Sjøboden på Nedre Langgate 30

Det er alment akseptert i dag at grupper av bygninger ofte har en helhetsverdi som er uavhengig av enkeltbygningenes antikvariske verdi eller mangel på sådan. De gjenværende sjøboder i Tønsberg er i denne sammenheng et godt eksempel. Det er i dag bred enighet om at kvartalet med bodene som miljø byr på kvaliteter verd å bevare og å bygge videre på.

Et ønske om bevaring av sjøbodene er også historisk betinget: Tønsberg kan topografisk karakteriseres ved treenigheten fjell-sjø-bebyggelse. Slottsfjellet ga de gunstigste forsvarsmuligheter. En like viktig betingelse for dannelsen av dette bysamfunn var den lune havnen.- Og siden har, som det fremgår av foregående artikkel, næringer tilknyttet sjøen vært vesentlige livsgrunnlag. Denne situasjonen har bidradd til å gi byen dens karakter.

Sjøboden på Nedre Langgate 30 kan det være grunn til å gå litt efter i sømmene. I tillegg til at den er svært representativ for det opprinnelige miljø, er den den eldste boden i "sjøbod-kvartalet". Den har også en spesielt komplisert og interessant bygningshistorie som tilgjengelig kildemateriale kaster et klart lys over. Boden er i hovedsaken bygget i 4 etapper. Ved å studere og sammenholde opplysningene i byens gamle branntakstprotokoller, kan vi langt på vei datere disse.

Nedre Langgate 30 og 37  var opprinnelig en eiendom, med matrikkelnummer 147 og 148. Hovedbygningen lå på oppsiden av gaten, på nåværende nr 37.

Under matrikkelnummer 147 og 148 er oppført "Søeboed" i alle brann-takstene, helt tilbake til taksten av 1767, som er den eldste vi har. Eier den gang var Ole Rasmussen. De eldste takstene angir imidlertid ikke bygningers mål, slik at vi kan ikke vite om det gjelder den bygningen som står der i dag eller en eldre som sto på samme sted.
 

Fase 1

Det finnes to protokoller fra denne perioden. I den andre, hvorfra utdrag er gjengitt, oppgis målene til 21 1/2 og 14 1/2 alen.-Disse mål svarer til målene på nåværende sjøbods nedre del. Følgelig kan denne med sikkerhet dateres til før 1807. Sannsynligvis er den meget eldre.

En Tømmerbygning ved Vandet i Vest fra Gaarden, med Bord og Steentag, 22 AL. lang og 15 AL. dyb, til Søebod."

Fase 2

Dette er sjøbodens øvre del - altså opprinnelig reist som en frittliggende bygning. Den kan derfor dateres til perioden 1856-59.

I samme forbindelse inneholder taksten en nærmere beskrivelse av bodens eldste del. Det sies at den er:

"paabygget og forandret, opført af Tømmer, bord-klæd og tegltekt af Høide 8 Alen, Lengde til Vandet 22 Alen og Dybde 17 Alen, afdeelt i 3 Etager med 2 Rum i hver af de 2 Etager og et Rum i øverste.- Deruden Gange i Søebodens Midte og for Enden. Bygningen har 15 Døre  og 4 mindre Vinduer."

En slik utvidelse, som senere må være fjernet, kan utelukkes. I en takst av 1867 gis nemlig bygningen samme mål, sågar 1/2 alen mer. Men en samtidig plan  og enda eldre fotografier, viser at denne del av boden nå har fremstått som den gjør i dag.
 
Forklaringen på forskjellen i 2 alen ligger nok i at bygningen, som er av laftetømmer, har fått kledning -"bordklæd" opptrer for første gang i taksten av 1859. Mye av differansen skyldes da utforinger og kledningens tykkelse - resten tillater vi oss å tilskrive unøyaktigheter.- Et studium av bygningen i dag antyder heller ingen annen løsning.
 

Fase 3

Dette midtre parti av boden er selvfølgelig oppført mellom1859 og 1863. I forbindelse med en takst av 1867 er  skissert en plan som viser at situasjonen fremdeles er den samme.
 

Fase 4