Gå til: | Forside | Innholdsfortegnelse | Nettbiblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie |
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2000:
HELGE GJESSING: TUNSBERGS HISTORIE I MIDDELALDEREN TIL 1536

II. Raadmænd i Tunsberg.
III. Borgermestre i Tunsberg
IV. Byfogder i Tunsberg.
V. Lagmænd i Tunsberg.
VI. Sysselmænd (høvedsmænd) og fehirder i Tunsberg.  Fogder paa Tunsberghus
VII. Provster og prester ved Laurentiuskirken.
VIII. Prester ved Mariekirken.
IX. Prester ved Peters-kirken.
X. Abbeder i St. Olavs kloster.
XI. Gardianer i Minoriterklostret.
XII. Tunsberg bygaarder og deres historie

II. RAADMÆND I TUNSBERG

Denne og de følgende listers henvisninger gjælder nummerne i Diplomatarium norwegicum, hvor intet andet er bemerket. Sml. Y. Nielsen i Kra. vidensk. selsk. forhandl. nr. 13 1873.


Orm Haavardsson  1376 (VII 297), 1390 (II 519), 1393 (I 541).
Aasmund Ljodolvsson  1376 (VII 297).
Birger Helgeson  1376 (VII 297), 1391 (I 536).
Arne Bjørnsson  1376 (VII 297).
Torgeir dan  1376 (VII 297).
Jon Alvsson  1390 (XI 75).
Torgils Torgeirsson  1390 (XI 75).
Gard Gardsson  1390 (II 519), 1392 (XI 84), 1420 (XI 134).
Roald Jonsson  1391 (I 536), 1393 (I 541).
Nerid Bjørnsson  1391 (I 536).
Helge Arneson  1392 (XI 84), 1399 (II 557).
Hallad Skjoldulvsson  1393 (I 541).
Asgaut Nikolasson  1393 (I 541, VII 329), 1398 (II 557), 1400 (II 562, XI 99), 1403 (IV 732, V 429, IX 196), 1404 (XI 109), 1405 (VII 343), 1411 (XI 120), 1412 (V 487, XI 123), 1413 (XI 126), 1414 (II 633, III 619), 1416 (VI 394), 1421 (II 660).
Torgard Alvsson  1399 (II 557).
Hans Vediksson 1398 (VII 329), 1402 (XI 106), 1407 (XI 112).
Anund Sigurdsson  1398 (VII 329), 1403 (IX 196), 1405 (VII 343), 1412 (V 487), 1416 (VI 394), 1421 (II 660).
Tore Halvardsson  1399 (III 544).
Ogmund Kinadsson  1400 (II 562), 1402 (VI 361), 1415 (II 637), 1421 (II 660).
Gunleik Arnesson  1400 (II 562), 1403 (V 429).
Arne Torgeirsson  1400 (XI 99), 1413 (XI 126), 1414 (III 619), 1421 (II 660).
Jon Petersson 1402 (VI 361), 1403 (IV 732).
Ogmund Einarsson  1403 (IV 732).
Erik Reidarsson  1404 (XI 109), 1414 (II 633, III 619).
Ivar Gauteson  1405 (VII 343), 1414 (III 619), 1415 (II 637).
Gaute Ivarsson  1407 (XI 112). 
Gunnleik Tordsson  1412 (XI 123), 1424 (XI 141), 1431 (II 707), 1431 (VIII 293).
Haakon Helgeson  1415 (II 637), 1421 (II 660).
Bjørn Torleivsson  1420 (XI 134).
Helge Ogmundsson  1421 (II 660).
Flenrik Wittenhagen 1424 ( X1 141), 1466 (XI 219).
Jens Jensson  1431 (VI 442).
Sigurd Nilsson  1431 (VI 442), 1446 (X 188), 1452 (XI 196), 1459 (II 830).
Bernt Lyneborg 1431 (VI 442), 1433 (XI 153), 1434 (VIII 293), 1435 (XI 157), 1438 (XI 163), 1446 (X 185, 188).
Ivar Halleson  1431 (VI 442).
Tord Torbjørnsson 1434 (VIII 293), 1439 (I 769), 1446 (X 188).
Tews Tucum  1435 (XI 157), 1446 (XI 184), 1447 (XI 186), 1452 (XI 196), 145(3-9) (IX 336).
Audun Bjørnsson  1436 (I 752).
Haakon Æskilsson  1439 (I 769), 1440 (XIII 106).
Benek Brøkær  1442 (II 749), 1446 (X 188), 1456 (XI 203), 145(3-9), (IX 336), 1461 (V 838), 1466 (XI 219). Kfr. Bugge: Studier s. 129.
Audun Halvardsson  1442 (II 749), 1447 (XI 186), 1452 (XI 196).
Anders Egertsson  1446 (X 188), 1452 (II 795), 1465 (III 869).
Sveinung Asmundsson  1446 (X 188), 1449 (VIII 339), 1459 (II 830).
Olav Helgeson  1446 (X 188), 1455 (XI 201), 1459 (II 830), 1460(XI 211), 1464 (XI 215).
Reidar ramffn  1446 (X 188).
Gunne Pedersson  1446 (X 188, XI 184).
Jusse Pedersson  1446 (X 188).
Anders Pedersson  1446 (X 188), 1447 (XI 186).
Paal Torgeirsson  1446 (X 188).
Gudbrand Toreson  1446 (X 188).
Sarias i Furten  1447 (III 793).
Hans Sass  1452 (XI 196).
Markvard Solveson.  1452 (XI 196).
Lafrans Hansson  1452 (XI 196).
Magnus Jensson  1452 (XI 196).
Mattis skenk  1456 (?), 1464 (XI 215), 1466 (XI 219), (lagrettesm. 1460 XI 211).
Peter Lyneborg  1456 (XI 203), 1461 (V 838) død før 1481 (XI 247).
Truls verkmeistere  145(3-9) (XI 336)
Bjørn Ramundsson  1459 (II 830), 1466 (XI 219).
Herman kock  1459 (II 830).
Reidar Taraldsson  1459 (II 830).
Magnus Torsteinsson  1465 (III 869), 1474 (XI 234).
Jakob Strug  1466 (XI 219).
Gerik Sigurdsson  1466 (XI 219).
Paal Pedersson  1466 (XI 219).
Peder Jensson  1466 (XI 219), 1469 (III 883).
Knut Eriksson 1479 (I 924), 1492 (IX 412), 1494 (V 967, III 990).
Trud Pedersson  1479 (1 924), 1481 (XI 247).
Eyvind Olsson  1481 (XI 247).
Tormod Jonsson  1481 (XI 247).
Olav Skrædder  1481 (XI 247), 1494 (III 990).
Tore Torgeirsson  1485 (XI 253), 1491 (XI 262), 1494 (III 990).
Jon Jonsson  1485 (XI 253), 1494 (III 990).
Truls Bjørnsson  1491 (XI 262).
Torleiv Svendsson  1491 (XI 262).
Tormod Pakke  1494 (V 967).
Torstein Toreson  1494 (III 990).
Ketil Dyreson  1494 (III 990).
Torgils Olbjørnsson  1494 (III 990), 1497 (IV 1028).
Arne Rikardsson  1494 (III 990).
Albrikt Lang  1494 (III 990).
Nils Tormodsson  1503 (V 993, tages i kongens værn).
Lasse Jensson  1507 (IV 1047), 1510 (XI 288).
Bernt Hansson  1510 (XI 288, 290), 1524 (III 1096), 1530 (VIII 637), 1535 (XI 629), 1537 (Müllers beskrivelse over Tunsberg s. 90).
Peder Knutsson 1523 (IX 513).
Yngvar Olsson  1525 (XI 409), 152(3-9) (XI 543).
Olav Bentsson  1525 (IX 542), 1544 (III 1161), 1546 (VII 766), 1552 (II 1156), 1558 (II 1162).
Helge Jerwsson  1525 (XI 409).
Olav Holk  1525 (Xl 409).
Peder Andersson  153(1-4) (IX 750), senere lagmand.
Torkil Jonsson  153(1-4) (IX 750).
Klaus Ludvigsson  1533 (XI 593), 1535 (XI 629), 1537 (Müller s. 90).
Guthorin Olavsson  1533 (XI 593).
Lars Fynbo  1537 (Müller s. 90), 1542 (XVI 607), 1547 (VII 768).
Anders Burmand  1538 (XII 585).
Mads Henriksson  1544 (XVI 615), 1546 (VII 767), 1547 (II 1147), 1552 (IV 1129, V 1124, 1125, 1129), 1554 (IV 139), 1555 (XVI 645, IV 1136, I 1116), 1558 (II 1162).
Jakob Trulsson  1547 (II 1147), VII 768, XV 569), 1551 (IV 1128), 1552 (II 1156, IV 1129, V 1125, 1129), 1553 (XI 684, 685), 1554 (IV 139), 1555 (I 1116, IV 1136, XVI 645).
Peder Jonsson  1547 (VII 768), 1551 (XI 719).
Bernt Knippel  1547 (II 1147), 1551 (IV 1128), 1552 (V 1125), 1554 (IV 139), 1555 (I 1116, IV 1136, XVI 645).
Jakob Jude  1547 (II 1147), 1554 (IV 139).
Franke Hansson  1547 (II 1147), 1553 (XI 684, 685), 1554 (IV 139), 1555 (I 1116).
Gullik Helgeson  1551 (IV 1128).
Lasse Jensson  1555 (I 1116).
Harald Haakonsson  1558 (II 1162).
Mads Fynbo  1558 (II 1162).
Ulv Skotte  1565 (XI 719).
Jacob Lasseson  1565 (XI 719).

