Gamle Tønsberg : Jarlsberg [ forside/innhold ] [ neste -> ]

Innledning

At det er godt å bo i Tønsberg, er alle Tønsberg-patrioter enige om. I tidligere hefter i denne serie har vi stort sett hentet inspirasjon innenfor bygrensen. Men byens fortreffelighet er også et produkt av forhold utenfor slike snevre stengsler. De nære omgivelser (øyene, fjorden, knausene, slettene, våtmarksområdene) bygger også opp under vår sunne bypatriotisme.

Utlendinger på reise i Norge i annen halvpart av forrige hundreår priste som oftest naturen, det skiftende landskap, i høye toner. Likevel var det en liten hake ved all denne skjønnhet: man hadde ikke, som i de fleste land  i Europa, en herregård eller et slott å feste blikket på under «naturopplevelsen». I Norge hadde man mye natur, men lite «foredlet» europeisk kultur.

I Tønsbergs skjønne omland hadde man imidlertid «slottet» som ellers så ofte mangler. Der satt etterkommeren etter Norges siste greve og eidde brorparten av byens nære omgivelser. Innenfor bygrensen eide han også betydelige arealer.

Slottsfjellet - som er byens varemerke (jfr. hefte nr. 4 i denne serie) - var eid og eies fortsatt av herren på Jarlsberg. Nord for Berget leide byborgerne løkker og beitemarker av Jarlsberg. Bygrensen slynget seg gjennom den gamle grevegrunnen uten prangende markeringer - med unntak av «jabenken» nord for Nordbyen - og uten at de fleste byborgere var særlig opptatte av den formelle overgangen by/land.

Alle i byen - både de «bemidlede» og de eiendomsløse - hadde stor glede av Tønsbergs «nordmark». Frem til mellomkrigstiden var ikke den idrettslige aktivitet blant voksne flest særlig stor i utmarksområder. Joggebølger var iallfall ukjente fenomener. Kvinner og menn som kjaset formålsløst omkring i skog og mark, ble vist liten forståelse. Slik luksusøding av voksen energi hadde ikke samfunnet råd til i de dager.

En helt annen sak var en ærbar picnic til Gullkronen i konvalltiden. Man nærmet seg det Wedelske gravsted i ærbødighet, fant seg en lun plass i solen mellom de gamle eike- og bøketrær, fortærte innholdet i den omtullede kaffekjelen og smørbrødene i den gamle kjeksboksen fra Sætre, og begav seg så i bedagelig tempo tilbake mot byen og den lune kveldsro.

Ungene var også gjerne med på konvallturen, men for dem representerte friområdene rundt hovedgården en langt rikere verden enn det de fantasi-stivnede foreldrene kunne se. Spesielt fra Fjerdingen og Nordbyen drog ungene alene på «oppdagelsesferder» på «grevens grunn».

Langs stranden mot Byfjorden var det store sivskoger. I disse kunne man leke oppdagelsesreisende, man kunne se underlige fugler som aldri hadde vist seg på fuglebrettene inni byen. Tranedans på Ilene kunne det sogar berettes om. Med en hjemmelaget «flatbånning» kunne en padle forbi den skumle Tjuvholmen (gammelt rettersted for tjuver og kjeltringer, ble det sagt) og mot Auli-elvas munning. Som Stanley og Livingstone kunne man prøve å finne frem til  flodens kilde. Om sjenerende små stryk ganske snart la hindringer i veien for «vitenskapen», kunne man la seg drive bedagelig mot Byfjorden igjen.

 På Nøtterøy-siden hadde også herren på Jarlsberg friområder som ingen ble nektet å benytte. Badeplassene omkring Pøntebukta, Bjønnekloa og Steinbrygga kunne forfriske en svett liten flodpadler. Men det var kanskje spesielt om vinteren de små kunne boltre seg på grevens grunn. Ned fra Slottsfjellet var det en farlig hoppbakke. Hoppbakker fantes også borti Bergslia, Kjellelia og på Frodeåsen. Treningen skapte kanskje ikke de store, internasjonale hoppstjerner, men man kunne jo drømme og leke. Holmenkollrennene og lignende ble så smått oppildnende referert i krystall-apparatene i stuene hjemme. Langrennstrening bød også Jarlsberg-marka på gode muligheter til.

 Mot den tidlige vinterkvelden kunne idrettsstjernene fra skogkanten se lysene fra Hovedgården skinne i de fjerne. Det var eventyrslottet Soria Moria som sikkert var finere enn kongens. Der satt den milde greveætlingen som så generøst lot byfolket utnytte gårdens idstraktermarker på sin spesielle måte. Tønsberg ble derved noe mer enn brygger, torv og gater.

 
Gamle Tønsberg : Jarlsberg [ forside/innhold ] [ neste -> ]