Stensarmen

Fra 1700 - tallet under den Svensk - Danske krigen hvor Tordenskjold og hans kapteiner herjet som verst, har det vært stasjonert en garnison med soldater på Stensarmen. Denne garnison besto under den høye beredskapen og krigsutbruddet i 1807. Grev Wedel Jarlsberg var Reserveløytnant for denne garnison. Etter krigsutbruddet i 1807 og kystforsvaret skulle bygges opp tilbød Mathias Føyn seg å bekoste bygging av en kanonbåt mot at de andre av byens borgere bekostet 5 stykker til forsvar av byen og landet. Ja, det var den gang det var patriotisme blant landets rikfolk.

Havnestyresak nr. 1 - 7. august 1900.
Stenbrygge - Kanalen.
Besluttedes utferdiget innbydelse til anbud på arbeidet med Kanalbryggen m.v. sålydende:
I følge beslutning av Tønsberg havnestyre og kommunestyre aktes det ved Stensarmen ved Tønsberg Kanal anlagt en stenbrygge, 50 meter lang og i en avstand fra kanalens midtlinje på 30 meter. I forbindelse og i flukt med denne brygge aktes foretatt en innskjæring inn fra kanalens nåværende leie i en lengde av 50 meter således at den samlede lengde av bryggen og innskjæringen vil utgjøre 100 meter. Inn til bryggen og innskjæringen blir det å mudre til 5 meters dybde. Kanten av nevnte innskjæring blir å pele og forstøtte på samme måte som kanten av nevnte kanalen. Til arbeidet vil entreprenøren gratis kunne benytte havnevesenets mudderapparat og ferjer. Arbeidet kreves fullført innen 1. juni neste år. De der måtte ville inngive anbud på overtagelse av dette arbeide anmodes om å innsende sådant innen 15. september førstkommende til Tønsberg havnestyre, der forbeholder seg å antage hvilketsomhelst eller forkaste samtlige. Nærmere opplysninger samt profiler og tegninger vil kunne erholdes på henvendelse til havnestyret.

Man besluttet videre at entreprenørene burde anmodes om å fremkomme med alternativt anbud om arbeidet aktes utført ved graving fra land eller ved bortkjøring av masse på lektere. Vedkommende måtte pålegges å anbringe 6 fortøyningspæler av granitt med 15 meters mellomrom langs bryggen og innskjæringen og 4 ringbolter på bryggen med passende mellomrom. Forut for arbeidets inngivelse besluttedes undersøkt hvorvidt flytning av de ved kanalkranen anbragte trebrygger inn i innskjæringen vil medføre en vesentlig forøkelse av utgiftene.

Sak nr. 3/1900. Stenbrygge - Kanalen.
Foretok åpning av de innsendte anbud vedkommende oppførelse av en stenbrygge ved kanalen og mudring i samme. 8 anbud var innkommet. Havnestyret fant etter å ha gjennom gått anbudene å måtte anbefale Høyer-Ellefsens bud som lød på kr. 35.500 for alt. I og kr. 36.850 for alt. II.
I 1901 søker Høyer-Ellefsen om en måneds utsettelse på ferdigstillelse av kaien - til utgangen av august på grunn av en streng vinter. Havnestyret fant ikke å kunne innlate seg på noen forandring av den vedtatte arbeidskontrakten.

Den 14. desember 1901 ber Høyer-Ellefsen om besiktigelse for ferdigattest på bryggen. Visse forhold ble påpekt og i havnestyresak 40/1901 fremkommer :
Stenkaien i Kanalen.
Formannen meddelte at entreprenørene for bryggeanlegget ved Kanalen har erklært seg uvillige til å etterkomme den til dem rettede oppfordring om uopholdelig å skride til fullførelse og sikring av arbeidene ved Kanalkaien. Man besluttet i den anledning å inngå med andragende til Arbeidsdepartementet om å erholde statens havneingeniører til i henhold til post 6 å foreta en besiktigelse av kaiarbeidet og avgi en uttalelse om hvilke foranstaltninger der bør treffes til forebyggelse av YTTERLIGERE GLIDNING og hvorledes arbeidet hensiktsmessigst kan fullføres. Forinnen denne besiktigelse foregikk fant man at der burde foranstaltes en forutgående undersøkelse med dykker om hvorvidt bryggemuren er således anlagt at den er lagt ned i den hårde skorpe således at denne er høyere foran muren enn på det sted hvor murfundamentet ligger.