 

III. BORGERMESTRE I TUNSBERG

I original tekst står det: "Klammerne betegner at de to personer nævnes samtidig som borgermestre. Kfr. Y. Nielsen: Kra. videnskabsselsk. forhandl. 1873 nr. 13 s. 11 fig.". Grunnet typografiske begrensninger brukes utropstegn før navnet i stedet.


! Peder Olavsson  1442 (V 715), 1443 (II 752).
! Klaus Berensson  1443 (II 752), 1444 (I 788, VIII 321), 1446 (X 188), 1452 (XI 196).
Jusse Pedersson  145(3-9) (IX 336), 1464 (XI 215), 1466 (XI 219).
Eyvind Olsson  1491 (XI 262), 1494 (III 990, V 967), 1495 (XI 270), 1510 (XI 290).
Eilif Borgarsson  l51l (II 1039), 1514 (VIII 481).
Peder Knutsson  1515 (II 1049). 
! Olav Bentsson  1533 (I 1082), 1535 (XI 629), 1538 (XII 585, XV 540), 1539 (II 1130).
!, !! Erik Pedersson  1537 (Müller s. 90), 1538 (XII 585, XV 540), 1539 (II 1130), 1542 (VIII 751, 757, 759).
!! Anders Burmand  1542 (VIII 749, 751, 757), 1543 (VIII 763), 1544 (VIII 770), 1546 (VII 766, 767).
Laurens Holk  1547 (II 1147), 1551 (IV 1128), 1552 (IV 1129, V 1124, 1125, 1130) 1554 (IV 139), 1555 (IV 1136, I 1116, XVI 645).
Peder Jonsson (Per svenske)  1551 (IV 1128), 1552 (II 156, IV 1129, V 1130), 1554 (IV 139), 1555 (I 1116, IV 1136, XVI 645), 1558 (II 1162).
Mads Henriksson  1565 (XI 719).

IV. BYFOGDER (GJALDKERER) I TUNSBERG.


Solmund Sigurdsson ca. 1125 (Flat. II s. 440).
Haakon Æskilsson  1411 (XI 120), 1412 (V 487, kaldes byfoged), 1417 (V 522).
Henrik Aasmundsson  1429 (V 590), nævnes endnu i 1442 (V 715), men ikke som byfoged.
Gaute Eriksson  1433 (XI 153), 1434 (XI 155), 1436 (I 752), (1466 (XI 219) som forhenværende). I 1446 var han lagmand i Skidusyssel (XI 185).
Gunne Pedersson  1447 (XI 186), 1452 (XI 196). Endnu i 1446 var han raadmand.
Torgils Pedersson.  1466 (XI 219).
Tormod Jonsson  1469 (XI 224), 1471 (IV 971). Senere lagmand.
Yngvar Olsson  1507 (IV 1047), 1510 (XI 288, 290), 1511 (II 1039), 1515 (II 1049).
Svend Knutsson  ca. 1525 (XI 543).
Lasse Fynbo  1533 (I 1082).
Mads Fynbo  1537 (Müllers beskr. s. 91). Nævnes i 1558 som raadmand.

