Bosetningens forutsetninger			«Der er også en sjette, Turesberga...»

Bebyggelsen før ca 1100 Det ble nevnt ovenfor at det på grunnlag av gravfunn er sannsynlig med en eller to gårder, på eller i nærheten av Gunnarsbø, engang i vikingtiden som den første bosetning. Mer konkrete opplysninger om bosetning finnes ikke før mot slutten av 1000-tallet, dvs. i begynnelsen av middelalderen. Selv de opplysninger som er kommet fram i de siste års utgravninger, fig. 4, er meget usikre. I 1971 ble det gravd i Storgaten 47, hvor man i et parti av Storgaten hadde mulighet til å undersøke de eldste lagene. Der ble det funnet en bordlegging, muligens en eldre del av den almenning, som ble funnet i de yngre lag lenger opp på tomten. Ved siden av bordleggingen var det en slepp-veggsbrønn. En del av de funne gjenstander ga en antydning om dateringen av disse levninger. Det ble bl.a. funnet en benplate, ornert i Ringerikestil, en stil som hører hjemme i vikingtidens senere del. Det ble også funnet en pilespiss som ligner på spisser fra vikingtid. Den radiologiske datering til yngre vikingtid på en pæle like utenfor selve utgravningsfeltet, ble dessverre ikke bekreftet og må derfor anses som ubrukbar. Muligens kan man anslå dateringen av brønnen og "almenningen" til slutten av 1000-tallet. Under Peterskirken, som ble undersøkt i 1972, fant man et tykt lag av bebyggelseslevninger som var eldre enn kirken, fig. 5. Byggeteknikken her tyder på kontakt med vikingtid. På grunn av den korte tid som sto til rådighet for å undersøke kirken, var det ikke mulig å få annet enn helt tilfeldige opplysninger om bygningsrestene. Det som ble sett, var flettverksgjerder og en hjørnestolpe til sleppveggskonstruksjon. Utgravningen av stenkirken viste at det er mulig at den har hatt en forgjenger, trolig i tre. Kulturlaget under kirkene må derfor ha hatt høy alder. I Nedre Langgate 45 ble det i 1975 avdekket brygger, som på grunn av sitt nivå, plassering og det funne gjenstandsmateriale i den umiddelbare nærhet, kan dateres til siste halvdel av 1000-tallet. Disse bryggekar av grovt tømmer, henimot 0,5 m i diameter, var oppbygd av vekselvis langsgående og tverrgående lag med stokker. De var sikret mot å skli fra hverandre ved meget enkle laftehogg. Da disse bryggene ble brukt, bør middelvannstanden ha ligget ca 2,5-3,0 m over det nåværende. Med en gjennomsnittlig landhevning på ca 35 cm pr. 100 år, skulle denne vannstand indikere en alder på ca 900 år - dvs. i slutten av 1000-tallet. Vanndybden inntil bryggen blir da svært beskjeden, ca 0,7-1,0 m. En kan imidlertid ikke se bort fra at noen stokker på toppen av bryggekaret kan ha blitt fjernet. Men når en tar i betraktning at skip av vikingtidstypen var i bruk helt frem til 1200-tallet, er det likevel ikke usannsynlig at denne brygge har vært brukbar. Disse skip trengte bare 0,75-0,9 m vanndybde. Dessuten gjelder eventuelle vanskeligheter kun større skip. I 1974 ble det i de dypeste lagene i Storgaten 35 funnet levninger som ble tolket som bolighus av forhistorisk type, fig. 6. Det eneste som sto igjen, var en fjerdedel av et hus med ovalt grunnplan, orientert SV-NØ. En renne fylt med jordblandet sand markerte hvor tak eller vegg kan ha stått. I rennen lå det små stener til drenasje. Midt i huset har det vært et ildsted, en åre. Denne hadde en ramme av store stener. Innenfor disse var der et dekke av små stener, selve ildplassen. Til forskjell fra husene på Kaupang, ville dette hus ha vendt gavlen mot sjøen, akkurat som en er vant til i middelalderbyen. Dateringen av denne bygningen er meget vanskelig. Daterende gjenstander manglet i disse nivåer. Det eneste vi vet, er at huset kan ha stått der en gang før 1200-tallet, selv om hustypen i seg selv altså antyder en høyere alder. Jan E.G. Eriksson