- Biblioteket      
Høgskolen i Vestfold (HVE)
-
 
-
- HVE > Biblioteket > Veiledninger > Kildekritikk
Bibsys/HVEMitt Bibsys - Forskdok -  Bibsys emneportalen
-
 

Biblioteket - Borre:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: bib.borre@hive.no
   Telefon: 33 03 11 45

-

Biblioteket - Eik:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: bib.eik@hive.no
   Telefon: 33 03 13 30

-

Kopisenteret:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: kopisenteret@hive.no
   Telefon: 33 03 10 85 -

Sist oppdatert:
   29. oktober 2003
   nettbibl@hive.no
    

.

Kildekritikk

Innhold:


Innledende kildevurdering

Å evaluere kildene kan gjøres før du har dokumentet i handa. Vurder den bibliografiske beskrivelsen av boka som du finner i databasene. En bibliografisk beskrivelse består av forfatter, tittel og utgiver-data. Disse opplysningene kan hjelpe til til å vurdere om kilden er nyttig for deg.

Forfatter

1. Hva vet du om forfatterens faglige bakgrunn, hans forfatterskap, erfaring - spesielt på det feltet du søker informasjon? Er forfatteren spesialist på emnet som boka/ artikkelen handler om?

2. Har læreren din referert til forfatteren? Har du sett navnet sitert i andre kilder eller bibliografier? Respekterte forfattere blir ofte sitert og henvist til av andre forskere. Noter deg navn som kan synes viktige innen ditt fagfelt, dvs. navn som det stadig henvises til.

Publikasjonens dato

1. Når ble dokumentet publisert? Årstall står gjerne på tittelsiden eller på baksiden av tittelsida. På vev-dokumenter står dato for siste revisjon vanligvis nederst på sida.

2. Vurder om dokumentet er for gammelt til at det er relevant. Kilder innen humanistiske vitenskaper kan være aktuelle selv om de er flere år gamle, innen andre vitenskaper som f.eks. datateknikk vil dokumenter fra i fjor ofte allerede være for gamle.

Utgave

Er dette førsteutgave av dokumentet? Flere utgaver antyder at kilden har blitt revidert og oppdatert for å få med ny kunnskap innen faget. At et dokument har kommet i mange utgaver indikerer at dokumentet har blutt en standard kilde til informasjon på fagområdet, slik at dokumentet er å stole på.

Utgiver/ redaktør

Legg merke til hvem som er utgiver og evt. redaktør for boka. Disse er med å gi dokumentet et kvalitetsstempel. Er utgiveren et universitetsforlag vil dokumentet ofte bli vurdert som mer troverdig enn om det er et ukebladforlag som gir ut boka.

Er boka eller tidsskriftet vitenskapelig eller populærvitenskapelig? Forskjellen kan være viktig fordi den sier noe om hvor dypt dokumentet går inn i problemene. Hvis du skal skrive en inngående analyse av et problem, kan det bli galt hvis du bruker populærvitenskapelige kilder. Omvendt kan det også bli galt hvis du bare skal ha en overflatisk beskrivelse av et problem og kildene er svært vitenskapelige.

Innholdsanalyse

Når du har skaffet deg et dokument skal det vurderes. Les forordet for å vurdere forfatterens intensjon med boka. Les over innholdsfortegnelsen for å få en oversikt over hva boka omhandler. Se nærmere på de kapitlene som er spesielt aktuelle for deg.

Målgruppe

Hvem er målgruppa for forfatteren? Er dokumentet ment for spesialister eller for et mer generellt publikum? Er dokumentet for grunnleggende, for teknisk, for avansert - eller akkurat slik du trenger den?

Framstilling

Er dokumentet en framstilling av fakta, meninger eller propaganda? Dette er noe av det vanskeligste ved en kilde-evaluering. Det er ikke alltid lett å skille fakta fra forfatterens meninger.

Hva er kildene for forfatterens meninger/ påstander? Er meningene godt underbygget med fakta? Er påstandene troverdige? Er språket objektivt eller partisk? Hvilke metoder bruker forfatteren? Hvordan bruker han fagets terminologi?

Dekning

Bringer dokumentet kunnskap som oppdaterer andre kilder du har brukt? Gir dokumentet ny informasjon ? Dekker det ditt fagområde fullstendig eller marginalt? Sørg for å ha tilstrekkelig med kilder slik at du får dekket alle synspunkter på en sak.

Inneholder dokumentet primær- eller sekundærinformasjon? Det er viktig å skille mellom primær- og sekundær-informasjon. Hvis vi skriver om Einar Gerhardsen, vil Gerhardsens egne bøker være primærinformasjon. En bok om Arbeiderpartiets historie vil gi oss historiske tolkninger. Dette er også være viktig - men man må da være oppmerksom på faren for å basere egne tolkninger på andres tolkninger og ikke på primærinformasjon. I forskningsøyemed bør man derfor skaffe både primær- og sekundærinformasjon.

Skrivemåte

Vurder hvorvidt dokumentet er organisert logisk? Er hovedpunktene klart framstilt? Er teksten enkel å lese, eller er den preget av gjentagelser og vanskelig språk?

Kilder for evaluering

Finn bokanmeldelser som gir vurdering av dokumentet ? Er anmeldelsen positiv? Er boka ansett som et standardverk, eller er forfatterens synspunkter ansett som kontroversielle? Nevnes det andre forfattere/ bøker som kanskje er bedre? Vurder hvem det er som anmelder og hvilket forhold vedkommende kan ha til forfateren han gir kritikk.

Oversettelse og tilretteleggelse av vev-veiledning fra Cornell University etter tillatelse

 
.
-

- - - -

-
 
- -
Høgskolen i Vestfold   -   Biblioteket   -   Toppen av siden  
- -