V. LAGMÆND I TUNSBERG.


Ogmund  1266 (brev trykt hos Munch samlede avhandl. I s. 223).
Einar  1294 (I 83).
Hr. Guttorm Kolbjørnsson 1304 (II 72), 1314 (II 119), (1315  VII 79?), 1316 (II 125), 1317 (IV 121), 1320 (I 161, II 137, IV 140, XVI 2). Lagmand i kongsgaarden: 1321 (XV 3), 1327 (III 145), 1329 (I 201), 1330 (I 207), 1332 (I 224).
Torvid Trondsson  1322 (II 148), 1325 (III 141), 1329 (I 201), 1330 (I 207, II 174, V 85), 1336 (XI 20). 1 1335 (I 232) nævnes han som lagmand i Skien.
Harald Alvsson  1346 (II 277).
Gaute Aslaksson  1348 (V 201), 1351 (IV 351, XI 42), 1352 (II 311), 1354 (III 282), 1359 (IV 397), 1366, (I 388 forhv.). 
Jon Tormodsson  1361 (XVI 21; brevet vistnok falskt).
Berg Hermnundsson (hans søster var gift med hans formand Gaute (Xl 45)) 1365 (III 343, 344), 1366 (I 388), 1372 (I 419), 1376 (VII 297, VIII 198), 1378 (III 418, 419), 1379 (III 421), 1380 (V 316), 1384 (I 491).
Ogmund Gauteson  1388, (1387), (XI 74).
Brand Gunnarsson 1390 (I 525, II 519), 1391 (I 534, 535, 536, III 496), 1393 (I 542, IV 618, VII 325, XI 85), 1394 (I 547, III 516), 1395 (IV 644-45), 1397 (XI 89), 1400 (XI 99) . Maa her betegne forhenværende: levet dog endnu i 1396 og gav sin efterfølger raad i en domssak.
Jon Karlsson  1395 (II 542, XI 87), 1396 (VI 348, VIII 222), 1397( I 559, II 548, III 531, XI 90-91- 92), 1398 (V 379), 1399 (II 556-57, XI 97), 1400 (II 562, IV 708, XI 99, 101), 1403 (I 586-87, III 565IV 732, V 429, IX 218), 1405 (I 598-99, III 576, V 441-42, VII 343), 1406 (II 590), 1407 (XI 112), 1408 (XI 115), 1409 (II 606), 1410 (III 597), 1413 (XI 126), 1414 (II 633, III 619, VIII 254), 1415 (II 637), 1421 (II 660), 1422 (II 666). (Flere gange nævnes han ogsaa i Akerh. reg., - i 1408 (D. N. IX 206 som Borgartings lagmand).
Sigurd Sjofarsson  1429 (V 587), 1431 (II 707, VI 442), 1433 (I 743, III 721, XI 153), 1434 (VIII 293, XI 155), 1136(III 733), 1437 (II 227), 1438 (XI 163). I 1431(I 734-35) og 1438 (V 666) kaldes han Borgartings lagmand.
Jon Haraldsson  1440 (V 695, XIII 106), 1441 (X 176), 1442 (V 715). (Kfr. ogsaa Akers. reg.)
Peder Olafsson  1446 (VI 501, X 185, 188, XI 189), 1447 (III 793) (i dette aar 1447, var Bernt Lyneborg i lagmands sted), 1452 (XI 196), 145(3-9) (IX 336), 1459 (II 830), 1464 (XI 215), 1469 (III 883). I 1454 (III 827) kaldes han Borgartings lagmand.
Nils Ulvsson 1469 (XI 224), 1471 (IV 971), 1481 (XI 247), 1482 (I 932), 1486 (V 908). 1471 Borgartings lagmand (XVIII 91).
Tormod Jonsson

(I 1494 holdt Henrik Krummedige forhør angaaende lagmanden i Tunsberg, som hadde tat betaling for en dom (II 977). Lagmand paa den tid var Tormod Jonsson.)

1487 (XI 255), 1490 (II 963), 1492 (IX 412), 1494 (V 965 -67), 1495 (III 996), 1498 (V 981, VI 625, X 284), 1499 (I 997-98, III 1010, V 983, 987, VIII 447, IX 439), 1502 (V 990XII 269). I 1490 (XVI 304) nævnes han som Borgartings lagmand.
Jon Jonsson (Pakke)

(død 8. juni 1534. N. gl. love d. s. 427. Se ogsaa D. N. II 1130 (1539) 

1507 (IV 1047), 1508 (III 1043), 1510 (XI 288), 1511 (II 1039), 1514 (VIII 481), 1515 (II 1052), 1516 (II 1053, VI 724), 1522 (IX 507), 1525 (IX 542, XI 409), 1527 (V 1054); 1529 (IX 637), 152(3-9) (XI 543), 1533 (I 1082, X 659, XI 593) (1535 (VI 724) om en dom fra 1516).
Peder Andersson  1537 (V 1087, XI 642, Müllers beskriv. s. 92), 1538 (XII 585, XV 540), 1542 (VIII 745, 755 -756 - 757, 759, XVI 607), 1543 (VIII 763), 1544 (V 1109, VIII 770, XVI 615), 1545 (VIII 783, I 1103), 1546 (VII 766-67), 1547 (II 1147, VII 768, XI 671, XV 569), 1549 (I 1112), 1550 (II 1152), 1551 (IV 1128), 1552 (II 1156, V 1124-25), 1129, XII 638-39), 1553 (XI 685), 1555 (XV 653, XVI 645), 1558 (II 1162).
Jørgen Clausson  1562 (IX 786).

VI. SYSSELMÆND (HØVEDSMÆND) OG FEHIRDER I TUNSBERG.



 
 
 

Simon skerfla (sysselmand) 1185 (da dræpt - Sverres s. - Flat. II k. 92, kgs. k. 93).
Benedikt (sysselmand)  1200 (da dræpt Sverres s. - Flat. II k. 122, kgs. k. 175).
Audun Hugleiksson (fehirde) 1277 (?), 1298 (Sartorius: Urkundl. Geschichte des Urspr. der d. Hanse II s. 738)

(Med Tunsbergs syssel blev han muligens forlenet allerede i 1277 og sat inde med dette - om end med avbrytelser - like til 1299, da han blev fængslet (kfr. N. gl. love b. s. 483 f. og Munch IV 2 s. 121).)

Hr. Tore Haakonsson 1289 D. N. XIX 337 
Han kalder sig her Thedericus de Tunsbergh illustris regis Norwagie baro. Muligens har han da ved siden av sit egentlige syssel Skienssyssel en tid indehat ialfald en del ogsaa av Tunsbergs syssel.
Ivar souzaduocate (sysselmand?)  1307 (Bugge: Studier s. 199).
Hr. Bjarne Audunsson (fehirde) (1315, IV 112), 1318 (R. c. s. 131; kfr. D. N. VII 128).
Haakon Ogmundsson (sysselmand) 1321 (XV 3).
Ivar Nikolasson (fehirde)  1325 (III 141) 1327 (III 145).
Stig Haakonsson (sysselmand)  1332 (I 215, kfr. Munch, Unionsperioden I s. 424 fig. og ovenfor s. 109 n. l).
Hr. Ivar Agmundsson (sysselmand)

(Hr. Ivar var ogsaa sysselmand i Skiens syssel saaledes endnu i 1341 (I 269) (kfr. Munch Unionsperioden I s. 188 og 425). Samme syssel indehadde Ketil Vigleiksson i 1361 (XI 5l) og senere Gaute Eiriksson (i 1402 (XI 107).)

