Rusletur langs Tønsbergs
kaifront
Vi begynner ved Tønsberg
Yrkesskole som i dag inneholder det som er igjen av de første
klassene av sjømannskolen. Her lå i sin tid trelasthandelen
til Halum og Hovelsrud, dette er lengst nord i det vi kaller Nordbyen.
Rusler vi videre sørover kommer vi til noen rester av store fester
i Slottsfjellet som var brukt som fortøyningsbolter for båter
i tidligere tider.
I dette området finner vi også
den berømmelige «JA» benken. Her har nok mangt et evig
bånd blitt knyttet.
Kajakklubbens lokaler, Nordbyen 36, kommer
som det første bygget i havnevesenets eie nordfra. Kajakklubben
har i alle år bare hatt en symbolsk leie. Her holdt Berg Olsens
Båtbyggeri til helt til lokalene ble for små så de
måtte flytte i 1938 ut til Nes.
Går vi videre kommer vi til de eldste
områdene av byen med idylliske hager og mange godt bevarte hus.
Her ligger også byens eldste hus «Bentegården».
Sjøbadet - som føste gang
åpnet 25. august 1867 i følge en annonse i Tønsbergs
Blad
- Forsøgsvis holdes badene aabne hver dag indtil månedens
ende-
I 1932 ble sjøbad med et mer permanent
arrangement behandlet som sak nr. 12/32 i havnestyret: Havnestyret fastholder
sitt standpunkt fra 1932 at det ikke av hensyn til havnen og trafikken
som den er i dag ikke kan motsette seg anlegg av bad på det omhandlede
sted. Havnestyret tillatelse til eventuelt bygg vil dog bli begrenset
i tid, antagelig 10 år, det vil bli krevet en avgift, svarende
til renter av hva det nuværende arrangement har kostet havnekassen
- kr. 300 - 400 pr. år.
Sak. 33/37. Sjøbad med svømmebane
Det ble fremlagt foreløbige planer
for sjøbad med svømmebane - plassert på det gamle
sjøbads plass. Havnestyret fant ikke noe fra havnevesenets side
å innvende mot at "svømmestadion" plassert således
som angitt, ut fra badets vestside. Spørsmålet om deltagelse
fra havnevesenets side i arbeidet utstår inntil endelige planer
med overslag foreligger og har vært behandlet av formannskapet.
Badet sto ferdig og ble offisielt åpnet 30. juli 1937.
Hvem har ikke lært å svømme
av gymnastikklærer Clasen. Selv vi som var gutter fra Eik ble
ikke avvist av Clasen. Jeg har selv fått sele rundt brystkassen
og hang i staven til Clasen for å ta det første lærerike
svømmetak. Det kostet den svimlende sum av 10 øre i entre
på Sjøbadet.
3. juli 1954 gikk nybygningen M/S Terrier
av stabelen ved Kaldnes mek. Verksted, det gikk ikke bedre enn at den
traff det 10 meter høye stupetårnet så det knaket
i alle sine sammenføyninger, ja, det knakk sågar flere
av de store trebjelkene.
(Klikk
på bildet for å forstørre)
Som det fremgår av bildet var det
tribuner til flere hundre mennesker, 50 meters svømmebaner og
ikke minst stupetårn med 1 meter, 3 meter, 5 meter og ikke å
forglemme den utrolig høye 10 meteren - sett med gutteøyne
ikke nedenfra, men når du på skjelvende ben sto på
toppen og lurte deg ut til kanten.
Badet ble endelig revet på 1970 -
tallet på grunn av for dårlig vannkvalitet.
Det var for øvrig ikke første
gang at en stabelavløpning ved Kaldnes resulterte i en nesten
ulykke. Byens kjendis, Karl Rigger'n hadde ansvaret for å kappe
trossen som holdt det ene store bremseloddet som hang fra skutesiden.
Uheldivis kom han i de hektiske minuttene da skipet går av stabelen
og tar vannet til å kappe feil trosse slik at bremsefekten uteble.
Skipet treffer denne gang Hoffakers bryge, men heldigvis med bare mindre
skader. Etter hendelsen bortforklarer Karl det som har hendt med følgende
replikk: "Tror du ikke at akkurat i det jeg skal hugge rette trosse,
så glir jeg i en oljeflekk, og øksa for ut av hendene på
meg og treffer feil trosse da gitt."
På Byfjorden nærmere bestemt
ut for Ilene er det landingsbane for sjøfly. Den ble tidligere
benyttet i rute med Osloavisene. Etter landing takset de inn til Strandpromenaden.
