Tønsberg - den tusen år gamle havn
    TØNSBERG - DEN TUSENÅR GAMLE HAVN
    << Forrige Forside / Innhold Neste >> 
           

Eiendommer

Tønsberg Havnevesen har alltid hatt det handicap at man fra gammelt av ikke har hatt et klart definert havneområde. Det eldste havneområde man kjenner til lå rett ned for Slottsfjellet i Nordbyen, nærmere bestemt fra Kajakklubben (Nordbyen 36) og nordover frem til Tønsberg Maritime Videregående skole. Videre har Strandpromenaden vært definert som havneområde. Øvrige private brygger og områder har havnevesenet planmessig vært nødt til å gå til innkjøp av når anledningen og økonomien har gitt mulighet for det.
Dette oppkjøpet har skutt fart etter 1900 og vi vil derfor forsøke å sette opp en fullstendig oversikt over havnevesenets eiendommer som er ervervet eller utfylt.

Ollebukten
Angående makeskifte med Havnevesenet av areal på Ollebukten med areal av kommunens grunn på Træleborg.

Tønsberg, 27. februar 1954.

Tønsberg Formannskap
Makeskifte med Havnevesenet.
Havnestyret har i alle år disponert "Sirkustomten" som utgjør et areal av 13,12 dekar mellom Stensalleen og småbåthavnen ved Kanalen. Dette tomteareal har spesiell verdi for kommunen, og formannskapet har under en foreløpig drøftelse av planen for ny brannstasjon festet seg ved denne tomt. For havnevesenet har den derimot liten direkte betydning, skjønt tomten har innbrakt noen inntekter ved bortleie.
Havnevesenet har på sin side særlig interesse av deler av Træleborgområdet som kommunen ervervet i fjor. Havnestyret foreslår et makeskifte således at Sirkustomten byttes mot et areal begrenset av Træleborgveien og veien til Pandebryggen og av sjøen. Det område som ikke overskylles ved høyvann utgjør 37 dekar, mens selve strandområdet måler ca. 31 dekar. Hele arealet må dreneres og oppfylles. Det vil med tiden kunne bli verdifulle kai- og lagerområder, men vil da bli et typisk havneområde. De to arealer skulle i sin nåværende forfatning noenlunde svare til hverandre i verdi. I denne forbindelse er det mer bruken enn verdien som har interesse. En antar at kommunen bedre vil kunne nytte "Sirkustomten" enn Havnevesenet, mens det vil være riktig at Havnestyret forvalter det nevnte strandareal innenfor de reguleringsplaner som måtte bli vedtatt.
En viser for øvrig til byingeniørens kart datert 2/2 1954. Både han og bygningssjefen anbefaler forslaget som ble vedtatt på havnestyremøtet 18/2 således:
I tilslutning til Havnestyrets sak 2/54 vil Havnestyret foreslå overfor Bystyret at det gjøres følgende bytte av tomtearealer: Kommunen overdras Havnevesenets grunn på Stensarmen-Ollebukten nord og vest av Stensalleen og øst av jernbanelinjen frem til Havnevesenets grunn som leies av Zeiner. Arealet er merket gult på kart utarbeidet av Byingeniørkontoret og datert 2/2 1954, undertegnet av Mæland, 13.12 dekar.
Havnevesenet blir tildelt av kommunens grunnareal på Træleborg: Vest og syd av Træleborgveien og i rett linje ut mot Kilen og Kanalen og til Havnevesenets grunn i nord. Arealet er 37 dekar sumptereng. Arealet er avmerket på samme kart med rødt. En rår til at Havnestyrets forslag vedtas under forutsetning at det areal som ligger nord for brofestet mot Sirkustomten og Ollebukten blir utlagt til park (i den utstrekning det ikke trengs til småbåthavn). Utgifter til anlegg og vedlikehold av parken må selvsagt bæres av kommunen. Denne forutsetning ble nevnt i Havnestyret uten innvendinger.
Innstilling: Bystyret samtykker i makeskiftet foreslått i havnestyremøte 18. februar 1954. Det forutsettes at arealet mellom Ollebukten og broen utlegges til park.

Theodor Broch

Beslutning: Rådmannens forslag vedtas.

Tønsberg Formannskap, 4. mars 1954.
Georg Martinsen
Ordfører.

Kontrakt
Mellom Tønsberg Havnestyre som kjøper og Direktoratet for Fiendtlig Eiendom ved fylkesforsyningsnemnda som selger er dags dato opprettet denne kontrakt angående salg av nedennevnte byggverk, oppført av de tyske myndigheter. Salget skjer til nedrivning.
Byggverkene blir karaktisert som: I. Kjøkken- og Spisebrakke - II. Lagerbod - III. Vaktstue - IV. Lagerhus og V Lagerbrakke, og er beliggende: for alle bygningers vedkommende på Tønsberg Havnevesens grunn, Ollebukten, Tønsberg.
Kjøperen overtar hva det i byggverket er montert av naglefast innbo og ovner. Dette er inkludert i kjøpesummen. For overtaking av byggverket etter denne kontrakt betaler kjøperen til selgeren Kr. 9.800 - nitusenåttehundre - j.fr. takstforetning av 19/12 1945.

