Havnefogder i Tønsberg
Lostjenesten ble som tidligere
nevnt satt i ordnede former ved kong Fredrik den IV utnevnelse av en
av admiral Tordenskjolds tidligere kapteiner, loskaptein Gabriel Christiansøn.
Han tok som før nevnt sete i Tønsberg.
I 1735 kom havneforordningen utstedt av
kong Kristian den VI om at de fleste av landets havner skulle opprette
havnekommisjoner og loskaptein Gabriel Christiansøn skulle sammen
med den enkelte bys magistrat ansette havnefogd.
Tønsberg fikk så vidt vi kan
se av gamle arkiver sin første havnefogd allerede i 1736, men
det har ikke vært mulig å finne navnet på ham. Det
er grunn til å berømme Tønsberg kommune for et omfattende
og mangfoldig arkiv, men dessverre har mange flyttinger laget en del
forviklinger i systemet. Havnevesenet arkiv er omfattende og det meste
av materiellet er pakket bort i pakker, dessverre har det vært
umulig å finne arkivpakke nr. 1 og 2 som sannsynligvis inneholder
de første opptegnelser over ansettelse av havnefogd. Ellers har
alle havnefogdene ført sirlige protokoller over hvert eneste
skipsanløp i Tønsberg fra 1790 og frem til dags dato.
Mange av protokollene er dessuten skrevet med gotisk håndskrift
som tar lang tid og tyde, i det vi alle har våre egenheter når
det gjelder håndskrift.
Havnefogd Johannes Bruu og havnefogd Nicolay
Bruun finner vi som medlem av karantene kommisjonen i følge "PROTOCOL
FOR QVARANTAINE COMMISSIONEN I TØNSBERG" for 1797 til 1848.
Lege Hans Iver Horn var kommisjonens første formann.
Hvert eneste skip som kom fra utenriksfart
i disse årene har fått sitt helseskjema til besvarelse.
Da man i 1831 var redd for en cholera epedemi kom det ekstra forordning
om inspeksjon av skipene fra "DEN KONGELIGE NORSKE REGJERINGS MARINE-DEPARTEMENT"
Skip som kom fra områder med sykdommer
måtte, den gang som i dag, føre et rent gult flagg, signalflagget
Q, og ble da av havnefogden anvist karantene plass inntil en lege hadde
vært om bord og klarert skipet og utstedt et sunnhetssertifikat.
Karanteneplassene for Tønsbergområdet var Mågerøflaket,
Ormesteinene og Holmen Strand (Byfjorden).
|
|
Bildet
viser "Bekjendtgjørelsen som skipet måtte besvare. |
|
(Klikk
på bildet for å forstørre) |
Vi tar med budsjettet for Tønsberg
Havnevesen for 1880:
|
|
|
UDSKRIFT
Av Tønsberg Havnekommisions
Forhandlingsprotokoll, forsaavidt efterstaaende betreffer:
Aar 1879 den 4de Oktober var Havnekommisionen
samlet på Raadstuen.
Havnefogden tilstede.
Hvor da: Vedtogs nedenstående
Overslag over Havnekassens Indtækter og Udgifter i 1880.
|
A. Indtægter:
|
2 prosent av Toldintraderne
|
kr. 2300
|
|
Bryggepenge
|
kr. 300
|
2600
|
B. Udgifter:
|
|
|
Havnefogdens Løn
|
kr. 80
|
|
Havneassistentens Løn
|
kr. 192
|
|
Havnekasserens Løn kr
|
kr. 96
|
|
Godtgjørelse til Havnefogden
av Reiser I Havnevesenets Anliggender
|
kr. 40
|
|
Grundleie til Minister Løvenskiold
|
kr. 8
|
|
Reparation paa Brygger
|
kr. 200
|
616
|
|
|
|
Igjen
|
kr. 1984
|
|
|
|
|
=Nitten Hundrede otti fire kroner
- Der aktes anvendte til Udbedring og Forlengelse mod Syd av Bryggen
udenfor Dampsagen ved Ollebukten og til Mudringen fra Skibsløbet
innover til denne Brygge. Møtet hævet.
Udskriftens Riktighed bekræftes.
|
C. Aug. Andersen
|
Peter Bronn
|
H. C. Seeberg
|
Som man kan legge merke til er havnefogdens
lønn bare oppgitt til kr. 80, dette beror på at havnefogden
i tillegg til sin ordinære lønn også kunne heve en
viss prosent av bryggepengene både fra de offentlige som de private
bryggene.
Havnefogden og hans stab hadde fra første
tid av kontorer på Rådstuen senere nærmere bestemt
i 1917 leide havnevesenet egne lokaler i Handelstandens Hus i Nedre
Langgate 34. Etter 1949 flyttet havnevesenet inn i sin egen bygning
i 2dre etasje Nedre Langgate 36b, hvor de fremdeles holder til.
I 1921 opptok man forhandlinger med de
private bryggeierne og ble enige om å imøtekomme bryggeiernes
forlangende om at den på deres part etter bryggelenden fallende
del av bryggepengene skulle utbetales uten fradrag. Man ble enige om
at det tap som havnefogden fikk i inntekt ved en slik overenskomst med
de private brygge eiere må bli å erstatte havnefogden med
en forhøyelse av hans faste lønn.
