En bestyrerkavalkade - Fra Engebret Hougen til Helmer
Jacobsen
Engebret Hougen, bestyrer fra 1884 - 1891
Da Slottsfjellskolen sto ferdig i mars 1884, kunne man ønske
skolens første bestyrer, Engebret Hougen, velkommen både
til skole og hjem. I annen etasje var det innredet leilighet for bestyreren
og hans familie, med vinduer mot skolegården. Det berettes at
Hougen i 1891 falt om i en undervisningstime og døde senere i
sin leilighet på skolen.
I perioden fra 1884 til 1943 hadde Tønsberg Folkeskole bare
tre bestyrere, nemlig E. Hougen, Ole Hansen og Sylfest Muldahl. Hougen,
som fungerte som skolebestyrer, hadde i realiteten hatt en kombinert
klokker og førstelærerstilling. Da han døde, foreslo
skolestyret at det burde ansettes en skoleinspektør som kunne
vie hele sin arbeidskraft til stillingen, og at kombinasjonen førstelærer/klokker,
skulle opphøre. Skolen hadde da hele 28 klasser og 900 elever.
I 1895 ble bestyrer ved Middelskolen, John Søyland, ansatt som
fellesinspektør for byens skoler, Severin Kjær ble ansatt
som klokker og sanglærer.
Ole Kristian Hansen
Ole Kristian Hansen, 1891 - 1915.
Ole Kristian Hansen ble imidlertid bestyrer, en midlertidighet som
altså varte helt frem til 1915. Han ble fast ansatt i 1903. Hansen,
som populært ble kalt Regne-Hansen p. g. a. sin dyktighet
som regnelærer, var kjent som en meget dyktig administrator og
meget aktiv i byens sosiale liv. Her tok han over tradisjonen fra Hougen.
Han ble formann for Tønsbergs Arbeiderforening i 1881, det styret
som kom til å vedta byggeplanene for gamle «Arbeider'n».
Flere år var han også medlem av Tønsbergs bystyre.
Da han gikk av som skolebestyrer, ble han overrakt borgerdådsmedaljen
for lang og tro tjeneste. Han døde i 1929.
Sylfest Muldahl
Sylfest Muldahl, 1915 - 1943
Sylfest Muldahl er den som har tjent lengst som skolebestyrer i Tønsberg,
og den som den eldre og den middelaldrende generasjon husker best. Vi
ser ham foran oss i hans eldre år, med stripete bukser, sjakett
og stokk med sølvhåndtak, som en skygge rundt hjørnet
på Slottsfjellskolen. Korrekt til fingerspissene! Bare en gang
så vi ham bragt ut av fatning -da klassens sterkeste - Ragnar
Edh (Kalheim) - slo ballen i gym. timen fra gjerdet ved idrettsplassen
og opp i kontorvinduet til Muldahl. Da reiste han seg! Lærer Odd
Østby forsøkte i forsiktige vendinger å forklare
situasjonen.
Muldahl var en mann med talenter og mange jern i ilden utover det å
være skolebestyrer. Han var sunnmøring, født i 1872.
Eksamen hadde han fra tradisjonsrike Stord Seminar. Før han kom
til Tønsberg, virket han i Oslo folkeskole. I hovedstaden drev
han også journalistikk, og var medarbeider i «Tidens Tegn»
og i «Verdens Gang». Han hadde også litterære
interesser. Han skrev bl. a. et par noveller som fikk god kritikk, men
vi elever husker ham best som forfatter av Vestfoldsangen:
«Blide bygder mellom ås og koller
åpner seg mot vik og sund og fjord.
Hus i klynger over grønne volder
står på frodig bund der bøgen gror.
Åser blåner langt mod himmelbrynet,
øer speiler seg i havets blå,
og der ude, glitrende for synet,
glider bølgen over skjær og bå».
Det hørte med til pensum på Slottsfjellskolen i Muldahls
tid å lære denne sangen. I 1900 skrev han et 17. mai dikt,
som han kalte «Samling», og for dette fikk han ros av Bjørnstjerne
Bjørnson, forteller han i et intervju med Gambrinus i 1947. Han
var lærebokforfatter og ivrig riksmålsmann, aktivt med i
byens politiske liv, bystyremedlem for Høyre fra 1925-35, viseordfører
fra 1928 og ordfører ett år, fra 1934-35.
 (Klikk
på bildet for å forstørre)
Lærerne (hvor er lærerinnene?) samlet i skolegården
for fotografering i 1947. Årstallene angir tjenestetid i Tønsberg.