Tønsberg den 12. januar 1946.
Tønsberg Havnestyre Vestfold Fylkes Forsyningsnevnd
Rørholt C. Gulbrandsen

Ollebukten båthavn
Første pir ble bygget i 1949 og båthavnen ble senere utvidet med en pir omtrent hvert tredje år. Man oppnådde derved en form for selvfinansiering. Båthavnen består nå av 11 pirer med til sammen 740 båtplasser av varierende størrelse og en moderne Vossakran for opptak av båter. Havnevesenet bestyrte båthavnen, som hadde eget budsjett, frem til 1986 da Tønsberg Båtforening fikk overdratt ansvaret for båthavnen og tok over en bankbeholdning på kr. 270.000. Snakk om å komme til dekket bord. Det er tvilsomt hvor lenge havnevesenet kan tillate at store deler av området i vintermånedene blir benyttet av båteierne til opplag av sine båter på havnevesenets grunn uten vederlag.

Nedre Langgate 2/4. 1892
Havnekommisjonen leier ut den tomt som L. M. Christensen tidligere har forpaktet av havnevesenet for en tid av 15 år og med kr. 1.000 pr. år. Christensen skal fortsatt drive dampsag og høvleri på tomten. Forlengelsen baserte seg på den tidligere forpakterkontrakt av 1809 til Ole Monsen. I 1908 bli kontrakten fornyet etter at hele sagbruket, høvleriet og trelastlageret brant ned samme år. Tomten er nærmere beskrevet i målebrev av 23. desember 1910 og utgjør en del av Nedre Langgate 2 (gammelt matrikkelnr. 381 Havneløkken) er på 8073,72 kvm. Arvefesteren har rett til å beholde kjerraten over byens brygge, men den må innrettes slik at trafikken over bryggen, som fortsetter å være byens eiendom, ikke sjeneres. Havnestyret eller kommunen har ingen plikt til å mudre utenfor tomten. Ved opplag av tømmerflåter må arvefesteren rette seg etter havnefogdens anvisning. Ønsker arvefesteren å anlegge jernbanespor over Ollebukten for å få forbindelse med jernbanens arrangement på Stensarmen, er dette tillatt etter havnestyrets anvisning. Det ydes fri grunn til jernbanesporet, men kommunen og havnevesenet krever uten vederlag å benytte sporet til oppfylling av Ollebukten
I 1926 kjøpte havnevesenet skinnene som var anvendt til legging av jernbanesporet frem til L .M. Christensen av kommunen for kr. 1.800. Senere innløste havnevesenet eiendomsretten til dette sporet fra Lars M. Christensen (Populært kalt KvisteLars).

Stensalleen 2 (Storgaten) 1902
Havnestyret leier bort en tomt østenfor L. M. Christensen til herrene Svendsen & Kjeldsen til trevarefabrikk og et mindre sagbruk på utfyllingen i Ollebukten. Dette er den tomt som senere blir overtatt av Anth. L. Zeiner i 1915
Ved fornyelse av kontrakten i 1925 heter det:
Det ble lagt frem kartkopi av de omhandlede arealer, hvor det av stadsingeniøren var påført det utstukne og under arbeide jernbanespor samt forslag til endring av kanalens løp og til bryggelinje på Ollebukten. Under drøftelse av saken besluttet man å uttale at man ikke fant noe å bemerke ved at leien til Zeiner blir fornyet under forutsetning av at det ikke er tillatt noen bebyggelse utenfor den linje hvor leieren er forpliktet til å trekke sin tomtegrense tilbake og at det blir gjort det fornødne forbehold for gjennomførelsen av jernbanesporet til L. M. Christensens tomt.
Videre besluttet man å foreslå at den grunn, som ligger utenfor, foran nevnte bryggelinje, må betraktes som havnegrund og være underlagt havnevesenets disposisjon. Av borgermester Rørholts brev til formannskapet i 1925 fremgår det at Ollebukten lå under havnevesenet fra før 1908.

Nedre Langgate 6. 1939
Formannen meddelte at han i henhold til den fullmakt han fikk i møte 6. juni 1939, og etter at formannskapet hadde uttalt seg for kjøp og for samarbeide m.h.t. tomter, og hadde avsluttet kjøp av eiendommen for en kjøpesum av kr. 68.800. Han fremla skjøte med målebrev samt en kartkopi over eiendommen med kommunens tilstøtende areal ved Munkegaten med en skisse fra stadsingeniøren av en foreløpig utbygging og foreslo at man opptar forhandlinger med kommunen om bortleie til den av det areal av eiendommen som ingeniørvesenet antar å trenge. Man var enig heri.

Skjøte
Undertegnede Anth. L Zeiner, født 1869, skjøter og overdrar til Tønsberg Havnestyre sin eiendom Nedre Langgate 6, Tønsberg, for en kjøpesum av kr. 68.800 - sekstiåttetusenåttehundre - som avgjøres på omforent måte.

Tønsberg 1. juli 1939
Anth. L. Zeiner.

På eiendommen sto det også en tomannsbolig hvor havnefogden hadde leilighet i første etasje fra 1942 og til krigens slutt i 1945. Feiermesteren bodde i 2. etasje. Huset ble revet i forbindelse med fremføringen av Ringveien og eiendommen overtatt av kommunen uten erstatning.