Provosorisk kai
Da det under de nuværende forhold var liten utsikt til at bryggen ved Kanalen snart kunne tas i bruk og det opplystes å være et sterkt behov for et sted hvorfra lasting og lossing kunne foregå, fant man at det burde treffes en ordning som kunne avhjelpe den verste mangel. Havnestyret antok at det i dette øyemed burde anbringes en av havnevesenets mudderferger foran den ytterste av de ved Kanalen liggende trebrygger, i det mudderfergen forankres på forsvarlig måte, og at det ovenpå anbringes en midlertidig oppbygning hvorfra lossing og lasting kunne foregå. Man antok at det for et beløp av ca. kr. 300 ville kunne treffes en slik forføyning og besluttet å inngå med andragende om at et sådant beløp av kanalkassen stilles til disposisjon.
Havnestyret mottok skrivelse fra Arbeidsdepartementet den 26.1. og fra Havnedirektøren den 19.1 angående Kanalen og utglidning. Etter forhandlinger med entreprenørene blir man enige om at fullførelse av arbeidene med kanalbryggen overlates til Statens Havnevesen, foreløpig for kommunens regning, og at partene avgjør spørsmålet om ansvar i sakens anledning uten å oppgi sine tidligere standpunkt.
Som en del av det forebyggende arbeide ble det besluttet å bygge en trebrygge i forlengelse av tidligere brygger i innskjæringen ved Stenkaien for å sikre denne mot ytterligere utglidninger.

Havnestyresak nr. 30/1902. Stenkai Kanalen.
Havnestyret besluttet etter foretatt besiktigelse av Kanalbryggen og i henhold til foretatte undersøkelser av samme å overta bryggen i sin nuværende stand som kontraktmessig, i det man forbeholdt seg den i kontraktens post 10 av entreprenørene etter overtagelsen påhviler garanti. Oppgjøret mellom Havnestyret og entreprenørene kunne i henhold til denne overtagelse nå foregå.

Vei ut til Stensarmen. 23/1902.
Formannen meddelte at han i henhold til samtaler med ingeniør Sørensen, Eidsfossbanen, er ønskelig med en eventuell forandring av sporarrangementet ut kanalen. Herr Sørensen anfører i sin meddelse at han finner det hensikstsmessig å anbringe en vei mellom jernbanesporet utover Stensarmen og den nyanlagte trebrygge og videre langs kanalen. For å få plass til en slik vei vil det være nødvendig å foreta en innflytting av det anlagte jernbanespor med 2,5 meter. En slik omordning antas å ville koste ca. kr. 1.000. Havnestyret fant at det så vel av hensyn til trafikken ved Kanalen og den nye trebrygge som for en eventuell utvidelse av bryggeanleggene ved Kanalen å være heldig om den foreslåtte omlegging ble foretatt og anbefalte derfor at kommunestyret treffer forføyning til forandringen.

Havnestyret fant imidlertid å bemerke at man antok at foranstaltningen ikke burde bekostes av Kanalens midler, IDET JERNBANESPORENE VED KANALEN ER ARRANGERT UTEN AT HAVNESTYRETS ERKLÆRING ELLER UTTALELSE ER ERHVERVET, og foranstaltningen ifølge sin natur ikke henhører under Kanalkassen.

En ny brygge på 75 meter i fortsettelsen av Stenkaien ble bygget av eikeplanker i 1911. Statens proviantråd hadde i 1917 lagret høyballer på trekaien og det brøt ut brann i høyballene slik at hele trekaien brant ned. Kaien ble i 1918 bygd opp igjen, men denne gang med betongdekke samtidig som det ble mudret utenfor kaien til 19 fots dypgående.
Felleskjøpet, Oslo A/L rev i 1923 sitt lagerskur fra 1900 og byggde sitt nåværende lager i betong. Bryggen ble noe forlenget i 1927 og reparert. I 1930 ble betongkaien reparert med ny forankring og bakmur. I 1938 ble kaien ved Isaachsen nye kullforetning forlenget med ytterligere 50 meter. En ble også enige med Eidsfossbanens ingeniører om en forkortelse av jernbanensporet da en var redd for utglidninger når de tunge lokomotivene kjørte frem mens arbeidet med kaiforlengelsen pågikk.
En trekai på 50 meter, fra Isaachsens Kullforetning og sydover, blir i 1968-69 revet og ny betongkai blir satt opp av ing. Selmer A/S. Allerede i 1969 legger ing. F. Selmer A/S frem planer for en Roll on Roll off kai på 90 meter på Stensarmen. Fred. Olsens Linjer står for en stor og omfattende omlegging av sin lastehåndtering og agentene anser det som nødvendig med slike kaier for å få anløp til havnen. Havnestyret vedtar bygging av ny Roll on Roll off kai. Havnestyret ser også at for å få full utnyttelse av den nye kaien er det nødvendig med en del mudringsarbeider. Det blir tatt ut ca. 54.000 kubikkmeter masse. Havnevesenet som nå har en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av de store kaiutvidelsene går nå inn for å bygge et nytt lager og kontorer ved den nye Roll on Roll off kaien. På grunn av økonomien er det agentfirmaet Bugge & Amundsen som bygger et havnelager med kontorer på helt spesielle vilkår. Etter en del utvidelser av bygget skal det i følge kontrakten tilfalle havnevesenet i sin helhet i 2012.