Havnevesenet skal i følge sitt reglement ha kr. 25.- for hver
landing, men det har til nå vært dårlig forretning.
Åsberg & Co., drev Kull, koks
og vedforretning på den lille plassen som i dag er plen og parkområde.
Hvordan en så plasskrevende foretning kunne drive på den
lille plassen er en gåte, men de ble også anmeldt for å
bygge uten å søke havnestyret om tillatelse. Havnestyret
sier i sak nr. 28/36:
Andragende av 7. oktober i år fra
byggmester Ludv. Johansen på vegne av Aasberg & Co., om havnestyrets
tillatelse til å sette opp en forstøtningsvegg av tre på
sin brygge i Nordbyen.
Det bemerkes at byggverket er satt opp
uten anmeldelse til bygningsvesenet og uten anmeldelse til havnestyret
eller dispensasjon. Man besluttet å anmelde eieren for overtredelse
av havnelovens § 19, 3. avsnitt. Saken ble ordnet i minnelighet
og Aasberg & Co., drev frem til de flyttet da ringveien kom i 1976.
Vi er nå kommet frem til Jordfallet
fra 1858 og området hvor stasjonsområdet for NSB var med
sine skiftespor og lagerbygninger. Stasjonsbygningen fra 1881 som i
dag benyttes av Tønsberg Janitsjar, Tønsberg Sangforening
og Tønsberg Amatørteater som øvingslokale og til
møter. Som bildet viser var det på Strandpromenaden båthavn
for småbåter og her lå også Jernbanebrygga som
gikk under navnet av Elidabrygga, denne ble revet så sent som
i 1953. Nedre Langgt. 48, ble bygget av ingeniør Melby i 1883.
Han var ansatt ved NSB. Huset ble senere eiet av skipsreder von der
Lippe. Nedre Langgate. gikk ikke lengre enn til Jernbanestasjonsbygningen
som var Nedre Langgate nr. 50. For å komme inn i Nordbyen måtte
man gå ut Storgaten og videre over grindene ved jernbanesporet,
litt sør for tunnelen. Grindene ble selvfølgelig fjernet
da jernbanen i 1915 flyttet til Knapløkka.
Strandpromenaden har hele tiden etter flytting
av jernbanestasjonen fungert som båthavn og byens gjestebrygge.
Forstøtningsmuren ble reparert av havnevesenet i 1959 og 1962.
I 1974 satte havnevesenet opp et toalettanlegg med dusjer og kiosk på
området. Hele Strandpromenaden ble nå benyttet til gjestehavn.
Anlegget ble i 1993 utvidet med flytebrygger og toalettanlegget ble
utvidet slik at gjestehavnen i dag fremstår som ett av de peneste
i hele landet. Årlig besøkes det av mer enn 7.000 overnattingsbåter.
Vinteren 1999 blir hele forstøtningsmuren støpt på
ny og en tre spuntvegg blir satt opp, likeledes blir det lagt tredekke
over hele forstøtningsmuren.
Fiskebasaren, Nedre Langgate 46, ble bygget
i 1923/ 24 for havnevesenet og ble leiet ut til fiskehandlerne Hansen,
Brynildsen og Jensen helt til den ble revet i 1953. Den del av Minneparken
som ligger nedenfor Nedre Langgate ble anlagt her i 1974 og ble bekostet
av havnevesenet.
Honørbrygga har vel sitt navn fra
den gang etter 1905 da kong Haakon kom i land her på sin signingsferd.
Vel, dette var et sidesprang før
vi kommer til Kølla Bugges skur og kullager. Utenfor her la kullbåtene
fra Svalbard eller båter med koks fra England til. Kull- eller
kokshaugene var store slik at en under lossing bygde opp stillaser ca.
5 meter over bakken, her ble korgene tømt over i trilleborrer
og trillet bort og tømt i haugene. Du så bare det hvite
i øynene på sjauerne ellers var alt svart - ja, som køll.
Rederikontorene til Borges rederi lå
på hjørnet av Anders Madsensgate og Nedre Langgate, det
hadde nr. 44 og neste kontorer var da Brødr. Bugges Kullforetning.
Bortenfor der igjen lå Hebbe Svendsens Bakeri i nr. 40. Ned mot
sjøen var det at "Gamle Tønsberg Kino" holdt
til senere ble lokalene overtatt av "Losje Fredens Bånd".