Nedre Langgate 10
Havnefogdens brev av 7. mars 1961.
Havnestyret besluttet at Herholdt Andersen skulle få tillatelse til å sette opp brygge utenfor tomten til Caltex, Nedre Langgate 10, i henhold til sin søknad av 2. mars d.å. med vedlagte tegning på følgende betingelser:

  1. Hvis bryggen skulle bli til hinder for arbeider i havnen eller bli til ulempe for trafikken, skal Herholdt Andersen på skriftlig anmodning fra havnevesenet fjerne bryggen på kort varsel.
  2. Det må ikke foretas båtdemonstrasjoner i havneområdet mellom lykten i Nordbyen til Sjøormen med fart over 3 knop i henhold til havnereglementets § 8.

Nedre Langgate 16
Havnefogden innberetter i 1910 at eieren av Lindalplan, hr. L. Dahl og eieren av Nedre Langgate 10, Richard Mærøe, begge har foretatt utbygninger inn i byens havneområde og foretatt ulovlige forføyninger i henhold til kommunens eiendom.
Havnestyret foretok en besiktigelse av forholdene og fant:

  1. at eieren av Lindalplanen, hr. L. Dahl, ved en utfylling har stengt det gamle løp mellom Lindal og Dyngen utenfor og at han dernest fra Dyngen har oppført en trebrygge ut mot kanalløpet til fortøyning av båter m.v.
  2. eieren av Nedre Langgate 10 har påbegynt oppførelsen av en landgangsbrygge fra sin eiendom ut mot kanalløpet.

Da havnestyret fant at det beskrevne var ulovlig forføyning over havnevesenets sjøgrunn, besluttet man å tilskrive vedkommende at de oppførte brygger og den foretatte utfylling straks må fjernes, da rettslig forføyning ellers ville bli truffet til varetagelse av havnevesenets interesser.
1914. Politimesteren refererte skrivelse fra L. Dahl angående den i saken mot ham faldne dom. Havnestyret besluttet å foreslå for formannskapet at det sendes brevskriveren en slik uttalelse:
"Man finner å kunne innvilge i at de av Dem trufne disposisjoner med rennen og Dyngen inntil videre bibeholdes uforandret på betingelse av at Tønsberg Havnevesen når som helst uten vederlag fritt og uhindret kan treffe de forføyninger så vel av hensyn til Dyngen som rennen som av havnestyret finnes påkrevet i havnens interesse eller av hensyn til den almindelige ferdsel."
Etter at havnestyret i løpet av 1930-31 hadde utarbeidet nødvendige profiler og foretatt masseberegninger for en utvidelse av Tønsberg Kanal langs Dynga med 15 meter av bunnbredden, utferdiget havnestyret 10. juli anbudsinnbydelse. Ing. F. Selmer fikk arbeidet. Til en pris av 70.000.
Skipsreder Lars Dahl protesterer mot sprengning og mudring på hans eiendom Lindalplan og forbeholder seg rett til erstatning. Lars Dahl sender igjen den 19. august brev til havnevesenet og klager over disposisjoner over Dynga.
Havnestyret fastholder at Dynga ikke er Lars Dahls eiendom eller hører til Lindalplan, og at havnevesenets mudring og sprengning til utvidelse av kanalen ikke har krenket Dahls rettigheter.
Skipsreder Lars Dahl gikk til sak mot havnestyret.
Havnestyret søkte da om tillatelse til å ekspropriere grunnen mellom Kanalen og Kaigaten over Lindalplan. Dette ble ved Kongelig resolusjon medelt havnestyret den 12. januar 1934.
Advokat Eliassen som representerte Lars Dahl sier i en skrivelse av 6. juni over det avholdte ekspropriasjonsskjønn den 8. mai over Dyngen ved Lindalplan og sjøgrunnen mellom Kanalen og den regulerte havnegate. Forsøkstaksten, som er avholdt i henhold til havnestyrets beslutning av 27. juli 1933 og senere Konglig resolusjon kom til følgende erstatninger:
Lars Dahl, som eier av Lindalplan kr. 300 for Dyngen og kr. 500 for sjøgrunnen samt kr. 300 for juridisk assistanse. Brukseier L. M. Christensen og borgermester Rørholt, som eiere av Nedre Langgate 8 og 12 for sjøgrunn hver kr. 200.
Havnestyret besluttet å godta skjønnet og overta det eksproprierte. L. Dahl anket.
Overskjønnet kom til at Lars Dahl kun var berretiget til kr. 500 i alt uten omkostninger.
Havnestyrets formann gikk etter konferanse med adv. Eliassen med på å dekke omkostninger med kr. 265,95. I havnestyresak nr. 4/1935 refererte formannen situasjonen om forhandlinger med skipsreder Lars Dahl som eier av Lindalplan. Havnestyret besluttet enstemmig å gå med på det forliksforslag som er kommet fra advokat Eliassen slik som formannskapet har anbefalt det. Havnestyret besluttet derfor å yde kr. 3.500 - eller underskjønnsbeløpet.
En har tillat seg å gå grundig tilverks med denne sak som konkluderer med at det utfylte område ved Lindalplan og Dynga tilhører havnevesenet.