Kraner på Kanalkaien.
Havnevesenet gikk i 1902-03 til innkjøp og montering av en Derrik-kran til en pris av kr. 5.000. Den sto på 3 faste ben på den nye Stenkaien, og kunne løfte inntil 15 tonn. Vi tar med taksregulativet fra den gang:
For benyttelse av kranen betales:

1. For innlasting av hele ladninger 15 - femten øre pr. 1000 kg.
2. For hvert enkelt løft av en vekt inntil 1000 kg. Kr. 1,-
   Stigende inntil 15000 kg Kr. 12,-

Når 2 løft gjøres betales kun 1/2 pris for det annet og når 3 eller flere løft gjøres, betales kun 1/2 pris for det 3. og følgende løft. Enhver der benytter kranen, har selv å levere og betale det til deres betjening nødvendig mannskap hvorimot havnevesenet uten utgift har å avgi en mann der leder kranens benyttelse. For så vidt kranen ønskes benyttet utenfor den vanlige arbeidstid, erlegges dessuten 30 øre pr. time for den tid hvori den aktes benyttet, hvilket beløp tilfaller den man der av havnevesenet er utsett til å lede kranens benyttelse.

Ny kran i 1962.
En brukt kran ble innkjøpt via Brødr. Skudem, Husø Verft & Mek. Verksted i 1962 med løftekapasitet på 6 tonn. Denne kranen er fortsatt i bruk.

Containerkran i 1991.
Havnestyret vedtok i sak nr. 40/1991 at havnestyret og kranfører samt eksperter fra Kran-Service sammen med selger Brødr. Sørensen, Brevik skulle reise for å besiktige en brukt kran på Gøtaverven. Kranen ble innkjøpt og montert ytterst på den nye kaien fra 1988.
Den 11/7 1995 falt kranarmen ned og ved senere gjennom gang av skaden viste det seg at det hadde oppstått en sprekk i festet til winsjetrommelen slik at både brems og hiven var helt ute av funksjon. Kranen hadde et mindre løft på ca. 7 tonn - en moderne motorcrysser - i hiven.

Ny containerkran i 1996.
Etter uhellet med Gøteborgkranen var havnevesenet lite lysten på å kjøpe brukt kran igjen. Havnevesenet gikk derfor til innkjøp av en ny Moldekran som kan løfte 50 tonn. Etter en del barnesykdommer med elektronikken fungerer den i dag meget tilfredstillende.

Eidsfossbanen - Tomtearealer.
Eidsfossbanen som hadde sitt utgangspunkt på Stensarmen, gikk sin første tur den 18. oktober 1901.Eidsfossbanen hadde en konsesjonstid begrenset til 30 år. Etter den tid ser det ut til at NSB overtok Eidsfossbanens interesser. Havnevesenet kjøper i 1936 ett mindre område på 13,700 kvm av NSB for kr 37.000. Området skulle benyttes til kull lager og en kranbane for Harald Isaachsens kullimport. Kjøpet gikk i orden og anlegget står der den dag i dag og disponeres nå av Aker Betong A/S. Kommunen inngikk i 1937 - 39 et makeskifte av områdene på Strandpromenaden - Knappløkka (der hvor Tønsberg Jernbanestasjon ligger i dag) og Stensarmen. Kommunens mellomværende med NSB beløp seg til kr. 111.000. Havnevesenet andel for overtagelsen av 26.600 kvadratmeter på Stensarmen området ble kr. 53.000.
Eidsfossbanen ble nedlagt den 31. mai 1938. Godsekspedisjonens lokaler og lager ble senere bortleid til skipsspeditør Peter M. Evensen. Havnevesenet setter i 1953 opp en ny lagerbod, og Elektisitetsverket setter opp en transformatorkiosk i forlengelse av denne bygning. Lagerrommet blir bortleid til Peter M. Evensen. Først i 1959 blir det satt opp spiserom, oppholdsrom og dusjrom for sjauerne i forlengelsen av nevnte lager.
Den 23/1 1941 kommer det melding fra Wehrmacht nærmere bestemt fra Dienststelle der Feldpostnr. 39450 D til kommunen og havnestyret om at "die Dienstelle ein etwa 5000 qm. Grosses Grundstuck swischen Byfjord und Stensallen in Anspruch nimmt" i følge brevet var hensikten "einen Anleger fur Schiffstransport und Gleisanschluss fur Bahntransport". Senere ble det meste av Ollebukterrenget utenfor havnesporet inngjerdet og det ble bygget de store brakkene som ligger der i dag. Brakkene måtte havnevesenet kjøpe igjen fra Direktoratet for Fiendlig eiendom i 1946. Det samme skjedde på det 5000 kvadratmeter store område på Stensarmen hvor det ble satt opp flere bygninger som havnevesenet måtte kjøpe tilbake og senere rive.

