«Avskjed med en kjær venn»

Vemod og latter i "gravølet"

(Klikk på bildet for å forstørre)
Foreldre og andre spesielt innbudte fikk le mye og godt i gymnastikksalen på avskjedkvelden.

Hvordan skulle man markere det sørgelige faktum at en skole som var nær hundre år gammel skulle slutte å eksistere som barneskole? Skulle man invitere hele byen, alle som hadde gått her, fire generasjoner? En umulig tanke!

Skulle man forbigå det hele, vri nøkkelen om og si: "takk for oss, du har vært god å ha, men nå  vi beklageligvis dra herfra"?

Rektor Helmer Jacobsen og hans lærerkollegium valgte å gjøre hele "gravølet" til en festforestilling, for ikke å si to. "Avskjed med en kjær venn" kalte man den første festen, der foreldre av skolens elever og andre spesielt interesserte var invitert.

Den 25. mai ble en riktig festkveld for en fullsatt gymnastikksal. Friske marsjtoner fra en elite innen Tønsberg  skolekorps ønsket gjestene velkommen allerede i skolegården. Og hvem skulle ellers gjort det, om ikke skolekorpset, som i alle år har vært skolens ettermiddagsgjester.

Inne i den gamle gymnastikksal, som gjemmer på så mange minner, ble barndomserindringene igjen trukket fram av Fridtjof Jahnsen, Nordbygutt nr. 1, Victor Steen Carlsen, som hele byen kjenner som Victor, brødrene Jon og Lauritz Johnson fra Fagerheim på Kaldnes, og denne boks redaktør samt skolens rektor Helmer Jacobsen, som bandt det hele sammen.

I flere av skolens klasserom var det dekket til bevertning, og mange benyttet anledningen til å snuse litt rundt på gamle tomter. 1 en egen avdeling underholdt skolens egne elever, de siste som fikk anledning til å gå på den tradisjonsrike skolen.

Det var smil, det var latter,  men også vemod, ikke minst da hele festen ble avsluttet med Bjørnsons "Nu takk for alt ifra vi var små". Den "leken" som "skulle gå inn i de grånende dage" var ugjenkallelig forbi.

Men bare noen dager senere, den 4. juni, inntok hovedstyrken bastionen Slottsfjellskolen for å "feire" nedleggelsen - elevene selv og deres lærere. En gedigen grillfest med pølser og "jus" til langt opp i halsen - overskuddet fra melkesalget ved skolen, samlet opp gjennom lang tid med nettopp denne festen for øye.

Det var fotbalIkamp med lærerne; det var drakamp, kort sagt gøy for de siste Slottsfjellskole-elevene. Bare noen  dager etter gikk endel av elevene sammen med lærerne om å flytte, det som skulle flyttes, over til Byskogen skole. Og med det var en gammel skoleæra under fjellet over, og en ny innledet.

Men det var ingen seremoni da nøkkelen ble vridd om for siste gang.

(Klikk på bildet for å forstørre)
Skolens egne elever var også i aksjon under «Avskjed med en kjær venn». Ikke alle følte seg like hjemme i scenerollen, men stemningen i salen var høy. Klassens lærer, Kjersti Hallan, ledet sangen.

Erling Dittmann: Slottsfjellskolen - og vi som gikk der
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999