Nedre Langgate 18a. 1957
Skjøte

Undertegnede John Arff-Pettersen skjøter og overdrar herved til Tønsberg Havnevesen min eiendom Nedre Langgate 18a, Tønsberg, for en kjøpesum stor kr. 17.500 som er avgjort på omforenet måte, i følge kjøpekontrakt: Mellom Tønsberg Havnevesen og kontorsjef John Arff-Pettersen.

  1. I medhold av Tønsberg Havnestyres vedtak av 21/8 1957, jfr. Bystyrevedtak sak 29/57, overtar havnevesenet en parsell med påstående brygge og sjøbu, som er fraskilt Arff-Pettersens eiendom, Nedre Langgate 18, Tønsberg. Ved kart og oppmålingsforretning av 5/10 1957 er parsellen, som utgjør 229,41 kvm., gitt betegnelsen Nedre Langgate 18a.
  2. Kjøpesummen utgjør kr. 17.500 som erlegges kontant ved utstedelsen av skjøte. Ved fastsettelsen av kjøpesummen er grunnprisen stipulert til kr. 20 pr. kvm. Det er dessuten selgers vilkår for overdragelsen at kommunen frafaller ethvert repartisjonskrav vedr. Nedre Langgate 18 så vel i forbindelse med utvidelse av Prestegaten, den tidligere regulering mot Conradisgate som mulig regulering og opparbeidelse av veg langs sjøen mellom Prestegaten og Conradisgate.
  3. Selgeren gis bruksrett til og leieinntekten av den påstående sjøbu inntil den rives av kommunen. Rivningen kan ikke påbegynnes uten forutgående 3 mndrs. Varsel til selgeren. Kommunen forplikter seg til å sørge for at gavlen til den ovenforliggende smalere del av sjøbua blir tilfredstillende utbedret med dør og malt panel som harmonerer med det øvrige eksteriør.
  4. Det er kontraktsforutsetning at parsellen ikke bebygges og at adkomsten til selgerens øvrige sjøbuer holdes forsvarlig åpen. Likeledes forutsettes det at kommunen ved oppfylling av sjøgrunnen utenfor eiendommen bare nytter ren fyllmasse.
  5. Kjøperen dekker alle omkostninger vedr. stempel og tinglysning.

Tønsberg, 9. november 1957.
Tønsberg Havnestyre John Arff-Pettersen
E. Hoen

Målebrev av 5. oktober 1957 229,41 kvm.

Nedre Langgate 20, Nedre Langgate 22
Skjøte

A/s Storgaten 33 som eier av Nedre Langgate 20 med Prestegaten 2 i Tønsberg, tilskjøter og hjemler herved Tønsbergs Havnevesen de eiendommene med tilhørende brygge med grunn, oppmålt ved kartforretning 4. mai sidstleden og betegnet med Prestegaten 2a, for den omforente salgsum av kr. 15.000 - femtentusenkroner. For salget gjelder i øvrig, at selgeren skal ha rett til å fjerne den på det solgte område liggende bensintank med tilbehør, og til å nyttiggjøre seg den del av sidebygningen til Prestegaten, som står på den solgte grunn, ved å fjerne den. Fjernelsen skal i tilfelle skje uten unødig opphold. Videre skal det ikke gjøres gjeldende noe repartisjonskrav mot selgeren for facaderett for den gjenværende del av Prestegaten 2 til den solgte del.

Tønsberg den 1/7 1949.
A/S Storgaten 33
Carl Bjørnskau

Målebrev av 4. mai 1949 420,9 kvm.
Carl Bjørnskaus glidelåsfabrikk lå tidligere i Prestegaten 2.

Nedre Langgate 24
Grosserer Thv. Gran sendte i 1924 en forespørsel til kommunen om den var villig til å yde erstatning for at hans sjøbod i Nedre Langgate 24 trekkes inn slik at det blir plass til kjørebane innenfor trebryggen. Havnestyret uttaler at det omhandlede arrangement vil være av interesse for kommunen og det ble anbefalt å yde Gran en rimelig godtgjørelse. Havnefogden fikk i oppdrag å forhandle videre med Gran og eventuelt med Brødr. Pettersen (Nedre Langgate 30) for innrykk av deres sjøbod.

Skjøte
Undertegnede A/S Nedre Langgate 24 skjøter og overdrar herved til Tønsberg Havnevesen vår eiendom bryggen tilhørende Nedre Langgate 24, Tønsberg, for en kjøpesum stor kr. 11.000 - kronerellevetusen.

Tønsberg den 27. juli 1953
A/S Nedre Langgate 24
A. Henriksen

Målebrev av 14. april 1953 89,48 kvm.

Nedre Langgate 26 og Nedre Langgate 28
Skjøte

Undertegnede A/S Nedre Langgate 26 tilskjøter herved Tønsberg Havnevesen den til selskapets eiendom hørende brygge med den grense mot no. 26 som fremgår av kartforretning av 4. mai i år, ved hvilken den solgte del har fått betegnelsen Nedre Langgate 26a. Ved salget er tatt forbehold, at de nåværende sjøboder på no. 26 må beholde den takkonstruksjon som de nå har. I øvrig er den solgte del heftelsesfri.
Salgssummen er kr. 15.000 - femtentusenkroner.