KONTRAKT
Mellom Hovedstyret for Norges Statsbaner på den ene side og Fælleskjøpet, Oslo, på den annen side om leie av tomt ved Tønsberg stasjon (Stensarmen). Ved opprettelsen av nærværende kontrakt forutsettes tidligere bestående leiekontrakter for deler av denne tomt, nemlig av 1/8-1907, 1/10-1915 og av 12/7-1924 å bortfalle, således at nærværende kontrakt alene blir gjeldende.
Hovedstyret for Norges Statsbaner bortleier til Fælleskjøpet i Oslo den på vedlagte riss med A-B -C-D nærmere betegnede tomt på Stensarmen ved Tønsberg stasjon av størrelse 1265 kvadratmeter. Kontrakten gjelder for 20 år fra 1. juli 1937.
Drammen den 10/2-1937. Statsbanens rettigheter overføres fra 1/7-1939 til Tønsberg kommune.

Drammen den 12/2 1940
For Hovedstyret for Norges Statsbaner
Sigurd Berg

En ny kontrakt ble inngått med Tønsberg Havnevesen gjeldene i 50 år fra 1. juli 1957 og med regulering av leieavgiften hvert 10. år.

I 1900 besto Stensarmen hovedsakelig av en forholdsvis smal tarm innenfor en rekke med småbrygger. Områdene, på begge sider av kanalen, besto i stor utstrekning av sumpområder og trengte betydelige fyllmasser før det kunne tas i bruk som tomtearealer.
Under krigen 1940-45 ble det innerste området, der hvor Ford har sitt salgsted, benyttet til lagertomt for ved. Her lå det tusenvis av favner med ferdig oppkuttet ved.

KONTRAKT
Tønsberg kommune som kjøper og Direktoratet for Fiendtlig Eiendom ved fylkesforsyningsnemnda som selger er dags dato opprettet denne kontrakt angående salg av nedennevnte byggverk, oppført av de tyske myndigheter. Salget skjer til nedrivning.

Byggverket blir karaktisert som:	Husbrakke	kr. 450
	Halvtak	kr. 200
	Husbrakke	kr. 600
	Garasje og lagerbrakke	kr. 1100
	Lagerbrakke	kr. 1000
	Lagerbrakke	kr. 1300
Og er beliggende Stensarmen, Tønsberg.
For overtaking av byggverkene etter denne kontrakt betaler kjøperen til selgeren kr. 4.650.j.fr. takstforetning av 27/8-46.
Tønsberg, 30. august 1946
Som kjøper:	Som selger:
Tønsberg Havnestyre	Vestfold Fylkes Forsyningsnemnd
Rørholt	P. Aamodt

Samme kontrakt er inngått for en lagerbrakke ved Felleskjøpets lager til en pris av kr. 3.800 og en garasjebygning, for 3 biler, på Stensarmen for kr. 500.:

Etter 1945 har havnevesenet lagt ned flere millioner kroner i form av fyllmasse og planering av hele Stensarmen området, slik at det i dag fremstår som et attraktivt industriområde. Havnevesenet leier i dag ut ca. 40 tomter til forskjellige industriforetak.
Tønsberg Fjordens Avløpsutvalg (TAU) krysset i 1975 med sin avløpsledning fra Nøtterøysiden og til Stensarmen og satt opp en pumpestasjon på Stensarmen. Under arbeidet ble grøften stående åpen, under lang tid med store nedbørsmengder og grunnen gled ut. Ledningen ble derfor liggende noe grunnere en planlagt ved landfestet og TAU har derfor underskrevet en kontrakt som forplikter dem til å dekke eventuelle utgifter ved utvidelse av kaien.

Riksvei 311. Ringveien - Grunnerverv. Sak. 26 1980.
Havnestyret godtar de vedlagte overenskomster som Fylkesveisjefen har inngått med festerne av Træleborgveien 9, Måkeveien 1A, 1B, 1C, og øvrige berørte eiendommer.
Havnefogden var oppnevnt til å forhandle med Statens veivesen om erstatning for avstått grunn. Erstatningene ble endelig godkjent av havnestyret.

 (Klikk på bildet for å forstørre)