Skulpturer og minnesmerker i Tønsberg
Carl E. Paulsen
Billedhugger og super-patriot

Når vi i dette lille heftet vier billedhuggeren Carl E. Paulsen en spesiell omtale, er det fordi han er byens egen sønn og rundt om er representert ved ikke mindre enn 13 arbeider. Av dem man i første rekke kanskje vil legge merke til, er Roald Amundsen-statuen, Førstereisgutten og den artige Vækteren foran Vinmonopolets utsalg.

Det er som portrettkunstner han særlig er kjent og vi finner utallige monumenter og byster fra hans hånd over hele landet. Denne portretteringsevnen fikk et fint utrykk i hans byste av kong Haakon, reist på Gamlehaugen ved Bergen, og i hans kongebyste i sjømannskirken i København. Han laget også et relieff av Kong Olav til sjømannskirken i Gøteborg.

Det er da ganske rimelig at vi rundt om i Tønsberg treffer på byster fra Carl E. Paulsens hånd. Det er byster av kong Haakon VII ved fylkesmuseet, av Mathias Stoltenberg og Carl Stoltenberg i Stolteberg-parken, av Wilhelm Wilhelmsen på Gunnarsbø og Halvdan Wilhelmsen rett over for Roald Amundsen monumentet, av N.C. Stranger på Haugar, Carsten Bruun i Prestegaten og fhv. statsminister og fylkesmann Abraham Berge med Strandpromenaden. At han også kunne mer enn portrettere har han gitt bevis for i den koselige skulpturen Pingvinene i Gågaten.

Carl E. Paulsen hadde en solid utdannelse som billedhugger. Etter Statens Kunst og Håndverksskole var han elev hos den danske billedhuggeren Rudolph Tegner i København og studerte siden hos den franske billedhuggeren Fourdelle. Ellers foretok han reiser i Frankrike, England, Belgia, Nederland og Italia, og hvor han kom tok han med seg verdifulle inntrykk som han har gitt videre i det livsverk han utførte som kunstner. Kunstneren er imidlertid bare den ene siden av Carl E. Paulsen. På den andre siden står det inngravert "Tønsberg-gutt nr.1". Det ble en gang skrevet om ham at "det som smertet ham mest var at han ble født i det daværende Kristiania 31. juli 1896, og at han først fire år gammel kom til Tønsberg. Men de årene han ikke var tønsbergenser har han gjort avbikt for 7 x 70 ganger".

Noen år etter krigen ble han formann i Slottsfjellkomiteen, og det var som sådan han tok fatt på sin misjonsvirksomhet. Hver sommer ble det arrangert en serie rusleturer rundt om i byen, da fikk han høve til i varme ordelag å skildre prinsesse Kristina, som hadde vært hans kjæreste i mange år. Når følget nådde en av de gamle ruinene tok Carl E., - som han bare ble kalt -, til å fortelle. Han tegnet kulisser, drakter, skikkelser og tilmed agerte de ulike personene. Da var han igjen kunstneren som formet, nå ikke i leire, men i ord. Han har og så skreveet et par bøker, livlilge skildringer av "Gamle Tønsberg".

Carl E. Paulsen døde i november 1973. Han var da byens ærespensjonist, hadde statens kunstnerlønn og var hedret med Kongens Fortjenestemedalje i gull. Det føltes sårt å miste denne særpregede mannen, men vi er både glade og stolte over at han fortsatt lever blant oss gjennnom sine arbeider.
 
Tilbake til forside/innholdsfortegnelse