Tønsberg den 30. juli 1949
Nedre Langgate 26 A/S
Aug. Christiansen

Målebrev av 4. mai 1949 324,1 kvm.
I følge kjøpekontrakten gjelder kjøpet en parsellen helt inn til begge sjøbodene med tilhørende brygge mellom Rådhusgaten og Tjømegaten.

Nedre Langgate 30
Brødr. Pettersen kom i 1931 med tilbud om salg av deres brygge inklusive en strimmel grunn langs havnevesenets eiendom i nord for kr. 5.000. Videre ble havnevesenet tilbudt at man ville avstå svalgangen mot bryggen, ca. 1,60 m. mot et vederlag på kr. 1.500 og på visse nærmere anførte vilkår. Havnestyret besluttet å akseptere begge tilbud.
I Bystyresak nr. 36/1931 heter det:
Havnestyret har i møte 21. november d.å. besluttet å kjøpe Brødrene Pettersens brygge tilhørende deres eiendom Nedre Langgate 30 for kr. 6.500.

Kjøpet omfatter:

  1. selve bryggen, med en kailengde av 15 meter beliggende mellom havnevesenets brygge eiendom i nord og dets fergebrygge ned for Rådhusgaten i syd. Havnevesenets sammenhengende bryggestrekning fra Skipsgaten og sydover blir derved øket med vel 20 meter.
  2. en "svalgang", tilhørende den til bryggen støtende sjøbod, ca. 1,60 meter dyp, som skal rives vekk og legges til bryggen, og derved vesentlig letter adkomsten til denne fra Rådhusgaten.
  3. et stykke grunn langs sjøbodens nordside, mellom denne og havnevesenets tomt. Ved erhvervelsen av dette vil havnevesenets grunn mellom vareskuret og nr. 30 bli utvidet med ca. 2 meter i bredde. Av hensyn til bryggereparasjoner, som pågår, og for å kunne få bestemt kailinjen på den nærmest liggende strekning måtte havnestyret avslutte kjøpet straks. Det byr på vesentlige fordeler. Kjøpesummen kan utredes av havnekassens kontante beholdning. Den kjøpte brygge vil bli reparert i sammenheng med havnevesenets tilstøtende brygger.

Rådmann Rørholt

Bystyret approberer det av havnestyret foretatte kjøp av Nedre Langgate 30 for kr. 6.500.

Haagen H. Cappelen
Ordfører

Nedre Langgate 32
J. H. Christiansens Tobakksfabrikk tilbyr formannskapet kjøp av en del - ca. 800 kvm - av eiendommen Nedre Langgate 32 i 1910 til en kjøpesum av kr. 18.000. Havnestyret fant at den stipulerte pris var urimelig høy og ikke svarte til tomtens verdi, men havnestyret fant av hensyn til berettigede krav om større plass ved bryggene til lossing og lasting å gå inn for kjøp. De gamle pakkhus på tomten ble revet og et nytt lagerskur på 15x9 meter ble satt opp.

Nedre Langgate 34
H. A. Danielsen - Overtagelse av brygge.
Danielsen oversender i 1906 til underskrift kontraktutkast in duplo i anledning havnestyrets kjøp av hans brygge og plass foran sjøbodene på matr. nr. 16 for kr. 7.250. Havnestyret fant at utkastet inneholdt andre bestemmelser en de der inneholdt i det av havnestyret og kommunestyret vedtatte anbud av 27. april d.å. og fant ikke å kunne underskrive kontrakten i den fremlagte form. Havnestyrets medlem Carl Aug. Nilsen bad tilført at han for sitt vedkommende måtte kreve tilføyet kontrakten bestemmelsen om " at så vel trafikk over arealet ovenfor bryggen som over denne alltid skal være havnestyrets bestemmelse underlagt i alle retninger". Havnestyrets formann fikk myndighet til i overenstemmelse med havnestyrets oppfatning å komme til overenskomst med Danielsen om formene for kjøpekontrakten.

Kjøpekontrakt
Undertegnede Tønsberg Handelstands Forening erkjenner å ha solgt og Tønsberg Havnestyre å ha kjøpt en parsell av selgerens eiendom Nedre Langgate 34a, Tønsberg, beliggende nederst mot bryggen og stor 52,60 kvm. Pristakst er avholdt 9. juni 1950. Kjøpesummen er omforent til kr. 50,- pr. kvm. tilsvarende kr. 2.630 for parsellen. Det er fra selgerens side en betingelse for salget at Tønsberg kommune frafaller krav på refusjon for gateopparbeidelse av parsellen.

Skjøte
Undertegnede Tønsberg Handelstands Forening v/styrets formann Sig. Lie-Hanssen, født 10/4 1907, selger og skjøter herved i henhold til beslutning fattet på Generalforsamling den 14. september 1950 en parsell: "tillegg til Nedre Langgate 34b", Tønsberg, til Tønsberg Havnestyre, for kr. 2.630 totusensekshundreogtredvekroner - som er avgjort på omforenet måte.

Tønsberg den 10. mars 1952

      Tønsberg Handelstands Forening
      Sig. Lie-Hansen

Parsellen ble benyttet til Gjerløv Meyersgates forlengelse.