1336 (I 239)
Sigurd Gauteson (fehirde) 1343 (II 259).
Mattias Torgeirsson (fehirde) 1347 (III 248, IX 143).
Hr. Orm Eysteinsson (sysselmand) 1356 (I 348).
Rane Eyvindsson (fehirde) 1360 (IV 411).
Peder Nikolasson (fehirde) 1364 (III 335), 1365 (III 344).
Ludvig Eyvindsson (prefectus et capitanus) 1369 (VIII 185, 188).
Ketil Vigleiksson (sysselmand) 1375 (III 397), 1376 (VII 297).
Gaute Eiriksson (fehirde) 1381 (III 435), 1483 (R. c. s. 215)
Hr. Jon Reidarsson Darre (sysselmand og høvedsmand) 1390 (I 524), 1402 (XI 106), 1403 (IV 732), 1405 (XI 110. N. gl. love 2 R. B. I s. 82. D. N. VI 367).
Hr. Endrid Erlendsson (høvedsmand)  1405 (N. gl. love 2 R. B. I s. 82 ; 36), 1406 (VI 367), 1411 (XI 120), 1419 (XII 168), 1420 (XI 134, XII 169), 1422 (I 682), 1429 (IV 838), 1433 (III 720), 1436 (III 733, VI 465), 1437 (II 727, 728), 1438 (VII 409, XI 163. Se forøvrig N. gl. love 2 R. B. I s. 74 note l).
Hr. Erik Sæmundsson (høvedsmand) 1446 (I 799), 1449 (I 308 ).
Hr. Sigurd Jonsson (høvedsmand) 1452 (V 779).
Hr. Kolbjørn Gerst .(høvedsmand) 1459 (II 830), 1460 (V 829).
Jon Bjørnsson (høvedsmand) 1466 (XI 219).
Hr. Bo Fletning (høvedsmand) ca. 1470 (XVIII 90), 1472 (Akersh. reg.).
Hr. Eggert (Frille?) (høvedsmand?) 1474 (I 907).
Anders von Bergen (høvedsmand) 1490 (II 963), 149 (V 987).
Per Gris (høvedsmand)  1494 (V 967).
Mattis Olsson (høvedsmand)  1499 (II 1007), 1502 (VIII 460, 462, XI 280), (1512, V 1012 - om hans død).
Kristian Bagge (ombudsmand paa Tønsberg) 1506 (XI 284), 1508 (III 1040, 1043 - kaldes her høvedsmand).
Anders Mus livsbrev paa Tunsbergshus) 1524, 18/6 (N. rigsregistr. I s. 3)
Erik Ugerup (høvedsmand) 1524, 23/11 (N. rigsregistr. I s. 6), 1526 (VIII 556), 1528 (N. rigsregistr. I s. 13), 1532 (N. Rigsregistr. I s. 37), 1533 (I 1082), 1536 (XVI 587), 1538 (XII 586), 1539 (V 1097), 1542 (VIII 745, XVI 607), 1545 (V 1112).
Bent Bilde (høvedsmand) Kfr. Forøvrig for denne listes vedkommende, Lørens Rynning: "Brunla len og lcnsmænd" i N. Hist. tidsskr. 5 R. B. II s. 37 flg. 1547 (II 1147), 1551 (II 1154-55, XVI 634), 1552 (I 1115), II 1156-57, V 1124, XII 639-40).

 

FOGDER PAA TUNSBERGSHUS.


Fin Gyrdsson (foged)   1396 (VIII 222).
Hans Olavsson (underfoged)  1402 (Xl 102).
Haakon Baardsson (husfoged)  1408 (I 617).
Ogmund Haldorsson (foged)  1422 (I 682).
Henrik Asmundsson (lensfoged)  1440 (XIII 106).
Jusse Pedersson (slots foged)  1452 (XI 196).
Jens Pedersson (foged)  1474 (I 907).

VII PROVSTER OG PRESTER VED LAURENTIUSKIRKEN I TUNSBERG.


Jofreyr (provst)   1218 (Haak. s , Flat. III k. 37, kgs. k. 45) 1223 (Haak. s., Flat. III k. 70, kgs. k. 82),
Ogmund Toraldsson (prest)  1291 (II 29).
Torgeir (prest ved stulken)  1320 (XVI 2), 1322 (II 148); (Røde bog s. 182, 190, 192).
Sira Orm (prest)  1366 (IV 454).
Torgeir Haraldsson (provst)  1377 (III 409) (Kaldes prest ved Lafranskirken og provst paa Vestfold.) 1384 (I 489),
Svein Arneson (prest)  1395 (IV 642, 652).
Halbjørn Bjørnsson (provst)  1397 (XI 92), 1398 (I 566, VII 329, XI 93), 1400 (IV 708, V 401), 1402 (VI 361, XI 106), 1403 (I 586-87), 1404 (I 595-96), 1405 (I 598-601), 1407 (XI 112), 1409 (II 606), 1410 (III 596-97).
Henrik Hansson (provst)   1426 (V 575), 1434 (XI 155), 1436 (III 734).
Hr. Hans (proyst)   1447 (VI 507),
Eyvind Sigurdsson (provst)  Ca. 1455 (IX 336), 1464 (XI 216).
Hr. Nils Audunsson (provst)  1481 (XI 247).
Torkel Simonsson (provst)  1490 (V 951), 1491 (XI 262), 1502 (XI 280).
Laurits Madssøn   1531 (III 1125, IX 750), 1533 (III 1130), 1535 (Akersh. registr.), 1537 (Müllers beskriv. s. 86) 1541 (VII 742-43, IX 761), 1542 (VIII 746, 759), 1543 (VIII 763), 1544 (VIII 770,773), 1545 (V 1112), 1546 (II 1146, VII 766), 1547 (V 1116, VII 768-69, XV 569), 1548 (VII 772), 1551 (II 1154, IV 1127), 1552 (II 1156, V 1125), 1555 (I 1116, IV 1136 - da død. Se ogsaa Norske rigsregistr. I s. 87, s. 136 og 150).
Mester Frantz Berg (superintendent) 1555 (faar Tunsberg provsti efter Laurits Madsson - N. rigsregistr. I s. 190).
Rasmus Hjort (provst) 1565 (XI 719)

 
 

VIII. PRESTER VED MARIEKIRKEN.


Hr. Guthorm   1320 (XVI 2).
Olav Torleifsson   1346 (XI 35).
Sira Haavard Paalsson   1351 (XI 42).
Haakon Ogmundsson   1367 (IV 464).
Einar Dideriksson   1398 (XI 93).
Hans Jensson (ogsaa prest ved Peterskirken)  1434 (XI 155), 1447 (XI 186), 1448 (XI 187), 1450 (V 763), 1452 (XI 196), 1456 (XI 203), 1458 (XI 207).
Erik Nilsson (ogsaa prest ved Peterskirken).  1466 (XI 220), 1481 (XI 247).
Hr. Laurens Henriksson (Kaldes sogneprest i Tunsberg og hadde vistnok ogsaa Peterskirken - se særlig D. N. XI 288.)  1491 (XI 262), 1508 (XI 286), 1510 (X1 288), 1516 (XI 302).
Laurits Lauritssøn   1544 (Müllers beskriv. s. 78), 1547 (X1 671), 1548 (Müllers beskriv. s. 78, 1553 (XI 682), (1565, XI 719, forhenværende sogneprest).
Hr. Laurens Tuessøn  1565 (XI 719).
Av kirkens ombudsmænd nævnes:
Hans Vædiksson   1399 (VII 331).
Jakob Baker   1481 (XI 247), 1491 (XI 262).
Ingolf Jonsson  1502 (XI 281).
Franke Hansson   1553 (XI 684-85).

