og andre ansatte for å sørge for at endringsprosessen ikke stopper opp og for å hindre at organisasjonen faller tilbake til gamle mønstre.  Det betyr at jobben til en moderne leder eller faglig tillitsvalgt, gjerne kan beskrives somn endrings-agenter.

Evaluering - typer:
- Brukerevaluering
- egenevaluering
- ekstern evaluering

Erfaring lærer oss at noe er slik eller slik - men ikke at det kan være anderledes ( Kant)
 
Fayol, Henri, bedriftsleder i Frankrike som i 1925 utviklet prinsippper om organisasjon og ledelse av arbeid. Hans prinsipp går på enhet i ledelse, som betyr at en underordnet skal bare motta ordre fra en overordnet.
 

Gantskjema: Tidsplan for prosjektarbeid

HMS (Helse-miljø-sikkerhet)
HMS-styring ( Fra Anne Marie Tannæs)
- Arbeidsmiljøloven er lovverket for HMS-styringen.Se også styringssystemer.
- Styring er fordeling av makt:
a. Spørsmål om makt, myndighet og ansvar.
b. Fordeling av rettigheter og plikter
c. Organisering av bedriften/virksomheten
d. Tilrettelegging av arbeidet
e. Nødvendige menneskelige hensyn.
 
 

Human relation-bevegelsen: i organisasjonsteori - fra ca 1930. Hawthorne - fokusering på folks arbeidssituasjon.

Inkongruent kommunikasjon er kommunikasjon som ikke er overenstemmende hvor partnerne utelukker et av kommunikasjonsaspektene. Det betyr at inkongruent kommunikasjon ikke tillater meta-kommunikasjon, ikke tillater snakk om følelser, fører til misforståelser.

Jo-hari-vinduet:
( Etter Rennemo) Modell som kan brukes på å kartlegge egne og andres kompetanse i team.   Se sosial kompetanse.
 
Kjent av andre Ikke kjent av andre
Kjent av oss selv Område med fri aktivitet Skjult område
Ikke kjent av oss selv Blindt område Område med ukjent aktivitet

Just-in-time: Alt skal skje til riktig tid - gjerrig produksjon

Klassisk organisasjonslære:
- Scientific management ( se Taylor)
- Administrasjonslæren
- Weber: Byråkratiet

Kommunikasjon  (etter Hilde Quale Høyskel) se også non-verbal kommunikasjon
Fire hovedprinsipper:
1. En kan ikke ikke kommunisere
2. Enhver kommunikasjon har et innholdsaspekt og et relasjonsaspekt. Hvordan forholdet er mellom dem vil virke inn på hvordan innholdet/budskapet blir fremført (metakommunikasjon)
3. Kommunikasjonsprosesser kan sees på som en ubrutt kjede av utvekslinger/reaksjoner.
4. Alle kommunikasjonsforhold er enten symmetriske eller komplementære, avhengig av om de er basert på lik- eller ulikheter ( like- eller ulike roller)

Kommunikasjon foregår i et samspill mellom en selv ( ens følelser, persepsjon og egenverd ), andre ( andres følelser, persepsjon og egenverd i en gitt kommunikasjon) og konteksten som refererer til både situasjonen hvor kommunikasjon foregår og til selve innholdet i kommunikasjonen.

kommunikasjonsferdigheter i grupper:
- ta effektiv bruk av kommunikasjonskanalene
- vær kongruent (overenstemmende)
- vis empati
- få frem informasjon fra andre
- kommenter på underliggende gruppedynamikk

Kommunikasjonsklima ( Gibb, Jack R: Kommunikasjon og forsvarsholdning - oversettelse av artikkelen "Defensive communication", Journal of Communication, sept. 1961)
 
 
Forsvarsskapende Støttende
Vurderende Beskrivende
Kontrollerende Problemorienterende
Beregnende/manipulerende Spontan ærlighet
Distanse/nøytralitet Nærhet/innlevelse
Overlegenhet Jevnbyrdighet
Skråsikkerhet Prøvende/undrende
 