Nedre Langgate 36b
Kommunen kjøper Royal Hotels varebod i 1917 og leier den ut.
Formannskapet besluttet i 1920 at Nedre Langgate 36b overgikk til havnevesenet. Havnestyret bemyndiget formannen til å oppta lån tilsvarende overdragelsessummens størrelse, kr. 50.000, mot pant i eiendommen.
Bergan & Søn drev utsalg og lager her frem til 1923. Utsalget ble sagt opp og inn kom P.Johannessen som innredet lokalene til kontorer for Tønsberg Dampskipsekspedisjon i første etasje. Havnevesenet flyttet inn i 2 rom i 2. etasje i 1923.
Under eventuelt og havnestyresak nr. 33 1979 opplyser rådmann Kolstad at havnevesenet har hjemmel til Nedre Langgate 6 og han foreslo at det blir holdt kartforretning med tanke på et eventuelt makeskifte med Tønsberg kommune for tomtegrunn Nedre Langgate 32b, 34b og 36b. Konst. havnefogd Lyng ble anmodet om å få dette gjort.

Nedre Langgate 38. 1917
Fra pantebok no. 19 for Tønsberg by finnes følgende dokument tinglest 2. mai 1924:

Skjøde
Det Kongelige Finans og Toldepartement skjøter og overdrar herved til Tønsberg kommunes havnevesen den Toldvesenet tilhørende toldbodbrygge i Tønsberg på følgene vilkår:

  1. Toldvesenet overdrar til Tønsberg Havnevesen med de rettigheter det har til samme og for øvrig med den begrensning som i punkt 2 nevnt den Toldvesenet tilhørende brygge for en kjøpesum av kr. 3.000 som erlegges kontant ved skjøtets utstedelse.
  2. Grensen mellom Toldvesenet øvrige eiendom og den fra samme avstand del, som er oppgitt å ha en lengde av 25 meter, blir en linje 8,9 meter fra bryggens ytterkant.
  3. Tønsberg Havnevesen forplikter seg til å holde bryggen som overtas i den forfatning, den nu befinner seg i, i god stand og orden. Kull og kokslossing samt anden for Toldvesenet generende trafikk må ikke finne sted.
  4. Toldvesenet forbeholder seg fortrinnsrett til benyttelse av bryggen for fartøyer, som losser og laster toldgods, og for øvrig den disposisjonsrett over den som det ansees påkrevd for utførelse av toldvesenets gjøremål.
  5. Toldvesenet anvises bekvem plass for toldvesenets båter i nærheten av toldboden.
  6. På bryggen må ikke oppføres vareskur eller annen bygning eller av havnevesenet lagres varer som kan hindre utsikten fra toldboden.
  7. Skjøtet utferdiges på ustemplet papir. Mulige omkostninger for øvrig bæres av Tønsberg Havnevesen. Da kjøpesummen kr. 3.000, tre tusen kroner er betalt, skal ovennenvte toldbodbrygge heretter følge og tilhøre kjøperen.

Tønsberg Toldkammer, 6. desember 1918
C. Jensen A. Boye

Nedre Langgate 44, Tollbodgaten 1 a, Tollbodgaten 2 og Skipsgaten 2a.
Skjøte

Undertegnede A/S Tønsberg & Horten Dampskibsselskap skjøter og overdrar herved til Tønsberg Havnevesen eiendommene Toldbodgaten 2, Toldbodgaten 1a og Skipsgaten 2a samt bryggedekke og ramper ut fra Toldbodgatens forlengelse (ikke særskilt matrikulert). Toldbodgaten 1a er utparselert fra Toldbodgaten 1 og Skipsgaten 2a er utparselert fra Skipsgaten 2 i henhold til kartforretning 6/9 1950.
Kjøpesummen kr. 55.000 - femtifemtusenkroner + alle omkostninger ved overdragelsen, er avgjort på omforent måte.

Tønsberg den 4. oktober 1950

          A/S Tønsberg & Hortens Dampskibsselskap

            P. Johannessen

Tinglyst5 14/12 1953 Dagboknr. 3156. Målebrev.
Toldbogaten 2 er fradelt Nedre Langgate 44. Parsellen er på 873,37 kvm.
Toldbogaten 1a er fradelt Toldbodgaten 1. Parsellen er på 52.5 kvm.
Skipsgaten 2a er fradelt Skipsgaten 2 . Parsellen er på 113 kvm.

Nedre Langgate 46
Fiskebasaren ble i 1923 utvidet med en ny bygning. Anbudet på kr. 19.880 fra Brødr. Johansen ble antatt. Bygningen ble satt opp av sementblokker og det ekstra rørleggerarbeidet med saltvannsledninger kom på kr. 2.310. Fiskebasaren besto nå av tre utsalgssteder:
Hans E. Hansen, Brynildsen og Gustav A. Karlsen.
Fiskebasarene ble revet i 1956, og i 1974 var området omarbeidet til park i samband med Minneparken. Havnevesenets andel av omkostningene kom på kr. 87.445 og ble utredet av "Havnekassens Disposisjonsfond".