I 1903 behandlet man andragende fra havnefogden
om en forøkelse av hans innkomster enten i form av et alderstillegg
eller en forøkelse av hans husleiegodtgjørelse, i det
han anfører at hans stilling krever at han bor i det kostbareste
strøk nede ved bryggene. Havnestyret fant at den stipulerte husleiegodtgjørelse
kr. 300 i betraktning av at han måtte holde kontor og av hensyn
til dette bor i de kostbareste strøk i byen, var lavt ansatt,
hvorfor man fant å kunne foreslå denne forøket med
kr. 100.
Vi hopper tilbake til 1901 og «INSTRUKS
FOR HAVNEFOGDEN I TØNSBERG».
Det pålegges havnefogden:
- Å påse iaktagelse av Havnelovens
bestemmelser i den §§ 12, 13, 18, 19, 21, 23, 26, 27 og
31 samt i bestemmelsene i Plakat for Tønsberg Havnedistrikt
og Vedtekt om bruken av ild og lys i Tønsberg Havn. Ethvert
ankommende skip blir uoppholdelig å tilstille et eksemplar av
Havneplakaten.
- Å føre tilsyn med at
det i havnen holdes god orden.
- Å påse iaktagelsen av
de fastsatte regler for benyttelsen av Tønsberg Kanal.
- Å føre tilsyn med Havnevesenets
fyr og lykter, samt Kanalens sådanne.
- Etter Havnevesenets nærmere
bestemmelser å påta seg bestyrelsen av arbeider der utføres
for Havnevesenets og Kanalens regning.
- Å føre tilsyn med Havnevesenets
og Kanalens eiendeler og fremkomme til Havnestyret med innberetning
om sammes tilstand samt føre inventarliste med anførsel
om avgang og tilgang.
- Å påse overholdelse av
bestemmelsen i Lov av 3. mai 1871 om ildsfarlige gjenstande, dens
§§ 3, 8, 9, 10, 16, 19 og 20 samt plakat av 28. april 1900
§§ 8 og 9.
- Å påse at råk innen
havnedistriktet ikke åpnes uten Havnestyrets samtykke er innhentet
og at det når råk er åpnet foretas busking til forebyggelse
for fare.
- Å føre regnskap for Kanalen
samt å innkassere bryggepenger, havnefogdpenger og avgift for
benyttelse av byens festigheter samt den tonnasjeavgift der ikke innkasseres
av Tollvesenet. Oppgjør blir å tilstille Havnevesenet
ved hvert kvartals utgang.
- Å innberette til Havnestyret
de overtredelser av Havneloven og de vedtatte reglementariske bestemmelser
om ild om bord som måtte finne sted.
Vi kan lese fra Havnefogdens egen dagbok:
26. november 1942. Smult vær + 2
grader kl. 0830. Intet å bemerke.
27. november 1942. Lettskyet 0 grader kl.
0830.
Ut på aften frisknet vinden til storm
av nordvest med orkanaktige byger. Kl. 2100 slet M/S Rosario, som lå
ved Kaldnes, seg løs og drev for sine ankere ned mot M/S Belpamela
og M/S Saturnus som var fortøyd langs kommune brygga. Likeledes
M/T Sylt som drev ned på Dyngen samt en oljetank som drev i land
på Dyngen. Likeledes to lektere tilhørende Kaldnes mek.
Verksted. En av disse drev ned mot broen, åpnet denne og fortsatte
ut Kanalen. Lekteren gjorde en del skade på broen.
28. november 1942. Lørdag. Nordvest
kuling - 1 grad kl. 0830. Har fått fortøyd M/S Rosario
etter at M/S Saturnus er forhalt tilbake til kaien. M/S Rosario må
ligge langs bryggen å sjakle inn ankere. Skifter over på
Kaldnessiden mandag.
Søndag 29. november 1942. Smult
vær. - 6 grader kl. 0900. Ellers intet av betydning.
16. oktober 1987 er det igjen duket for
uvanlig vær. Kanalbroen som daglig journalfører sine vær
observasjoner og vannstandsmålinger kan den dagen berette om den
høyeste vannstand som er målt i Tønsbergdistriktet,
nemlig 1 meter og 64 centimeter over normal vannstand. Mange kjellere
stod under vann og på Ringveien lå flere båter fra
båthavna midt i veibanen.
Inntil da var største vannstand
målt 1,50 meter over normalen i 1914, dette ble i sin tid avmerket
på lagerboden i Nedre Langgate 32b. Denne lagerbod ble flyttet
i forbindelse med reparasjon og støping av nytt bryggedekke i
1964.
Havnefogdens distrikt gikk før
1985 fra Tønsberg Tønne til Slagentangen.
I dag forholder den seg til kommunegrensen.
HAVNEFOGDER
Ansatt fra:
|
Navn:
|
Ansatt
til: |
|
|
|
1790
|
Johannes
Bruu |
1820
|
1820
|
Nicolay
Bruun |
1857
|
1857
|
Waalman
|
1860
|
1861
|
Næss
|
1862
|
1862
|
Niels Bolæren
|
1889
|
1889 |
Henrik
Thue |
1898
|
1898
|
J. Butler
Wang, konstituert |
1900
|
1900
|
Lars Eliassen
|
1906
|
1906
|
Carl Borge
1927 |
|
1927
|
Stugard
Christensen |
1941
|
1941
|
Leif Ugelstad
|
1945
|
1945
|
Sevrin Johansen, konstituert
|
1945
|
1946
|
Bredo Heian
|
1958
|
1958
|
Yngvar Gretland
|
1978
|
1961
|
Jo. Amundsen, konstituert 2 år
under Y.Gs perm
|
|
1978
|
Hans Th. Lyng, konstituert
|
1979
|
1979
|
Reidar Sturød
|
1991
|
1991
|
Per Svennar
|
|
|