Beskjedent forord «Historie
er det å vite hva de døde
har utrettet og hva de levende foretar seg - på grunn av de døde -.» Max Aub i romansyklusen «EI laber into magico III Campo de sangre». Det er blitt sagt og skrevet mye uvederheftig om prinsesse Kristina, datter av kong Håkon Håkonson, og hennes giftermål med den spanske kongebroren Don Felipe i det Herrens år 1258. Prinsessen og hennes ektemake ble trukket frem fra støvete historiebøker i og med at hun ble valgt som symbol og gjennomgangsfigur i forbindelse med feiringen av Tønsbergs byjubileum i 1971. I de snart 10 årene som har gått siden jubileet, har Kristinas siste hvilested i den lille spanske landsbyen Covarrubias blitt et yndet utfluktsmål for norske turister, særlig efter avdukningen av billedhuggeren Brit Sørensens Kristina-statue 24. juli 1978. Det er forbausende at man i et spansk verk, utgitt i Barcelona i 1973 og skrevet av Marques de Lozoya, betraktet som en kapasitet på sitt lands historie, finner gjengitt påstanden om at Kristinas svoger, kong Alfonso X av Castilla og Leon, selv hadde til hensikt å gifte seg med den norske prinsessen, - uten kritiske kommentarer. I Spanias mest leste dagsavis «La Vanguardia» for torsdag 27. april 1978 kan vi nok en gang finne denne feilaktige teorien gjengitt, riktignok med spørsmålstegn, men artikkelforfatteren vet å fortelle at Kristina døde i Covarrubias, hvor han nå måtte ha fått denne misvisende opplysningen fra. Jeg er selv ikke utdannet historiker men jeg tillater meg i og med offentliggjørelsen av dette forsøket på en historisk studie å fremsette en for meg sannsynnlig teori om bakgrunnen for Kristinas ekteskap og om de mulige følger denne forbindelsen mellom Norge og Spania på midten av 1200-tallet kan ha hatt. De følgende sidene er et resultat av seks års leting efter referanser og dokumenter om Kristina og hennes ekteskap med Don Felipe, jeg har først og fremst benyttet spanske biblioteker og arkiver men jeg har også tatt engelske, tyske, franske, danske og selvsagt norske kilder til hjelp. Heftet vil forhåpentligvis inneholde noen nye og ukjente detaljer, men det er ikke ment som noe polemisk innlegg. Det eneste jeg har forsøkt å gjøre er å sette bryllupet inn i sin rette historiske sammenheng. Det er mange som har hjulpet og inspirert meg. De personer jeg først og fremst har i tankene og som jeg gjerne vil takke, er: tidligere førstesekretær ved den Kongelige norske ambassade i Madrid, Arild Wegener; maleren Gabriel Villalba, Madrid; historikeren og forfatteren Carlos Arnanz Ruiz, Segovia; konservator Juan Zozaya Stabel-Hansen og universitetsprofessor Julio Gonzalez y Gonzalez, begge Madrid. Det ville ha ført for langt
å gjengi en komplett liste over benyttede trykte og utrykte kilder,
- jeg har derfor kun tatt med de viktigste og minst kjente i litteraturhenvisningen
bakerst i boken. Spesielt interesserte vil ved henvendelse til undertegnede
få den kom-plette listen tilsendt. Navacerrada, mars måned 1980. Einar Jenssen. Gå til:| Toppen | Forside | Innholdsfortegnelse | Neste > |