Strandpromenaden
Som tidligere nevnt var Strandpromenaden et av de opprinnelige områdene som lå under havnevesenet. Området ble benyttet av småbåter og her var det en privat båtslipp for småbåter. Tønsberg Havnevesen overtok i 1949 eindomsretten til båtslippen og utstyr som opphalingsspill tralle og skinnegang samt båttralle for kr. 300 pluss visse rettigheter for de tre eierne Adolf Lauritsen, Ole Nicolaysen og Konrad Olsen. Åpningen i forstøtningsmuren ble støpt igjen under det store reparasjonsarbeidet i 1959. Den støpte kaien med ringbolter for fortøyning gikk helt fra jernbanebryggen til jordfallet. I 1974 ble det besluttet og bygge et toalettanlegg med dusjer samt kiosk. Området var nå forbeholdt besøkende båtfolk til byen med en kapasitet på ca. 100 gjesteplasser. Gjestehavnen har blitt mer og mer populær og anlegget er utvidet med større toalettanlegg og flytebrygger. I 1999 var det registrert mer en 7.000 overnattinger. Anlegget blir nå i år 2000 ytterligere opprustet med ny spuntvegg og nytt tredekke som skal stå klart til sommersesongen.

Nordbyen 36
Båtbygger Berg-Olsen søker i 1938 om fornyelse av sin leiekontrakt for nye 20 år, men på grunn av plassproblemer blir dette ikke noe av.
Kajakklubben leier nå bygningen for en formell leie på kr. 50 pr. år. Selv om den er justert noe er det fremdeles til en fast gibortpris.

U-båtstasjon
Tønsberg Bystyre besluttet i møte den 15. november 1948 å kjøpe Teie gård med U-båtstasjonen og nordre del av Kanalholmen for Marinens prisforlangende
kr. 200.000.
Kr. 55.000 av kjøpesummen ble utredet av havnekassens disposisjonsfond for U-båtkaien med tilhørende grunn, derunder det av Kanalholmens nordre del som ikke disponeres til den planlagte nye kanalbro.
Under første verdenskrig nærmere bestemt i 1917 anla Sjøforsvaret en ladestasjon for batterier til U-båter på Teie. Det ble senere bygget tre bygninger på området og satt opp en solid kai. Havnevesenet overdro i 1994 vederlagsfritt disposisjonsretten til en stiftelse. Bygningene består og er nå med betydelig dugnadsinnsats tatt i bruk. Den ene bygningen er innredet som museum fra krigen 1940 - 45. De to øvrige bygningene er tatt i bruk som et Kystsenter. Dessuten er det laget en slipp for skuter. Kaiene er restaurert og i 1995 ble Seilmakerloftet flyttet fra Kaldnes mek. Verksted til området.

Kanalløkken
Ved utgravningene av Kanal Stenen i 1735 var området nær kanalen ansett å tilhøre Kanalselskapet. Dette ble senere bekreftet i 1838 ved dannelsen av det nye aksjeselskapet. Bystyret bekrefter denne oppfattelsen i 1923 og er enig at eiendommen tilstøtende den gamle kanal , Nøtterøysiden, Kanalveien (Ørsnesveien) 2, 4, 6 og 8 tilhører havnevesenet.
I 1901 melder havnestyrets formann at han av havnefogden og broformann var blitt underrettet om at en av eierne på Teie siden hadde foretatt en inngjerding av den vestlige strandlinje av den gamle kanal, hvorved det gamle brokar til lille kanalbro var tatt i besidelse og adgangen til kanalens strandside var blitt avstengt. Da havnestyret fant denne disposisjon stridende mot de rettigheter som fra gammel tid av har tilligget kanalen, i det man har benyttet stranden til å forhale og fortøye båter og fartøyer under gjennomgang og opphold, besluttet man å forelegge saken for kommunestyret til avgjørelse av spørsmålet om hvorvidt det i sakens anledning skulle treffes noen forføyning til å ivareta kanalens rettigheter på dette punkt. Havnestyrets medlem, herr Gmeiner, som ikke deltok i nærværende beslutning, bad om å tilføre protokollen for så vidt herr Bull (eier av Teie hovedgård) nå anerkjennes som berettiget til å disponere over strandretten ved kanalen på den nordre side av broen derved at det av ham gjerde tillates anbrakt som skjedd helt til vannet. Som eier av Teie måtte forbeholde seg den samme rett til strandretten på den andre side av broen.
Etter formannskapets behandling av saken ble herr Johs. Bull tilskrevet og bedt om å fjerne det nylig oppsatte gjerde. Hvilket herr Bull ikke var villig til. Saken ble så overlatt til en sakfører for videre behandling. Gjerdet ble senere revet.

Kanalveien 2
Festekontrakt.
I henhold til Tønsberg Havnestyres beslutning av 2. april 1936 bortfester herved til hr. disponent Ernst Hansen tomten Ørsnesveien 2 (Kanalveien), med grenser således som de nu er, til bruk for en cementvarefabrikk.
Festet løper fra 1. april 1936 og kan av festeren sies opp med 2 års varsel, mens grunneieren er bundet til 1. april 1958.

              Tønsberg den 30. juni 1936

Tønsberg Havnestyre Som fester:
Rørholt Ernst Hansen

Skjøte
A/S Norsk Betongvarefabrikk skjøter og overdrar herved i overenstemmelse med kjøpekontrakt av 14. juni 1955 til Tønsberg Havnestyre festeretten til og bygningen på eiendommen Kanalveien 2, Tønsberg.
Kjøpesummen kr. 160.000 - kroneretthundreogsekstitusen - er avgjort etter avtale.

