Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie
Einar Jenssen: Prinsesse Kristina : Myte og virkelighet. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001.

Gå til: | Forside | Innholdsfortegnelse | < ForrigeNeste >


 

Covarrubias
Kommunen Covarrubias omfatter ikke mere enn 20 kvadratkilometer og befolkningen lever utelukkende av landbruk. Det dyrkes hasselnøtter, mandler, pærer og moreller ved siden av de almindelige grønnsakene. Selve landsbyen Covarrubias ligger 40 km sønnenfor provinshovedstaden Burgos og omfatter ca. 800 bygninger og har idag vel 1000 innbyggere. Byen ligger nede i et dalføre ved elven Arlanza, noe som bidrar til fruktbarheten i jorden og når man nærmer seg Covarrubias, har man følelsen av å komme til en liten oase i det ellers golde og lite gjestmilde landskapet som den castellanske høysletten preges av.

I Covarrubias har det bodd mennesker helt fra førhistorisk tid. Landsbyens navn betyr «De lyse hulene» og disse hulene eller grottene som man også idag finner i landsbyens omegn, var de tidligste førhistoriske bosetninger i området. Landskapet idag preges også av den vakre bakgrunnen som høydene Las Mamblas (= kvinnebryst) gir for en av Spanias best bevarte middelalderbyer. Covarrubias spilte en vesentlig rolle i tidlig spansk middelalder da området ble utpekt som et selvstendig len 24. november 978, og det var grunnleggelsen av Covarrubias som ble feiret i og med 1000-års jubileet i 1978 og hvor en av hovedattraksjonene var avdukingen av Brit Sørensens Kristina-statue, den samme som står i skråningen opp mot Slottsfjellet i Tønsberg.

Lenet Covarrubias var nærmest en liten stat innenfor Castilla med egen lovgivning og det mest bemerkelsesverdige var at den i de første århundredene efter opprettelsen i 978 ble styrt av kvinner.

Castillas første greve var den i spansk historie og litteratur legendariske Fernan Gonzalez, sønn av Gonzalo Fernandez og Munidonna. Han ble antageligvis født på begynnelsen av 900-tallet og døde i 970. Fernan Gonzalez er kjent for sin innsats i kampen mot araberne og betraktes idag som et symbol på frihetstrangen og den demokratiske viljen som eksisterte blant Castillas befolkning.

Efter hans død ble ledelsen av grevskapet Castilla overtatt av hans sønn - Garci Fernandez og det var denne sosialt og juridisk interesserte herskeren som i 978 opprettet lenet Covarrubias til fordel for de casteljanske fyrstenes døtre, - en enestående blanding av geistlig og sivil verdighet hvor den regjerende kvinnen inngikk nonneløfte og var enehersker i Covarrubias hvor det ble styrt efter et for datiden avansert lovverk, - både de verdslige og geistlige undersåttene hadde ikke bare plikter men også utstrakte rettigheter.

Dona Urraca var den første kvinnen som hadde makten i Covarrubias, datter av Garci Fernandez og hun styrte sitt lille «rike» i over seksti år og døde antageligvis ca. 1038. Hun ble efterfulgt av nok en Urraca (II), - lenets landområder ble utvidet og vi vet at Covarrubias ble respektert som en selvstendig del av Spania også av paven. Det siste kvinnelige overhodet vi kjenner i Covarrubias er Dona Sancha som døde i 1160. Derefter var lenet inne i er kriseperiode som varte helt frem til Fernando III overlot rettighetene til Covarrubias til sin sønn Don Felipe da det ikke fantes noen castellansk prinsesse som kunne overta tittelen «Infanta de Covarrubias». Som vi nå vet er nettopp denne Don Felipe Kristinas fremtidige ektemann, utnevnt til abbed til stiftskirken i Covarrubias i 1248, samme år som han dro til Paris for å studere teologi. Vi vet at Don Felipe ikke var innstilt på å gjøre en geistlig karriere og at han må ha vært lykkelig over å gi avkall på sine geistlige titler i og med inngåelsen av ekteskapet med Kristina. Felipe var det siste medlem av en regjerende familie som indirekte førte videre tradisjonen i Covarrubias, et len underlagt Castillas overhode.
 

Gå til:| Toppen | Forside | Innholdsfortegnelse | < ForrigeNeste >