Rusletur langs Tønsbergs kaifront

Vi begynner ved Tønsberg Yrkesskole som i dag inneholder det som er igjen av de første klassene av sjømannskolen. Her lå i sin tid trelasthandelen til Halum og Hovelsrud, dette er lengst nord i det vi kaller Nordbyen. Rusler vi videre sørover kommer vi til noen rester av store fester i Slottsfjellet som var brukt som fortøyningsbolter for båter i tidligere tider.
I dette området finner vi også den berømmelige «JA» benken. Her har nok mangt et evig bånd blitt knyttet.
Kajakklubbens lokaler, Nordbyen 36, kommer som det første bygget i havnevesenets eie nordfra. Kajakklubben har i alle år bare hatt en symbolsk leie. Her holdt Berg Olsens Båtbyggeri til helt til lokalene ble for små så de måtte flytte i 1938 ut til Nes.

Går vi videre kommer vi til de eldste områdene av byen med idylliske hager og mange godt bevarte hus. Her ligger også byens eldste hus «Bentegården».
Sjøbadet - som føste gang åpnet 25. august 1867 i følge en annonse i Tønsbergs Blad
- Forsøgsvis holdes badene aabne hver dag indtil månedens ende-
I 1932 ble sjøbad med et mer permanent arrangement behandlet som sak nr. 12/32 i havnestyret: Havnestyret fastholder sitt standpunkt fra 1932 at det ikke av hensyn til havnen og trafikken som den er i dag ikke kan motsette seg anlegg av bad på det omhandlede sted. Havnestyret tillatelse til eventuelt bygg vil dog bli begrenset i tid, antagelig 10 år, det vil bli krevet en avgift, svarende til renter av hva det nuværende arrangement har kostet havnekassen - kr. 300 - 400 pr. år.

Sak. 33/37. Sjøbad med svømmebane
Det ble fremlagt foreløbige planer for sjøbad med svømmebane - plassert på det gamle sjøbads plass. Havnestyret fant ikke noe fra havnevesenets side å innvende mot at "svømmestadion" plassert således som angitt, ut fra badets vestside. Spørsmålet om deltagelse fra havnevesenets side i arbeidet utstår inntil endelige planer med overslag foreligger og har vært behandlet av formannskapet. Badet sto ferdig og ble offisielt åpnet 30. juli 1937.
Hvem har ikke lært å svømme av gymnastikklærer Clasen. Selv vi som var gutter fra Eik ble ikke avvist av Clasen. Jeg har selv fått sele rundt brystkassen og hang i staven til Clasen for å ta det første lærerike svømmetak. Det kostet den svimlende sum av 10 øre i entre på Sjøbadet.
3. juli 1954 gikk nybygningen M/S Terrier av stabelen ved Kaldnes mek. Verksted, det gikk ikke bedre enn at den traff det 10 meter høye stupetårnet så det knaket i alle sine sammenføyninger, ja, det knakk sågar flere av de store trebjelkene.

 (Klikk på bildet for å forstørre)