IX. PRESTER VED PETERSKIRKEN.


Sigvardus   1298 (IV 32).
Torbjorn Steinarsson  ca. 1350 (XI 41. Om denne mands æt se Munch: Unionsperioden II s. 141-44, kfr. D. N. XVI s. 914).
Anders Arnoldsson   1386 (I 502)
Sira Steinar Torgilsson   1387 (V 337), 1390 (II 519, XI 75), 1393 (VII 325), 1395 (VI 345), 1398 (XI 93 - da syk). Røde bog paa flere steder.
Bjørn Torkilsson   1408 (XI 115), 1412 (V 486).
Torgils   1435 (XI l57).
Sira Hans Jensson (ogsaa Mariekirkens prest) 1448 (XI 187), 1456 (XI 203), 1460 (XI 210).
Eirik Nilsson (ogsaa Mariekirkens prest) 1481 (XI 247)
Av kirkens ombudsmænd nævnes:
Reidar curator   1376 (III 402).
Roald Olavsson   1474 (XI 234, 236).
Lasse Jensson   1510 (XI 288).
Ellers omtales av prester i Tunsberg:
Roald langtale   1161 (Magn. Erls. s. (Hkr.) k. 3), 1162 (samme saga k. 10).
Svein Toreson (prest ved Mikaelskirken)  1349 (XI 39).
Nikolas Beniksson brøker  1169 (XI 224 - son av raadmanden Beneke brøker).
Amund Torgeirsson   1481 (Akershus register).

X. ABBEDER I ST. OLAVSKLOSTER.


Orm aboti 1223 (tilstede ved riksmøtet i Bergen - Flat. III k.70)
Austanus (Arntein Jonsson) 1318 (VII 82), 1320 (Akershus. Reg.), 1322 (Akershus. Reg.).
Ogmund 1330 (IV 191) ( I dettte brev nævnes ogsaa Arnerus Asgeri predicti monasterii procurator. I 1436 var broder Tormod Erlingsson klosterets ombudsmand og solgte en del av dets jordegods for 60 mark (I 752).)
Benedikt 1355 (XI 45), 1359 (I 365)
Gunnar 1368 (XI 56), ca. 1370 (XVIII 28)
Olav Salmundsson 1403 (Akershus reg.), 1405 (I 596, 597, 598, 599, 600, 601), 1409 (II 606), 1412 (V 486), 1421 (II 660), 1422 (VII 373), 1424 (IX 236), 1427 (V 579), 1431 (II 707), Akerh. Reg.) 1432 (Akersh.reg.).
Nikolas Helgeson 1436 (III 734, VI 465).
Peter av Tunsberg Ca. 1450 (?) (Langes klosterhistorie s. 451)
Nils 1514 (VIII 481)

 
 

XI. Gardianer i Minoriteterklosteret


Sigurd 1360 (IV 411)
Gerike 1436 (III 734), 1464 ( XI 215)
Herman Jakobsson 1485 (XI 253)
Henrik Mønsson (til like ordenens kustos i Norge) 1519( III 1080), 1535 (XI 629).
Frater Olaus (gardian) Nævnes som begraven i Minoriteterkirken i Visby (Script. Rer. Danic. VI s. 567).

 
 
 

XII TUNSBERG BYGAARDER OG DERES HISTORIE

(I originalteksten brukes stungen d som egen bokstav. Grunnet typografiske begrensninger er bokstaven erstattet med den sedvanelige stungen 'd'.)

En hel del middelalderske gaarder kjendes ved navn i Tunsberg og likesaa litt av enkeltes historie. Hvor imidlertid disse gaarder har ligget, er for de flestes vedkommende høist usikkert, da angivelserne i de gamle breve i den henseende er baade tilfældige og mangelfulde. Det vil da vistnok være mest hensigtsmæssig at opstille dem i alfabetisk orden:
 
 

Alv Rysans stue nævnes i 1399 (D. N. II nr. 556), men ellers ikke.

Asleivsgaard (Asleifsgardr) er kjendt fra 1197, da baglerne overfaldt kong Sverres halvbror Hide, som netop holdt til i denne gaard, da fienden kom over ham. Vistnok hadde gaarden sit navn efter den Asleiv bonde, som var en av Tunsbergmændenes førere i kampen ved Bristein 1190 .

Baardsgaard (Bardagardr) laa oppe i byen. Den omtales allerede i byloven (VI 3 n. 28) og siden i 1362 i Tunsbergs privilegiebrev (R. c. s. 183). Til gaarden hørte
vistnok ogsaa den badstue (Barda bastofuo) som nævnes ved samme leilighet.

Barkæbudir omtales i biskop Eysteins jordebok 1399 (s. 195).

Boltsgaarden (Boltsgardr eller -tuft) siges i 1464 (D. N. XI 215), ,"for mange aar siden" at være skjænket av hr. Guthorm Eyvindsson til Mariealteret i Mariekirken; han kunde derfor ikke gi den til graabrødreklostret, hvortil gardianen Gereke hadde opfordret ham. Kirkens eiendomsret til tomten (med dens "stekarhus, rostabudh oc bron") blev i 1450 bekræftet av biskop Jon i Oslo (V 763) og atter stadfæstet i 1452 (XI 196), idet de krav en viss Henrik densere kom frem med, ikke blev godtat. I et forøvrig temmelig tvilsomt brev siges denne gaard allerede før mandedøden at ha tilhørt Mariekirken, i hvis sogn den laa mellem de to nedenfor nævnte gaarder nordre Bratten og Sappen. Under et ophold i Tunsberg 1391 (?) gav saa erkebisp Vinalde sin vert i Bratten Peter Stint og hans kone Gesa Vedikesdatter tomten med brønd, stegerhus og bryggerhus (stegherhuus oc hedaskaal) paa livstid mot et en aarlig avgift (1). N. 1 532). Efter denne Peder Stint som vistnok engang maa ha været i besiddelse av gaarden, fik den navnet Stinsgardr eller Peders gaard og blev siden benyttet som prestegaard for Mariekirken (XI 302, dat. 1516, hvor den kaldes Styngssgaar).

Bratten (Brattrinn) nordre, laa i Mariekirke sogn paa den ene side av Boltsgaarden og tilhørte i 1391 Peder Stint og hans hustru Gesa (?) (I 532).
1446 gav Gesa, som da var enke (?), med broder Vediks samtykke Anders Eggertsson (nævnt som raadmand 1446?1465) hvad hun eiet i den nordre del av gaarden med alle huser, tomter og tilliggender, mot at han skulde underholde hende med øl og mat saalænge hun levet (XI 184). Muligens er det ogsaa denne gaard som omtales i biskop Eysteins jordebok (s. 182) i forbindelse med sira Torgeir som var prest ved Laurentiuskirken i 1322 (II 148).

Blomegaard (Blotnagardr), hvor navnet vel er tysk, nævnes første gang i 1412 (XI 123), senere i 1431 og 1446 (II 707 og XI 184).

Brødregaard (Brødragardr) synes at ha ligget ved øvre stræte og omtales bare i byloven (VI 3 n) ved fastsættelse av nattevagtens runde. Vistnok er dermed ment en klosterbygning og da minoriternes.

Brynjulfshusene (se Provstegaarden).

Endride peines stue omtales i 1317 (IV 121).

Einarsgaard (Einarsgardr)nævnes i l343og1347. Mellem denne og Peterskirkegaarden laa en tomt som i førstnævnte aar med pant i Ogmundsgaarden av Einar Simonsson i "Kamben" og hans hustru Tora Nikulasdatter solgtes for 2 engelske pund til Tord Olavsson (IV 313, XI 30 - 31 - 32 - 33).