Konflikt (etter Tannæs)
Symptomer på konflikt:
- stor grad av faglig uenighet og uoverenstemmelse
- stor grad av fysisk/psykisk tilbaketrekking.
- Sterk tendens til sladder om problemer i smågrupper
- Stor grad av gruppeavhengighet. Mange er redde for å stå fram med egne meninger.
- Maktkamp som kommer til uttrykk ved mistenkeliggjøring, avbrytelser, overdøving, repetisjon av egne argument, ubehageligheter, spydigheter. Ingen er til slutt villige til å lytte til hverandre.

Konflikt ( etter Einar Li) : Med en konfliktsituasjon menes en situasjon der to eller flere parter tror at det som den ene parten vil er uforenlig med det som den andre parten vil.
Konflikter kan vurderes som noe negativt, eller som en mulighet, - en kilde til energi. (Adizes)

De negative konflikresultatene er:
- folk kan føle seg beseiret og krenket.
- avstanden mellom personer kan øke.
- det kan oppstå misstemninger og mistenksomhet
- uro kan få enkelte til å slutte
- personer og avdelinger som må samarbeide kan komme på kant med hverandre.
- lagånden kan svekkes.

De positive konfliktresultatene er:
- bedre ideer kan komme fram
- man tvinges til å søke nye veier for å finne løsninger
- gamle problemer kommer fram i lyset og behandles
- vi tvinges til å klargjøre våre standpunkter
- spenningen i konflikten stimulerer interessen og gir energi.
- mennesker får anledning til å prøve seg ut.

Alle problemer/konflikter har en ting felles: De har en gang vært små!

Kompetanse - (etter Nygaard) de produktive og skapende krefter hos individer og organisasjoner.
Individers kompetanse: Kunnskaper/ferdigheter og evner som kan bidra til å løse problemer og/eller utføre arbeidsoppgaver.
Organisasjoners kompetanse: Kombinasjonen av individenes kompetanse, gjensidig læring - synergieffekt.
Realkompetanse versus formell kompetanse
Generell kompetanse versus spesifikk kompetanse
 

Kroppsbevissthet: vårt viktigste virkemiddel til å kjenne etter hvordan et annet menneske har det

Kvalitet (etter Redse) er summen av grad av integrering, grad av brukertilfredshet, tilfredsstillende levering, balanse mellom input og output, økonomi

Kvalitetssirkelen:  (etter Redse) Beskrive/kartlegge - definere - vurdere/evaluere - fiorbedre/endre målene

Ledelse:
Ledelse=refleksjon
- innsikt i egen og andres adferd
- evne til å se helheten i organisasjonen
- innsikt/kunnskap om omverdenen
- å være åpen for endringer
-  å være åpen for faglig oppdatering

Ledelse er å oppnå mål resultater gjennom andres innsats.
Ledelse er å utøve autoritet og ta beslutninger  ( etter Brit Opjordsmoen)
- En sjef gjør tingene rett - en leder gjør de rette tingene.

Ledelsesfunksjoner ( etter Kari Kjenndalen)
- formulering og klargjøring av mål på kort og lang sikt
- planlegging
- koordinering av ulike gjøremål i organisasjonen
- oppfølging av beslutninger
- vurdering av virksomhetens resultater
- se virksomheten i samfunnsmessig perspektiv
- sørge for gode rammebetingelser for alle medarbeidere
- inspirere og motivere medarbeidere

Ledelsesrområder ( etter Kari Kjenndalen)
- Det administrative området . Å etablere hensiktsmessige systemer og rutiner. Fare: bli kontorsjef
- Det faglige området: Delta i det faglige utviklingsarbeidet, ta initativ, inspirere og støtte. Fare : Passivitet/avvisning.
- Det strategiske området : tenke langsiktig og planlegge handlinger og tiltak. fare: risikere reformer tredd nedover hodet fordi vi ikke er proaktive, motstand: vi har allerede verdens beste system.
- Personalområdet: Forstå betydningen av innsats på dette området for å oppnå gode resultater, ikke av "godhet" eller sosiale grunner men fordi lederen ikke kan gjøre alt selv. Fare: ikke akseptere andres dyktighet, oppleve flinke medarbeidere som en trussel.