I første rekke fra venstre: Hans Næss, 1918-48, Elias
Roald 1917-48, skoleinspektør 45/46, Henrik Sødal, skoleinspektør
1946-49,
Peter Bergersen 1910-55, skolebestyrer fra 1952/55. Jacob Eide 1913-52.
2. rekkefra venstre: Sigmund Moe 1918-58, skolebestyrer fra 1955/58,
Jon Bossum 1946-73. Sigurd Hassum 1917-58. Olav Gaasholt 1939-58, bestyrer
ved Træleborg fra 1958/77. Leif Johnsen 1938-72, skolebestyrer
1958/72. Einar Bagstevold, Johannes Myhre 1920-64.
Tredje rekke fra venstre: Sigurd Kaasa 1922-63. Odd Østby
1937-49. Elias Eidsaa, Jacob Kleiven 1947-66.
(Klikk på
bildet for å forstørre)
Hele personalet samlet i 1954.
Sjette rekke fra hoyre: Oddvar Semb, Tormod Oygard, Torolv Indal,
Ion Bossum, Kurt Hartgen.
Femte rekke: Lars Gallefoss, Leiv Aunan, Elias Eidsaa, Olav Gaasholt,
Leif Johnsen, Cedolf Lauritzen. Fjerde rekke: Sigurd Hassum, Ingrid
Garnaas, Karoline Indal, Sigurd Kaasa, Signnind Moe, jacob Kleiven,
Johannes Myhre.
Tredje rekke: Signe Teien, Signe Andersen, Synnove Brum Marthe R.
Rønning, Borgh. Bjorge, Tone Kaasa, Borgh. Myhre,
Dagny Oygard, Magd. Dragseth.
Annen rekke sittende: Olaug Kleiven, Ragna Moe, Ingrid Næss,
Marta Tømmerås, Dagny Tholander. Forste rekke: Kari Grunnan,
Lillian Hartgen, Ragnhild Kjølner, Elisabeth Strandhaug, Peter
Bergersen, Svanhild Svanæs, Marit Paulsen, Agnes Kielland.
Severin Heien, inspektør og bestyrer 1949 - 1952, skolesjef
1952 - 1977.
«Byfogdlokka og treskol'n»
Det var i Muldahls bestyrerperiode at Byfogedløkken skole ble
bygget, i 1914. Men allerede i 1902 var Slottfjellskolen blitt for liten,
og kommunen takket ja til en gave fra Svend og Lena Foyn - en stor trebygning
som egentlig var ment å tjene som privat borgerskole, men som
ble brukt som aldershjem og lå i nærheten av det nåværende
Svend og Lena Foyns Minde. Den ble gjennoppført med store
kommunale omkostninger, på hjørnet av Seebergs gate og
Jens Müllers gate. Denne bygningen som aldri ble noen god skolebygning,
ble revet i 1950-årene.
I dag er også Byfogedløkken fraflyttet som skole, og i
disse dager ominnredes bygget til kontorer for kommunen. I 1914 var
byggesummen kr. 23.730. I dag er en ominnredning av bygget til
kontorformål beregnet å koste mer enn 10 mill. kroner. Det
er besluttet å gå skrittvis frem. Forståelig nok!
Muldahl fortsatte som bestyrer og inspektør helt frem til 1943,
da krigsårene snudde opp ned på alt, og en naziinspektør
overtok det som må ha vært en blandet fornøyelse,
nemlig kommandoen over et nesten 100 % sammensveiset lærerkollegium.
"Nestenelementet" skulle imidlertid gjøre situasjonen både
vanskelig og ubehagelig for de øvrige patriotisk innstilte lærere.
Slottsfjellet skole ble beslaglagt av tyskerne 1. februar 1943, men
frigitt igjen 3. mars samme år. Sommeren 1944 ble den beslaglagt
på nytt, og dette varte til krigens slutt. I den tid skolens lokaler
var beslaglagt, fikk den bruke klasserom i Den høyere skoles
bygning om ettermiddagen, dessuten fikk man bruke rom på sjømannsskolen
og Andelsmeieriet. Man regnet med at elevene i denne tiden mistet mellom
1/ 3 og 1/2 del av den skoletid de ellers skulle hatt.
Arrestasjoner og protester
Nazistenes forsøk på å nazifisere undervisningen
strandet på lærernes faste holdning. Kampen kulminerte i
1942 da lærerne skulle tvinges inn i det såkalte Lærersambandet.