Ervingen med dens eier Olav kjendes bare fra 1349 (XI 38).

Furten, som tilhørte Sarias raadmand, omtales sammen med denne i 1447 (III 793).

Gautegaard (Gautagardr), norde og søndre, nævnes temmelig ofte, nordre del første gang i 1348 (V 201) og sidste i 1507 (IV 1047), da Jens Laurensson solgte den og den tilliggende humlegaard til Aasmund Aagesson og hans søn Heming, saa de fik hver sin del. Blev gaarden "ufrels" skulde disse ha sine penge igjen. Mens nordre del siges at ligge i Peterskirke sogn, laa søndre ialfald i 1384 i Mariekirke sogn (I 489). Sit navn hadde gaarden muligens fra den adelige Tunsbergslagmand Gaute Aslaksson, som da maa ha eiet den og været far til Amund Gauteson. Denne gjorde i 1379 sit testamente og valgte gravsted for sig og sin kone Brynhild Skegsdatter inde i Mariekirken, der hvor hans far og mor laa. Til gjengjæld skjenket han presten ved kirken søndre Gautegaard med begge stenkjeldere, huser og tomter, alle ølkar og bryggekjedel. Dog skulde hans kone sitte inde med gaarden saalænge hun levet. Siden skulde presten overta den imot at holde visse bestemte sjelemesser (VII 302, 303) Efter Amunds og Brynhilds død overgav Simon Kaareson og Olav Halleson gaarden i provsten Halbjørn Bjørnssons haand til Mariekirken, og han i forening med kirkens ombudsmand Hans Vediksson solgte saa gaarden til høvedsmanden paa Tunsbergshus hr. Jon Reidarsson Darre for 134 mark, som skulde anvendes til kirkens og den gamle prestegaards reparation (VII 331). Faa aar derefter kom imidlertid gaarden igjen paa andre hænder, idet hr. Jon solgte den til hr. Gaute Eriksson for 50 engelske nobler (VII 343). Forøvrig nevnes gaarden i 1349 (XI 39), 1351 (II 310), 1372 (I 419), 1385 (I 492) og 1469 (XI 224). En datter av Amund, Tora i Gautegaarden, nævnes i et latinsk calendarium (N. gl. love d. s. 653).

Glødesgaard (Glødsgardr) søndre del nævnes i 1340 (V 137, 138).

Gudlaughusene (Gudlaugshusin) i Peterskirke sogn, muligens det samme som "Gotlawgehus" 1465 (III 869), omtales bare en gang 1474 (XVIII 96).

Græsgaarden (grasgardrinn), som man hører om i 1340 (V 139) er vel ikke den samme eller en av de saaledes benævnte haver, som kong Magnus i 1362 sammen med Rimild badstue skjenket sin svend Lemke av Bokem. Disse hadde tidligere tilhørt fru Margrete Brynjulfsdatter og var efter hendes død kjøpt av drotseten hr. Orm Eysteinsson (II 368). I 1414 solgte Henrik van Bokem græsgaarden, som laa i Peterskirke sogn, til lagmanden Jon Karlsson (II 633). Hans datter Gunvor Jonsdatter erkjendte saa i 1442 at hendes mand Erlend skrap hadde solgt samme gaard til (den tidligere byfoged og raadmand i Tunsberg?) Haakon Æskilsson (II 749).

Guldsmedgaarden (gullsmidgardr, gullslagarahusin) hvor man efter navnet kan slutte at guldsmedene holdt til, omtales i 1359 (nordre del IV 397), 1360 (XIV 8), 1361 (XI 50), 1400 (XI 100). Rimeligvis eiet Hermund Bergsson gaarden omkring 1361. Han laa da syk der og gjorde sit testamente (XI 50).

Hallesgaard (Hallagardr) med dens eier eller leier Sigurd Erlingsson nævnes i 1343 (V 163).

Haralden laa i Peterskirke sogn og omtales første gang i 1381 (III 435) Videre nævnes den i 1397 (XI 90), 1445 (IX 296 - nedre Haralden; XI 201) og 1479 (I 924). I 1446 var raadstuen i denne gaard. Om den ogsaa for fremtiden var her, er ukjendt, da den senerehen bare betegnes rådstofa. Før 1446 nævnes denne ikke og tidligere end denne tid har der da ialfald ikke været nogen særskilt raadhusbygning (se nedenfor under Raadstuen)

Henrik dammubondes halve gaard. Denne laa søndenfor Skulten og blev i 1304 solgt av Henrik og hans hustru Adalis til Torgeir Klemetsson for 50 mark hvite penger. Med i salget gik ogsaa halvten av ølkar, bryggepande og andre tilliggender. Saalænge Henrik og hans kone levet skulde de faa bo uten at betale for sig i stuen og loftet som laa nærmest nedenfor ved Skiptunsstuen.

Heradsgaard tilhørte i 1522 en mand ved navn Sigurd (IX 507). Muligens er Heradsgaard ingen bygaard, men den nuværende Hersgaard i Sande (?).

Jökelsgaard tilhørende i 1318 Eirik Jøkelsson laa muligens i Tunsberg (I 155).

Jonsgaard (Jonsgardr), hvorav kun den nordre del omtales, laa i Mariekirke sogn i nærheten av kirken og strakte sig fra øvre stræte til langstræte. Gaarden nævnes meget ofte - første gang i 1346 (II 277) og senest i 1447 (XI 186). Den første eier vi kjender, er Olav Helgeson, som i 1378 (XI 64) solgte gaarden med alle tilliggender, en halv bryggepande, hvori der kunde kokes 8 tønder, samt et markebol i Sæm i Njotarey til ærlig mand Ivar Lodviksson for 15 mark brændt. Ivar, som vistnok var søn av den tidligere høvedsmand paa Tunsbergshus Lodvik Eyvindsson, døde imidlertid snart efter, og hans slegtninger og arvinger avhændet gaarden til Strange Klausson og hans hustru Sigrid Gunnarsdatter med stenkjeldere, huser, tomter og øvrige tilliggender. Som erstatning skulde Strange gi Mariekirken et halvt stykke klæde, gjøre en pilegrimsfærd til Vor Frue i Aachen for Ivars sjel og endelig kvittere for de 60 mark denne hadde git hans kone Sigrid i utstyr (I 489, XI 70). Pilegrimsfærden blev dog paa grund av Stranges død ikke utført, og da derfor gaarden i 1397 foranlediget ved krav fra en Simon paa Sker blev tildømt Stranges hustru Sigrid Gunnarsdatter og hendes anden mand Tore Amundsson forpligtedes de til inden et aar at gjøre eller la gjøre den nævnte pilegrimsreise til Aachen og likesaa en til St.Olav i Nidaros (XI 92). I 1447 gik endelig gaarden over til Mariekirken, idet Torstein Torgilsson overdrog til kirken den øvre del som nu var humlegaard, og som Margrete Strangesdatter for mange aar siden hadde git til prestebordet for bønnehold. Likesaa skjenket han kirken sin halvdel av gaarden som strakte sig fra humlegaarden og til Langstrætet (XI 186). I nordre Jonsgaard, som senere ikke omtales, holdtes ofte stevne for lagmanden og andre gode mænd, og den nævnes derfor adskillige gange saaledes: 1394 (III 516), 1395 (XI 97), 1396 (VI 348, VIII 222), 1397 (I 559, II 548, III 531), 1398 (VII 329), 1403 (I 586, 587, V 429, IX 196), 1405 (I 599, III 576), 1406 (II 590), 1408 (XI 115), 1409 (II 606).