Lederansvar:
ansvar = responsibility og accountability. En leder kan delegere myndighet (ansvar) for en oppgave eller et gjøremål, men ikke ansvar i betydningen "stå til regnskap for".  Lederen er i utgangspunktet ansvarlig for alt som foregår i virksomheten.
Her er det ulike kulturer i USA og Norge, jfr. Tian Sørhaug.
Å ivareta et lederansvar betinger myndighet.

Lederskap
Lederskap = Retning + fart (Villbjørn Nordli)

Lewin, Kurt
føst 9. sept. 1890, i Tyskland ( nåvær. Polen) , død 12 febr. 1947 i USA.
Sosial-psykolog kjent for sitt arbeid innen atferd, hvor han mener at menneskelig atferd er en funksjon av individets psykologiske miljø.
 
Lewin studerte i  Freiburg, München og Berlin, doktorgrad i Berlin i 1914. Flyttet til USA i 33.                   Lewin mente at menneskelig atferd skulle ses som en utvikling hvor individuelle variasjoner er en funksjon  av spenninger mellom selvets oppfattelse av seg selv og omgivelsene. DE siste årene av sitt liv brukt Lewin på forskning innen gruppe-dynamikk, hvor han mente at gruppene endrer den individuelle oppførselen til gruppas medlemmer.  Lewin påpekte at små grupper var mest vellykket når de ble ledet på en demokratisk måte.

Linjeorganisasjon: (versus prosjektorganisasjon)
Dårlig tilpasning til nye oppgaver, konkurranse mellom enheter. Avgjørelser på for høyt nivå
Diffuse avgjørelser ved integrerte oppgaver
 

Medarbeidere - roller :
- Trygghetssøkende medarbeidere - lojale og verdifulle, viser motstand mot endringer, endringer må gjennomføres på tross av motstand. Lederen må legge til rette for trygghet, redusere uroen for det ukjente, vise fast og markert ledelse.  Uryddig/uklar ledelse øker utrygghetsfølelsen.
- De tilhørighetssøkende - har et utpreget sosialt behov, frem for gruppearbeid og team, spontane/festlige, kan virke skremmende på andre.
- de egenverdi-søkende - har visshet om egen dyktighet, gode prestasjoner, ønsker bekreftelse og ros, ikke bare fravær av kritikk. Å påpeke feil og ikke rose vil redusere prestasjonene til langt under potensialet.
 

Non-verbale kommunikasjonskanaler
- Kroppsspråket: Kroppsbevegelse, kroppsstilling, ansiktsuttrykk, øynene( bevegelse), klær. (visuell non-verbal kommunikasjon)
- Vokalisasjoner: Stemmekvaliteten ( auditiv non-verbal kommunikasjon)
- Aktiv lytting  ( auditiv non-verbal kommunikasjon)
- Stillhet   ( auditiv non-verbal kommunikasjon)
- Berøring (kinestetisk non-verbal komm.)
- Territorialitet : personlig område og territorium.

Organisasjonskompetanse:
De ansattes evne til å identifisere, vurdere og gi forslag til tiltak som influerer bedriftens mål og verdier.
-  tidligst mulig å identifisere organisatoriske forhold - «preventiv inngripen»
- analysere og gi innspill til løsning.
- innsikt i tverr-relasjoner og helhet
- forstå mellommenneskelige prosesser.
- skape forståelse og aksept for organisasjonsutvikling.
-  vedlikeholde kompetansen i organisasjonen selv.
 

