Stagnasjon eller katastrofe?

Del av prydnål laget av ben. Nålen er ornert i «Ringerike-stil» og må være fra 1000-tallet. Funnet ble gjort i Storgt. 47 i 1971. Tegner: Bjarne Stenberg. Sluttord Uansett hva man mener om Tønsbergs alder, er det sikkert at byens historie er lang og mangslungen. Oppgangstider og nedgangstider har fulgt på hverandre. Som vi har sett, er byens middelalderhistorie i den sammenheng dramatisk. Vekslingene har gitt seg mange utslag, bl.a. i bebyggelseshistorien. Det beskjedne arkeologiske materiale antyder dette. Fra den aller tidligste bosetningen som kanskje bestod av et par gårder i vikingtiden, førte utviklingen til en bymessig bebyggelse på 1100-tallet. Brygger, gater og hus var da innpasset i et regulert tomtesystem. I løpet av 1100-tallet ble trolig 5 av middelalderens 7 kirker i byen reist. På 1200-tallet viste også kongemakten stor interesse for byen. Festningsanleggene og den øvrige bebyggelsen på Slottsfjellet vitner om dette; likeledes oppføringen av kongsgården vest for Lavranskirken. I samme hundreår nådde byen også et toppnivå som handels- og sjøfarts-by. Alt dette resulterte i at viktige administrative organer ble lagt til stedet. I senmiddelalderen mistet byen mye av sin rikspolitiske betydning, og tilbakegangen satte inn. Som handelssted må man allikevel tro at Tønsberg spilte en betydelig rolle. Særlig var utenlandske handelsmenn aktive i byen. Overgangen fra middelalder til ny tid markeres nokså dramatisk for byborgerne (selvom de var ukjente med ettertidens epokeinndeling). Plyndring av byen og ødeleggelse av befestningene på Slottsfjellet i 1503 samt bybrannen i 1536 satte nemlig sluttstrek for middelalderbyen. Svært mange spørsmål omkring middlealderens bysamfunn under Slottsfjellet står fortsatt ubesvart. Når slo de første menneskene seg ned her fast? Hvordan så den første bosetning ut? Når fant overgangen til et bysamfunn sted? Hvilke funksjoner hadde dette første bysamfunnet. Hvordan har byplanen endret karakter? Hvordan så en typisk bygård i Tønsberg ut i middelalderen? Eksisterte egne håndverker-, kjøpmanns-, embetsmannskvarterer? Følte byborgerne senmiddelalderen som en økonomisk nedgangstid? Hvor stor virkning hadde egentlig bybrannen i 1536? Disse spørsmål og mange andre kan ikke skriftlige kilder alene gi svar på. I bygrunnen ligger kanskje løsningene. En viktig oppgave må nå være å ta best mulig vare på kulturlagene og det de inneholder, slik at historisk interesserte mennesker i fremtiden ikke beklager vår tids ødeleggelse av uerstattelig materiale.