Som det fremgår av bildet var det tribuner til flere hundre mennesker, 50 meters svømmebaner og ikke minst stupetårn med 1 meter, 3 meter, 5 meter og ikke å forglemme den utrolig høye 10 meteren - sett med gutteøyne ikke nedenfra, men når du på skjelvende ben sto på toppen og lurte deg ut til kanten.
Badet ble endelig revet på 1970 - tallet på grunn av for dårlig vannkvalitet.
Det var for øvrig ikke første gang at en stabelavløpning ved Kaldnes resulterte i en nesten ulykke. Byens kjendis, Karl Rigger'n hadde ansvaret for å kappe trossen som holdt det ene store bremseloddet som hang fra skutesiden. Uheldivis kom han i de hektiske minuttene da skipet går av stabelen og tar vannet til å kappe feil trosse slik at bremsefekten uteble. Skipet treffer denne gang Hoffakers bryge, men heldigvis med bare mindre skader. Etter hendelsen bortforklarer Karl det som har hendt med følgende replikk: "Tror du ikke at akkurat i det jeg skal hugge rette trosse, så glir jeg i en oljeflekk, og øksa for ut av hendene på meg og treffer feil trosse da gitt."
På Byfjorden nærmere bestemt ut for Ilene er det landingsbane for sjøfly. Den ble tidligere benyttet i rute med Osloavisene. Etter landing takset de inn til Strandpromenaden. Havnevesenet skal i følge sitt reglement ha kr. 25.- for hver landing, men det har til nå vært dårlig forretning.
Åsberg & Co., drev Kull, koks og vedforretning på den lille plassen som i dag er plen og parkområde. Hvordan en så plasskrevende foretning kunne drive på den lille plassen er en gåte, men de ble også anmeldt for å bygge uten å søke havnestyret om tillatelse. Havnestyret sier i sak nr. 28/36:
Andragende av 7. oktober i år fra byggmester Ludv. Johansen på vegne av Aasberg & Co., om havnestyrets tillatelse til å sette opp en forstøtningsvegg av tre på sin brygge i Nordbyen.
Det bemerkes at byggverket er satt opp uten anmeldelse til bygningsvesenet og uten anmeldelse til havnestyret eller dispensasjon. Man besluttet å anmelde eieren for overtredelse av havnelovens § 19, 3. avsnitt. Saken ble ordnet i minnelighet og Aasberg & Co., drev frem til de flyttet da ringveien kom i 1976.
Vi er nå kommet frem til Jordfallet fra 1858 og området hvor stasjonsområdet for NSB var med sine skiftespor og lagerbygninger. Stasjonsbygningen fra 1881 som i dag benyttes av Tønsberg Janitsjar, Tønsberg Sangforening og Tønsberg Amatørteater som øvingslokale og til møter. Som bildet viser var det på Strandpromenaden båthavn for småbåter og her lå også Jernbanebrygga som gikk under navnet av Elidabrygga, denne ble revet så sent som i 1953. Nedre Langgt. 48, ble bygget av ingeniør Melby i 1883. Han var ansatt ved NSB. Huset ble senere eiet av skipsreder von der Lippe. Nedre Langgate. gikk ikke lengre enn til Jernbanestasjonsbygningen som var Nedre Langgate nr. 50. For å komme inn i Nordbyen måtte man gå ut Storgaten og videre over grindene ved jernbanesporet, litt sør for tunnelen. Grindene ble selvfølgelig fjernet da jernbanen i 1915 flyttet til Knapløkka.
Strandpromenaden har hele tiden etter flytting av jernbanestasjonen fungert som båthavn og byens gjestebrygge. Forstøtningsmuren ble reparert av havnevesenet i 1959 og 1962. I 1974 satte havnevesenet opp et toalettanlegg med dusjer og kiosk på området. Hele Strandpromenaden ble nå benyttet til gjestehavn. Anlegget ble i 1993 utvidet med flytebrygger og toalettanlegget ble utvidet slik at gjestehavnen i dag fremstår som ett av de peneste i hele landet. Årlig besøkes det av mer enn 7.000 overnattingsbåter. Vinteren 1999 blir hele forstøtningsmuren støpt på ny og en tre spuntvegg blir satt opp, likeledes blir det lagt tredekke over hele forstøtningsmuren.
Fiskebasaren, Nedre Langgate 46, ble bygget i 1923/ 24 for havnevesenet og ble leiet ut til fiskehandlerne Hansen, Brynildsen og Jensen helt til den ble revet i 1953. Den del av Minneparken som ligger nedenfor Nedre Langgate ble anlagt her i 1974 og ble bekostet av havnevesenet.
Honørbrygga har vel sitt navn fra den gang etter 1905 da kong Haakon kom i land her på sin signingsferd.
Vel, dette var et sidesprang før vi kommer til Kølla Bugges skur og kullager. Utenfor her la kullbåtene fra Svalbard eller båter med koks fra England til. Kull- eller kokshaugene var store slik at en under lossing bygde opp stillaser ca. 5 meter over bakken, her ble korgene tømt over i trilleborrer og trillet bort og tømt i haugene. Du så bare det hvite i øynene på sjauerne ellers var alt svart - ja, som køll.
Rederikontorene til Borges rederi lå på hjørnet av Anders Madsensgate og Nedre Langgate, det hadde nr. 44 og neste kontorer var da Brødr. Bugges Kullforetning. Bortenfor der igjen lå Hebbe Svendsens Bakeri i nr. 40. Ned mot sjøen var det at "Gamle Tønsberg Kino" holdt til senere ble lokalene overtatt av "Losje Fredens Bånd". Tyskerne beslagla disse lokalene under krigen 1940-45. Her og ved Tollbodkaien la rutebåtene Telegraph, Husø, Kvikk, Oscar, Vrengen, Husvik 1, Husvik 2, Jarlsberg, Horten og Tønsberg 1 som opprinnelig var italiensk med en sirene som kunne høres over hele byen. Når det nevnes sirene så fortelles det at rutebåten D/S "Jarlsberg" var så presis og pålitelig at folk som bodde i nærheten av kanalen kunne stille klokken etter den når den nøyaktig kl. 0600 fløytet for åpning av broen på sine turer til Kristiania eller senere Oslo. På tilbaketuren var den like presis med sin ankomst kl 2200.
D/S "Jarlsberg" lå for øvrig et halvt års tid ved ubåtkaia før den forlot Tønsberg forgodt 16. juni 1957 for opphogging. Mange tønsbergensere hadde nok ønsket at det heller hadde vært denne skuta som var blitt bevart i stedet for D/S "Kysten I" som kom til Tønsberg i forbindelse med byens 1100 års jubileum. I dag er vel D/S "Kysten I" akseptert og et vel så kjært syn som gamle D/S "Jarlsberg". Skjønt gamle og gamle - det har nemlig eksistert 2 passasjerskip med navnet Jarlsberg. Begge tilhørte Tønsberg og Horten Dampskipsselskap som leide kontorer i 1. etasje i Nedre Langgate 36b, men før vi kommer dit ligger Tollboden i Nedre Langgate 38. Tollboden som var ca. 10 meter lengre opp mot Nedre Langgate, men gaten ble rettet ut i forbindelse med ringveien prosjektet.
I 1950 overtok havnevesenet lagerbodene fra Tønsberg og Horten Dampskipsselskap v/P. Johannessen, Tollbodgaten 1a, Tollbodgaten 2, Skipsgaten 2a samt bryggedekke og ramper ut for Tollbodgatens forlengelse helt frem til Anders Madsensgate.
Etter at Brødr. Bugges Kullforetning opphørte og bygningene ble revet på 1950 tallet ville havnevesenet bygge et Havnens Hus på Nedre Langgate 40-44, men kommunens politikere sa nei, i stedet er hele området i dag utlagt til parkeringsplasser.
Fra Tollvesenet - Staten hadde havnevesenet allerede i 1917 overtatt Tollbodbryggen. Tollbodbryggen var og er byens sentrale møtested. Mer sentralt før kanskje med alle de ferge og skipsanløp fra fjerne steder og selvfølgelig daglige anløp fra øyene med folk som skulle til byen for å handle eller for andre gjøremål.
Vi er nå kommet til Hotell Royal som lå i Nedre Langgate 36, her var Møllegaten mellom bygningene slik at en følte en kunne ta på Toldboden og Hotellet samtidig. Her lå også kiosken til Henrik Aas, populært kalt donge Aas, i nedre del av hotellet.
Hotell Royals veranda med utsikt til havnen var hele sommeren et kjært og populært samlingssted for hvalfangere og andre sjømenn.
Havnekontoret ligger i Nedre Langgate 36b som opprinnelig var lagerbod for Hotell Royal. Bygningen er ombygd flere ganger senest nå i 1993 slik at den i dag fremstår som en moderne kontorbygning med Turistkontor og Hjelpesentralen for eldre i første etasje. I andre etasje holder Havnevesenet til. I bygningen finnes det 2 etasjer med loft, slik at havnevesenet har rike muligheter for utvidelser til kontorer om nødvendig.