Organisasjonsutvikling - hvorfor ? (etter Nygaard)
- Endringer i samfunns og arbeidsliv
- Økt frihet til å velge organisasjon/styringsform
- Fortsatt krav til effektivitet
- krav til samarbeidskompetanse - intern samordning
- klargjøring av forholdet politikk/administrasjon
- bevisstgjøre sin arbeidsgiverrolle etc.

Mål for organisasjonsutvikling:
En organisasjon som til enhver tid kan møte interne/eksterne problemer, krav og endringer med åpenhet, tilpasning, eller alternative løsninger/aktiviteter.

Organisasjonsutviklingsarbeid mislykkes når det har vært for dårlig planlegging før start, for lite systematisk oppfølging under veis og manglende evaluering etter gjennomføring.

Performance indicator ( etter Redse) "Numerisk, symbolsk eller verbalt uttrykk fremkommet fra biblioteksstatistikk eller innsamlede data brukt for å karakterisere et biblioteks prestasjoner"
En indikator skal være: - informativ, pålitelig, gyldig, passende, effektiv og sammenlignbar.
 

Personalpolitikk - se rekruttering, arbeidsgivers styringsrett, psykologiske jobbkrav
Personalpolitikk ( etter Nygaard) er normer som angir organisasjonens prinsipielle innstilling til personalspørsmål og som på dette grunnlag  gir en ensartet utforming og praktisk gjennomføring av personalarbeid.

Lokal personal- og lønnspolitikk er et redskap for utvikling av virksomheten. Den må være omforenet mellom partene. Dette krever kompetanse og rollebevissthet. Virkemidlene er kriterier og vurdering av stillinger og personer. Lønns- og personalpolitikk bør integreres og kobles til plan- og styringsinstrumentene til institusjonen.

Personalforvaltning:
Samlebegrep som omfatter:
- Personalpolitikk
- personalplanlegging
- rekruttering
- introduksjon
- personalutvikling
- personaladministrasjon
- sosiale saker
- velferdstiltak
- arbeidsrett
- arbeidsmiljø-sikkerhet
- forhandlinger

Personalutvikling : (etter Nygaard) Alle tiltak som gjennomføres for å heve de ansattes kompetanse
Opplæringen kan være oppgaveorientert, personorientert, gruppeorientert eller organisasjonsorientert. Det er behov for en analyse av organisasjonens opplæringsbehov.

Psykologiske jobbkrav ( Einar Thorsrud, Arbeidsforskningsinstituttene)
- Arbeidsoppdraget må innebære krav om mer enn ren utholdenhet.
- Det må være så mye variasjon i jobben at den ikke blir dominert av monoton kjedsomhet.
. Variasjonen må ikke overdrives slik at det blir vanskelig å få ro og rytme i arbeidet.
- En må kjenne arbeidet, og være klar over de krav som stilles.
- En må få rask tilbakemelding om "produksjonsresultatene"
- Det må være muligheter til å lære noe og fortsette å lære noe gjennom arbeidet.
- En må unngå stadig omskolering som fører til at det stilles uoverkommelige krav.
- Det må ikke være så lite læring at en opplever stagnasjon.
- Arbeidet må gi rom for selvstendige beslutninger.
- Jobben må være slik at det følger en viss aktelse med den.
- Det må være en viss grad mellom-menneskelig støtte og respekt på arbeidsplassen.
- Det må være mulig å se sammenhengen mellom jobben og verden utenfor.
- Det en arbeider med må kunne ses som nyttig i markedet eller utenfor arbeidsplassen.
- Det en gjør må ha en sammenheng med et mål for bedriften.
- Jobben må være forenlig med en ønskverdig fremtid.
- For noen vil dette bety at de kvalifiserer seg for opprykk.

