Gamle Tønsberg : Middelalderbyen   
forrige
«...Tonsberg er den ældste Kiøbstæd...»
vis innholdsfortegnelse
neste
Bebyggelsen før ca. 1100

Bosetningens forutsetninger

Arkeologisk sett finnes det ingen beviser for at det har eksistert en handelsplass "Tønsberg" i vikingtid. Man kjnner i dag ingen funn fra bygrunnen som kan datere bebyggelsen til vikingtid. Det finnes imidlertid en del gjenstander fra denne periode, som nokså upresist er tilskrevet Tønsberg eller "i nærheten av Tønsberg". Videre er en del funn som man tidligere trodde var fra vikingtiden, heller middelalderske. Denne nydateringen skyldes større kunnskap om perioden idag enn i 1920-årene da "Tønsbergs historie" ble skrevet.

En forhistorisk bosetning med fast karakter ville uunngåelig ha etterlatt seg synlige spor i form av gravmonumenter. Dessuten ville man ha gjort bygnings- og gjenstands-funn fra forhistorisk tid. Det eneste tegn på at det har vært slik bosetning i Tønsberg, er de to haugene på Møllebakken og tre gravfunn fra Gunnarsbø. Haugene på Møllebakken er sikkert ikke fra vikingtiden. Den søndre ble undersøkt år 1900, men det gav ikke dateringsopplysninger. Den nordre haugen er ikke arkeologisk undersøkt, men p.g.a. befestningsarbeid under annen verdenskrig kjenner man oppbyggingen av haugen. På dette grunnlag vil man idag heller datere haugene til den eldre jernalder ( og ikke til den yngre som tidligere).

De tre gravene på Gunnarsbø var mannsgraver fra vikingtid. De mennesker som ble gravlagt der, vil vi gjerne tro har bodd i, eller i nærheten av, det nåværende Tønsberg. Det virker usannsynlig at mennesker som har bodd i Sem eller Slagen, skulle la være å bruke sine egne slekts- og gårdsgravplasser, for i stedet å gravlegge avdøde i et ubebygget område et godt stykke fra hjemmet. Det er derfor høyst sannsynlig at det har eksistert et par gårder på det nåværende Gunnarsbø, eller innenfor det byareal Tønsberg hadde frem til 1833, Dermed er Snorres utsagn om Tønsberg slett ikke styrket.

Når det gjelder tesen om Tønsberg som Kaupangs arvtager, må det understrekes at det hittil ikke har vært mulig å knytte de to stedene sammen i tid. I dag mener man at Kaupang har vært i bruk til inn på 900-tallet. De arkeologiske funnene i Tønsberg fra de siste års utgravninger taler for at byens opprinnelse neppe går lenger tilbake enn slutten av 1000-tallet.

Det er også en klar forskjell i bebyggelseskarakteren mellom det eldste Tønsberg og Kaupang. Husene i Kaupang lå spredt, åpenbart uten spesielt bundet plassering. Man plasserte husene der det var hensiktsmessig ( utfra husets funksjon og utfra behovet for adkomst til havnen). Husene lå enkeltvis med god plassering omkring, og de var orientert med langsiden mot sjøen. De hadde en rent forhistorisk konstruksjon med stolper, pæler og tørrmur som gjennomgående trekk. Ofte hadde Kaupang-husene ovalt grunnplan.

I Tønsberg var laftehusene, slik vi kjenner dem også fra nyere tid, den dominerende hustype. Husene lå innordnet i lange rekker på smale tomter fra sjøen og opp på land - med husgavlene vendt mot sjøen. Eiendomsgrensene ser ut til å ha vært fastsatt allerede for den eldste ( første) bebyggelse.

Det er høyst sannsynlig at Tønsbergs første tettbebyggelse ble anlagt etter bestemte retningslinjer av en med autoritet - f.eks. kongen. Hvorvidt denne byeteableringen har foregått på kongelig mark, kan ikke det arkeologiske materialet levere bevis for.

Har Sem vært kongsgård i vikingtid ? Dette spørsmål ble tatt opp ovenfor i forbindelse med hva litterære kilder og stedsnavn kunne fortelle om Tønsbergs eldste tid.

De arkeologiske kilder greier ikke å fastslå slike forhold. Imidlertid er det en del momenter som kan trekkes frem.

Huseby ved Kaupang har muligens vært en kongsgård (noe som er antydet ovenfor). Ikke langt fra middelalder-byen Nidaros lå kongsgården på Lade. Ved Bergen lå kongsgården Alrekstad. Disse tre husene lå 1,5 - 3 km fra handelsplassene. Dermed skulle kongene ha muligheter til å overvåke og beskytte stedene fra en av sine gårder.

Sem ligger 2 km fra Tønsberg. Det er en passende avstand til å holde seg orientert med hva som måtte skje. Gravfunnene fra Store og Lille Gullkronen ( ved den våværende Hovedgård ) tyder på en nokså rik gård i nærheten både på 800-tallet og 900-tallet. På nabogårdene Ås og Berg er det også gjort funn fra vikingtiden.

Et gjenoppdaget gravfelt vis a vis Hovedgården, øst for jernbanen mot Oslo i kanten av Frodeåsen, ser ut til å være et gravfelt hovedsakelig fra eldre jernalder. Kanskje dette er gravene etter de som brukte, og muligens ryddet en eldre Sem-gård allerede i de første århundrer av vår tidsregning.

Sem kan altså være langt eldre enn det selve navnet antyder. Problemet om Sems eldste tid er derfor langt fra løst. Hvem som eide Sem på overgangen til middelalderen, er fortsatt også et åpent spørsmål for arkeologene. Det er imidlertid interessant at den ene av de to kirkene i Vestfold som senere ble fylkeskirker, er kirken på Sem. Den kan ha hatt en forgjenger av tre bygget på 1000-tallet ( noe det gjenstår å se ved utgravninger).

Man har villet se disse første kirker som kongens verk, og de ble derfor sannsynligvis bygget på kongens grunn. Det er følgelig ikke usannsynlig at Sem har vært kongsgård mot slutten av vikingtiden og videre utover på 1000-tallet.

Jan E.G. Eriksson

 

innhold
toppen av siden
forrige neste