Sagaens Gunnarsbø			Fra klostergods til borgergods

Gunnarsbø og hospitalet Av Erling Eriksen Hospitalet på Gunnarsbø kan føres tilbake til Håkon Håkonssons tid (1217-63). Sagaen opplyser nemlig at kong Håkon lot gjøre et hospital (St. Stefans hospital) syd for Olavs-kirken i Tønsberg. De fleste av våre middelalderlige hospitaler, det har vært ca 20 stk. i Norge, ble grunnlagt i Håkon Håkonssons og Magnus Lagabøters tid. En type av dem var fattigstiftelser. En annen type fungerte som vanlige sykehus. Og en tredje type tjente som hospitaler for spedalske. Prof. O.A. Johnsen mener at hospitalet på Gunnarsbø, St. Stefans hospital, fra først av var et vanlig sykehospital som senere spesialiserte seg som spedalskhospital og da kalles "St. Stefans og St. Georgs hospital". Nyere undersøkelser foretatt av dosent H. Bjørkvik tyder på at St. Georgs hospital opprinnelig har vært en egen institusjon som en gang mellom 1320 og 1445 ble slått sammen med St. Stefanshospitalet. Hospitalet på Gunnarsbø hadde også sin egen kirke. Denne anføres i 1308 som kongelig kapell og ble delaktig i de avlatsprivilegier som paven dette år skjenket disse kapeller. Hospitalet på Gunnarsbø drev sannsynligvis sin virksomhet til ut på 1500-tallet, da det opphørte. I 1547 ble dets eiendommer overført til et nyopprettet hospital i Oslo. Utsnitt av P.N. Krums Tønsbergkart av 1883. Det står inntegnet et romertall VIII ute på Gunnarsbø. I tegnforklaringen står dette anført som "St. Georgs Kirke med hospital".