Neste bygning mot Nedre Langgate er Eldre Handelstand med kontorer i første etasje og restaurant i andre og møtelokaler i tredje etasje. Her var det stor hage før en kommer ned til havneområdet med sine skur. Neste bygning igjen var Yngre Handelstand som brant ned i 1949, her begynner vi med kolonialgrossistene som lå tett i tett på "Nedregate" først ut kommer Sverre Henriksen i Nedre Langgate 32, her lå også fra tidligere i nr. 34 og 32 Christiansens Tobakksfabrikk, men i de senere år lå Helfred Hanssens Skipshandel her før vi kommer til Brødrene Pettersens Jernvareforetning som i dag er en liten intimrestaurant, bygningen ble for øvrig flyttet lengre inn for å gi plass til Nedre Langgates utvidelse. Før omtalte Royal og Eldre Handelsstand ble revet. Nedenfor den er det en del småforretninger og nederst mot bryggen og vannet ligger restauranten Havariet. Denne del av bygningen vet man er den eldste av de nåværende boder langs bryggene, antagelig er den fra 1767 i følge branntaksprotokollene. I 1807 er boden i Mathias Føyns eie, senere overtatt av sønnen Samuel (1786-1854)
Mellom Tollboden og Hotell Royal går Møllegaten og mellom 34 og 32 gikk Gjerløw Meyersgate. Så kommer Rådhusgaten med Fergeleie for Kaldnesfergen mellom 30 og 28.

