Skulpturer og minnesmerker i Tønsberg

Innledning

Han så temmelig fortapt ut der han stod midt på Farmannstorvet og betraktet Bjørn Farmann-monumentet. Så ristet han på hodet, vendte seg mot en yngre kar og sa: "Nei, de moderne kunstnerne. Skal det forestille Bjørn Farmann kan du kalle meg en koffernagle!"

"Ja, det er sant, du har jo vært styrmann på seilskuter," svarte den andre. "Kom hit. Hva syns du det ligner?"
"En skipsbaug, kanskje."
"Akkurat. Og så går vi hit. Hva kan du tenke deg du ser nå?"
"Skal det også ha noe med seilskip å gjøre så kan det minne om et vindfyllt seil."
"Nettopp. En skipsbaug og et vindfyllt seil. De symboliserer handel og sjøfart. Og det var jo det Bjørn Farmann stod for."
"Men hvorfor ikke heller en statue av mannen?"
"Fordi ingen i dag vet hvordan Bjørn Farmann så ut. Og da er det vel bedre med et monument som symboliserer ham enn en skikkelse som kan være hvem som helst?"
"Vel, vel, jeg skjønner meg ikke så mye på kunst og slett ikke på moderne kunst. En kunne nesten trenge en guide."

Historisk sett kunne Tønsberg hatt en lang rekke prangende monumenter. Vi kunne hatt et der Harald Hårfagre står i stavnen på sitt langskip da han la ut fra Tønsberg for å dra vestover for å utkjempe slaget i Hafrsfjord. Eller et av Olav Trygvason som løper utenbords på årene ute på Byfjorden. Vi kunne hatt et monument av Mangus Lagabøter der han sitter i Tønsberg og skriver Norges lover, bare for å nevne noen av de mange mulighetene.
Fra Tønsbergs storhetstid i tidlig middelalder, da byen var et mektig senter og skueplass for dramatiske hendinger, har vi bare noen få fattige ruiner igjen. I disse fjerne tider var det mange kirker og klostre i byen, de fleste bygd omkring det 12. århundre.

Tunsberghus - den mektige kongeborgen i rød tegelsten på Slottsfjellet - ble ødelagt av svenske tropper i 1503 da også Michaelskirken oppe på fjellet ble lagt i ruiner. I 1536 ødela en ildebrann byen og de fleste av dens kirker.

I middelalderen preget hele ni kirker bybildet , i 1750 var det bare to kirker igjen, Mariakirken og Lavranskirken, og de ble også revet etterhvert. Mariakirken hørte til de eldste kirkebyggene i Tønsberg. Set er beklagelig at den ble revet i 1864 for å gi plass til rådhusbygningen, den nåværende politistasjonen. Den gamle kirkegården ble byens tov. Rivningen av Mariakirken avsluttet den - men må ha lov til å kalle det - vandalisme som byens styrere den gang gjorde seg skyldige i. Lavranskirken , som sannsylig var bygd i begynnnelsen av 1100-årene, ble revet 1811 - 1814. Dan stod på den nåværende domkirkens grunn. I dag har vi ikke engang ruiner av disse kirkebyggene, de eneste kirkeruinene er etter St. Olavskirken ved Storgaten. Den var
Nordens største rundkirke. Og så er det ruinene av Michaelskirken på Slottsfjellet. Vi må ut på Jarlsbergjordene til Sem kirkefor å finne en av landets eldste kirker.

Den mangel på sans for å ta vare på historiske bygg blir på en måte symbolisert ved Bjørn Farmann-monumentet. Det ble reist i 1971, en gave til byen ved 1100 års jubileet. Av historske monumenter ellers har vi bare statuen av prinsesse Kristina ved søndre oppgang til Slottsfjellet, reist i 1974, også en gave til byjubileet.

Det er sjøfart og fangst som dominerer blant minnesmerkene og skulpturene i Tønsberg. Det passer da å starte vår vandring ved Kanalbroen hvor vi finner Førstereisguttten. Like ved, i Gunnarsbøparken, har vi Wilhelmsen-monumentet, en gave fra Wilh. Wilhelmsens rederi ved dets 100 års jubileum. Og ved inngangen til Gunnarsbø en byste av Wilh. Wilhelmsen.

Carsten Bruun , en annen skipsfartspioner, finner vi ved Pelagosgården helt nede ved Byfjorden i Prestegaten. Ved den høyere skole kneiser Roald Amundsenstatuen, og tvers over gaten finner vi en byste av Halvdan Wilhelmsen ved den gaten som bærer hans navn. Og ved domkirken finnner vi monumentet over byens store sønn Svend Foyn, der han står og skuer over Minneparken til Byfjorden.

Etter krigen fikk vi landet over en lang rekke minnesmerker og bautaer til minne om krigens falne.
Tønsberg laget et vakkert anlegg som har fått navnet Minneparken. Her finner vi et stort minnesmerke over de falne 1940- 1945 utført i mosaikk av Per Vigeland. Men som sjøfartsby har Tønsberg hatt mange sønner som har funnet en våt grav, og det falt så naturlig å knytte alle dem til denne minneparken. Derfor finner vi et stykke foran minnesmerket over krigens falne den vakre skulpturen Mor og Barn, utført av Norges store billedhugger Gustav Vigeland.

Roma ble som kjent bygd på syv høyder. Tønsberg har bare to, Slottsfjellet og Haugar. Begge inntar en bred plass i byens tidlige historie. Haugar var stedet der fylkestingene ble holdt og hvor kongssønner med væpnet følge ble hyllet som konger. Men Haugar har også vært kampplass, så ved siden av en minnebauta over Haugarting finner vi også en minnestein over to av Harald Hårfagres sønner som falt i kamp mot sin bror Eirik Blodøks.

Det som kanskje interesserer mest her oppe er Navigasjonsskolen. Bygningen i seg selv er et kunstverk, prisbelønnet for sin arkitektur, men det mest verdifulle er frisene på bygningen, utført av billedhuggeren professor Wilhelm Rasmussen.

Tønsberg kan kanskje rose seg av å ha ganske mange minnesmerker og skulpturer, de utgjør 40 i tallet om vi tar med klokkespillet på taket til Sems Sparebank ved Farmannstorvet. Mange av dem er også ganske abeskjedne. Vi finner dem rundt om i parker, på plasser og ved ulike skoler. De står ikke som minnesmerker, men for å pynte opp og gjøre livet i den gamle byen triveligere. Tønsbers befolkning har lært å sette pris på dem og vi håper og så de som gjester byen vil finne at det er verd å ta en titt på dem, og at dette lille heftet kan bidra til at de får større utbytte med dem.
 
Tilbake til forside/innholdsfortegnelse