Produktivitet
Indre produktivitet: Gjøre ting bedre
Ytre produktivitet: Gjøre andre ting

Prosjekt (versus linjeorganisasjon)
Engangsoppgave
Definert mål
Eget styringsobjekt - egen organisasjon
Bestemte tids- og kostnadsrammer
Tverrfaglig - koordinert innsats

Prosjektorganisering - hensikt:
- Oppgaver løses ut fra helheten
- Bedret kommunikasjon
- Problemer kan løses der de oppstår og der det er tilstrekkelig kompetanse.
- Organisasjonen består så lenge oppgaven består.
- Medarbeiderne ser sammenhengen innsats/resultat.
- Smidig organisasjonsstruktur
- Standardisert arbeidsmetodikk

Prosjektarbeidets funksjoner
1.  Klargjøring/valg av prosjekt
2.  Målsetting for prosjektet
3.  Organisering og igangsettelse
4.  Planlegging
5.  Gjennomføring
6.  Oppfølging
Prosjektfasen skal munne ut i en endelig kravspesifikasjon, prosjektplan (tidsplan), ressursplan, kostnadsplan.
Styringsfaktorer er egenskaper og kvalitet/ tid/ ressurser/økonomi.
Prosjektarbeidet skal ha milepeler: Er det avvik mellom plan og virkelighet ? Hvor stort er avviket ? Hva må endres ?

Rekruttering: Stillingshjemmelsystemet i Staten er nå borte. Tjenestemannslovens kapittel 1 omtaler kunngjøring, innstilling og tilsetting av personale. Lønnsplassering - stige og spenn omtales i Hovedtariffavtalen 2.3.8. Spørsmål om fortrinnsrett skal vurderes mhp overtallige/ potensielt overtallige.

Scenarier: (etter Nygaard)
- Tar utgangspunkt i kjente trekk og spenninger i dagens samfunn.
- Skisserer et eller flere forskjellige fremtidsbilder
- Viser og drøfter de prosesser som fører dit.
- Skisserer konsekvensene av de enkelte fremtidsbilder

Scientific management - se Taylor

Serviceavtale/ servicekontrakt (etter Redse) kan inneholde bl.a.
- hensikt med tjenesten
- beskrivelse av tjenesten
- metode
- identifikasjon av mottaker
- kvalitetsmål
- tidsbegrensing
-standard

Situasjonsbestemt ledelse
Lederen selv - medarbeiderne - organisasjonen
Modell for situasjonsbestemt ledelse: (Hersey 1984)
 
Oppgave
Lavt Høyt
Relasjon Høyt Ledelse gjennom deltaking. Brukes når de som ledes er kompetente, men uvillige eller usikre Ledelse gjennom salg brukes når de som ledes er inkompetente men villige eller motiverte
Lavt Ledelse gjennom delegering brukes når de som ledes er kompetente, villige og motiverte Ledelse gjennom ordrer brukes når de som ledes er inkompetente, uvillige eller usikre. 
 

Sosiale kompetanseområder - se Jo-Hari-vinduet
( Etter Rennemo) Begrepet er viktig ikke minst i sammenheng med team-arbeid og sammensetting av team hvor folk bør ha komplementære ferdigheter.

Modell: Hva er dine styrker og svakheter i forhold til figuren ? Fordel 100 poeng på de 4 kompetanseområdene.
 
Fronte en større forsamling. Presentere/ formidle budskap 
* * * * * * * * * * * * o
Tilslutte seg en gruppe. Skape resultater sammen med andre likeverdige gruppemedlemmer 
* * * * o
Skape tillit og trygghet i forhold til en annen (Venn, kollega, leder, medarb.* o Stå alene, fysisk eller psykisk ensomhet  o
 

Sosio-tekniske system
Oppgavebasert organisasjonsteori - kombinasjon av metoder: noe menneske, noe teknologi, noe felles - organisasjonen som et åpent system.

