Det gamle Buskeroa-området

Sem 1825 
Dette karutsnittet er hentet fra et kart datert 1825. Kartet viser blant annet tydelig den gamle Andebu-veg syd for Tem-gårdene og frem til Lasken og Buskeroa. Avmerkingen av Sems Arresthus må være en senere tilføyelse da dette først ble oppført i 1840-årene (Norges Kartverk)

En høstdag i det Herrens år 1593 red et fornemt følge gjennom Vestfold. Det var biskop Jens Nilsson som var ute på visitasreise. Den 19. sept. var han kommet til Våle. Neste dag dro han videre gjennom Sem til Stokke. Om denne del av ferden beretter han i sin visitasbok:

«Saa rede wi til Fadem gaardene som ere 3. den ene paa venstre haand och de 2 paa høgre, saa droge wi ther fra i øster och sudoust offuer myrer 4. pilskud der wi kom til raden, der skildis Lauritz Plomegaard fra oss och drog til Tonsberg och tog hen paa den venstre haand almanne veyen til Tonsberg. Saa droge wi i suduest ad raenn, och komme strax til Aassgaardene liggendis paa den venstre haand, der ere suare sten-røss, och sigis ther, at de ville der haffue bygt Sembs kircke, men huad de bygde om dagen det bleff nedbrutt om natten. Der stod och 2 store lange stene opreist som stet-ten skulle haffue verit. Som wi haffde paa den venstre haand.
Saa droge wi ther fra suduest til Vglem bro, och er en 112 fiering fra veyskillet och til broen, saa droge wi offuer broen i vester. Der effther droge wi atter langs ad raen i suduest om en gaard kallis Vglum paa den venstre haand liggendis iche langtfra broen. Siden droge wi om itt vand, ther wi kom hen ved 11/2 fiering fra broen, kallis Ackers vand liggendis paa den venstre haand. Och haffuer det sit naffn aff en gaard liggendis norden for vandet ved enden. Det kommer aff en myer ligger vesten for gaarden.»

Noe kart over Sem fra den tid da Jens Nilsson dro gjennom bygden, eksisterer ikke. Først ca. 200 år senere blir kartmaterialet forholdsvis fyldig. Vi har et ganske detaljert, men noe upresist kart fra 1805. Vi har et forholdsvis godt kart fra 1825. Kart av mer moderne tilsnitt har vi blant annet fra ca. 1850 og fra 1875. Tar man sitt utgangspunkt i det sistnevnte kart fra 1875, er nok mangt og meget forandret fra Jens Nilssons tid, men vesentlige hovedstrukturer er forsatt de samme:
- Området er fremdeles en ren bondebygd.
- En hovedveg i rikssammenheng, ravegen, går fortsatt gjennom området.

Kartet fra 1875 gir imidlertid også grunnlag for å trekke frem enkelte særtrekk for området, særtrekk som peker utover den rene bondebygd. Området er således preget av stor gjennomgangstrafikk etter datidens forhold, betinget både av det eksisterende vegnett og av nærheten til Tønsberg. I forbindelse med ravegen, som i seg selv skapte gjennomgangstrafikk, hadde det dannet seg to viktige trafikkmessige knutepunkter, Fyllpå og Lasken/Buskeroa. Ved Fyllpå møttes ravegen, vegen fra Freste og Ramnes og vegen fra Tønsberg om Sem kirke. Trafikkmessig var stedet av så stor viktighet at det her ble drevet skyss-tasjon og gjestgiveri. Her ble også kommunestyrets møter holdt i en lang rekke år. Ved Lasken møttes ravegen og vegen vestfra fra Arnadal, Andebu og Vivestad. Vegen krysset elven syd for de to Tem-gårder og, idet den nærmet seg ravegen, delte den seg i to grener. Den ene gren munnet ut ved Lasken-gårdene. Og fra Lasken gikk det en brukbar vinterveg over Vik, Manum og Hoksnes og derfra over isen til Tønsberg. Den andre gren kom inn på ravegen litt nord for Laskengårdene. Det er dette knutepunkt som i folkemunne ble kalt Buskeroa. Anlegget av jernbanen skulle i sin tid føre til at Buskeroa seiret over Fyllpå som sentrum i området. Buskeroa vokste og ble til stasjonsbyen Sem.

Men det var også andre trafikkmessige viktige punkter i området. Fra Sems Arresthus gikk det en veg nordover mot Grette og Panne. Fra Auli bro gikk det en hovedveg til Sem kirke, og ved Sem kirke møttes denne hovedveg med vegen fra Fyllpå og vegen fra Tønsberg.

Ved siden av opplysninger om vegnettet, gir kartet fra 1875 også en annen opplysning, nemlig at Sems Arresthus var lokalisert i området, i umiddelbar nærhet av ravegen, noen hundre meter nord for Buskeroavegkrysset. Arbeidet med å skaffe amtet et egnet fengselslokale kan føres tilbake til det første amtsformannskapsmøte i 1838. Her ble det nedsatt en egen komité som skulle avgi en innstilling om «hvorvidt et arresthus bør opføres i Jarlsbergs Fogderi». Innstillingen ble forelagt amtsformannskapet i 1839. Det ble da enstemmig besluttet. «at der ved Gaarden Temb i Sems Præstegjeld, Jarlsbergs Fogderi, skal opføres et Arresthus for Amtscommunens Regning.»  