Kamben (Kambrinn, mulig av kambr - fjeldryg og kanske endnu bevaret i "Kammegate" (se Fritzners gln. ordbok). Dette navn er gammelt og kjendes av provst Müller - se hans Beskrivelse over Jarlsberg provsti, 1772 s. 35). 1 1393 bodde den ovenfor omtalte Einar Simonsson og hans hustru Tora Nikulasdatter i denne gaard, hvis stevnestue og loft omtales (XI 30-33. Se under Einarsgaard og Ogmundsgaard). En Nerid i Kamben nævnes i 1390 (II 519). Forøvrig findes gaardens navn bevaret saa langt ned som til 1661 i en registrant optat i anledning gaardenes taksering (Kambsgaard).

Kartarahusin rimeligvis det nuværende Korten, kjendes fra 1362 (R. c. s. 183). Sandsynligvis er navnet avledet av gln. kartr. mask. - en arbeidsvogn, og betegner det sted hvor kartarar - vognmakere holdt til.

Keiken (Keikrinn) nævnes 1429 (I 725).

Knappen omtales i 1349 (XI 38). I biskop Eysteins jordebok findes en Ingeborg i Knappen.

Guthorm Kolbjørnssons stue nævnes i 1330 (III 155); loftet i hans gaard allerede i 1317 (IV 121). Kanske er det ogsaa samme gaard som menes med "Kolbennsgaard i Thoensberig", fra 1329-30, som nævnes i Akershus register.

Krunan laa i Peterskirke sogn ved strætet. Man hører første gang om den i 1322 (II 148). I 1334 og 1335 anføres dens eier Eirik Tordsson (XI 18-19), i 1375 dens gaardsport (III 397) og endelig i 1404 (XI 109) gaardens øvre del.

Laurens Holks gaard, kaldt efter borgermesteren av dette navn (1547-1555) siges at ha ligget hvor tidligere kongsgaarden laa .

Leifsgaard (Leifsgardr) beboddes i 1294 av en mand ved navn Orm (I 82 og 83).

Peder Lyneborgs gaard laa i Mariekirke sogn og kaldtes efter sin eier Peder Lyneborg, som var raadmand i Tunsberg 1456-1461. Gaarden nævnes i 1456 (XI 203).

Magen; dens nordre del var i 1346 bebodd av Aashild Halvardsdatter som her mottok den sidste olje (XI 35).

Matrauden laa ved strætet og anføres adskillige ganger mellem 1336, da en Guthorm bodde der (XI 20), og 1465, da den omtales for sidste gang. Vi finder den saaledes: 1369 (XI 59), 1376 (VII 277, VIII 198), 1380 (V 316), 1392 (XI 84), 1395 (II 542), IV 644, VI 345), 1400 (IV 708, XI 99), 1402 (VI 361), 1413 (XI 126), 1421 (II 660) og 1465 (III 867).

Musan nævnes første gang i 1325, da Nikulas Toreson bonde er med at kundgjøre et forlik (III 141). Den samme Nikulas i Musan anføres likeledes i biskop Eysteins jordebok s. 185 og 568. samt paa seglremmerne til et brev fra 1349 (X1 38). I 1352 hører man om hustru Brynhild i Musen og hendes søn Erling (II 311).

Nygaarden opførtes av Mariekirkens ombudsmand Jakob baker paa denne kirkes tomt. Første gang omtales den i 1481 (XI 247). I 1491 erklærte Jakob baker at han vilde utvælge sin sogneprest hr. Laurens Henriksson til sin søn og gi ham den nordre halvpart av gaarden, mot at han aarlig gav en halv mark til Jakobs og hans hustrus aartidehold i Mariekirken, som ogsaa skulde eie gaarden efter hr. Laurens' død (XI 262).

Ogmundsgaarden (Ogmundargardrinn) kjendes fra byloven (VI 3 n.). Muligens var den opkaldt efter den Ogmund lagmand som var i Tunsberg i 1266. I 1343 tilhørte gaarden ialfald delvis Einar Simunsson i Kamben (XI 30).

Petersgaarden, nedre del var i 1391 i Herman laupares og hans kone Gro Toraldsdatters besiddelse; samtidig omtales ogsaa gaardens maalstue (I 536). Gaarden synes ogsaa at ha tilhørt Beneke brøker, som ialfald bodde der 1464 (XI 215). Den nævnes i 1400 (V 399), 1411 (XI 120), 1412 (V 487) alle steder, nedre eller søndre del, - 1414 (II 633) .

Peder smidsgaard forekommer 1474 (XI 236).

Prestegaarde (Presthusin). Almindelig er dermed ment prestegaarden i Peterskirke sogn. Gaardens nordre del omtales første gang i 1333 (V 97). Siden i 1407 blev gaarden av provsten Halbjørn Bjørnson solgt til Nikulas Arnbjørnsson, som imidlertid blev skyldig 50 mark penninger. Disse blev betalt ved at Nikulas overlot til provsten en tredjedel i et skib som han eiet sammen med lagmanden Jon Karlsson og Hallad Asleson for 56 mark penninger (XI 112). Siden, omkr. 1410, testamenterte saa Nikulas de gamle hus til Peterskirken, mens hans hustru Ingebjørg skulde ha de nye med ølkar og ildhus (XI 117). Videre nævnes presthusene i 1398 (VII 331) og i 1434 (VIII 291 og i Røde bog s. 995).Den gamle prestegaard i Mariekirke sogn omtales uttrykkelig i 1399 (VII 331). Rimeligvis var det ogsaa denne sognepresten hr. Erik Nilsson fik lov at bo i med tilliggende humlegaard mot at betale 3 norske mark i aarlig avgift, samtidig som han ogsaa lovet ved sin død at overdra til kirken de av ham der opførte hus (XI 247). I 1516 kaldes prestegaarden med tilnavnet Styngsgaard (XI 302, se under Boltsgaard).

Provstegaarden (Profastagardrinn) eller Bryrljulfshusene, som den ogsaa kaldtes, forekommer første gang i 1407 (XI 112), senere ogsaa i 1409 (III 591), 1434 (XI 155), 1490 (II 959).

Ravn Holmgardsfarers gaard omtales paa Haakon jarls tid.

Rauden i Peterskirke sogn nævnes tidligst i 1340, da en Finkel bodde der (V 137, 138), senere ogsaa i 1405 (I 600, 601) og 1510 (XI 290). Muligens var skibet Rothen som forekommer i de engelske toldruller, opkaldt efter denne gaard.

Rimild badstue blev i 1362 av kong Magnus skjenket til Lemke av Bokem (III 368 - se under Græsgaarden).

Rifen og dens svevnstofa nævnes 1340 (XI 26).