Tyskerne beslagla disse lokalene under krigen 1940-45. Her og ved Tollbodkaien
la rutebåtene Telegraph, Husø, Kvikk, Oscar, Vrengen, Husvik
1, Husvik 2, Jarlsberg, Horten og Tønsberg 1 som opprinnelig
var italiensk med en sirene som kunne høres over hele byen. Når
det nevnes sirene så fortelles det at rutebåten D/S "Jarlsberg"
var så presis og pålitelig at folk som bodde i nærheten
av kanalen kunne stille klokken etter den når den nøyaktig
kl. 0600 fløytet for åpning av broen på sine turer
til Kristiania eller senere Oslo. På tilbaketuren var den like
presis med sin ankomst kl 2200.
D/S "Jarlsberg" lå for
øvrig et halvt års tid ved ubåtkaia før den
forlot Tønsberg forgodt 16. juni 1957 for opphogging. Mange tønsbergensere
hadde nok ønsket at det heller hadde vært denne skuta som
var blitt bevart i stedet for D/S "Kysten I" som kom til Tønsberg
i forbindelse med byens 1100 års jubileum. I dag er vel D/S "Kysten
I" akseptert og et vel så kjært syn som gamle D/S "Jarlsberg".
Skjønt gamle og gamle - det har nemlig eksistert 2 passasjerskip
med navnet Jarlsberg. Begge tilhørte Tønsberg og Horten
Dampskipsselskap som leide kontorer i 1. etasje i Nedre Langgate 36b,
men før vi kommer dit ligger Tollboden i Nedre Langgate 38. Tollboden
som var ca. 10 meter lengre opp mot Nedre Langgate, men gaten ble rettet
ut i forbindelse med ringveien prosjektet.
I 1950 overtok havnevesenet lagerbodene
fra Tønsberg og Horten Dampskipsselskap v/P. Johannessen, Tollbodgaten
1a, Tollbodgaten 2, Skipsgaten 2a samt bryggedekke og ramper ut for
Tollbodgatens forlengelse helt frem til Anders Madsensgate.
Etter at Brødr. Bugges Kullforetning
opphørte og bygningene ble revet på 1950 tallet ville havnevesenet
bygge et Havnens Hus på Nedre Langgate 40-44, men kommunens politikere
sa nei, i stedet er hele området i dag utlagt til parkeringsplasser.
Fra Tollvesenet - Staten hadde havnevesenet
allerede i 1917 overtatt Tollbodbryggen. Tollbodbryggen var og er byens
sentrale møtested. Mer sentralt før kanskje med alle de
ferge og skipsanløp fra fjerne steder og selvfølgelig
daglige anløp fra øyene med folk som skulle til byen for
å handle eller for andre gjøremål.
Vi er nå kommet til Hotell Royal
som lå i Nedre Langgate 36, her var Møllegaten mellom bygningene
slik at en følte en kunne ta på Toldboden og Hotellet samtidig.
Her lå også kiosken til Henrik Aas, populært kalt
donge Aas, i nedre del av hotellet.
Hotell Royals veranda med utsikt til havnen
var hele sommeren et kjært og populært samlingssted for
hvalfangere og andre sjømenn.
Havnekontoret ligger i Nedre Langgate 36b
som opprinnelig var lagerbod for Hotell Royal. Bygningen er ombygd flere
ganger senest nå i 1993 slik at den i dag fremstår som en
moderne kontorbygning med Turistkontor og Hjelpesentralen for eldre
i første etasje. I andre etasje holder Havnevesenet til. I bygningen
finnes det 2 etasjer med loft, slik at havnevesenet har rike muligheter
for utvidelser til kontorer om nødvendig.
Neste bygning mot Nedre Langgate er Eldre
Handelstand med kontorer i første etasje og restaurant i andre
og møtelokaler i tredje etasje. Her var det stor hage før
en kommer ned til havneområdet med sine skur. Neste bygning igjen
var Yngre Handelstand som brant ned i 1949, her begynner vi med kolonialgrossistene
som lå tett i tett på "Nedregate" først
ut kommer Sverre Henriksen i Nedre Langgate 32, her lå også
fra tidligere i nr. 34 og 32 Christiansens Tobakksfabrikk, men i de
senere år lå Helfred Hanssens Skipshandel her før
vi kommer til Brødrene Pettersens Jernvareforetning som i dag
er en liten intimrestaurant, bygningen ble for øvrig flyttet
lengre inn for å gi plass til Nedre Langgates utvidelse. Før
omtalte Royal og Eldre Handelsstand ble revet. Nedenfor den er det en
del småforretninger og nederst mot bryggen og vannet ligger restauranten
Havariet. Denne del av bygningen vet man er den eldste av de nåværende
boder langs bryggene, antagelig er den fra 1767 i følge branntaksprotokollene.