Nå er vi kommet til Nedre Langgate 28 og her hadde Magnus Larsen konfeksjonsforretning. Ja, det er vel nesten ikke en hvalfanger som ikke har blitt dresset opp fra Magnus Larsen. Det var også Th. Grams Hyrekontor på hjørnet her før vi kommer til kolonialgrossist Winsvold som var i nr. 26 her finner vi kontorene til skipsreder N. Bugge. Bugge & Krogh-Hansen hadde felles kontorer. Skipsreder Anton von der Lippe hadde også kontorer i samme bygning. Bugge hadde forresten begge sjøbodene nr. 28 og 26 til utstyr for sine mange hvalfangstekspedisjoner. Bygningene ble oppført i 1890. Mannskapsavdelingen til skipsreder Bugge holdt til i Nedre Langgate 34, hvor forhyringen i den senere tid foregikk til hvalfangstekspedisjonen «Balaena».

Vi er nå kommet frem til Tjømegaten og kolonialgrossist Thorvald Gran som holdt til i Nedre Langgate 24. Hit har en i dag flyttet Britaniagården som lå på andre siden av gaten. Flyttingen var et ledd i Nedre Langgates utvidelse. Flyttingen bragte frem i dagen at Britaniagården opprinnelig hadde bestått av to bygninger. Begge er nå restaurert og bevart, den ene som restaurant og den andre som kontorlokaler. Sjøboden på Nedre Langgate 24c er i dag restaurant "Esmeralda".
Neste kolonialgrossist er Brødr. Luhr som naturlig nok på folkemunne ble kalt for Aksel lur og Peder skøyer. Her ligger i dag betongkolossen "Pelagosgården" som inneholder kontorer.
Inntil Prestegaten, lå i tiden etter første verdenskrig, Carl Bjørnskaus Glidelåsfabrikk. Nedenfor her mot sjøen lå eneboligen til Karl Rigger'n. Enebolig og enebolig kan vel diskuteres, den besto kun av et rom. Det fortelles at Karl søkte etter husholderske og da hun etter presentasjonen spurte hvor hun skulle overnatte skal Karl ha svart "innerst mot veggen" - det fantes jo bare en seng i rommet. Om han fikk beholde husholdersken vet jeg ikke.

Onesimus Andersen hadde kontorer i Nedre Langgate 20 og var agent og forhyringsagent for Salvesens kokerier "Southern Harvester" og "Southern Venturer".

I Nedre Langgate 18 bodde Bente Marie og Laurentius Foyn, foreldrene til den senere kjente hvalfangstpioneren Svend Foyn. Svend Foyn var et selvskrevet medlem av Tønsberg Havnekomisjon. Eiendommen er i dag fredet og eies av advokat Arff Pettersen. Nederst mot havnen i den gamle sjøboden holder bymisjonen og "Brygga Kapell" til. Nærmeste nabo er restauranten "Håbet".

Vi er nå endelig kommet frem til Conradisgate og Lindalplan hvor skipsreder L. M. Dahl bodde. Han og hans sønn L. Dahl hadde på det meste 8 seilskipsfartøyer. Utenfor her med en liten seilrenne lå det som ble kalt "Dynga". Den er nå vekk og alt er landfast.
Det er på Lindalplan det diskuteres å sette opp byens kulturhus og eller kulturhus i samband med hotell.

Vi velger å avslutte rusleturen her, i og med Ringveien har blitt bygd og delt eiendommene, så det blir meget vanskelig å forestille seg hvordan det så ut og langt vanskeligere å forklare det på en forståelig måte. Neste område er jo Ollebukten og Kanalbroen som er utførlig beskrevet tidligere.