Rostockergaarden forekommer merkelig nok ikke i de gamle diplomer. Den nævnes kun i den før omtalte registrant fra 1661.

Radstuen (Radstufa) var tidligst i gaarden Haralden ; senere gives ingen nærmere stedsangivelse saaledes i 1459 (II 830), 1466 (XI 219), 1494 (III 990), 1499 (VIII 447), 1547 (VII 768), 1551 (IV 1128) 1552 (V 1125). (Se ogsaa Akersh. reg. 1481).

Sandin, søndre del laa nedenfor Olavsklostret og omtales 1497 (IV 1028).

Sappen, som ved en veit skiltes fra Boltsgaard og vel likesom den og Bratten hørte til Mariekirke sogn, hører man første gang om i 1330, da en Olav Grimarsson "a Sappanom" nævnes (III 155). Siden var den i Andres Paalssons besiddelse, og da han i 1372 laa paa sit yderste, skjenket han den 15 favner lang tomt med paastaaende kjelder til Mariekirken for sin sjels frelse (I 419). Senere nævnes den i 1391 (I 532), 1436 (I 752) og endelig den nedre del i 1510 (XI 290), da borgermesteren i Tunsberg, Eyvind Olsson og hans hustru Gunhild bodde der.

Skiptunsstofa nævnt i 1304 (II 72) laa muligens ved sletten nedenfor berget, hvor skibsbygning fandt sted.

Skulten laa nordenfor Henrik dammubondes gaard. Efterat være omtalt i 1304 (II 72) hører man at søndre Skulten i 1510 var humlegaard og delvis tilhørte Gunhild, borgermesteren Eyvind Olssons kone. Men i det aar skjenket hun sin del til Peterskirken, fordi hun i nogen aar ogsaa hadde hat kirkens del av samme tomt (XI 290). Senere samme aar tillot sognepresten Laurens Henriksson sammen med kirkens ombudsmand Lasse Jensson, en mand ved navn Jeppe Mikkelsson og hans hustru Tora Torsteinsdatter at opføre passende huser paa tomten og bo der mot at betale 4 skilling i aarlig leie og at huse og grund ved deres død igjen skulde tilfalde kirken (XI 288).

Smoxgaarden nævnes meget ofte som det sted, hvor lagmanden holdt stevne, saaledes: 1374 (III 391), 1388 (XI 74), 1390 ( I 524, II 519), 1391 (I 534, 535), 1393 (IV 618, VII 325, XI 85), 1399 (II 566, 557, XI 97), 1400 (II 562), 1410 (III 597), 1425 (I 703).

Smedebodene (Smidjubodir) laa paa grund av haandverkets ildsfarlighet noget borte fra den øvrige bebyggelse opunder Berget og i nærheten av gaarden Surten. De omtales i byloven (VI 3 n.), i 1343 (XI 31) og i 1362 (N. gl. love e. s. 183).

Steinbjørnsgaard (Steinbjarnargardr) vistnok saa kaldt efter Steinjørn, hvis søn Toralde bonde var gift med Torun, datter av Eirik Tordsson i Krunan (1334 XI 18,1335 XI 19, 1336 XI 21), og som omkring 1323 var lagmand i Viken (se Storm i N. gl. love d. s, 434 note l). Øvre del av gaarden nævnes i 1356 (VI 335). Siden i 1419 tilhørte Steinbjørnsgaard en viss Amund, som senere testamenterte den til Peterskirken (II 649). I 1474 lok kirkens ombudsmand Roald Olavsson 11 vidnesbyrd paa at Amund og hans kone Margit hadde git hver sin halve del av gaarden til Peterskirken, dog saaledes at den hele skulde tilhøre Margit i hendes levetid - en bestemmelse hun senere forandret til ogsaa at gjælde hendes anden mand Peder Olavsson, borgermester, senere lagmand i Tunsberg. Siden hadde saa han igjen erklært at ville overføre gaarden paa sin anden hustru Gudrun Torgilsdatter (XI 234, 236), i biskop Eysteins jordebok  nævnes en Ragnhild i Steinbjornagardi, som gir noget gods til Peterskirken.

Surten laa i nærheten av Smedebodene og omtales i forbindelse med disse 1343 (XI 31). Muligens er dette samme gaard som "Sworten", hvor en viss Hartigh bodde i 1410 (XI 117).

Sutaregaarden (Sutaragardr) eller skomakergaarden tilhørte fru Birgitte Knutsdatter. I 1395 kundgjorde presten i Sande, Eirik Kolbjørnson at han hadde været tilstede, da hun paa sit dødsleie gav til Mariekirken i Oslo for sin sjels frelse 100 mark penger og den halve skomakergaard i Tunsberg. Den anden halvdel skulde kirken faa ved hendes mand hr. Jon Haftorssons død (VI 649, 657). Av en instruks fra dronning Margrete i 1405 sees det at skomakerne her holdt til og hadde sine verksteder (XI 110 og N. gl. love 2 R. B. I s. 78 og note 3).

Torgils Torleifssons hus, som laa paa den ene side av Sappen, nævnes 1372 (I 419).

Torvid Trondsson lagmands gaard omtales 1325(III l41), 1330 (II 174, V 85), 1336 (XI 20).

Teie (Teigar) paa Njotarey tilhørte biskopen i Oslo, som ofte om sommeren opholdt sig der. I 1377 overdrog biskop Jon Gunnar Hergilsson at istandsætte sommerhallen sammesteds for 40 mark. Denne utførte imidlertid ikke arbeidet efter avtalen, hvorfor han maatte gjøre knæfald for biskopen og love ikke at utføre noget andet arbeide, før hallen var færdig og til biskopens tilfredshet (III 409, 419). Paa Teigar var der videre et kapel, som omtales i 1386 (IV 539) og en maalstue (1375 IV 642). Gaarden nævnes i 1298 (II 44) under et ophold av biskop Eyvind, i 1386 (IV 535), 1387 (IV 539), 1390 (XI 76), 1395 (IV 642), 1397 (I 558), 1399 (XI 96), 1403 (I 588) og 1404 (I 593) - alle ganger under besøk av biskop Eystein. Videre omtales Teigar i 1413 (V 500) og 1450 (V 763) ved hvilken sidste leilighet biskop Jon var tilstede.

Talesstue nævnes 1543 (IV 1120). Tale var enke efter den i 1534 avdøde lagmand i Tunsberg Jon Jonsson Pakke. Siden giftet hun sig med Søfren Jensson, borger og skriver i Skien (se N. g. love l. s. 653 note).

Torstein dromunds gaard 1015 fra Svein jarls tid (Grettes saga k. 23-24).

Æskjelen synes opkaldt efter Haakon Æskilssons far. Av et brev fra 1424 ser det ut som om Haakon, der først var byfoged, siden raadmand i Tunsberg, bodde der sammen med sin kone Ingeborg Jonsdatter (XI 141). Forøvrig nævnes gaarden i 1413 (XI 218), 1414 (III 619, VIII 254), 1417 (V 522), 1439 (I 769), 1442 (II 749).
 
 

Gå til: | Toppen  | Forside | Innholdsfortegnelse |