I 1807 er boden i Mathias Føyns eie, senere overtatt av sønnen
Samuel (1786-1854)
Mellom Tollboden og Hotell Royal går
Møllegaten og mellom 34 og 32 gikk Gjerløw Meyersgate.
Så kommer Rådhusgaten med Fergeleie for Kaldnesfergen mellom
30 og 28.
Nå er vi kommet til Nedre Langgate
28 og her hadde Magnus Larsen konfeksjonsforretning. Ja, det er vel
nesten ikke en hvalfanger som ikke har blitt dresset opp fra Magnus
Larsen. Det var også Th. Grams Hyrekontor på hjørnet
her før vi kommer til kolonialgrossist Winsvold som var i nr.
26 her finner vi kontorene til skipsreder N. Bugge. Bugge & Krogh-Hansen
hadde felles kontorer. Skipsreder Anton von der Lippe hadde også
kontorer i samme bygning. Bugge hadde forresten begge sjøbodene
nr. 28 og 26 til utstyr for sine mange hvalfangstekspedisjoner. Bygningene
ble oppført i 1890. Mannskapsavdelingen til skipsreder Bugge
holdt til i Nedre Langgate 34, hvor forhyringen i den senere tid foregikk
til hvalfangstekspedisjonen «Balaena».
Vi er nå kommet frem til Tjømegaten
og kolonialgrossist Thorvald Gran som holdt til i Nedre Langgate 24.
Hit har en i dag flyttet Britaniagården som lå på
andre siden av gaten. Flyttingen var et ledd i Nedre Langgates utvidelse.
Flyttingen bragte frem i dagen at Britaniagården opprinnelig hadde
bestått av to bygninger. Begge er nå restaurert og bevart,
den ene som restaurant og den andre som kontorlokaler. Sjøboden
på Nedre Langgate 24c er i dag restaurant "Esmeralda".
Neste kolonialgrossist er Brødr.
Luhr som naturlig nok på folkemunne ble kalt for Aksel lur og
Peder skøyer. Her ligger i dag betongkolossen "Pelagosgården"
som inneholder kontorer.
Inntil Prestegaten, lå i tiden etter
første verdenskrig, Carl Bjørnskaus Glidelåsfabrikk.
Nedenfor her mot sjøen lå eneboligen til Karl Rigger'n.
Enebolig og enebolig kan vel diskuteres, den besto kun av et rom. Det
fortelles at Karl søkte etter husholderske og da hun etter presentasjonen
spurte hvor hun skulle overnatte skal Karl ha svart "innerst mot
veggen" - det fantes jo bare en seng i rommet. Om han fikk beholde
husholdersken vet jeg ikke.
Onesimus Andersen hadde kontorer i Nedre
Langgate 20 og var agent og forhyringsagent for Salvesens kokerier "Southern
Harvester" og "Southern Venturer".
I Nedre Langgate 18 bodde Bente Marie
og Laurentius Foyn, foreldrene til den senere kjente hvalfangstpioneren
Svend Foyn. Svend Foyn var et selvskrevet medlem av Tønsberg
Havnekomisjon. Eiendommen er i dag fredet og eies av advokat Arff Pettersen.
Nederst mot havnen i den gamle sjøboden holder bymisjonen og
"Brygga Kapell" til. Nærmeste nabo er restauranten "Håbet".
Vi er nå endelig kommet frem til
Conradisgate og Lindalplan hvor skipsreder L. M. Dahl bodde. Han og
hans sønn L. Dahl hadde på det meste 8 seilskipsfartøyer.
Utenfor her med en liten seilrenne lå det som ble kalt "Dynga".
Den er nå vekk og alt er landfast.
Det er på Lindalplan det diskuteres
å sette opp byens kulturhus og eller kulturhus i samband med hotell.
Vi velger å avslutte rusleturen
her, i og med Ringveien har blitt bygd og delt eiendommene, så
det blir meget vanskelig å forestille seg hvordan det så
ut og langt vanskeligere å forklare det på en forståelig
måte. Neste område er jo Ollebukten og Kanalbroen som er
utførlig beskrevet tidligere.
|