Styringssystemer ( Etter Tannæs)
1. Stats-styring: Statusen var rangert slik : FMB (Frie mannlige borgere) , kvinnene, slavene, barbarene.
2. Feudal-styring: Gud, Paven, Keiseren, Øvrigheten, almuen
3. Hierarkisk styring: Leder, mellom-leder, 1. linjeleder, arbeider
4. HMS-styring ( medbestemmelses-styring)
Arbeidsgiver ( alle som har arbeidsgivers fullmakt)
Tillitsvalgte ( Arbeidstakerorganisasjonens repr.)
Verneombud ( Myndighetenes forlengede arm inn i virksomheten)
Medarbeiderne ( alle ansatte)

Systemteori:
Det teknologiske subsystem
Det administrative subsystem
Det sosiale subsystem
Det faglige subsystem

Taylor, Fredrick Winslow
(f. 20. mars 1856, Philadelphia, Pa., U.S.--d. 21 mars 1915, Philadelphia),
 Amerikansk oppfinner og ingeniør som er kjent som mannen bak «scientific management. «, den klassiske organisasjonslære. Hans system for industriell ledelse har hatt stor innflytelse i moderne industri.
Taylor mente at effektivitet i produksjonen kunne økes gjennom observasjoner av den individuelle ansatte og eliminasjon av bortkastet tid og bevegelser. Rasjonalisering gjennom tidsstudier.Taylor provoserte arbeidstakerne når systemet ble brukt ekstremt, men innflytelsen i moderne masseproduksjon var likevel betydelig.

Team : et lite antall mennesker med komplementære ferdigheter, forpliktet av felles mål og tilnærming til målene som de holder hverandre gjensidig ansvarlig for.

Teamarbeid/ teamledelse
- Stadig mer arbeid utføres i prosjektbaserte grupper.
- Gruppas evne til å handtere og utvikle sine måter å løse oppgavene på blir stadig viktigere.
- Økt betydning av sosial kompetanse.
- Lederoppgavene knyttet til sammensetning og utvikling av team blir viktigere.

Verdier i organisasjoner ( etter Opjordsmoen)
 
Rollesystem Verdisystem
Kontroll og styring med de ansatte Kontroll og sterk styring med verdier
Hierarkisk maktfordeling Ivareta helhet
Statusfordeling Stimulere individet til å se muligheter
Regelstyring Ansvar og kvalitet
Samfunnsmessige endringer i synet på verdier: se også styringssystem
 
Industrisamfunnet Informasjonssamfunnet
Menneskesyn Tilpasning og trygghet Personlig vekst og utvikling
Markedssyn Produkt, standardisering Brukere, behovsorientering
Utviklingssyn Stabilitet Innovasjon/ nytenkning
Økonomisk syn Kostnader Resultat
Grunnleggende syn Forenklet, mekanisk menneskesyn Helhet, sammensatt, biologisk
 

Visjon: ( etter Nygaard)
Uttrykk for felles engasjement
- Angir retning og rammer
- Noe å strekke seg etter ( Ambisjonsnivå)
- Kan realiseres
- Mulig å kommunisere
- Assosiasjonsskapende

Weber, Max
(født 21. april  1864, Erfurt, Tyskland død 14. juni , 1920, München, Tyskland), tysk sosiolog og samfunnsøkonom best kjent for sin tese om protestantisk etikk, og for sine teorier om byråkrati.

Webers politiske sosiologi dreier seg om forskjellene mellom karismatisk, tradisjonell og legale former for autoritet. Karismatisk refererer seg til åndelig kraft som ligger bak religiøs og politisk lederskap Weber beskriver rettssystemet byråkrati hvor utgangspunktet er regelstyring - uansett hvilken borger som henvender seg skal han behandles likt med andre.
 

Referanser:

Forelesninger av:
Hilde Quale Høyskel, høgskolelektor Høgskolen i oslo, avd. for Sykepleieutd.
Kari Kjenndalen, Forskerforbundet, generalsekretær
Einar Li, personaldirektør NRK
Viljørn L. Nordli, Statskonsult
Steinar Nygaard. ULA, NTNU
Brit Opjordsmoen, konsulent, Hartmark
Torill Redse, førstekonsulent, RBT
Øystein Rennemo, førstelektor, Høgskolen i Nord-Trøndelag
Anne Marie Tannæs, bedriftsrådgiver, cand. theol. , oslo