Amtsformannskapsforhandlingene forteller ikke noe om motivene for valget av Tem som lokalisering for arresthuset. Muligens henger valget sammen med at Tem var gammelt tingsted, og at det nye arresthus også skulle benyttes til rettsmøter og andre offentlige møter. Nå ble det imidlertid ikke Tem som ble stedet for det nye arresthus, men et område «i Nærheden af Aulie Broe», et område man festet av Jarlsberg. Det fremgår ikke av amtsformannskapsforhandlingene hvorfor lokaliseringen ble endret.

SEMS ARRESTHUS 11839 vedtok amtsformannskapet å bygge et arresthus for Jarlsberg fogderi. Arresthuset skulle oppføres «ved Gaarden Temb i Sems Præstegjeld». Senere ble lokaliseringen forandret til et område «i Nærheden af Aulie Broe». Bygningen sto i all hovedsak ferdig i 1843. Den var på to etasjer og oppført i tømmer. Første etasje rommet 5 værelser, kjøkken og gang. Annen etasje inneholdt 8 arrestrom. Bygningen fungerte både som arresthus og tinghus. Anlegget ble utvidet en rekke ganger i årenes løp, således i 1851. Da trådte Sems Tvangsarbeidshus i funksjon i nyoppført bygning. Og i 1864 sto nok en bygning ferdig i forbindelse med at anlegget skulle fungere som et av amtets tre distriktsfengsler. (Tegning av forfatteren)
 
 

Arbeidet med å bygge det kombinerte arrest- og tinghus ble satt i gang i 1841. Hovedbygningen i anlegget var i all hovedsak ferdig i 1843. Den var på to etasjer, var oppført i tømmer og rommet 5 værelser, kjøkken og gang i 1. etasje og 8 arrestrom i 2. etasje. Diverse forbedringer av bygningen ble utført utover i 1840-årene. Likeledes ble det oppført et uthus som ga plass til stall, fjøs, låve og lade. I tilknytning til hovedbygningen ble det også oppført to fløybygninger, en østenfor og en vestenfor denne. Den østre, som var oppført av tømmer, rommet blant annet 4 værelser og et bryggerhus. Den vestre, som var oppført i bindingsverk, rommet staller og vognremisse. I 1849 ble det fattet vedtak om ytterligere utbygging, nemlig oppføring av «en særskilt Bygning til en Tvangs-arbeidsanstalt». Den ble bygd av tømmer og som en direkte fortsettelse av den vestre fløybygning. I 1850 meddeles det så at anlegget «endelig er bleven i saadan Stand, at der ikke paa flere Aar, i det mindste sandsynligviis, kan - blive Tale om andet end høist ubetydelige Reparationer.» I 1857 kom det imidlertid en ny lov om fengselsvesenet, og i 1858 besluttet amtsformannskapet at Sems arresthus skulle fungere som et av amtets tre distriktsfengsler. I 1860-årene ble det derfor reist en ny fengselsbygning i mur nord for det gamle arresthus. Bygningen inneholdt blant annet 8 enkeltceller, fellesrom og vaktrom. Til anlegget hørte også et jordareal som ble leid fra Jarlsberg.

Situasjonen for Buskeroa-området ved midten av 1870-årene kan etter dette oppsummeres som følger: Området var fortsatt et rent jordbruksområde med spredt jordbruksbebyggelse. Området rommet enkelte elementer som pekte utover dette. Det var et trafikkmessig viktig område, og da spesielt som gjennomgangsområde til Tønsberg. Det rommet en fellesinstitusjon for amtet og for Jarlsberg fogderi, nemlig distriktsfengsel, tvangsarbeidsanstalt og tinghus. Og nettopp i 1970-årene pågikk det en planlegging og en diskusjon som i høyeste grad berørte området, nemlig en planlegging av en jernbane fra Drammen til Larvik og videre til Skien. 
 
 
 

HESBY MØLLE Hesby mølle ved Merkedamselven kan følges tilbake til 1600-tallet. I 1698 berettes det at det ble arbeidet med et nytt anlegg her, og i 1702 var møllen klar for besiktigelse. Møllen hadde tre par kvernsteiner, men vannfallet var minimalt og voldte problemer. Men når vannstanden var gun-stig, ble det malt korn ved møllen både til eget behov og for bøndene i området. 11897 ble Hesby mølle overtatt av Johan M. Bjerknes. Samme år ble imidlertid møllen ødelagt ved brann. Bjerknes reiste et nytt anlegg, og dette omfattet både mølle, sagbruk og høvleri. Hans sønn, Marcus Hauge Bjerknes, startet i 1913 trelastforretning på stedet under navnet Hesby Bruk. Foto: Fylkesmuseets fotosamling)
 
 

Gå til: < Forrige   | Toppen | Forside | Neste >