Tønsberg, 10. juni 1955

            A/S Norsk Betongvarefabrikk
            Ernst Hansen

Målebrev av 14.april 1932 4.168,44.

Kanalveien 4
K. O. Hannstad har i sak nr. 50/1955 innvendinger mot at havnevesenet har oppkrevd bryggepenger av fartøyer som har ligget ved bryggen utenfor K. O. Hannestads verksted, Kanalveien 4, i det det påberopes at bryggen er privat og eies av K. O. Hannestad. Havnefogdens redegjørelse av 19/ll 1955 referertes. Havnestyret finner å måtte meddele K. O. Hannestad at den tillatelse som ble gitt i følge havnestyresak 20/28 og meddelt i brev av 13/6 1928 blir å si opp og tilbakekalle og at bryggen må fjernes innen 6 måneder etter at eieren har mottatt skriftlig påbud herom fra Havnestyret. Inntil videre kan bryggen benyttes av eieren til eget bruk til å motta og levere varer for å spare transport, men bryggen må holdes forsvarlig vedlike. Alle avgiftspliktige fartøyer som benytter bryggen skal betale fulle avgifter, også bryggepenger. Disse avgifter oppkreves av havnebetjeningen og tilfaller havnekassen.

Kanalveien 6
A/S Norsk Leca fester Kanalveien for et tidsrom av 25 år fra 1973. Da A/S Norsk Leca selv bestrider utgiftene i forbindelse med kaiutbygging og opparbeidelse av tomten skal havnevesenet kun oppkreve halve avgifter i et vist antall år avhengig av investeringene, men ikke ut over nevnte 25 år. Havnevesenet bekostet i 1974 en «Dolphin» for Leca-anlegget.

Kanalveien 8
Tønsberg Roklubb leier i 1928 Kanalveien 8. Samme år reiste Roklubben sitt restaurantbygg "Sjøormen". Roklubben er fortsatt leier selv om det til tider har skapt vansker med deres rotrening og skipstrafikken i kanalen. Tiltross for mange klager og planer har det ikke lykkes for Roklubben å finne et nytt sted.
Parkeringsplasser ved bryggene.
Havnefogden skriver i brev av 24. januar 1973 følgende redegjørelse for havnestyret:
"En tør referere til havnestyresak 30/72 hvor Havnestyret godkjenner Teknisk Utvalgs vedtak om at Gjerløv Meyersgate nedlegges for trafikk mellom sjøen og Nedre Langgate. Likeledes ble det godkjent at plassen hvor Handelstanden lå samt en del av havnevesenets eiendom blir utlagt til parkeringsplasser. Havnestyret fant det imidlertid rimelig at kommunen skal betale grunnleie for bruk av havnevesenets grunn, og at det skal forhandles om dette. Kontorsjefen og havnefogden har diskutert den siste kommunale ervervelse fra hanvnevesenet, og etter mye fram og tilbakeprat ble vi enige om å fremlegge for respektive styrer at kommunen skal betale en årlig grunnleie på kr. 250 for parkeringsområdet.
Saken ble behandlet i formannskapet den 10. januar 1972 og ble enstemmig avvist. En vet ikke hvor lenge havnestyret vil godta at kommunen annekterer områder som beviselig tilhører havnevesenet. Man kan nevne:
Arealet ned for Minneparken (tidligere Fiskebasaren) ca. 1.000 kvm. innkjøpt og betalt i sin helhet av havnevesenet. Hele området er utlagt til parkeringsplasser.
Ca. 1/2 parten av parkeringsplassene på bryggen nedenfor Hotell klubben er havnevesenets eiendom.
Da Bil-Service A/S av kommunen ble tildelt tomten Stoltenberggate 54/56, var en stor del av denne tomten havnevesenets.
Likeledes da A/S Kefas ble tildelt Træleborgveien 11. ca. 1/3 del av denne tomt tilhørte havnevesenet.
Nevnes bør vel også det makeskifte som fant sted i 1954 da kommunen overtok Sirkustomten for å bygge ny brannstasjon der, og havnevesenet ble tildelt det noe større området på Træleborg som nu snart er delvis oppfylt og kan benyttes.
Redegjørelsen oversendes formannskapet som melding.

I følge dom av 1933-35 i sak mellom skipsreder L. Dahl og havnevesenet, står havnevesenet som eier av Dynga ved Lindalplan.
Nedre Langgate 40-44 havnevesenet står som eier av bryggene og 173 + 873 kvm. Kommunen står som eier av resten på 901 kvm, men her er meget gått med til Nedre Langgates utvidelse. Det resterende område inklusive området til havnevesenet er i dag lagt ut til parkeringsplasser.
Lekeplassen mellom Sjøormen Restaurant og Kanalveien tilhører havnevesenet, i følge de gamle rettighetene til Kanal Stenen.

 
 << Forrige Forside / Innhold  -  toppen av siden Neste >> 
- - -
-    Tønsberg - den tusenår gamle havn
Tønsberg havnevesen
Nett-utgave: Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2000
[ HVE : Biblioteket : Digitale tekster : Lokalhistoriske tekster ]