Aksjonen mot lærerne kom i mars 1942. Lønnen ble stoppet
den 13. mars, og arrestasjonene foretatt den 20. mars. Ved Tønsberg
folkeskole ble disse lærerne arrestert: Hans Ness, Einar K. Aas,
Leiv Johnsen, Odd Østby, Wivian Ottesen og Jacob Eide.
Etter forslag fra skolebestyrer Muldahl vedtok skoleåret i møte
4. mai 1942 enstemmig en resolusjon som via skolestyret ble sendt til
Kirkedepartementet. Den var skarpt formet, og inneholdt disse krav:
1. at de arresterte lærere blir gitt fri så snart som mulig,
2. at de lærere som er sendt langt nordpå, får høve
til å reise hjem den tryggest mulige vei,
3. at de arresterte kolleger får kjennskap til rundskrivet av
25. april, og at deres stilling blir som de øvrige læreres
etter dette skrivet. Det må være oss tillatt å gi
uttrykk for at det berører oss smertelig at disse kolleger, som
ikke har opptrådt anderledes enn vi skal holdes i fengslig forvaring.
Lærerne på Kirkenes ble utover høsten sendt sørover
igjen i flere avdelinger. På denne måten ble Ness og Aas
frigitt 29/9, Johnsen og Østby 21/11 1942. Ingen av lærerne
i Tønsberg ble avsatt av nazistene, men det ble ansatt noen nazistiske
lærere, som tjenestegjorde til krigens slutt.
Slottsfjellskolen befant seg i en sørgelig forfatning etter
å ha huset tyskerne. En masse materiell var enten ødelagt
eller stjålet.
 Leiv
Johnsen, skolebestyrer fra 1958-72
«Søta» og «Suppa»
Skolebestyrer Olav Caasholt, som var lærer i krigsårene,
kan fortelle om en spesiell arbeidsatmosfære ved skolene. Nazidirektivene
bare tjente til å stålsette kollegiet, og foreldrenes håndtrykk
kunne være konkrete i form av pengesedler som barna hadde med
seg hjemmefra i den tiden lærerne ikke mottok lønn. Jeg
kan huske, forteller Gaasholt, at vi fikk skriftlig invitasjon fra direktør
Holmsen ved bryggeriet om å være familiens gjester på
deres landsted i Andebu. Slikt varmet. Ellers var skolen i disse årene
ikke bare stedet for åndelig føde. Her var det tildeling
av svenske og danskesuppe. Jeg kan ennå se for meg alle de sultne
øynene til elevene som håpet på "påfyll" i
de skitne seikakeboksene som aldri ble ordentlig vasket opp. Ett år
fikk elevene tildelt en flaske "SØTA" mot å levere en tomflaske.
Noe så søtt har aldri vært laget, hverken før
eller siden. Smaken satt i halsen flere dager.
Da krigen sluttet og nazistene fjernet, ble nestor i lærerpersonalet,
Elias Roald, konstituert som skoleinspektør frem til oktober
1946. Han ble avløst av Henrik Sødal som hadde stillingen
til 1949, da han ble skoleinspektor i Bærum.
I en kort periode fulgte så Elias Roald som midlertidig skoleinspektør
inntil Severin Heien overtok fra oktober 1949. Fra 1952 hadde han stillingen
som skoleinspektør.
Fra 1952 opprettet kommunen egen styrerstilling ved folke- og framhaldsskolen,
og Bergersen ble da enstemmig ansatt av skolestyret. Da han sluttet
i stillingen ved skoleåret 1954/55 hadde han hatt 50 års
virke i skolen, derav mer enn 45 år ved folkeskolen i Tønsberg.
Bergersen var født i 1884 (samme år som Slottsfjellskolen
ble bygget), og det må vel regnes som en kuriositet at han hadde
sin lærerskoleeksamen fra Holmestrand lærerskole. Vi tønsberggutter
husker ham fra adskillige skoleepisoder bare under navnet "Pitor", noe
som må ha vært en slags "anglisering" av hans fornavn -
Peter.
Tønsbergs mest rakryggede lærer, Tønsbergs svar
på den tyske Turnvater Jahn - Sigmund Moe - var skolestyrer frem
til 1958, da han ble avløst av den første tønsbergenseren
i bestyrerstolen, Enggate-gutten, Leif Johnsen. Det samme året
ble den nye Træleborgskolen innviet med Olav Gaasholt som styrer.
Da Johnsen døde i 1972, overtok Slottsfjellskolens nåværende
bestyrer, Helmer Jacobsen.
Han og skolen i dag, før nedleggelsen, vil vi komme tilbake
til i et annet kapittel i denne Slottsfjellskole-kavalkaden.
|
